Delt omsorg på liten baby?

[AnonymBruker]

Går gjennom et samlivsbrudd. Har to barn, på fire mnd og 3,5 år. Far krever delt omsorg for begge ungene, noe annet er utelukket og han truer med rettsak. Jeg har nesten vært alene med ansvar for begge barna siden start, og har prioritert alt annet enn ungene og familieliv. Han har aldri vært alene med minste, med unntak av noen trilleturer hvor barnet har sovet. Ikke tatt noe ansvar. Jeg har vært borte fra eldste barn en håndfull ganger siden han ble født hvor far har vært med han, han har vært borte fra dem ekstremt mye. I helgene har stortsett jeg vært hos mine foreldre med eldste, og yngste. 

Kan han faktisk få delt omsorg? Etter hva jeg har lest har han stor mulighet å få det med eldste siden han er 3 år, og det er veldig tøft da jeg kjenner barnet mitt såpass godt at jeg at å flytte annen hver uke for han vil være veldig tøft, spesielt siden han ikke har vært mye borte fra meg. Men hva med yngste?? Far mener han kommer til å få det, siden jeg ikke ammer. Tanken på å splitte dem som søsken er veldig vondt også, siden eldste er så knyttet til yngste. 

Har prøvd å foreslå ordinær samvær med eldste, og at han kan besøke oss så mye han vil for å være med yngste. At vi kan øke samvær når barna blir større. At han kan slippe barnebidrag. Han sier alt det er uaktuelt. 

 

Anonymkode: d30a3...b0b

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å få delt bosted for noen av dem i en rettsak. Ingen dømmer en treåring til flytting annenhver uke, og ihvertfall ikke en baby. Han vil ikke få overnatting med babyen engang. Så bare ta han med til familievernkontoret, alle oppegående mennesker skjønner at dette er komplett umulig og ikke til barnas beste. 

Anonymkode: 1015d...1f9

[Mearrasámi]

Typisk enkelte menn. Når de er i forhold gidder de omtrent ikke å løfte en finger for sine barn, men når det er samlivsbrudd så skal de på død og liv kjempe til seg omtrent full omsorg for barna. 

Ta det med ro TS. Du får omsorgen for barna når de er så små. Å få til delt samvær med så små barn sier seg jo sjøl at er umulig.

[AnonymBruker]

Ikke TS og ikke meningen å kuppe tråden. 

Kan foreldrene selv bestemme hvordan samværet skal være, uten innblanding av fvk? Vet av et tilfelle der barnet er knapt 1 år og har 50/50. Jeg synes det ikke høres optimalt ut. Ikke når barna er så små.

Anonymkode: 1fe88...604

[Biloba]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke TS og ikke meningen å kuppe tråden. 

Kan foreldrene selv bestemme hvordan samværet skal være, uten innblanding av fvk? Vet av et tilfelle der barnet er knapt 1 år og har 50/50. Jeg synes det ikke høres optimalt ut. Ikke når barna er så små.

Anonymkode: 1fe88...604

Ja, foreldrene bestemmer selv om de kommer til enighet.

Ts, han sier det sikkert for å være kjip og straffe deg. Han vinner ikke fram med kravet.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går gjennom et samlivsbrudd. Har to barn, på fire mnd og 3,5 år. Far krever delt omsorg for begge ungene, noe annet er utelukket og han truer med rettsak. Jeg har nesten vært alene med ansvar for begge barna siden start, og har prioritert alt annet enn ungene og familieliv. Han har aldri vært alene med minste, med unntak av noen trilleturer hvor barnet har sovet. Ikke tatt noe ansvar. Jeg har vært borte fra eldste barn en håndfull ganger siden han ble født hvor far har vært med han, han har vært borte fra dem ekstremt mye. I helgene har stortsett jeg vært hos mine foreldre med eldste, og yngste. 

Kan han faktisk få delt omsorg? Etter hva jeg har lest har han stor mulighet å få det med eldste siden han er 3 år, og det er veldig tøft da jeg kjenner barnet mitt såpass godt at jeg at å flytte annen hver uke for han vil være veldig tøft, spesielt siden han ikke har vært mye borte fra meg. Men hva med yngste?? Far mener han kommer til å få det, siden jeg ikke ammer. Tanken på å splitte dem som søsken er veldig vondt også, siden eldste er så knyttet til yngste. 

