AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #1 Skrevet 19. september 2016 Moren og faren (meg) bor ikke sammen lenger, men jeg har hovedomsorg for barnet. Barnet har normal besøkstid. Dvs når mor er frisk nok til å ha barnet på besøk. En gang ble hun veldig sur på barnet når det var uheldig å miste middagen ned på gulvet som jeg hadde pakket med i matboks. Dette har barnet reagert på og sagt til meg flere ganger det var lei seg for at mamma ble så sur. Da har jeg sagt til barnet at alle kan være uheldig og ingen skal være sur og sint fordi du var uheldig, og i tillegg fortalt om alle gangene jeg var uheldig når jeg var barn. Barnets mor har i senere tid sagt unnskyld, men jeg vet også at hun har sagt noe rart om meg når barnet har spurt henne "hvorfor får jeg ikke lov å grise på gulvet?" Da har hun svart "Du må ikke lyge, du vet at du får lov til det. Pappa sier sånne stygge ting om meg"... Fikk sjokk da jeg hørte hun hadde sagt noe sånn stygt om meg. Jeg sier aldri noe stygt om mamma. Jeg bare sier at alt kommer til å ordne seg, og er veldig støttende mot moren. Men må si at moren har et problem, eller overreagerer jeg? Anonymkode: 2a709...e6a
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #2 Skrevet 19. september 2016 Kjenner ingen av dere, men noen dager har man kortere lunte enn andre dager. Å overreagere kan skje den beste, men da skylder man barnet en god og troverdig unnskyldning! Dette må du nesten føle på selv. Anonymkode: 2286e...e61 1
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #3 Skrevet 19. september 2016 Jeg kjenner heller ingen av dere, og alle kan å kort lunte en sjelden gang. Det jeg reagerer mest på er at hun snakker stygt om deg og påstar at barnet lyver. jeg vet ikke dette, men siden barnet ble så lei seg i etterkant selv etter at moren har unnskyldt seg, mistenker jeg at hun reagerte sterke enn "klassisk kort lunte" Anonymkode: ce5f7...73b
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #4 Skrevet 19. september 2016 Sender du med middag til barnet i en matboks når barnet har samvær med mor?? Hvorfor? Anonymkode: cc607...2ba
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #5 Skrevet 19. september 2016 Det henger nok sammen med psykiske skader. Moren føler seg som et offer ved det minste, og står som regel i forsvarsposisjon. Ikke bare det men hun kan si ting til barnet når jeg ikke er der og de skal ut en tur "Uff her var det ikke mye klær i sekken", men når de skal ut og barnet spør "Skal jeg ta jakke på meg?" så er det ingen svar og ikke så viktig lenger med klær. Mye rart... akkuratt som hun prøver å virke bedre enn meg på mange ting. Hun kjøper nesten aldri klær eller ting til barnet. Og av og til tar jeg en liten gave i sekken til barnet mitt når det skal til moren. Når barnet kommer tilbake så sier barnet at det fikk alle tingene av moren. Da har sikkert moren enten ikke sagt at det var fra pappa, ikke sagt noe, eller sagt det var fra seg selv. Disse trekkene kjenner jeg igjen fra moren til moren også. Ja hun sliter psykisk, men barnet trenger en mor også. Bare trist at barnet blir forsøkt manipulert, og at jeg blir liksom den slemme stygge ulven når jeg gjør alt for å være der for barnet. Anonymkode: 2a709...e6a 1
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #6 Skrevet 19. september 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sender du med middag til barnet i en matboks når barnet har samvær med mor?? Hvorfor? Anonymkode: cc607...2ba Fordi jeg er litt bekymret for om moren lager middag. Tror ikke det var vanlig en periode. Kan være de spiste noe ute, eller droppet middag hjemme. Anonymkode: 2a709...e6a
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #7 Skrevet 19. september 2016 Ikke greit å baksnakke hverandre ovenfor barnet, men jeg reagerer litt på noe du sier også. Litt spesielt å ha med en gave når barnet skal til moren, hvorfor det? Er det for å vise moren hvilken god far du er? Hvorfor ikke gi gaver når du er sammen med barnet og la deres tid handle om dem. Forstår heller ikke helt dette med middagen. Så lenge barnet får mat hos moren ville jeg ikke sendt med middag. Anonymkode: 0ab98...22a
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #8 Skrevet 19. september 2016 Ang gave så skader det ikke barnet å tro at mor hadde kjøpt den...selv om d er sært, ja. det virker som du er den stabile her som må stå støtt og ikke irritere deg over småting som små fillekommentarer. Synes du skal ta deg sammen og huske at hun er psykisk ustabil og det er ikke du. Anonymkode: dee1e...955
AnonymBruker Skrevet 19. september 2016 #9 Skrevet 19. september 2016 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Fordi jeg er litt bekymret for om moren lager middag. Tror ikke det var vanlig en periode. Kan være de spiste noe ute, eller droppet middag hjemme. Anonymkode: 2a709...e6a Det er faktisk mange familier som dropper middag for å få tid til alt. spesielt de som er enslige. Anonymkode: dee1e...955
Lofilteret Skrevet 19. september 2016 #10 Skrevet 19. september 2016 Jeg synes det kan høres ut som om dere trenger litt hjelp i forhold til å oppdra barnet sammen. Jeg tenker spesielt på at moren er så åpenlyst syk. Får dere noen hjelp? Har moren barnet alene på samvær? Det er mulig jeg er helt på jordet, men innlegget ditt gjør at jeg tenker at dette er en vanskelig situasjon.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå