Kvinnelist!

[Markus]

Hei dere kloke kvinner.

Nå trenger jeg litt veiledning. Saken er at jeg har forelsket meg i en meget listig dame. Hun inviterer meg til diverse aktiviteter, er smigrende og riktig hyggelig, så snår hun plutselig på flisa og er totalt likegyldig. Dette gjør at hun har fått et usynlig grep over meg og nærmest driver meg til vanvidd.

Hun har gjort det klart at vi ikke kan være kjærester i en e-mail til meg. Samtidig passer hun på å skrive at jeg er kjekk, snill og intelligent og at hun gjerne vil være venner med meg. Problemet mitt er at jeg føler at hun skalter og valter med meg som hun vil (eller tvinnert meg rundt lillefingeren). Når vi er på tomannshånd er hun kjemehyggelig. Det kan hun også være blant andre. F.eks. flørte med meg på et vorspiel. Når vi så kommer ut kan hun plutselig forsvinne uten å si noen ting.

Oppførselen hennes sårer meg og dette ville jeg ta opp med henne. Jeg ringte henne og sa jeg hadde noe viktig å ta opp, men hun ville ikke treffe meg for å gjører dette. Da blir jeg mer såret og sur og ber henne ta kontakt for en prat når hun er klar for det.

Så treffer jeg henne igjen. Da er hun smørblid, later som om ingenting har skjedd. Klemmer meg og sier det er kjempehyggelig å se meg igjen. Jeg grynter bare til svar.

Mitt spørsmål til dere listige og kloke kvinner hvordan forholder jeg meg til dette spillet? Jeg har et intenst behov for meg selv om å si ifra om disse tingene, men hun er unnvikende og slipper meg ikke til og later som ingenting. Dersom jeg kjører samme opplegg og ignorerer henne føler jeg at jeg følger hennes spill i et spill hun sannsynligvis er mye flinkere til enn meg. Uansett så er jeg sint og skuffet over henne. :cry:

Hvordan kan jeg få formidlet dette på en slik måte at hun ikke synes at jeg er teit?

Jeg unngår kontakt med henne nå og har spilt ballen over til henne, så jeg må nok regne med at jeg ikke får henne på tomannshånd. Hvordan kan jeg da formidle meg til henne i andres nærvær uten å virke dum og bitter?

Vær så snill og gi meg noen hint om kvinners list og deres intrikate spill.

Venter i spenning.

Markus.

[Gjest care]

Hei Markus.

Dette er veldig typisk for noen kvinner, men merk deg at jeg bare sier noe. Enten kan du spille hennes spill eller droppe det hele. Jeg synes slike spill er feigt og barnslig og har desverre ikke noen råd til deg, men håper noen andre kan hjelpe deg.

Lykke til :blunke:

[Bertha]

Dette er veldig typisk oss kvinner! Vet ikke hva vi vil og hvor vi vil... Desverre. I hvert fall i en viss alder (tenker tilbake selv).

Det som er viktig her, er at du IKKE gir opp. Ikke gi slipp på henne, for dette er mest sannsynlig et spill fra en person som egentlig har veldig sansen for deg. Og spilllet er ikke nødvendigvis bevisst!

Vær deg selv, og ikke mist selvtilliten. Fang blikket hennes og prøv å få henne for deg selv slik at du kan stillle henne de viktige spørsmålene. Ikke gi opp!

Vi kvinner er slik av og til - og spesielt når vi er unge og ikke har den nødvendige selvtillitene - ikke gi opp! Det hele er livets spill, og alle kan vinne.

[Pettern]

Hmm, skal lure på hvorfor kvinner driver med slikt spill. Hva med å være litt ærlig.

Pettern

[Markus]

Hei Bertha.

I mitt tilfelle kan nok ikke damen forsvares av sin alder, hun er over 30 år. Selv er jeg i samme alder, men sannelig ikke om jeg blir noe klokere på dette området av den grunn.

Problemet mitt er at spillet plager meg og jeg må sette noen grenser for meg selv hvor mye jeg skal tillate at hun sårer meg. Samtidig synes jeg synd på henne som roter det til for seg selv på denne måten. Hun viser samme atferd overfor både kvinner og menn og slikt får man jo ikke venner av. Hmm, er visst helt hekta jeg.