Har prøvd å foreslå ordinær samvær med eldste, og at han kan besøke oss så mye han vil for å være med yngste. At vi kan øke samvær når barna blir større. At han kan slippe barnebidrag. Han sier alt det er uaktuelt. 

 

Anonymkode: d30a3...b0b

Selvfølgelig kan dere avtale delt bosted! 

 

Anonymkode: d62cd...6dc

[-Missi-]

Vi hadde delt bosted 50/50 på vår fra han var ca. 3.5. Anbefaler det virkelig ikke på de yngre, spesielt babyen din på  4mnd. Der tror jeg som flere at familievernkontoret o.l vil være på din side. Jeg klarte ikke få min x til å gå med på annet, men på han på 3.5 hadde egentlig det beste vært annenhver helg f.eks eller en overnatting i uka vært det beste. Det kan gå med 50/50 men det er absolutt ikke optimalt når de er så små.

Uff kjenner meg veldig igjen i deg TS, sånn var det med min x og jeg hadde så og si alt ansvar da vi bodde sammen, var vell forsåvidt alenemor allerede som samboer, han var på forretningsreiser hele tiden. Vi var på familievernkontoret men siden han var 3.5 så mente de han kunne takle 50/50. Det har jo gått fint men det var tøft, og er tøft. Han vil helst være her. Nå er han 9.5 og vil fortsatt helst være her. Har nytt søsken og stemor hos far da så er litt mer attraktivit å være der enn før vertfall

ønsker deg masse lykke til, er en tøff periode det der

 

[Gjest O.G.]

Mannen er pinadø sjuk i hodet, går ikke an at en liten baby skal bort fra primær omsorgsperson mer enn noen timer ad gangen.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går gjennom et samlivsbrudd. Har to barn, på fire mnd og 3,5 år. Far krever delt omsorg for begge ungene, noe annet er utelukket og han truer med rettsak. Jeg har nesten vært alene med ansvar for begge barna siden start, og har prioritert alt annet enn ungene og familieliv. Han har aldri vært alene med minste, med unntak av noen trilleturer hvor barnet har sovet. Ikke tatt noe ansvar. Jeg har vært borte fra eldste barn en håndfull ganger siden han ble født hvor far har vært med han, han har vært borte fra dem ekstremt mye. I helgene har stortsett jeg vært hos mine foreldre med eldste, og yngste. 

Kan han faktisk få delt omsorg? Etter hva jeg har lest har han stor mulighet å få det med eldste siden han er 3 år, og det er veldig tøft da jeg kjenner barnet mitt såpass godt at jeg at å flytte annen hver uke for han vil være veldig tøft, spesielt siden han ikke har vært mye borte fra meg. Men hva med yngste?? Far mener han kommer til å få det, siden jeg ikke ammer. Tanken på å splitte dem som søsken er veldig vondt også, siden eldste er så knyttet til yngste. 

Har prøvd å foreslå ordinær samvær med eldste, og at han kan besøke oss så mye han vil for å være med yngste. At vi kan øke samvær når barna blir større. At han kan slippe barnebidrag. Han sier alt det er uaktuelt. 

 

Anonymkode: d30a3...b0b

Bare la han true deg. Jeg ble truet med det samme selv og tilslutt svarte jeg hver gang at han kunne kontakte advokaten min ved navn og diskutere det der. Vi var klare for rettssak, null problem. Hørte aldri noe om rettssak etter det. 

Anonymkode: ada6e...885

[Gjest tgr93]

Familievernkontoret anbefaler ikke 50/50% på barn før de har blitt 3 år vertfall. Kommer mye an på hvordan barnet er og hvor avhengig barnet er av mor og/eller far. Neppe at far har sjangs på å få minste 50/50 vertfall..  Ikke om en går rettens vei (med mindre mor ikke er tilregnelig da..) 

[Peter007]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går gjennom et samlivsbrudd. Har to barn, på fire mnd og 3,5 år. Far krever delt omsorg for begge ungene, noe annet er utelukket og han truer med rettsak. Jeg har nesten vært alene med ansvar for begge barna siden start, og har prioritert alt annet enn ungene og familieliv. Han har aldri vært alene med minste, med unntak av noen trilleturer hvor barnet har sovet. Ikke tatt noe ansvar. Jeg har vært borte fra eldste barn en håndfull ganger siden han ble født hvor far har vært med han, han har vært borte fra dem ekstremt mye. I helgene har stortsett jeg vært hos mine foreldre med eldste, og yngste. 

