Vil bare skrike ut at jeg savner han!

[AnonymBruker]

Jeg savner han jeg holdt på med så vanvittig mye at det gjør fysisk vondt! Det er snart 2 måneder siden han plutselig kuttet kontakten og vi har ikke snakket siden. Jeg har aldri følt meg så glad som jeg gjorde den tiden vi holdt på. Jeg følte meg så trygg, og jeg følte alt stemte mellom oss. Jeg er så redd jeg aldri vil føle det sånn igjen. Jeg har så lyst til å skrike at jeg savner han, eller vertfall snakke om hvorfor det tok slutt når alt virket så bra. Jeg tenker mye på om jeg skal kontakte han for å spør om å få snakket ut om ting, men redd det bare vil bli enda vanskeligere for meg å komme over han da. Jeg har gjort mye for å holde meg opptatt, og har nesten konstant vært opptatt siden det tok slutt. Dagene går, og det føles ut som ganske lenge siden det skjedde. Samtidig føles det som det nettopp har hendt. Det går ikke en dag uten at jeg savner han og vil snakke med han om alt. Dagene går greit, men kveldene er tunge og uansett hva jeg gjør vandrer tankene mine til han. Jeg vet at det tar tid, men måtte bare få det ut til noen. Noen som har tips til hvordan jeg kan få tankene vekk fra han om kvelden? 

Anonymkode: 09676...e9b

[AnonymBruker]

Svarer kjapt, har det travelt (legge ungene)

Først og fremst: Du er flink til å beskrive kjærlighetssorg, forstår veldig godt hvordan du har det

Angående kontakt/prate ut: Det må du bestemme, noen bør nok la være, mens andre vil ha behov for det. Hvorfor/hva skjedde.. Det skader ikke.

Ikke tenke på han: Beklager, det er bare tid som hjelper

Anonymkode: da75e...204

[tom1986]

Han var aldri så interessert i deg og kuttet deg derfor ganske enkelt ut av sitt liv. Da blir det ganske stakkarslig av deg å skulle ta kontakt nå med han. Ha litt stolthet og gå videre.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg savner han jeg holdt på med så vanvittig mye at det gjør fysisk vondt! Det er snart 2 måneder siden han plutselig kuttet kontakten og vi har ikke snakket siden. Jeg har aldri følt meg så glad som jeg gjorde den tiden vi holdt på. Jeg følte meg så trygg, og jeg følte alt stemte mellom oss. Jeg er så redd jeg aldri vil føle det sånn igjen. Jeg har så lyst til å skrike at jeg savner han, eller vertfall snakke om hvorfor det tok slutt når alt virket så bra. Jeg tenker mye på om jeg skal kontakte han for å spør om å få snakket ut om ting, men redd det bare vil bli enda vanskeligere for meg å komme over han da. Jeg har gjort mye for å holde meg opptatt, og har nesten konstant vært opptatt siden det tok slutt. Dagene går, og det føles ut som ganske lenge siden det skjedde. Samtidig føles det som det nettopp har hendt. Det går ikke en dag uten at jeg savner han og vil snakke med han om alt. Dagene går greit, men kveldene er tunge og uansett hva jeg gjør vandrer tankene mine til han. Jeg vet at det tar tid, men måtte bare få det ut til noen. Noen som har tips til hvordan jeg kan få tankene vekk fra han om kvelden? 

Anonymkode: 09676...e9b

Han kuttet plutselig kontakten ut av det blå uten noen grunn? Hva i alle dager skjedde? 

Anonymkode: 410a9...469

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kuttet plutselig kontakten ut av det blå uten noen grunn? Hva i alle dager skjedde? 

Anonymkode: 410a9...469

Det har jeg og lurt på siden 😅 men han var vel ikke så interessert som han ga uttrykk for da, selvom han viste mer følelser og åpnet seg mer enn det jeg gjorde. Men hvorfor er det bare han som vet, selvom det er vanskelig å gå videre når jeg ikke føler at jeg har noen grunn til å gjøre det. 

Anonymkode: 09676...e9b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg og lurt på siden 😅 men han var vel ikke så interessert som han ga uttrykk for da, selvom han viste mer følelser og åpnet seg mer enn det jeg gjorde. Men hvorfor er det bare han som vet, selvom det er vanskelig å gå videre når jeg ikke føler at jeg har noen grunn til å gjøre det. 

