Når det er slutt...

[Gjest Anonymous]

Men man ikke kan gå..

jeg og typen har vært sammen i ett år, og noen måneder. det har vært krangling fra da jeg flyttet inn sammen med han. jeg måtte flytte langt langt fra familie og venner, måtte venne meg til et nytt språk, og har vandret inn og ut av jobber fordi jeg ikke føler meg hjemme noen steder.

jeg kan ikke dra fra han fordi jeg ikke klarer å komme meg til flyplassen alene (bor på et rimelig øde sted) og jeg har jobb her jeg ikke bare kan dra fra.

jeg er redd for å si den minste ting til han om noe alvorlig for han tar alt feil og vi har en ny krangel. og hver gang sier han at nå vil han i hvertfall ikke gifte seg med meg i fremtiden.

jeg pleide å ønske å gifte meg med han, ville gjort alt for han, men det føles som om at jeg lever under psykisk mishandling. og jeg lurer bare på hva som skjedde med den flotte mannen jeg flyttet inn sammen med?

hvordan kan noen endre seg så totalt?

han har blitt et monster, og om jeg trykker på feil knapp er det som om at han klikker totalt og det hagler med stygge ord, eller han fryser meg ute i flere dager.

jeg spurte han en gang hva som hadde skjedd med han, han sa at jeg hadde ødelagt han..

hver gang vi har kranglet er det jeg som må si unnskyld og gjøre det godt igjen. når jeg ber om en unnskyldning sier han at han godt kan si det men han vil ikke mene det.

jeg mener at en del av det å leve i et parforhold er å ha evnen til å be om unnskyldning.

en gang jeg sa at nå ville jeg forlate han, spurte han om hvordan jeg skulle komme meg til flyplassen. ikke noe om at han ville jeg skulle bli, ikke noe med at han dro etter meg for å få tak i meg.

jeg vil så gjerne at han skal gå i terapi for de problemene han har.. men jeg tør ikke nevne det for da får jeg høre om alt som er galt med meg..

[Hu i Svingen]

Var det deg med sofaen?

[Gjest Anonymous]

ja, det var meg.. også meg her: http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=96550

- trådstarter

[Hu i Svingen]

:o Sier bare LØØØP! akkurat nå (det er sent, sorry)...

Det virker jo som om du forstår selv hvor ille det er, men at du har vanskeligheter med å klare å løsrive deg?

Titter innom her i morgen...

:trøste:

[Gjest *Sexy*Cat*]

Finnes det ikke taxi der du bor?

Pakk sakene dine og stikk.

Dra til en venninne eller foreldre for den sags skyld??

Snakk med noen!

[Gjest Anonymous]

Vel, jeg tror jeg har rundt 2 pund i lommeboken, vet ikke hvor passet mitt er og foreldre og venner bor i et annet land.

Dessverre har jeg alltid et håp om at det blir bedre i morgen..

[Brunhilde]

Jeg tror ikke du har lyst til å dra.

Hvis du leter etter passet ditt så finner du det nok. Dessuten sier du at du har jobb, så må du jo også vente inn lønn. Dessuten kan familien din overføre penger til deg i Englnd hvis du trenger det.

Å komme seg til flyplassen er kanskje vanskelig, men jeg tviler på at det er umulig.

Det er en stund siden du skrev den forrige tråden, og jeg mener å huske at de fleste der anbefalte deg å komme deg bort.

OK, here goes: Kom deg bort! Husk at i siste ende er det du og du alene som har ansvar for ditt liv!

[Blomsterenka]

Jeg husker den forrige tråden, skulle du ikke bli med din mor tilbake til norge da hun var på besøk den uka?

Vet det er lett å vingle, og det er du selv som bestemmer. Du bestemte deg for å bli værende i et dårlig forhold i vår/høst/vinter når du skulle ta samme fly tilbake sammen med din mor. Du ville unna og hadde sjansen. Den sjansen har du hver dag. Det du er redd for nå, er det ukjente som ligger foran deg, istedet blir du i dårlig forhold, fordi det kjennes tryggere og du vet hva du har å forholde det til?