Kan han faktisk få delt omsorg? Etter hva jeg har lest har han stor mulighet å få det med eldste siden han er 3 år, og det er veldig tøft da jeg kjenner barnet mitt såpass godt at jeg at å flytte annen hver uke for han vil være veldig tøft, spesielt siden han ikke har vært mye borte fra meg. Men hva med yngste?? Far mener han kommer til å få det, siden jeg ikke ammer. Tanken på å splitte dem som søsken er veldig vondt også, siden eldste er så knyttet til yngste. 

Har prøvd å foreslå ordinær samvær med eldste, og at han kan besøke oss så mye han vil for å være med yngste. At vi kan øke samvær når barna blir større. At han kan slippe barnebidrag. Han sier alt det er uaktuelt. 

 

Anonymkode: d30a3...b0b

Hei TS. og alle andre.  Meningen med innlegget mitt er ikke at barna er mer hos den ene forelder. 

Delt omsorg hva er det? Jeg tenker det er omsorg fra begge foreldrene. Dette når foreldrene er sammen med barna.  Omsorg er å ta vare på og å bry seg om noen. Når du viser omsorg overfor en person, bryr du deg om hvordan vedkommende har det, og du prøver å gjøre det beste for han eller henne.Så delt omsorg er naturlig far vil ha for barna dere har fått sammen.

Ved et samlivsbrudd er det ofte mor som får bosted for barna. Slik vil det nok bli hos dere om deres barnefordeling ender i en rettstvist. et yngste barnet blir nok fordelt deg på grunn av at du er mor. Dette som som grunn alene. Det er ofte ikke noen faglige juridiske ankepunkter mot far, og alikevel skjer dette. Det eldste barnet på 3,5 år hos dere kan godt ha delt bosted, om det ikke spesielle behov for barnet. Dette er det ingen innsigelser mot i fagmiljøer jevnt over.

Jeg ser nå at deres utfordring ligger i hvor barna skal ha bosted. Dette er noe dere bør enes om. Hvis ikke kan det ende i en rettstvist. Dette er i dag ganske vanlig. Far er mer deltakende i små barns liv enn for 40 år siden. Dette urfordrer  mor som kanskje tror det skal bli henne som har eneretten, til å bestemme hvordan forholdet til far skal være etter samlivsbruddet. Når far ikke godtar dette kan det ende i retten. Konflikter av mer likedelt foreldreskap etter samlivsbrudd er dermed et faktum.

Hva er årsaken til at far vil være mer med etter samlivsbruddet og utfordre til en tvist?

1. Bosteds-forelder har alle rettigheter til å flytte landet rundt selv om samværet fungerer utmerket.

2.Bosteds-forelder er den som kan bestemme alle viktige avgjørelser i barnets liv.

Når det er slik er en da en fullverdig forelder? Svaret gir seg selv til at det blit et klart NEI. Dette er mange menn som mener dette er en av hovedårsakene til konfliktene etter samlivbuddet. Ikke at barnet er mer hos den andre. Når en ikke er en lieverdig  som forelder er det etter hvert sansynlig at en trekker seg unna, og blir en passiv forelder etterhvert.

Når en bli tilsidesatt av boted-forelder er dette naturlig.  Når bosteds-forelder får jurdisk medhold i dette som nevnt i punkt 1 og 2, er det i tillegg håpløst for mange. Det er derfor så viktig å få bostedskompetanse for barna. Dette enten som bosteds-forelder eller med delt bosted.

Det er mange kvinner og menn som mener at det juridiske ved samvær inntil en hvis andel nedad, må bli som ved delt bosted. Dette er viktig for foreldrense trygghet følelser når det gjelder å være en deltakende forelder. Bare det at en forelder ikke kan ta barna med på flyttelasset ville vært bedfriende for samværsforeldre. Så punkt 1 og 2 er sentrale i dette med om en skal ta kampen om bosted barna. Der finnes foreldre som praktisere dette. Det er all honør til de for dette.

Delt bosted trenger ikke være 50%. Det kan like godt være 60/40 deling. Dette er svært viktig å få frem synes jeg. 