Anonymkode: 09676...e9b

Hvis han bare kuttet kontakten for no reason er det jo litt merkeliiig. Huff  Jeg vet ikke... Siden situasjonen er så spesiell.

Ring hvis du føler for det, spør hva som skjedde  Hvis du klarer å gjøre det uten å dæwe. Modige  mennesker hadde sikkert gjort det for lenge siden  

Anonymkode: de940...918

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han bare kuttet kontakten for no reason er det jo litt merkeliiig. Huff  Jeg vet ikke... Siden situasjonen er så spesiell.

Ring hvis du føler for det, spør hva som skjedde  Hvis du klarer å gjøre det uten å dæwe. Modige  mennesker hadde sikkert gjort det for lenge siden  

Anonymkode: de940...918

Det handler ikke om å være modig tror jeg, for min del kommer jeg nok ikke til å ta kontakt av den grunn at jeg ikke tror han har noen god forklaring, i og med at han bare avsluttet det. Så jeg vil nok bare ende opp med å bruke enda lengre tid på å komme over han da. Om han faktisk er interessert i meg, vil han kanskje ta kontakt igjen .Men jeg kan ikke gå rundt å vente på det. Det beste er nok å ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 09676...e9b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å være modig tror jeg, for min del kommer jeg nok ikke til å ta kontakt av den grunn at jeg ikke tror han har noen god forklaring, i og med at han bare avsluttet det. Så jeg vil nok bare ende opp med å bruke enda lengre tid på å komme over han da. Om han faktisk er interessert i meg, vil han kanskje ta kontakt igjen .Men jeg kan ikke gå rundt å vente på det. Det beste er nok å ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 09676...e9b

Da får du gjøre det ts 

Tiden leger alle sår

Anonymkode: da75e...204

[Rumle]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg og lurt på siden 😅 men han var vel ikke så interessert som han ga uttrykk for da, selvom han viste mer følelser og åpnet seg mer enn det jeg gjorde. Men hvorfor er det bare han som vet, selvom det er vanskelig å gå videre når jeg ikke føler at jeg har noen grunn til å gjøre det. 

Anonymkode: 09676...e9b

Men, spurte du ham ikke om en forklaring når det skjedde?

[AnonymBruker]

Hva konkret betyr "holdt på"?

Anonymkode: b8d42...435

[AnonymBruker]

Jeg hadde kontaktet han å spurt. Tenk om det kun er basert på en misforståelse ? Hvis svaret er dårlig el han fremdeles ikke ville gitt meg en forklaring-hadde jeg lettere kommet meg videre. Bin there-done that ! ( fikk ingen svar.å med sånn kommunikasjon og lukket type kunne jeg aldri levd med.han dreit i meg , å han var ikke noe å savne. Så savnet EN, men ikke han ) 

Anonymkode: 1356a...321

[AnonymBruker]

Fortell litt om situasjonen. Jeg er litt i samme situasjon. Men trenger å vite mer?

Anonymkode: d17cd...140

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortell litt om situasjonen. Jeg er litt i samme situasjon. Men trenger å vite mer?

Anonymkode: d17cd...140

Jeg følte at vi hadde det veldig fint, og hadde det gøy i hverandres selskap. Vi tilbringe mye tid sammen og jeg begynte å føle at det gikk den rette veien. Jeg bruker lang tid på å slippe noen dypere inn på meg fordi jeg har blitt dypt såret før. Men jeg begynte å føle meg trygg på han og jeg var klar for å fortelle han om fortiden min. Vi tilbringe en hel helg sammen og hadde det veldig greit, på kvelden lå vi å snakket og han prøvde å "analysere"  meg, og jeg følte han så rett gjennom meg, men jeg benytter ikke muligheten til å fortelle noe. Jeg reiste 1 uke på ferie og vi snakket mens jeg var borte. Når jeg kom hjem igjen spurte jeg om han ville være med å gå en tur (fordi jeg var klar for å åpne meg, men det samme jeg ikke da), han brukte lang tid på å svare. Og svarte at han ikke trodde vi ville blitt et bra par, noe som var veldig ulogisk å svare på spørsmålet jeg stilte. Og som jeg synes er veldig rart å svare før man i det hele tatt har prøvd. Jeg svarte med å si takk for et ærlig svar, men tenkte fort at det var en rar ting å svare og angrer på at jeg ikke sa noe mer. 