Markus :o

[Thea]

Jeg tror at om denne jenta virkelig hadde vært forelska i deg, så hadde hun ikke behandla deg på denne måten.

Jeg tror også at om saken hadde lugget/eventuelt ligger i at hun er usikker på seg selv og forholdet så hadde hun heller trukket seg tilbake,ikke drevet på som hun gjør.

Jeg har vært sammen med den mannlige utgaven av henne,og jeg ble tvinna rundt lillefingeren i 2 år.

Jeg tror hun leker med deg Markus.Glemm henne og finne deg noen som fortjener deg.For det synes jeg ikke hun gjør.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Stønn, var vel det jeg var redd for å høre. :cry: Problematisk at hun er i min bekjentskapskrets. Må finne en måte å forholde meg til henne på.

Markus

[Bertha]

Hmmm.... Ikke helt enig med Thea, jeg. Vi jenter kan være riktig så jævlige i en mann sine øyne selv i voksen alder - og helt ubevisst, tør jeg påstå.

Snakker kanskje litt av egen erfaring. Har brent meg mer enn et par ganger på å være dum, og mistet verdens snilleste gutter på grunn av det.

Nei du, dette lukter usikkerhet lang vei. USIKKEHET, husk det. Finner du nøkkelen til hennes usikkerhet, så er hun din!

[Markus]

Tror veldig på det du sier at hun gjør disse tingene ubevisst. Hun er ikke ondskapsfull, men gjør meg vondt. Og det er også slitsomt og vondt for meg å følge hennes spill, men enn så lenge er jeg jo helt hekta. Ved isn væremåte tvinger hun jo nesten folk til å være likedanne tilbake. Føler meg fanget i et nett.

Hva skal til da Bertha for at du skulle fått øynene opp for de "snille menn" som du lot passere forbi?

Prøver så godt jeg kasn å komme innpå henne for å få en god samtale, samtidig som det virker som om hun er helt uinteressert i det. Har jo sourt så pent jeg bare kan også svarer hun nei og gir tåpelige unnskyldninger, for så å late som om alt er greit.

Har virkelig problemer med hvordan angripe det her. Litt redd for å bli totalt avvist også, f.eks. at hun synes jeg er dum og urimelig som er sint og skuffet og forsøker å ikke gi henne så mye oppmerksomhet for tida. Vet sannelig ikke om det går an å vinne dette spillet eller om spillet har noen vinnere i det heletatt.

Markus

..henger fortsatt med hodet.

[Bertha]

Du har noen veldig gode poeng her, Markus. Det må jeg bare innrømme.

Eneste jeg kan bidra med er egne dårlige erfaringer - og jeg angrer så bittert, så bittert...

Har selv passert de 30, men de fleste gode gutter dukker fremdeles opp i sinnet mitt når det er for sent. Og det er noe jeg ærlig innrømmer. Jeg er faktisk en person som går for å være ganske så A4 i omgangskretsen, og derfor kanskje det overrasker meg..?

For min egen del så er det min egen usikkerhet som har ført til fornektelse og at jeg har oversett de gode guttene som har krysset min vei. Mer enn én gang jeg har ønsket av hele mitt hjerte at han var bare littegrann, ørlitegrann mer frampå enn megselv...

Etterpåklokskap kalles det visst. Men det er ikke verdt det. Tro meg. Du må satse, gutt! Tenk på hva du kan gå glipp av...? Ikke tro alt du ser. Vi jenter vi vil så gjerne, men det er ikke alltid vi tør. Om vi fremstår aldri så tøffe utad. Husk det

[Mrs. H]

Jeg har tidligere også av og til vært sånn som hun du beskriver ovenfor gutter/menn. Disse har vært personer jeg har likt men egentlig ikke hatt sterkere følelser for. Har hatt de "på gress" i mangel av noe bedre... datet noen ganger, unngått alle hint/spørsmål og trukket meg unna. Når jeg traff han som jeg er gift med derimot kunne det aldri falt meg inn å spille noe som helst slags spill.

Kunne aldri tenke meg å oppføre meg sånn mot noen jeg brydde meg om/var forelsket i og jeg har vanskelig for å forstå at noen kan oppføre seg sånn uten å egentlig vite om det selv. Det betyr ikke at ingen kan gjøre det ubevisst, bare at jeg ikke forstår det.