Jeg vil også nevne at det er en høring ute vedrørende endringer i Barneloven. Dette er på god veg. Det er også vedtatt endringer vedrørende barnebidrag, og trygdeytelser i forbindelse med forslagene. De trer i kraft fra nytt år. Endringene i barneloven går blant annet ut på at delt bosted skal bli normalen i stedet for vanlig samvær 60/40 som i dag.

Du skriver far har vært mye borte fra hjemmet,og lite deltakende hos barna hittil. Er det pga. jobb synes jeg du vise han rettferdighet for dette. Dette kommer også dere som familie til gode samlet. Det er mange som jobber mye når barna er små. Dette er en periode i livet med krav om bolig og velferd. Dette koster, og det er noen som ikke forstår at dette ikke kommer av seg selv. Jeg vet ikke hvordan det er hos dere men synes dette er verdt å ta med, da det er utbredt at far jobber mye for å få velferd til familen når barna er små.

Det fedre som har hatt  det slik, og ser at det ikke har vært verdt alle jobbingen ved et samlivsbrudd. De ser at de kan kommme bort fra barna. Varselyset tennes hos de og det er naturlig.

Lykke til med deres valg. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Peter007 skrev:

Hei TS. og alle andre.  Meningen med innlegget mitt er ikke at barna er mer hos den ene forelder. 

Delt omsorg hva er det? Jeg tenker det er omsorg fra begge foreldrene. Dette når foreldrene er sammen med barna.  Omsorg er å ta vare på og å bry seg om noen. Når du viser omsorg overfor en person, bryr du deg om hvordan vedkommende har det, og du prøver å gjøre det beste for han eller henne.Så delt omsorg er naturlig far vil ha for barna dere har fått sammen.

Ved et samlivsbrudd er det ofte mor som får bosted for barna. Slik vil det nok bli hos dere om deres barnefordeling ender i en rettstvist. et yngste barnet blir nok fordelt deg på grunn av at du er mor. Dette som som grunn alene. Det er ofte ikke noen faglige juridiske ankepunkter mot far, og alikevel skjer dette. Det eldste barnet på 3,5 år hos dere kan godt ha delt bosted, om det ikke spesielle behov for barnet. Dette er det ingen innsigelser mot i fagmiljøer jevnt over.

Jeg ser nå at deres utfordring ligger i hvor barna skal ha bosted. Dette er noe dere bør enes om. Hvis ikke kan det ende i en rettstvist. Dette er i dag ganske vanlig. Far er mer deltakende i små barns liv enn for 40 år siden. Dette urfordrer  mor som kanskje tror det skal bli henne som har eneretten, til å bestemme hvordan forholdet til far skal være etter samlivsbruddet. Når far ikke godtar dette kan det ende i retten. Konflikter av mer likedelt foreldreskap etter samlivsbrudd er dermed et faktum.

Hva er årsaken til at far vil være mer med etter samlivsbruddet og utfordre til en tvist?

1. Bosteds-forelder har alle rettigheter til å flytte landet rundt selv om samværet fungerer utmerket.

2.Bosteds-forelder er den som kan bestemme alle viktige avgjørelser i barnets liv.

Når det er slik er en da en fullverdig forelder? Svaret gir seg selv til at det blit et klart NEI. Dette er mange menn som mener dette er en av hovedårsakene til konfliktene etter samlivbuddet. Ikke at barnet er mer hos den andre. Når en ikke er en lieverdig  som forelder er det etter hvert sansynlig at en trekker seg unna, og blir en passiv forelder etterhvert.

Når en bli tilsidesatt av boted-forelder er dette naturlig.  Når bosteds-forelder får jurdisk medhold i dette som nevnt i punkt 1 og 2, er det i tillegg håpløst for mange. Det er derfor så viktig å få bostedskompetanse for barna. Dette enten som bosteds-forelder eller med delt bosted.

Det er mange kvinner og menn som mener at det juridiske ved samvær inntil en hvis andel nedad, må bli som ved delt bosted. Dette er viktig for foreldrense trygghet følelser når det gjelder å være en deltakende forelder. Bare det at en forelder ikke kan ta barna med på flyttelasset ville vært bedfriende for samværsforeldre. Så punkt 1 og 2 er sentrale i dette med om en skal ta kampen om bosted barna. Der finnes foreldre som praktisere dette. Det er all honør til de for dette.

