Bør jeg kontakte ham?

[AnonymBruker]

Vi var "sammen" i bare noen måneder før jeg gjorde det slutt. Han ble såret av det, men tok det som den fantastiske generøse mannen han er. Den grusomme sannheten er at jeg tente ikke på ham fysisk, og hele veien følte jeg meg så utrolig ond på grunn av dette. Og det som er enda verre er at jeg i løpet av de siste 2 ukene fikk et godt øye til en venn av en venn, en som vekket i meg noe jeg savnet. Ingenting av dette kunne jeg fortelle ham da jeg gjorde det slutt. Det ville jo bare såret ham. Eller burde jeg ha vært helt ærlig? Jeg aldri fysisk utro, men jeg var emosjonelt utro mot slutten. Jeg og han andre flørtet. Det er nå et halvt år siden, og han er i dag min FF.

Tingen er at da vi gjorde det slutt så snakket vi om at vi skulle være venner. Det var på hans oppfordring, og jeg ble kjempeglad for det. Jeg tror han mente det, siden han ikke hadde noen grunn til å lyve om det. Jeg syns han er en utrolig spennende og interessant person, han bare "gjør det" ikke for meg på den måten, hvis dere skjønner. Jeg savner ham som venn. Vi hadde bare kontakt i en måneds tid etter bruddet, og så dabbet det av (bor på forskjellige steder av landet). Jeg kviet meg etter hvert for å kontakte ham fordi jeg ville ikke rippe opp i noe hvis det var sånn at han trengte avstand. 

Nå har det gått et halvt år, og jeg lurer på om jeg kanskje burde kontakte ham. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for om det bare er veldig egoistisk, eller om det er den riktige tingen å gjøre. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er interessert i noe romantisk med ham igjen, så det er ikke fordi jeg angrer eller fordi jeg har tenkt å gjøre ham til "reserveløsning". Jeg er oppriktig glad i ham som venn, og jeg savner ham. Jeg håper han savner meg også, for det ville gjort meg både glad og kry. Men jeg håper jo også at han er over meg, og at vi kan være venner på ordentlig.

Er det veldig egoistisk av meg? Jeg klarer ikke en gang å bestemme meg for om mine egne intensjoner er gode eller onde.

Anonymkode: 441a0...151

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det veldig egoistisk av meg? Jeg klarer ikke en gang å bestemme meg for om mine egne intensjoner er gode eller onde.

Anonymkode: 441a0...151

Herregud. Hva tror du svaret er?

Anonymkode: a573f...40f

[Saphyria]

Eg tenker det er best å la være.

Han får ta kontakt dersom han ønsker eit vennskap, men det ser ut til at han ikkje er interessert i det akkurat nå, siden han ikkje har kontaktet deg heller.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Herregud. Hva tror du svaret er?

Anonymkode: a573f...40f

Ja

Anonymkode: 441a0...151

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NordTroll skrev:

Eg tenker det er best å la være.

Han får ta kontakt dersom han ønsker eit vennskap, men det ser ut til at han ikkje er interessert i det akkurat nå, siden han ikkje har kontaktet deg heller.

Takk.

Du har sikkert rett.

Anonymkode: 441a0...151

[AnonymBruker]

Men kan det ikke hende at han lar være å ta kontakt fordi han tror at jeg ikke vil ha kontakt? Det pleier jo være den som gjør det slutt som foreslår å være venner. Det er det mannfolk har sagt til meg de gangene jeg har blitt dumpa (og så har de ikke ment det). Men her var det jeg som gjorde det slutt med ham, og han som sa at så lenge vi kunne være venner skulle det gå bra. Bør ikke jeg da på en måte ta største delen av ansvaret for å opprettholde den kontakten? 

Anonymkode: 441a0...151

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan det ikke hende at han lar være å ta kontakt fordi han tror at jeg ikke vil ha kontakt? Det pleier jo være den som gjør det slutt som foreslår å være venner. Det er det mannfolk har sagt til meg de gangene jeg har blitt dumpa (og så har de ikke ment det). Men her var det jeg som gjorde det slutt med ham, og han som sa at så lenge vi kunne være venner skulle det gå bra. Bør ikke jeg da på en måte ta største delen av ansvaret for å opprettholde den kontakten? 

Anonymkode: 441a0...151

Nei, du dumpa han. La han være i fred.

Anonymkode: ab204...273

[FluffyJuggernaut]

La han ta kontakt om han ønsker det.

Skjønner at du savner vennskapet hans, men selv om du ikke fikk ting til å klaffe fysisk. Så gjorde jo han det. Og om du tar kontakt så kan han kanskje bli usikker på grunnen, og det kan muligens rippe opp i følelser. Spesielt om han får vite om deg og kompisen, selv om dere ikke sier noe, så kan sånne ting være åpenlyst om dere engang møtes på fest alle sammen. Og det at vennskapet deres dabbet av er kanskje ett tegn på at ingen av dere var villig til å pleie vennskapet, eller at det ble for rart med tanke på fortiden deres.

