En "venninne" baksnakker venninna mi - skal jeg si ifra og såre venninna mi?

[MrsPiggyBank]

Jeg har flyttet til et nytt sted, men rett før jeg flyttet hadde jeg en merkelig episode med en "venninne" (jeg kaller henne "A"). Jeg setter henne i gåsetegn, for jeg hadde ikke hatt mye å gjøre med henne hvis det ikke var for at hun er god venn med en av mine ordentlige venninner (la meg kalle henne "B"). Som regel unngår jeg henne, uten å gjøre noe sak ut av det. Og jeg er virkelig glad i vår felles venninne, B.

B og A har vært nære venninner, men det har vært en del skjær i sjøen - hovedsakelig på grunn av A sin oppførsel. De er begge single og over 30, og jeg mistenker at de er venner vel så mye fordi de finner trøst i hverandres selskap. Begge to er glad i de samme TV-programmene og liker å gjøre mye av det samme, men ellers er de nokså ulike. A er arbeidsledig med vage/varierende "plager" og har vært det lenge, mens B jobber mye og har noen skikkelig seriøse helseplager hun helst ikke nevner. A oppfattes av mange som selvopptatt og med manglende antenner til tider, mens B kanskje er en smule for selvoppofrende og snill. Jeg er kanskje en smule partisk her  De er myyyye sammen.

Så, rett før jeg flyttet vekk fra denne vennegjengen (de har begge flere felles venner, men de fleste av dem begynner å bli mer etablerte med mann/barn/flytter ut etc), tilbragte jeg en dag med A hvor hun snakket veeeeldig nedsettende om B. Hun sa ikke ting som "åååh, hun er en kjærring, ass" eller sånn type baksnakking som man gjorde på ungdomsskolen, det var mer en hel dag hvor hun ga utrykk for at hun så ned på vår felles venninne og viste manglende respekt (men under dekke av å "være bekymret", eller "jeg mener ikke å være kritisk, men"). Jeg forstår at man til tider kan bli lei av en venn, og ha behov for litt utblåsning, men jeg ble bekymret over negativiteten og den manglende respekten/medfølelsen. Hun snakket om hvor svak B var i møte med menn, at hun aldri ville få kjæreste, hvor barnslig B var, hvor dårlige valg hun tok i utallige settinger, etc. Ting jeg vet ville såret B noe innmari, og måten hun sa det på nærmest dryppet av gift. Selv er jeg ganske konfliktsky og dårlig til å argumentere og spille sosiale spill, ellers ville jeg nok gitt A et par realle verbale ørefiker. Det var veldig ubehagelig, og endte med at jeg i stedet ble sittende og forsvare B sine valg eller egenskaper. 

Spørsmålet mitt er - hva burde jeg gjøre? Jeg mistenker at dette venneforholdet ikke er særlig sunt for B, men samtidig ser jeg jo at andre venner forsvinner ut i familielivet.. slik jeg selv har forsvunnet på en måte. Det føles som om A prøver å dytte B ned for å selv føle seg bedre, noe som sluttet å være kult lenge før ungdomsskolen... Dette ikke er den eneste gangen A har sagt slike ting (men aldri i slikt omfang), og jeg mistenker at A sliter med både det ene og det andre (hvilket kan være en forklaring, men ikke en unnskyldning for dårlig oppførsel!). Opprinnelig bestemte jeg meg for å ikke si noe om denne episoden spesifikt, fordi jeg ikke ville såre B med å gjenfortelle hva A sa eller ta fra henne en venn når jeg selv dro. Samtidig gikk jeg ganske lenge og tenkte på det, fordi det som ble sagt den dagen og tonen til A var såpass drøyt. Nå har de nylig hatt en liten konflikt, og jeg kjenner at jeg blir sint på vegne av venninna mi. Er det teit å sladre? Er det teit å ikke si noe? 

[AnonymBruker]

Ikke ikke ikke si noe til B. Det er ikke så viktig.... Som du sier, A er kanskje mer "mislykket" enn B. Hun er  f eks kanskje klar over at hun klager over helsa mens B som har større problemer er taus. Hun burde selvsagt ikke baksnakke B, men det ligger kanskje en frustrasjon her over å føle seg dummere, mindre hyggelig og mer mislykka enn venninna. Det er ikke pent, og jeg synes du kan si til A at du ikke er enig, si med et smil at 'nå ble det mye negativt om B, men vi er jo enig om at hun er ei kjempejente' og så skifte tema!

Men ikke si det til B, det kan ødelegge så mye og henge med henne resten av livet....

Anonymkode: 00a1f...625

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at her har det skjedd noe. De har vært veldig nære så jeg vil tro den som baksnakket vet hva hun snakker om.

Anonymkode: dbe77...ab4

[AnonymBruker]

1 time siden, MrsPiggyBank skrev:

Jeg har flyttet til et nytt sted, men rett før jeg flyttet hadde jeg en merkelig episode med en "venninne" (jeg kaller henne "A"). Jeg setter henne i gåsetegn, for jeg hadde ikke hatt mye å gjøre med henne hvis det ikke var for at hun er god venn med en av mine ordentlige venninner (la meg kalle henne "B"). Som regel unngår jeg henne, uten å gjøre noe sak ut av det. Og jeg er virkelig glad i vår felles venninne, B.