Delt bosted trenger ikke være 50%. Det kan like godt være 60/40 deling. Dette er svært viktig å få frem synes jeg. 

Jeg vil også nevne at det er en høring ute vedrørende endringer i Barneloven. Dette er på god veg. Det er også vedtatt endringer vedrørende barnebidrag, og trygdeytelser i forbindelse med forslagene. De trer i kraft fra nytt år. Endringene i barneloven går blant annet ut på at delt bosted skal bli normalen i stedet for vanlig samvær 60/40 som i dag.

Du skriver far har vært mye borte fra hjemmet,og lite deltakende hos barna hittil. Er det pga. jobb synes jeg du vise han rettferdighet for dette. Dette kommer også dere som familie til gode samlet. Det er mange som jobber mye når barna er små. Dette er en periode i livet med krav om bolig og velferd. Dette koster, og det er noen som ikke forstår at dette ikke kommer av seg selv. Jeg vet ikke hvordan det er hos dere men synes dette er verdt å ta med, da det er utbredt at far jobber mye for å få velferd til familen når barna er små.

Det fedre som har hatt  det slik, og ser at det ikke har vært verdt alle jobbingen ved et samlivsbrudd. De ser at de kan kommme bort fra barna. Varselyset tennes hos de og det er naturlig.

Lykke til med deres valg. 

Det er absolutt ikke jobb som har gjort at far har vært fraværende. Han jobber, men helt normal mengde. Han bruker all sin tid på hobby, kompiser, ølkvelder, flere timer trening hver ettermiddag, fjellturer, gutteturer, ut på byen, gaming osv. Barna har aldri vært en prioritet. Jeg har følt meg som alenemor ofte med alt ansvar på meg. 

Og med delt omsorg mener jeg 50/50 delt omsorg og bosted. Dette skal han ha på både 3 åringen og baby på 4 mnd sier han. 

Anonymkode: d30a3...b0b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han kommer ikke til å få delt bosted for noen av dem i en rettsak. Ingen dømmer en treåring til flytting annenhver uke, og ihvertfall ikke en baby. Han vil ikke få overnatting med babyen engang. Så bare ta han med til familievernkontoret, alle oppegående mennesker skjønner at dette er komplett umulig og ikke til barnas beste. 

Anonymkode: 1015d...1f9

100 % enig. Er skilsmissebarn selv. Vet ikke hva som hadde skjedd med meg om jeg måtte hatt delt bosted fra 2-års alder (da de gikk fra hverandre). Tror det ville vært veldig hardt å takle psykisk. Evig takknemlig for at den ene forelderen min "gav" den andre hovedomsorgen.

Anonymkode: 5ce59...573

[Rosalie]

Sitat

I en ny brosjyre fra Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) advares det mot delt omsorg for barn under tre år, skriver Dagens Medisin.

Rådet er i tråd med Barneombudets anbefalinger.

Målgruppen for brosjyren er alle som skal gi råd eller ta beslutninger når samværsordninger for barn i alderen 0 til 3 år skal etableres.

— Det er mye synsing

- Vi har valgt å gå ut med disse anbefalingene fordi det gis mange ulike råd på området, og det er mye synsing. Vi opplever ofte at familiekontor gir råd som ikke nødvendigvis tar utgangspunkt i barnas behov. Jeg har møtt mødre som er rystet over at familiekontoret har anbefalt delt omsorg så snart ammingen er avsluttet.

Det sier psykologspesialist Katrin Koch, leder i Foreningen for sakkyndige psykologer til avisen.

I brosjyren, som er tilgengelig på Psykologforeningens nettside, heter det:

«I de første 18 til 36 levemånedene anbefales at barn har en fast omsorgsbase, et fast bosted, det vil at de for det meste bor og sover samme sted, og har en hovedomsorgsperson», skriver psykologene i brosjyren.

Psykologene tar ikke stilling til om barnet skal bo hos mor eller far, men foreslår hvordan barnets tid med «samværsforeldren» gradvis kan utvides etter hvert som barnet vokser . Først når barnet fyller tre år kan man vurdere å gå over til lovens normalordning med delt bosted for barna, skriver psykologene.

(...)

