Desertrose89 Skrevet 18. september 2016 #1 Skrevet 18. september 2016 Hei dere. Ny på forumet her, og ser i mitt forsøk på å finne noen å prate med at det finnes et helt samfunn her. Jeg er litt alternativ av meg, noen ganger er det enklere å snakke med fremmede enn med egne så jeg drister meg til ydmykt spørre om det er noe som kan ønske å gi meg en reading/spå meg her? I korte trekk: Jeg er en kvinne i slutten av 20 årene. Per idag har jeg ikke nådd noen av de store milepælene som mange andre i min omgangskrets har. Det gjør kanskje litt til at jeg føler meg litt ekstra alene og tar ting veldig hardt innpå meg når slikt som det jeg er i ferd med å fortelle inntreffer. Tidlig i år møtte jeg en hyggelig fyr, dessverre viste det seg ganske tidlig at han ikke var ute etter noe seriøst. Jeg ser nå i etterkant at jeg ikke har noe å klandre han for, og jeg kom meg relativt raskt over det da det aldri var gitt noen falske forhåpninger. Jeg har virkelig ikke et vondt ord å si om denne mannen, det var tydelig han var og muligens fortsatt er glad i meg. Dessverre for oss, var han så skadet av tidligere erfaringer at han rett og slett så veldig pessimistisk på kjærlighet og egentlig alt av relasjoner. Jeg kom meg som sagt over det, mye takket være han som uten forvarsel dukket opp i livet mitt kort etterpå. Vi pratet konstant, det var så løst og ledig, at jeg ikke la så mye i det til å begynne med. Tilfeldighetene hadde det slik at han egentlig hadde vært i nær rekkevidde hele tiden, faktisk så nær at vi har passert hverandre mange ganger uten at jeg hadde lagt merke til han. Etterhvert som vi traff hverandre, var det for oppriktig talt første gang i mitt liv noe som bare kjentes helt rett. Det var ikke noe "men" i mitt hjerte. Følelsen jeg fikk av å være med han, er en jeg aldri har kjent i mitt liv. En følelse av fullstendig lykke, trygghet, indre ro. Jeg måtte bokstavelig talt hive etter pusten etter å ha vært med han. Har aldri skjønt betydningen av sommerfugler i magen før den kvelden da jeg gikk for å legge meg. Alt var bra i tiden etterpå. Hele tiden var han framtidsorientert i sin dialog med meg. Men brått en dag, midt i en casual samtale forsvant han. Uten forvarsel, uten grunn. Jeg har forsøkt å nå han uten hell. Det har nå gått noen uker, og jeg er overrasket over hvor dypt det her har gått inn på meg. Jeg gråter og gråter, isolert meg fullstendig fra omverden, og begynner gradvis å falle tilbake til gamle skumle vaner der jeg finner trøst i mat. Jeg har overtenkt, og analysert i det uendelige. Enda jeg vet vi noen ganger må innfinne oss i at ikke alt har et svar, klarer jeg bare ikke gi slipp å glemme. Jeg savner han så uendelig....
AnonymBruker Skrevet 18. september 2016 #2 Skrevet 18. september 2016 Jeg kan legge kort til deg i morgen i mellomtiden, stor klem. Anonymkode: f84c2...f22
Desertrose89 Skrevet 18. september 2016 Forfatter #3 Skrevet 18. september 2016 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan legge kort til deg i morgen i mellomtiden, stor klem. Anonymkode: f84c2...f22 Så utrolig snill du er! Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for det!☺️☺️ Sender deg en god klem tilbake!🤗
AnonymBruker Skrevet 27. september 2016 #5 Skrevet 27. september 2016 Den 24.9.2016 at 13.37, Desertrose89 skrev: Hei, glemt meg?😳 Du er ikke helt glemt, men er sliten og mye stresset..Tar en liten pause fra en hektisk tid til å legge kort Ser på han mannen og spør hva som skjedde, og så får jeg stjernen i revers. Det er rett og slett tvil. Da er han i tvil, eten på deg eller seg selv på en slags måte. han vet kansje ikke hva han vil. hva med å ta kontakt og spørre? Anonymkode: f84c2...f22
Desertrose89 Skrevet 14. oktober 2016 Forfatter #6 Skrevet 14. oktober 2016 På 27. september 2016 den 12.50, AnonymBruker skrev: Du er ikke helt glemt, men er sliten og mye stresset..Tar en liten pause fra en hektisk tid til å legge kort Ser på han mannen og spør hva som skjedde, og så får jeg stjernen i revers. Det er rett og slett tvil. Da er han i tvil, eten på deg eller seg selv på en slags måte. han vet kansje ikke hva han vil. hva med å ta kontakt og spørre? Anonymkode: f84c2...f22 Åh tusen takk for svar, og beklager sent svar! Håper du har det bedre. Varm klem fra meg:-) Jeg er kanskje litt feig, men nå som det har gått halvannen måned uten kontakt bør jeg bare innfinne meg i at han bare ikke er interessert :-/
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2016 #7 Skrevet 19. oktober 2016 På 14.10.2016 den 20.48, Desertrose89 skrev: Åh tusen takk for svar, og beklager sent svar! Håper du har det bedre. Varm klem fra meg:-) Jeg er kanskje litt feig, men nå som det har gått halvannen måned uten kontakt bør jeg bare innfinne meg i at han bare ikke er interessert :-/ Vel, du må tørre å handle om du vil at noe skal skje Anonymkode: f84c2...f22
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå