Er det noen vits i å gå til retten?

[AnonymBruker]

Jeg har "vanlig samvær". Ønsker mer samvær. Mor nekter, selv om vi har det skriftlig at vi skulle øke samværet etterhvert som årene gikk (datteren vår går i andre klasse nå). Mor flyttet litt unna meg etter at vi gikk fra hverandre (ca 20 minutter), så jeg er inneforstått med at 50/50 sannsynligvis vil være en dårlig løsning, men jeg hadde håpet på et par netter mer i måneden enn jeg har nå i hvert fall. 

Er det noen vits i å gå til retten for dette? Eller vil det bare skade mer enn jeg kanskje vil vinne på det? Vi har ikke et supert samarbeid akkurat som det er i dag, så jeg vil jo helst ikke at det skal bli enda verre, men på den andre siden så syns jeg det er trist å se barnet så lite.. Barnet ytrer også at hun ønsker å være mer hos meg. 

Anonymkode: b9a94...ed9

[stan]

Jeg ville vel prøvd alt annet først.

Er det noen personer du kan spille på? Besteforeldrre? Felles venner?

Prøv å skjønne hvorfor mor er i mot mer samvær.

Er det for å straffe deg? Er det fordi hun er redd for å miste bidrag? Eller helt andre grunner?

 

Vet ikke om det er deg, eller noen andre, men det er nå en annen tråd om å stevne mor for retten, se evt. om du finner den.

 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, stan skrev:

Jeg ville vel prøvd alt annet først.

Er det noen personer du kan spille på? Besteforeldrre? Felles venner?

Prøv å skjønne hvorfor mor er i mot mer samvær.

Er det for å straffe deg? Er det fordi hun er redd for å miste bidrag? Eller helt andre grunner?

 

Vet ikke om det er deg, eller noen andre, men det er nå en annen tråd om å stevne mor for retten, se evt. om du finner den.

 

 

Takk for svar. Dessverre har vi ingen felles venner, og foreldrene hennes lever ikke lenger.. 

Jeg tror det er mye av økonomiske grunner. Hun jobber lite og har mye i stønader fra NAV, pluss såklart et ganske høyt bidrag. Jeg bryr meg derimot ikke om å betale mindre i bidrag og jeg kunne gjerne betalt like mye uansett mengde samvær, hvis det var det som skulle til. Jeg gikk fra henne, så det er nok også litt for å "straffe" meg, samt en mening om at hun er mye viktigere for datteren vår, tror jeg. 

(Den andre tråden er ikke meg)

Anonymkode: b9a94...ed9

[altflyter]

Kanskje du kunne tatt en samtale med en advokat for å få sett på hvilke muligheter du faktisk har? 

Barnet ditt ønsker mer tid med deg, og du ønsker mer tid med henne. Da er det faktisk ikke bare ditt ønske, men barnets og, og barnet skal faktisk bli hørt når det går i 2.klasse (hun kan ikke bestemme, men hun har rett til å bli hørt)

Er det umulig å gå inn i en ordentlig dialog med mor? Ordne et møte uten barnet til stede hvor du forteller hva du ønsker og spør henne om hvorfor dette i så fall er et problem. Om du kan berolige henne på den økonomiske fronten hjelper det kanskje (siden du sier det ikke betyr noe for deg å ikke betale mindre mener jeg)

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er skilt, og etter hvert som vi barna ble eldre ønsket vi mer samvær med far. Ettersom min mor har dårlig råd, og min far mye bedre råd, ble de enige om at han skulle "dekke" det tapet mamma fikk da vi var mindre hos henne. Kanskje det kan funke for dere også?

 

Hvis ikke hun er med på en sånn avtale, ville jeg nesten tatt det videre ja hvis datteren deres virkelig vil være mer hos deg. Dere blir uansett sendt til forliksrådet før en evt rettsak, så forhåpentligvis ordner deg seg der. Tror ikke det er lite mye stress og "belastende" som en evt rettsak i tingretten.

Anonymkode: 9f8cf...a6b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, stan skrev:

Jeg ville vel prøvd alt annet først.

Er det noen personer du kan spille på? Besteforeldrre? Felles venner?

Prøv å skjønne hvorfor mor er i mot mer samvær.

Er det for å straffe deg? Er det fordi hun er redd for å miste bidrag? Eller helt andre grunner?

 

Vet ikke om det er deg, eller noen andre, men det er nå en annen tråd om å stevne mor for retten, se evt. om du finner den.

 

 

Det kan jo være så enkelt som at mor mener det ikke er det beste for barnet. Det må ikke være kjærring-grunner.

Anonymkode: fb6e1...b8d

[stan]

La henne skjønne dette med bidraget. Og vær raus. Mor trenger vel å se at du er en bedre far for barnet, enn hun syns du var mann for henne.

Hun kan vel ha tanker som om at hun har mistet alt, det eneste som er igjen er barnet. Og du skal neimen ikke få ta det også.

Det er jo dessverre ikke uvanlig at barna blir et "våpen" i konflikten mellom de voksne. Kan barnet få komme til orde på noen måte? Helsesøster på skolen, var en god samtalepartner for mitt barn.

 

Jeg opplevde litt det samme som deg TS, men barnet opplevde seg brukt av mor. Forholdet mellom dem har blitt bare værre med årene. Barnet er snart voksent nå, og ønsker absolutt ingen kontakt med mor. Alt fordi mor ville "straffe" meg.

[AnonymBruker]

I en rettssak er der aldri vinnere, bare tapere. Du er da helt prisgitt dommerens syn på saken, slik du klarer å fremstille den og slik den andre parten klarer å fremstille sine argumenter. 

Bar skal høres, har det blitt gjort her? Du har et viktig argument med at du er villig til å betale det samme i bidrag, selv om du ser barnet mer. Bruk det argumentet for det det er verdt..

Anonymkode: f4f16...05a

[AnonymBruker]

Vi sliter med dårlig kommunikasjon, dvs hun vil ikke kommunisere med meg (annet enn når jeg har gjort noe "galt" i følge henne..), så å få i stand et møte vet jeg hun bare hadde avvist, dessverre. Jeg ønsker å få til et bedre samarbeid, kanskje det kunne hjulpet. At hun ser at jeg ikke er så "grusom" som hun tror etter bruddet (hun tror at jeg gikk pga en annen, men sannheten er at jeg ikke engang datet noen før det var gått over to år, hun hadde til og med ny kjæreste før meg..). Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få til et bedre samarbeid nå som alt har gått i stå? 

-TS

Anonymkode: b9a94...ed9

[stan]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo være så enkelt som at mor mener det ikke er det beste for barnet. Det må ikke være kjærring-grunner.

Anonymkode: fb6e1...b8d

Det kan det jo være. Men etter barneloven har barn rett på samvær med begge foreldre. Siden far har samvær allerede må mor enten be om at samværet med far opphører helt, fordi hun mener far er skadelig for barnet. Ellers må hun forklare hvorfor mer samvær ikke er til det beste for barnet.

Det er vanskelig å se for seg hvorfor det er ok med en helg i måneden, men skadelig med to.

Det er viktig at barnet får komme til orde. Problemet er at ikke alle foreldre ønsker å høre på det barna sier.

I TS tilfelle er vel barnet ca 7 år. Det skal høres, men vil dessverre ikke bli tillagt veldig stor vekt. Men det kommer veldig an på.

[AnonymBruker]

Jeg kunne sikkert betalt mer i bidrag og, men jeg vil jo ikke "kjøpe" meg samvær heller. Det blir liksom litt dumt.. 

Bidraget skal jo gå til å dekke det hun har av utgifter til barnet, og vi har nå en privat avtale som jeg tror dekker mer enn nok (hun kjøper generelt ikke mye til barnet, og barnet går ikke på SFO). 

Barnet har ikke blitt hørt, hun har ikke blitt 7 ennå, men blir det snart.. 

Anonymkode: b9a94...ed9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stan skrev:

Det kan det jo være. Men etter barneloven har barn rett på samvær med begge foreldre. Siden far har samvær allerede må mor enten be om at samværet med far opphører helt, fordi hun mener far er skadelig for barnet. Ellers må hun forklare hvorfor mer samvær ikke er til det beste for barnet.

Det er vanskelig å se for seg hvorfor det er ok med en helg i måneden, men skadelig med to.

Det er viktig at barnet får komme til orde. Problemet er at ikke alle foreldre ønsker å høre på det barna sier.

I TS tilfelle er vel barnet ca 7 år. Det skal høres, men vil dessverre ikke bli tillagt veldig stor vekt. Men det kommer veldig an på.

Jeg har spurt tidligere og da fått til svar at "hun er så avhengig av meg, så det er ikke til hennes beste at du får mer samvær". Jeg syns jo helt ærlig talt ikke det er et godt argument... 

-TS. 

Anonymkode: b9a94...ed9

[stan]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har spurt tidligere og da fått til svar at "hun er så avhengig av meg, så det er ikke til hennes beste at du får mer samvær". Jeg syns jo helt ærlig talt ikke det er et godt argument... 

-TS. 

Anonymkode: b9a94...ed9

Ikke et veldig godt argument. Oppgaven til oss foreldre er vel faktisk å gjøre barna våre sakte men sikkert mindre og mindre avhengige av oss. (Kanskje i overkant filosofisk)

Ser den med å ikke ville "kjøpe", men om hun er villig til å "selge", er det hun som opptrer galt. Hva gjør man vel ikke for sine barn.

Men hva med å kontakte familievernkontoret, be dem om hjelp?