Anonymkode: 09676...e9b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følte at vi hadde det veldig fint, og hadde det gøy i hverandres selskap. Vi tilbringe mye tid sammen og jeg begynte å føle at det gikk den rette veien. Jeg bruker lang tid på å slippe noen dypere inn på meg fordi jeg har blitt dypt såret før. Men jeg begynte å føle meg trygg på han og jeg var klar for å fortelle han om fortiden min. Vi tilbringe en hel helg sammen og hadde det veldig greit, på kvelden lå vi å snakket og han prøvde å "analysere"  meg, og jeg følte han så rett gjennom meg, men jeg benytter ikke muligheten til å fortelle noe. Jeg reiste 1 uke på ferie og vi snakket mens jeg var borte. Når jeg kom hjem igjen spurte jeg om han ville være med å gå en tur (fordi jeg var klar for å åpne meg, men det samme jeg ikke da), han brukte lang tid på å svare. Og svarte at han ikke trodde vi ville blitt et bra par, noe som var veldig ulogisk å svare på spørsmålet jeg stilte. Og som jeg synes er veldig rart å svare før man i det hele tatt har prøvd. Jeg svarte med å si takk for et ærlig svar, men tenkte fort at det var en rar ting å svare og angrer på at jeg ikke sa noe mer. 

Anonymkode: 09676...e9b

Såpass ja. Hmm virker litt merkelig ja. Han jeg drev på med kom også med noe sånt. Vi drev på ett halvt år også skulle han reise på ferie og etter ferien sa han at vi ikke passet sammen osv, det var bullshit for vi var veldig like og hadde god kjemi. Men jeg sa bare at han aldri kom ti lå finne ei bedre enn meg (haha) også prata vi ikke. Så etter 4 mnd tid kom han tilbake igjen, vi begynte på nytt, så fram til ja nesten to mnd siden her også så plutselig var han ikke forelska eller klar for ett forhold og ville ikke jeg skulle være noen rebound så vi avslutta på en merkelig måte og nå prater vi ikke. han har meg fortsatt på både snap, insta og face da. Jeg skjønner ingenting og denna er type 31 liksom.. Menn altså  og jeg sliter veldig..

Men kanskje han da kommer tilbake igjen etter å ha tenkt seg om litt?!

Anonymkode: d17cd...140

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Såpass ja. Hmm virker litt merkelig ja. Han jeg drev på med kom også med noe sånt. Vi drev på ett halvt år også skulle han reise på ferie og etter ferien sa han at vi ikke passet sammen osv, det var bullshit for vi var veldig like og hadde god kjemi. Men jeg sa bare at han aldri kom ti lå finne ei bedre enn meg (haha) også prata vi ikke. Så etter 4 mnd tid kom han tilbake igjen, vi begynte på nytt, så fram til ja nesten to mnd siden her også så plutselig var han ikke forelska eller klar for ett forhold og ville ikke jeg skulle være noen rebound så vi avslutta på en merkelig måte og nå prater vi ikke. han har meg fortsatt på både snap, insta og face da. Jeg skjønner ingenting og denna er type 31 liksom.. Menn altså  og jeg sliter veldig..

Men kanskje han da kommer tilbake igjen etter å ha tenkt seg om litt?!

Anonymkode: d17cd...140

Huff ,nei ikke lett å forstå seg på! Jeg har erfart at mange virker alt for redde til å inngå forpliktelser. Ja, jeg og han jeg holdt på med hadde og veldig god kjemi og jeg følte han var min sjelevenn. Han sa han skulle reise mye i år, så forstår på en måte at han ikke vil ha noen forpliktelser da. Men om det er grunnen hadde jeg forstått det. Framfor å si at vi ikke passer sammen, fordi det føler jeg at vi gjorde og det ga han og uttrykk for. Ja ,det er jo en mulighet for at han gjør det. Spørsmålet blir da om jeg skal gi han en sjanse til eller ikke. Har opplevd tidligere at en jeg hadde følelser for kom tilbake gang på gang, men aldri ble klar for noe seriøst. Det tok over 2 år før jeg innså at han aldri ville bli klar for noe mer og jeg klarte å komme meg videre. 