Det spørsmålet jeg sitter igjen med er hvordan du kan være såå betatt av en som oppfører seg sånn mot deg?? Du fortjener bedre.

[Markus]

Hei juni02.

Følelsene er sjelden styrt av særlig mye logikk. Er jo glad for at hun noen ganger er svært så inviterende og blir vel ganske så satt ut når hun er avvisende. Synes jo ikke hun behandler meg noe pent og har jo gruelig lyst til å si ifra litt skikkelig, men hun er jo alt for unnvikende til å høre etter.

Men jeg vil likevel snu spørsmålet litt til deg. dersom du har lekt med gutter/menn som du liker, men ikke har sterke følelser for. Hvorfor driver / drev du på sånn med folk du egentlig liker?

Kan jo ikke bli mange venner å få på den måten?

Eller er venner helt uvesentlig at det er jakten på den store kjærligheten og at det får holde?

Mulig jeg forsøker å forstå meg ihjel her.

Men, hva ville du satt pris på at en mann sa til deg hvis han var lei av ditt spill? Er det noen som har sagt ifra noengang?

Hilsen

Markus

[Gjest Anonymous]

Hun leker med deg er mitt inntrykk! :x

Dropp henne som prosjekt, du kan selv legge henne på hold (!), hun vil sikkert bare ha deg "på gress" selv.

Vær morsom, grei og blid mot henne når dere er sammen, men ikke gi henne mer oppmerksomhet enn hun fortjener, da tenker jeg hun ser hva hun går glipp av med deg!

Flørt gjerne med andre kvinner (gjerne når hun ser på...)og kos deg masse...da er jeg sikker på at hun kommer krypende om det er deg hun virkelig vil ha.

For du vil vel ikke ende opp med å bli enda mer betatt av en kvinne som bare er sånn halvveis tilbake??? Da blir du bare såret og lei. I det lange løp er det ikke bra for deg nemli! :cry:

Husk at du skal faktisk i teorien kunne tenke deg å "leve livet" sammen med denne personen som du velger til ditt hjerte. Både i gode og i vanskelige dager. (Høres forferdelig prippent ut men sånn er faktisk livet for alle!). Er hun en person som har lett for å flykte fra problem og når du har lyst å snakke ut med henne (slik som jeg forstod det), lover ikke det bra. Slik er nå min mening da! :-?

Et spørsmål jeg har stilt meg selv i tidligere forhold og flørter er; Er dette en mann jeg kunne tenke meg å leve sammen med for resten av livet, og er han en potensiell far for mine barn? Kunne jeg ikke svare ja på begge var det i grunnen bortkastet tid for meg!

Lykke til, nyt sommeren og høsten i venneflokken din....... vis at du er en sterk og god mann som er attraktiv og morsom. Ikke sitt og "vent" på henne. Lev livet nå!

Hilsen Tove

[Mrs. H]

Til Markus :-)

Skal prøve å svare på spørsmålet ditt. Jeg var sånn mot flere gutter i en periode. Var ikke egentlig forelsket i de men likte oppmerksomheten jeg fikk. De sa i fra til meg på den måten at de lurte på hvorfor jeg var så avvisende, at de lurte på hvor de hadde meg og et par prøvde til og med med samme mynt. Jeg må dessverre si at jeg ikke brydde meg og at det ikke hadde noe innvirkning på meg. Felles for de var at de virket litt "trengende" - at de liksom ikke tok et hint men fortsatte og ringe og maile og sånt. Når jeg da hadde en dårlig dag svarte jeg gjerne på en SMS eller mail og så gikk vi ut... så angret jeg og tenkte "herregud, jeg liker han jo ikke i det hele tatt" og oppførte meg avvisende.

Huff, blir veldig rotete dette her, altså, vet ikke om jeg helt skjønner hva jeg skriver selv :-)

Jeg tror at når man først har kommet inni et sånt (barnslig) mønster ovenfor en person så er det vanskelig å bryte det.

Hjalp det litt, eller??

[Markus]

Hmm juni02.

Det virker som om ingenting biter på eller hva?

Så det beste jeg kan gjøre er altså å unngå damen som best jeg kan?

Virker ihvertfall som det ikke er noen vits å si ifra, hvis hun sannsynligvis ikke bryr seg allikevel.