[AnonymBruker]

Det der hørtes veldig ut som en jeg holdt på med og meg. Han var for meg helt fantastisk, men han mente vi ikke passet sammen, hvilket jeg for øvrig er enig i nå i ettertid. Vi bor også et stykke unna hverandre, så noe vennskap "in real" er litt uaktuelt, men å prate sammen på fb en gang i mellom var en veldig hyggelig ting å gjøre en stund etter vi avsluttet "greia" vår.  Denne kontakten dabbet av etter en måneds tid, det har kun vært noen korte samtaler etterpå, og sist vi pratet var nå i januar.

Dette er snart halvannet år siden, og både han og jeg har fått oss samboere. Jeg tenker fortsatt på han hver dag, men har heldigvis sluttet med de følelsesmessige greiene, det er bare det at han åpnet meg veldig, og vi hadde et utrolig samspill, det var bare det at det var best online, og ikke like bra i virkeligheten. Tror også litt av grunnen til at jeg er så opphengt i han, kommer av at vi ikke datet lenge nok til at jeg fant noen feil ved han, han virket liksom plettfri.

Nå har vi som sagt ikke hatt kontakt siden januar, og her kommer jo egentlig mitt svar på det du lurer på, ettersom jeg blir den "dumpede" i min historie: jeg ville blitt sinnsykt glad om han kontaktet meg, ettersom jeg egentlig mistenker at han aldri ofrer meg en tanke. Samtidig tror jeg det er best at vi ikke har noen kontakt, både med tanke på at jeg ville slitt veldig med dårlig samvittighet ovenfor min gode, snille og flotte samboer, dersom jeg skulle pratet med han titt og ofte, men også fordi jeg er redd det ville gitt meg noen av følelsene tilbake. 

Om jeg kunne tatt kontakt dersom jeg fikk lyst? Nja og tja. Kunne fint gjort det med hodet hevet, men av samme grunner som de følelsene jeg har rundt "hva om han kontaktet meg", stopper meg fra å kontakte han.

Anonymkode: 89589...bd9

[Gjest Psychonaut]

Jeg tror kanskje han ikke var så interessert som du tror. Ikke for å være slem, men han hørtes nesten glad ut for å være kvitt deg. Oppførselen hans gir jo ingen mening ellers. Han blir dumpet. Han blir såret. Han foreslår å være venner. Han sier det skal gå så bra så. Han holder ikke kontakten etterpå. Jeg tror du kom ham i forkjøpet.

Endret 19. september 2016 av Psychonaut

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der hørtes veldig ut som en jeg holdt på med og meg. Han var for meg helt fantastisk, men han mente vi ikke passet sammen, hvilket jeg for øvrig er enig i nå i ettertid. Vi bor også et stykke unna hverandre, så noe vennskap "in real" er litt uaktuelt, men å prate sammen på fb en gang i mellom var en veldig hyggelig ting å gjøre en stund etter vi avsluttet "greia" vår.  Denne kontakten dabbet av etter en måneds tid, det har kun vært noen korte samtaler etterpå, og sist vi pratet var nå i januar.

Dette er snart halvannet år siden, og både han og jeg har fått oss samboere. Jeg tenker fortsatt på han hver dag, men har heldigvis sluttet med de følelsesmessige greiene, det er bare det at han åpnet meg veldig, og vi hadde et utrolig samspill, det var bare det at det var best online, og ikke like bra i virkeligheten. Tror også litt av grunnen til at jeg er så opphengt i han, kommer av at vi ikke datet lenge nok til at jeg fant noen feil ved han, han virket liksom plettfri.

Nå har vi som sagt ikke hatt kontakt siden januar, og her kommer jo egentlig mitt svar på det du lurer på, ettersom jeg blir den "dumpede" i min historie: jeg ville blitt sinnsykt glad om han kontaktet meg, ettersom jeg egentlig mistenker at han aldri ofrer meg en tanke. Samtidig tror jeg det er best at vi ikke har noen kontakt, både med tanke på at jeg ville slitt veldig med dårlig samvittighet ovenfor min gode, snille og flotte samboer, dersom jeg skulle pratet med han titt og ofte, men også fordi jeg er redd det ville gitt meg noen av følelsene tilbake. 

Om jeg kunne tatt kontakt dersom jeg fikk lyst? Nja og tja. Kunne fint gjort det med hodet hevet, men av samme grunner som de følelsene jeg har rundt "hva om han kontaktet meg", stopper meg fra å kontakte han.

Anonymkode: 89589...bd9

Takk. Du skjønner akkurat hva jeg mener

 

23 minutter siden, Psychonaut skrev:

Jeg tror kanskje han ikke var så interessert som du tror. Ikke for å være slem, men han hørtes nesten glad ut for å være kvitt deg. Oppførselen hans gir jo ingen mening ellers. Han blir dumpet. Han blir såret. Han foreslår å være venner. Han sier det skal gå så bra så. Han holder ikke kontakten etterpå. Jeg tror du kom ham i forkjøpet.