Anonymkode: 09676...e9b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff ,nei ikke lett å forstå seg på! Jeg har erfart at mange virker alt for redde til å inngå forpliktelser. Ja, jeg og han jeg holdt på med hadde og veldig god kjemi og jeg følte han var min sjelevenn. Han sa han skulle reise mye i år, så forstår på en måte at han ikke vil ha noen forpliktelser da. Men om det er grunnen hadde jeg forstått det. Framfor å si at vi ikke passer sammen, fordi det føler jeg at vi gjorde og det ga han og uttrykk for. Ja ,det er jo en mulighet for at han gjør det. Spørsmålet blir da om jeg skal gi han en sjanse til eller ikke. Har opplevd tidligere at en jeg hadde følelser for kom tilbake gang på gang, men aldri ble klar for noe seriøst. Det tok over 2 år før jeg innså at han aldri ville bli klar for noe mer og jeg klarte å komme meg videre. 

Anonymkode: 09676...e9b

Absolutt ikke. Er så jævlig. Han min er også mye å reiser og rett før han "dumpa" meg så mente han det var ett problem at jeg ikke alltid kunne være med på det pga jobb og sånt, så tror nok det har litt mer med det å gjøre og det kan det godt være for han din også ja. Vel, jeg ga det jo en sjanse. Han sa til og med til vennene mine  at denne gangen slapp han meg ikke osv, men hva skjedde. Jeg er så knust at jeg jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Enda liksom. Men jeg hadde nok gitt han enda en sjanse jeg. Har ikke lyst på noen annen. Får se om jeg noenganger kommer dit.

Anonymkode: d17cd...140

[Frk.K]

Tråden er ryddet for pornografiske bilder.

Frk.K, mod.

[AnonymBruker]

Den 9/19/2016 at 22.13, AnonymBruker skrev:

Jeg savner han jeg holdt på med så vanvittig mye at det gjør fysisk vondt! Det er snart 2 måneder siden han plutselig kuttet kontakten og vi har ikke snakket siden. Jeg har aldri følt meg så glad som jeg gjorde den tiden vi holdt på. Jeg følte meg så trygg, og jeg følte alt stemte mellom oss. Jeg er så redd jeg aldri vil føle det sånn igjen. Jeg har så lyst til å skrike at jeg savner han, eller vertfall snakke om hvorfor det tok slutt når alt virket så bra. Jeg tenker mye på om jeg skal kontakte han for å spør om å få snakket ut om ting, men redd det bare vil bli enda vanskeligere for meg å komme over han da. Jeg har gjort mye for å holde meg opptatt, og har nesten konstant vært opptatt siden det tok slutt. Dagene går, og det føles ut som ganske lenge siden det skjedde. Samtidig føles det som det nettopp har hendt. Det går ikke en dag uten at jeg savner han og vil snakke med han om alt. Dagene går greit, men kveldene er tunge og uansett hva jeg gjør vandrer tankene mine til han. Jeg vet at det tar tid, men måtte bare få det ut til noen. Noen som har tips til hvordan jeg kan få tankene vekk fra han om kvelden? 

Anonymkode: 09676...e9b

Her er noen forslag: 

Nettstudere på kveldstid

Kveldskurs

Se filmer

Se serier

Invitere venninner

Dra å shoppe   

Nettshoppe                             

Invitere en rebound          

Jobb overtid

Skaff en ekstrajobb

Frivillighetssentralen

Gå på biblioteket

Gå til Litteraturhuset            

Dra på afterwork eventet til Match.com

Trene

Treningssenter

Løpe i marka

Sykle

Svømme                  

Dra på kino

Vask leiligheten

Tilby å sitt barnevakt

Besøk besteforeldre

Ta en helgetur til utlandet       

Vask bilen (innvendig og utvendig)

Puss opp badet

 

 

Anonymkode: a92a8...063

[AnonymBruker]

Kom på litt mer😂 

Rydd og selg ting på finn.no   

Let på finn.no etter noe du trenger

Vask kjøkkenet

Avis fryseren

Vask kjøleskapet         

Mal en vegg

Rydd i mapper på pc'n

Lag digitale fotoalbum

 

Hvis ingenting av dette funker, får du bare sette et skudd h..... og gi opp! Neida, jeg skal ihvertfall hjem og avise fryseren etterpå😂

Anonymkode: a92a8...063