Markus

[Mrs. H]

Det er jo ikke dermed sagt at hun tenker slik som jeg gjør, vet du :-)

Men jeg vil tro at litt av grunnen til oppførselen hennes er at hun ikke vet hva hun vil - så da er jo alle muligheter åpne.

Personlig, hvis jeg var i dine sko, ville jeg konfrontert henne - så hadde jeg ihvertfall gjort et realt forsøk. Ellers vil du alltid tenke tilbake på hva som kunne skjedd hvis.... skjønner?

Hold oss oppdatert, da!

Lykke til!

klem fra juni02

[Gjest Duchess]

Tror hun bare liker å leke med deg jeg!

Hun vet hun har deg på kroken, og liker å utnytte det

Finn deg en som fortjener deg.

[Mortie]

Om jeg er klok kan diskuteres.... Kvinne er jeg definitivt ikke... Men har vært utsatt for ei slik dame selv, og utfra min erfaring bør du prøve å glemme denne fristerinnen. Skal ikke ta alle under en kam, men er enig i det juni02 skriver; dette er bare oppmerksomhet hun nyter når hun selv føler for det og trenger det!

Hadde hun hatt følelser for deg, ville oppførselen vært en annen, usikker eller ikke.

[kine]

Er enig med Mortie her.

Jeg er selv en kvinne og tror jeg har noelunde kjennskap til denne leken hun bedriver.For noen år tilbake hadde også jeg et stort behov for oppmerksomhet og det er det jeg tror dette går på : Hun nyter oppmerksomheten og følelsen av at du har lyst på henne.Mulig hun liker deg veldig godt men jeg tror hun leker litt med følelsene dine.Hun vet nok godt hvilket grep hun har på deg.

Jeg ville vært høflig men likevel ikke vist for stor interesse.Det er rart men ofte blir dette et idiotisk spill der kvinnen mister interessen så snart hun vet hvor hun har deg..Og når hun ikke får deg vil hun plutselig ha deg likevel.Hvis du kjører den kalde og likegyldige tonen og hun deretter viser deg interesse,ville jeg gjort det klart for henne at dette er et spill du ikke har lyst å være med på.Enten får hun spille med åpne kort og gi deg en sjanse eller finne seg noen andre å leke med.

Håper disse rådene kan være til hjelp.Vi kvinner er ikke alltid like lette å forstå seg på..Lykke til.

Kine.

[Markus]

Hei Kine!

Jeg er nok der nå at jeg følger dine råd. Sliter likevel ennå med tanken at dette er et spill jeg aldri riktig blir fortroelig med. Traff henne i helga og forsøkte som best jeg kunne å gi henne lite oppmerksomhet samtidig som jeg var blid og høflig, en ganske så vanskelig balansegang. På slutten av kvelden ga hun meg en klem og sa at det hadde vært hyggelig å treffe meg, noe jeg ikke svarte på.

Så kald skulder strategien er det jeg driver med nå, men det er jo for p*** hennes spill og nå er jeg dratt med i det. Hun er såpass slu og indirekte at hun nok ikke blir å ta direkte kontakt med meg nå uten at andre er tilstedet. Slik sett unngår hun en konfrontasjon.

Til syvende og sist er jeg kanskje mest redd for at hun ikke bryr seg i det hele tatt om jeg er avvisende og sur på henne. Skulle gjerne kommet i posisjon til å si disse tingene til henne, men det er mulig det ikke går?

Så lurer jeg på om jeg er tydlig nok i min avvisning. Igjen tilbake til spørsmålet hvilken atferd skal til for at kvinnen virkelig skal kjenne mine avvisende og negative vibrasjoner? Folk sier jeg er mye bedre til å være blid enn å være sur (er jeg sur blir jeg gjerne stille og tilbaketrukket). Tror det må ganske kraftige virkemidler til for at hun skal merke noe? Eller tar jeg helt feil, at hun allikevel merker det, men ikke bryr seg om det, hva da?

Burde jeg ha sagt til henne i helga da hun sa det var hyggelig å treffe meg, burde jeg da sagt at jeg IKKE syntes det var spesielt hyggelig og gjenta at jeg hadde bedt henne om en prat som hun hadde avslått? Angerer litt på at jeg ikke sa noe sånt.

Det er en balansegang å vise en kald likegyldig skulder samtidig som at det ikke skal være for åpenbart slik at man virker desperat.

Hilsen en bekymret

Markus