- Det er ikke noen kontroversielle råd Foreningen for sakkyndige psykologer kommer med her, tvert i imot de er ganske konservative sammenlignet med den praksisen som har rådet, eller hvert fall burde ha rådet, i norske rettssaler siden sommeren 2010, sier advokat Christian Wulff Hansen, som har mangeårig erfaring med barnefordelingssaker.

Han sikter til lovendringen fra 1.7.2010 som åpnet opp for at retten når «særlege grunnar» foreligger, kan avgjøre at barnet skal ha delt bosted. Men i forarbeidene til loven står det presisert at det normalt ikke vil være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne aldersgruppen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet.

 

http://www.aftenposten.no/norge/--Barn-skal-ikke-ha-to-hjem-for-fylte-tre-ar-77573b.html

[Rosalie]

Brosjyren fra Psykologforeningen (PDF): http://www.psykologforeningen.no/content/download/39621/394401/version/1/file/endelig+0-3.pdf

[Zienna]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt ikke jobb som har gjort at far har vært fraværende. Han jobber, men helt normal mengde. Han bruker all sin tid på hobby, kompiser, ølkvelder, flere timer trening hver ettermiddag, fjellturer, gutteturer, ut på byen, gaming osv. Barna har aldri vært en prioritet. Jeg har følt meg som alenemor ofte med alt ansvar på meg. 

Og med delt omsorg mener jeg 50/50 delt omsorg og bosted. Dette skal han ha på både 3 åringen og baby på 4 mnd sier han. 

Anonymkode: d30a3...b0b

I hovedinnlegget ditt fokuserer du på yngste barns alder som ankepunkt mot 50/50.  Men det er hva du skriver over her, som er viktigste ankepunkt. Dersom far hadde vært aktivt deltagende, tok ansvar og omsorg på lik linje som deg, så hadde jeg ment at han var fullt i stand til å ta vare på barna sine.  Så er ikke tilfelle her, og da bør verken baby eller barnet på 3 år ha samvær med far 50/50 fra starten. 

Denne barnefaren må helt tydelig legge om livsstilen sin før han er i stand til å ta vare på barn. 

 

[AnonymBruker]

Her må man tenke på barna. Det ble slutt med eksen og meg mens jeg var gravid. Det første året sov ikke barnet hos han. Han kom på besøk 2-3 kvelder i uken og sov her annenhver helg. Når barnet ble 1 år hadde han h*n en dag i uken og annenhver helg og kom fortsatt på besøk ca to kvelder etter barnehagen. Nå er barnet 10 år og har valgt selv å prøve 50/50, men vi er fortsatt mye sammen alle tre (med nye ektefeller og barn) så barnet skal se at vi er en familie. Så små barn har ikke godt av å ha så mye delt omsorg, men du må være klar for å slippe far inn for å få tid med minste. 

Anonymkode: 39dea...76e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Anonymkode: 22325...496

[Zienna]

46 minutter siden, Peter007 skrev:

Hei TS. og alle andre.  Meningen med innlegget mitt er ikke at barna er mer hos den ene forelder. 

Delt omsorg hva er det? Jeg tenker det er omsorg fra begge foreldrene. Dette når foreldrene er sammen med barna.  Omsorg er å ta vare på og å bry seg om noen. Når du viser omsorg overfor en person, bryr du deg om hvordan vedkommende har det, og du prøver å gjøre det beste for han eller henne.Så delt omsorg er naturlig far vil ha for barna dere har fått sammen.

Ved et samlivsbrudd er det ofte mor som får bosted for barna. Slik vil det nok bli hos dere om deres barnefordeling ender i en rettstvist. et yngste barnet blir nok fordelt deg på grunn av at du er mor. Dette som som grunn alene. Det er ofte ikke noen faglige juridiske ankepunkter mot far, og alikevel skjer dette. Det eldste barnet på 3,5 år hos dere kan godt ha delt bosted, om det ikke spesielle behov for barnet. Dette er det ingen innsigelser mot i fagmiljøer jevnt over.

Jeg ser nå at deres utfordring ligger i hvor barna skal ha bosted. Dette er noe dere bør enes om. Hvis ikke kan det ende i en rettstvist. Dette er i dag ganske vanlig. Far er mer deltakende i små barns liv enn for 40 år siden. Dette urfordrer  mor som kanskje tror det skal bli henne som har eneretten, til å bestemme hvordan forholdet til far skal være etter samlivsbruddet. Når far ikke godtar dette kan det ende i retten. Konflikter av mer likedelt foreldreskap etter samlivsbrudd er dermed et faktum.

