Småbarnsmor

[AnonymBruker]

Vi har et barn på snart 1 år. Det har vært et fint år etter fødselen,men nå savner jeg "oss to"Vi spiser og sover sammen bare føler jeg...Min partner mener vi har det helt fantastisk...Det har ikke jeg....Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...Savner han som en gang tok meg i armkroken,strøk på meg å ga meg en klem/kyss i ny å ne....Ja ja...

Anonymkode: 7e527...98c

[AnonymBruker]

Har du fortalt han at du savner disse tingene? Det nytter ikke alltid å hinte, ofte er det best å bare si det rett ut. Tror det er ganske vanlig å føle det slik. Spesielt viss dere aldri har noe alenetid utenfor hjemme til f.eks å gå ut å spise eller noe. Selv om han oppfatter situasjonen annerledes er det viktig at han viser forståelse for at du føler et behov for mer nærhet. Kanskje du har mer behov for nærhet en periode nå, eller kanskje det er reellt at dere har mindre fysisk kontakt enn før. Uansett er det viktig at dere prater om det og om hvordan dere kan sørge for at begge deres behov blir møtt. 

Det er også mulig at ditt savn ligger på ett litt dypere plan. Dere har antageligvis ikke vert på så mange dater etter at barnet ble født, så du savner kanskje å ha kjæreste rollen og ikke mamma rollen i forholdet? Det kan i så fall hjelpe om dere lager litt romantisk stemning hjemme, eller eventuelt får barnepass, slik at dere kan komme dere ut litt.

Anonymkode: b4598...1a8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et barn på snart 1 år. Det har vært et fint år etter fødselen,men nå savner jeg "oss to"Vi spiser og sover sammen bare føler jeg...Min partner mener vi har det helt fantastisk...Det har ikke jeg....Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...Savner han som en gang tok meg i armkroken,strøk på meg å ga meg en klem/kyss i ny å ne....Ja ja...

Anonymkode: 7e527...98c

Jeg lurer på det samme som ab over, har du sagt dette klart og tydelig? Hvis du har det, fortalt ham at du savner kjærestebiten og at du ikke har det bra, er han jo rimelig sær som bare sier at alt er bra. Kan det hende at du må være tydeligere på at dette faktisk er et problem for deg? At du ikke trives slik ting er nå? At du føler at kjæreste-livet har helt forsvunnet, og at det bekymrer deg? Det er viktig at han tar til seg hvordan du har det, først da får han et incentiv til å få rumpa i gir og gjøre noen endringer.

Jeg skjønner for øvrig godt at du ikke er fornøyd! Min mann og jeg har tre småbarn og har ikke vært på date på flere år. Orker ikke styre med barnevakt   Men jeg er likevel ikke i tvil om at han elsker meg på voksenmåten. Han koser, klemmer og gir komplimenter, og vi har et bra sexliv (selv om det er altfor sjelden etter KG-standard, haha, men med tre barn og minst en av dem i senga er det bra nok for oss at vi faktisk holder det i gang!). Jeg tror den daglige nærheten, de små samtalene og kjærlighetstegnene er utrolig viktig, mye viktigere enn en og annen tur på kino, for hvis begge er trygge på forholdet og ikke bare ser hverandre som en del av familien, tåler man påkjenninger og stress mye bedre.

Så ta det en gang til, og vær tydelig. Hvis han sier at han ikke skjønner det, og at han ikke synes dere har noe problem, så svar klart og tydelig at "Jo, JEG har et problem. Og når jeg har et problem, så har vi et problem"

Det bør han høre på, for jeg har sett flere forhold gå i stykker på denne måten. Han synes at alt er fint, alt er greit, mens kona blir stadig mer misfornøyd. En vakker dag forelsker hun seg i en annen, pakker sekken og drar- og han står knust igjen og skjønner ingenting, de hadde det jo så bra.

Så legg litt jobb i å få dette i orden igjen. Om nødvendig en krangel eller to. Heller det, enn å gå rundt taus og misfornøyd og bli stadig mer skuffet og lei! Lykke til!

Anonymkode: 7ffdb...15b