Det var ikke bare han som ikke holdt kontakten etterpå. Først var det nok meg. Han krevde litt for mye av meg i begynnelsen, samtidig som han nye var veldig berusende. Så jeg brukte sikkert i overkant lang tid på å svare på meldinger og diverse. Men den siste ubesvarte meldingen er fra meg til ham. Jeg syns ikke det du skrev var slemt, for det hadde på mange måter vært en lettelse om det var sant. Da hadde jeg ikke såret ham, og da kunne vi i hvert fall ha holdt kontakten.

Anonymkode: 441a0...151

[AnonymBruker]

1 time siden, Elliespelli skrev:

La han ta kontakt om han ønsker det.

Skjønner at du savner vennskapet hans, men selv om du ikke fikk ting til å klaffe fysisk. Så gjorde jo han det. Og om du tar kontakt så kan han kanskje bli usikker på grunnen, og det kan muligens rippe opp i følelser. Spesielt om han får vite om deg og kompisen, selv om dere ikke sier noe, så kan sånne ting være åpenlyst om dere engang møtes på fest alle sammen. Og det at vennskapet deres dabbet av er kanskje ett tegn på at ingen av dere var villig til å pleie vennskapet, eller at det ble for rart med tanke på fortiden deres.

De to kjenner ikke hverandre, og har ikke noen felles venner heller. Som sagt så bor exen i en annen by. Men om jeg skulle ta kontakt med ham, og om han skulle si ja til å prates igjen, så hadde jeg sikkert måttet fortelle ham alt sammen. Det er ikke så usannsynlig at temaet hadde kommet opp, at han kanskje lurer på noen ting, og da kunne jeg ikke løyet for ham igjen.

Anonymkode: 441a0...151

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

De to kjenner ikke hverandre, og har ikke noen felles venner heller. Som sagt så bor exen i en annen by. Men om jeg skulle ta kontakt med ham, og om han skulle si ja til å prates igjen, så hadde jeg sikkert måttet fortelle ham alt sammen. Det er ikke så usannsynlig at temaet hadde kommet opp, at han kanskje lurer på noen ting, og da kunne jeg ikke løyet for ham igjen.

Anonymkode: 441a0...151

Kanskje han av en eller annen grunn forsto at du løy til han og det gjorde at han trakk seg unna? 

Anonymkode: 7327d...52d

[AnonymBruker]

På 19 septembre 2016 den 3.41, AnonymBruker skrev:

Vi var "sammen" i bare noen måneder før jeg gjorde det slutt. Han ble såret av det, men tok det som den fantastiske generøse mannen han er. Den grusomme sannheten er at jeg tente ikke på ham fysisk, og hele veien følte jeg meg så utrolig ond på grunn av dette. Og det som er enda verre er at jeg i løpet av de siste 2 ukene fikk et godt øye til en venn av en venn, en som vekket i meg noe jeg savnet. Ingenting av dette kunne jeg fortelle ham da jeg gjorde det slutt. Det ville jo bare såret ham. Eller burde jeg ha vært helt ærlig? Jeg aldri fysisk utro, men jeg var emosjonelt utro mot slutten. Jeg og han andre flørtet. Det er nå et halvt år siden, og han er i dag min FF.

Tingen er at da vi gjorde det slutt så snakket vi om at vi skulle være venner. Det var på hans oppfordring, og jeg ble kjempeglad for det. Jeg tror han mente det, siden han ikke hadde noen grunn til å lyve om det. Jeg syns han er en utrolig spennende og interessant person, han bare "gjør det" ikke for meg på den måten, hvis dere skjønner. Jeg savner ham som venn. Vi hadde bare kontakt i en måneds tid etter bruddet, og så dabbet det av (bor på forskjellige steder av landet). Jeg kviet meg etter hvert for å kontakte ham fordi jeg ville ikke rippe opp i noe hvis det var sånn at han trengte avstand. 

Nå har det gått et halvt år, og jeg lurer på om jeg kanskje burde kontakte ham. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for om det bare er veldig egoistisk, eller om det er den riktige tingen å gjøre. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er interessert i noe romantisk med ham igjen, så det er ikke fordi jeg angrer eller fordi jeg har tenkt å gjøre ham til "reserveløsning". Jeg er oppriktig glad i ham som venn, og jeg savner ham. Jeg håper han savner meg også, for det ville gjort meg både glad og kry. Men jeg håper jo også at han er over meg, og at vi kan være venner på ordentlig.

Er det veldig egoistisk av meg? Jeg klarer ikke en gang å bestemme meg for om mine egne intensjoner er gode eller onde.

Anonymkode: 441a0...151

Er i akkurat samme situasjon selv...

Hvordan går det ts?

Anonymkode: 13bea...5ae

[Ananas.]

La ham være, det er mest ukomplisert. Skulle han få lyst "nok" til å kontakte deg så gjør han det.

Jeg har vært i hans rolle, og det er utrolig behagelig med avstand når jeg først har blitt vant til det.

[Nappetass1]

La nå mannen få gå videre med livet sitt. For alt du vet har han fortsatt følelser og synes det er vondt å ha kontakt. Lev ditt liv, la han leve sitt.

[AnonymBruker]

Hvordan går det ts?

Anonymkode: 13bea...5ae