Hva er årsaken til at far vil være mer med etter samlivsbruddet og utfordre til en tvist?

1. Bosteds-forelder har alle rettigheter til å flytte landet rundt selv om samværet fungerer utmerket.

2.Bosteds-forelder er den som kan bestemme alle viktige avgjørelser i barnets liv.

Når det er slik er en da en fullverdig forelder? Svaret gir seg selv til at det blit et klart NEI. Dette er mange menn som mener dette er en av hovedårsakene til konfliktene etter samlivbuddet. Ikke at barnet er mer hos den andre. Når en ikke er en lieverdig  som forelder er det etter hvert sansynlig at en trekker seg unna, og blir en passiv forelder etterhvert.

Når en bli tilsidesatt av boted-forelder er dette naturlig.  Når bosteds-forelder får jurdisk medhold i dette som nevnt i punkt 1 og 2, er det i tillegg håpløst for mange. Det er derfor så viktig å få bostedskompetanse for barna. Dette enten som bosteds-forelder eller med delt bosted.

Det er mange kvinner og menn som mener at det juridiske ved samvær inntil en hvis andel nedad, må bli som ved delt bosted. Dette er viktig for foreldrense trygghet følelser når det gjelder å være en deltakende forelder. Bare det at en forelder ikke kan ta barna med på flyttelasset ville vært bedfriende for samværsforeldre. Så punkt 1 og 2 er sentrale i dette med om en skal ta kampen om bosted barna. Der finnes foreldre som praktisere dette. Det er all honør til de for dette.

Delt bosted trenger ikke være 50%. Det kan like godt være 60/40 deling. Dette er svært viktig å få frem synes jeg. 

Jeg vil også nevne at det er en høring ute vedrørende endringer i Barneloven. Dette er på god veg. Det er også vedtatt endringer vedrørende barnebidrag, og trygdeytelser i forbindelse med forslagene. De trer i kraft fra nytt år. Endringene i barneloven går blant annet ut på at delt bosted skal bli normalen i stedet for vanlig samvær 60/40 som i dag.

Du skriver far har vært mye borte fra hjemmet,og lite deltakende hos barna hittil. Er det pga. jobb synes jeg du vise han rettferdighet for dette. Dette kommer også dere som familie til gode samlet. Det er mange som jobber mye når barna er små. Dette er en periode i livet med krav om bolig og velferd. Dette koster, og det er noen som ikke forstår at dette ikke kommer av seg selv. Jeg vet ikke hvordan det er hos dere men synes dette er verdt å ta med, da det er utbredt at far jobber mye for å få velferd til familen når barna er små.

Det fedre som har hatt  det slik, og ser at det ikke har vært verdt alle jobbingen ved et samlivsbrudd. De ser at de kan kommme bort fra barna. Varselyset tennes hos de og det er naturlig.

Lykke til med deres valg. 

Viktige og kloke ord!  Statistikk forteller at ingen jobber mer overtid enn småbarnsfedre.  De gjør det for å opprettholde økonomisk standard for familien mens mor har permisjon og/eller deltidsstilling.  Hvem blir den selvsagte viktigste omsorgsperson for barna da?  Jo, mor.  Den dagen bruddet er et faktum og barnefordeling blir tema, sitter far i saksa. 

 

[Peter007]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt ikke jobb som har gjort at far har vært fraværende. Han jobber, men helt normal mengde. Han bruker all sin tid på hobby, kompiser, ølkvelder, flere timer trening hver ettermiddag, fjellturer, gutteturer, ut på byen, gaming osv. Barna har aldri vært en prioritet. Jeg har følt meg som alenemor ofte med alt ansvar på meg. 

Og med delt omsorg mener jeg 50/50 delt omsorg og bosted. Dette skal han ha på både 3 åringen og baby på 4 mnd sier han. 

Anonymkode: d30a3...b0b

Hei og takk for svar. Jeg ser du kun komenterer set siste vedr.årsaken til fars fravær hos barna. Dette er nå postivt.

 Det et kanskje det som er årsaken til at du vegrer mest at far vil ha delt bosted?