Når tørr ditt barn å gjøre ting alene?

[AnonymBruker]

Datter 4 år. Alltid vært veldig sjenert sosialt. Glad i å være sammen med voksne. Enebarn, bor på landet uten barn i nærheten. Full tid I bhg. Vil fremdeles ike være i bursdag alene, på besøk hos venner alene ,hos nær familie (på overnatting ), etc. Vil alltid ha med en av oss. 

Hvor gammelt var ditt barn når det dro på besøk alene,ble med andre barn på org opplegg i type 30 min ,dro på leir...etc? Bør vi pushe henne til å tørre mere k sosiale settinger selv om det medfører gråt,engstelse, økt nærhetsbehov og dårlig søvn. ? Hun beg å bli stor 

Anonymkode: deae4...a0f

[AnonymBruker]

Min gutt har sovet hos bestevennen siden han var 3, men han har kjent hele familien der siden han var 1. Tør ikke sove hos noen andre ennå, er 5 år nå. Han vil ikke være i bursdag alene, men jeg ser de fleste andre på hans alder også har med en forelder fortsatt, så det er ikke uvanlig her vi bor i alle fall.

Han kan være på besøk hos venner alene hvis han kjenner foreldrene litt og har vært der sammen med meg først sånn at han er kjent med huset. Men da må han bli med dem direkte fra barnehagen sånn at han ikke ser meg i mellomtiden. Hvis jeg følger ham så nekter han å slippe meg og hylskriker hvis jeg prøver å gå.

Jeg tenker at det ikke er nødvendig å pushe så mye enda. Prøver å oppmuntre litt, men lar ham stort sett bestemme selv. Tror det kommer etter hvert uansett.

Anonymkode: 5f220...e02

[Sushi]

Det er nok ingen fasit her, men det er jo lurt å utfordre barna litt mer enn de egentlig tør. Ta små skritt - noen minutter alene først, bli med en god venn hjem fra barnehagen etter hvert, alene i bursdag etter det igjen, overnatting hos en venn om et år eller to? Viktig med mestringsfølelse.

Min eldste begynte vel å være alene i bursdag fra hun var tre år (nå er hun fem). Hun er egentlig av den litt sjenerte typen, men hun er samtidig veldig sosial og glad i å være sammen med andre barn. Generelt er hun trygg og tillitsfull. 

Men ja, jeg tror man bør pushe litt. Tipper jenta vår fortsatt hadde vært veldig forsiktig av seg hvis vi ikke hadde gitt henne små utfordringer på det området jevnt og trutt. Jeg ser at de barna i omgangskretsen som sliter med å være uten foreldrene blir veldig hemma av det.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datter 4 år. Alltid vært veldig sjenert sosialt. Glad i å være sammen med voksne. Enebarn, bor på landet uten barn i nærheten. Full tid I bhg. Vil fremdeles ike være i bursdag alene, på besøk hos venner alene ,hos nær familie (på overnatting ), etc. Vil alltid ha med en av oss. 

Hvor gammelt var ditt barn når det dro på besøk alene,ble med andre barn på org opplegg i type 30 min ,dro på leir...etc? Bør vi pushe henne til å tørre mere k sosiale settinger selv om det medfører gråt,engstelse, økt nærhetsbehov og dårlig søvn. ? Hun beg å bli stor 

Anonymkode: deae4...a0f

Eldstejenta mi var veldig sånn, så jeg måtte bli med i bursdager til hun var 6 år... men så sa en venninne av henne: Hvorfor har du alltid med deg mammaen din?
Da sa hun til meg, mamma du kan gå nå. 
Og etter det gikk hun alltid alene og det gikk helt fint.
Den yngste har alltid gått alene tror jeg, siden 4 års alderen

MEN en ting de ikke vil - er å overnatte alene.

Bortsett fra da det var overnattingsfest på barnehagen, da gikk det fint.

En venninne av yngstejenta er nå 6 år og vil fortsatt alltid ha med mammen sin i selskaper.

Anonymkode: 1b1a9...8fc

[attegløyma]

Eg er alltid med i bursdag, men det er like mykje for å bli kjend med andre foreldre. Har som grunnregel ar foreldre får vere med ungane til oss så lenge ungane brukar bleie, ingen overnatting før bleiene er av. Men min 4-åring har vore med bestisen heim aleine etter barnehagen sidan dei var 3, det går begge veier( begge slutta m bleie då dei var 2). Han hadde lett gått i bursdag aleine og. Og overnatte har dei gjort hos besteforeldre sidan dei var nokre mnd. Eldste var flaskebarn, så han var vel 3 mnd fyste gong trur eg, minsten vart amma, så det tok lenger tid. Men så ser dei besteforeldra dagleg, så dei har vakse opp i storfamilie. 

[Arkana]

Dette er veldig varierende. Treåringen vår har vært på besøk hos venner og i bursdager uten oss, mens det f.eks. er et par stykker i storebrors klasse som måtte ha en forelder med helt til første klasse. Jeg tenker at dette kommer av seg selv, for noen tidlig og for andre litt senere, og jeg ville ikke satt barnet i en situasjon der det føler seg utrygg. En fireåring er faktisk fremdeles liten og selv om en god del fireåringer tør å være på besøk alene er ikke det det samme som at man kan forvente at dette er noe alle fireåringer skal klare. Jeg ville ikke pushet, som i å la henne være alene mot sin vilje, men heller snakket en del om det og prøvd å komme til bunns i hva som gjør henne utrygg og hva hun tror ville gjort at hun klarer å være et sted uten dere. Det er både lov og greit å være en forsiktig person som ikke kaster seg ut i nye ting sånn uten videre. 

[Vera Vinge]

Jeg ser ikke helt problemet, bortsett fra at det kanskje er litt rart at hun ikke vil sove alene hos nær familie (om hun kjenner dem godt). Jeg har et barn på 4,5, og i hans årskull er det noen som er alene i bursdag og noen har med foreldre. Mitt barn er alene i bursdag om han kjenner barnet og foreldrene godt, men vil ha oss med om han ikke er så kjent med foreldrene. Og det virker jevnt over som de med eldre søsken raskere blir trygge i slike settinger, mens det er flest barn uten eldre søsken som vil ha med foreldrene fortsatt.

Jeg kunne godt ha utfordret et engstelig barn litt, men jeg syns samtidig ikke det meste av det ts beskriver er noe uvanlig i den alderen.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke stresset med det enda, kanskje med unntak av overnatting hos besteforeldre el.l. Det kan jo være greit å trene litt på, i tilfelle det skulle oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig (f.x om dere skal ha et barn til og hun må overnatte hos andre ifm fødsel el.l). Vår eldste har overnattet hos besteforeldre siden hun var to år, men ikke mye hos venner (hun er 6 år nå). Kun to venninner hun har ligget over hos, og der kjenner hun foreldrene samt at vi bor så nære at vi kunne ha hentet henne midt på natta uten å ta på oss sko omtrent. Min erfaring er at det går litt i perioder med selvstendighet etc. For eksempel kunne vår i en lang periode gå alene i bursdager, men så ville hun plutselig ha oss med igjen en periode...og så gikk hun alene igjen. I vår krets hadde mane med foreldrene både i 4 og 5-årsdag. Både fordi barna ville og fordi foreldrene syntes det var hyggelig å møtes. Synes dattera di høres helt normal ut!

Anonymkode: a62f6...54c