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Dessverre har vi ingen felles venner, og foreldrene hennes lever ikke lenger.. 

Jeg tror det er mye av økonomiske grunner. Hun jobber lite og har mye i stønader fra NAV, pluss såklart et ganske høyt bidrag. Jeg bryr meg derimot ikke om å betale mindre i bidrag og jeg kunne gjerne betalt like mye uansett mengde samvær, hvis det var det som skulle til. Jeg gikk fra henne, så det er nok også litt for å "straffe" meg, samt en mening om at hun er mye viktigere for datteren vår, tror jeg. 

(Den andre tråden er ikke meg)

Anonymkode: b9a94...ed9

Hvorfor finner du/andre gutter slike damer, som ikke jobber og er selvforsørgende? 

Anonymkode: 4972d...3f6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har "vanlig samvær". Ønsker mer samvær. Mor nekter, selv om vi har det skriftlig at vi skulle øke samværet etterhvert som årene gikk (datteren vår går i andre klasse nå). Mor flyttet litt unna meg etter at vi gikk fra hverandre (ca 20 minutter), så jeg er inneforstått med at 50/50 sannsynligvis vil være en dårlig løsning, men jeg hadde håpet på et par netter mer i måneden enn jeg har nå i hvert fall. 

Er det noen vits i å gå til retten for dette? Eller vil det bare skade mer enn jeg kanskje vil vinne på det? Vi har ikke et supert samarbeid akkurat som det er i dag, så jeg vil jo helst ikke at det skal bli enda verre, men på den andre siden så syns jeg det er trist å se barnet så lite.. Barnet ytrer også at hun ønsker å være mer hos meg. 

Anonymkode: b9a94...ed9

Send anonym bekymringsmelding til Barnevernet om at barnet nesten ikke får se sin far og at barnet dermed blir ulykkelig.

Anonymkode: 4972d...3f6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, stan skrev:

Ikke et veldig godt argument. Oppgaven til oss foreldre er vel faktisk å gjøre barna våre sakte men sikkert mindre og mindre avhengige av oss. (Kanskje i overkant filosofisk)

Ser den med å ikke ville "kjøpe", men om hun er villig til å "selge", er det hun som opptrer galt. Hva gjør man vel ikke for sine barn.

Men hva med å kontakte familievernkontoret, be dem om hjelp?

Ja, det kan du si.. Mor har en tendens til å være kontrollerende, og det var en av grunnene (selv om det ikke var hovedgrunnen) til at vi gikk fra hverandre. Ved henting så virker hun veldig fornøyd hvis barnet uttrykker at hun ikke ønsker å dra fra mor og kommer til å savne henne (hvis barnet ikke vil dra fra meg prøver jeg heller å oppmuntre og fortelle positive ting om mor og hva de skal gjøre til uken osv). Mor har for eksempel sendt med barnet et bilde av mor til å ha på nattbordet hos meg.. Noe jeg syns var litt merkelig (det var ikke barnets ønske). Hun ringer også hver dag barnet er hos meg og ønsker å "kosesnakke" med barnet. 

Mor sier hun ikke ønsker å dra på familievernkontoret (vi var der for noen år siden, men det kom ikke så mye ut av det). 

Anonymkode: b9a94...ed9

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor finner du/andre gutter slike damer, som ikke jobber og er selvforsørgende? 

Anonymkode: 4972d...3f6

Hun jobber, men hun jobber ikke så mye. Kan ikke si at jeg er en "gutt" heller, for jeg er godt over 40

Anonymkode: b9a94...ed9

[stan]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det kan du si.. Mor har en tendens til å være kontrollerende, og det var en av grunnene (selv om det ikke var hovedgrunnen) til at vi gikk fra hverandre. Ved henting så virker hun veldig fornøyd hvis barnet uttrykker at hun ikke ønsker å dra fra mor og kommer til å savne henne (hvis barnet ikke vil dra fra meg prøver jeg heller å oppmuntre og fortelle positive ting om mor og hva de skal gjøre til uken osv). Mor har for eksempel sendt med barnet et bilde av mor til å ha på nattbordet hos meg.. Noe jeg syns var litt merkelig (det var ikke barnets ønske). Hun ringer også hver dag barnet er hos meg og ønsker å "kosesnakke" med barnet. 

Mor sier hun ikke ønsker å dra på familievernkontoret (vi var der for noen år siden, men det kom ikke så mye ut av det). 

Anonymkode: b9a94...ed9

Forferdelig lik min ekskone. 

Neste nivå er jo da en advokat. Kanskje vil alvoret bli tydelig da. 

Hvis du kommer til at det må til retten, så må du ha en meklingsattest fra familievernkontoret. Den kan ikke være eldre enn seks måneder. Hun trenger ikke møte, men det dokumenterer at du har prøvd. 

Det er også mulig å stevne mor uten advokat. Det kan også gjøre at konflikten i eskalerer.