B og A har vært nære venninner, men det har vært en del skjær i sjøen - hovedsakelig på grunn av A sin oppførsel. De er begge single og over 30, og jeg mistenker at de er venner vel så mye fordi de finner trøst i hverandres selskap. Begge to er glad i de samme TV-programmene og liker å gjøre mye av det samme, men ellers er de nokså ulike. A er arbeidsledig med vage/varierende "plager" og har vært det lenge, mens B jobber mye og har noen skikkelig seriøse helseplager hun helst ikke nevner. A oppfattes av mange som selvopptatt og med manglende antenner til tider, mens B kanskje er en smule for selvoppofrende og snill. Jeg er kanskje en smule partisk her  De er myyyye sammen.

Så, rett før jeg flyttet vekk fra denne vennegjengen (de har begge flere felles venner, men de fleste av dem begynner å bli mer etablerte med mann/barn/flytter ut etc), tilbragte jeg en dag med A hvor hun snakket veeeeldig nedsettende om B. Hun sa ikke ting som "åååh, hun er en kjærring, ass" eller sånn type baksnakking som man gjorde på ungdomsskolen, det var mer en hel dag hvor hun ga utrykk for at hun så ned på vår felles venninne og viste manglende respekt (men under dekke av å "være bekymret", eller "jeg mener ikke å være kritisk, men"). Jeg forstår at man til tider kan bli lei av en venn, og ha behov for litt utblåsning, men jeg ble bekymret over negativiteten og den manglende respekten/medfølelsen. Hun snakket om hvor svak B var i møte med menn, at hun aldri ville få kjæreste, hvor barnslig B var, hvor dårlige valg hun tok i utallige settinger, etc. Ting jeg vet ville såret B noe innmari, og måten hun sa det på nærmest dryppet av gift. Selv er jeg ganske konfliktsky og dårlig til å argumentere og spille sosiale spill, ellers ville jeg nok gitt A et par realle verbale ørefiker. Det var veldig ubehagelig, og endte med at jeg i stedet ble sittende og forsvare B sine valg eller egenskaper. 

Spørsmålet mitt er - hva burde jeg gjøre? Jeg mistenker at dette venneforholdet ikke er særlig sunt for B, men samtidig ser jeg jo at andre venner forsvinner ut i familielivet.. slik jeg selv har forsvunnet på en måte. Det føles som om A prøver å dytte B ned for å selv føle seg bedre, noe som sluttet å være kult lenge før ungdomsskolen... Dette ikke er den eneste gangen A har sagt slike ting (men aldri i slikt omfang), og jeg mistenker at A sliter med både det ene og det andre (hvilket kan være en forklaring, men ikke en unnskyldning for dårlig oppførsel!). Opprinnelig bestemte jeg meg for å ikke si noe om denne episoden spesifikt, fordi jeg ikke ville såre B med å gjenfortelle hva A sa eller ta fra henne en venn når jeg selv dro. Samtidig gikk jeg ganske lenge og tenkte på det, fordi det som ble sagt den dagen og tonen til A var såpass drøyt. Nå har de nylig hatt en liten konflikt, og jeg kjenner at jeg blir sint på vegne av venninna mi. Er det teit å sladre? Er det teit å ikke si noe? 

Jeg synes at du skal si at du ikke synes noe om baksnakking. Og husk at om hun baksnakker en person så gjør hun d samme om deg.

Anonymkode: e923b...c06

[MrsPiggyBank]

Takk for svar. 

Godt å høre at flere er enige om at jeg ikke skal "sladre". Jeg har ikke noe ønske om å skape drama eller såre noen, men er som sagt litt bekymret for hvor sunt vennskapet er. Siden B ikke har verdens beste helse blir jeg kanskje litt ekstra på vakt. Og det er ikke gøy å sitte og se på at noen man bryr seg om blir behandlet dårlig, men samtidig synes jeg det er vanskelig å faktisk skulle gjøre noe. Hadde A vært enkel å håndtere, ville det vært en annen sak, men da hadde nok heller ikke denne situasjonen oppstått.  Dette er noe av grunnen til at jeg vanligvis holder meg unna A - og ja, det kan godt tenkes at hun baksnakker meg også.

Det har nok ikke skjedd noe jeg ikke vet om mellom dem, såpass nære er B og jeg. Men selvsagt, det kan ha vært noe i A sitt liv som utløste litt ekstra sure oppstøt. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sagt ifra til A om at jeg ikke er særlig begeistret for å høre slikt om en annen venninne. Videre ville jeg ha fortalt videre til B hva som ble sagt. Ved å ikke si noe tar du et valg du også. Jeg ville ikke likt at en venninne ikke sa ifra dersom en annen venninne baksnakket meg. 

Anonymkode: 052ff...be5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, MrsPiggyBank skrev:

Takk for svar. 

Godt å høre at flere er enige om at jeg ikke skal "sladre". Jeg har ikke noe ønske om å skape drama eller såre noen, men er som sagt litt bekymret for hvor sunt vennskapet er. Siden B ikke har verdens beste helse blir jeg kanskje litt ekstra på vakt. Og det er ikke gøy å sitte og se på at noen man bryr seg om blir behandlet dårlig, men samtidig synes jeg det er vanskelig å faktisk skulle gjøre noe. Hadde A vært enkel å håndtere, ville det vært en annen sak, men da hadde nok heller ikke denne situasjonen oppstått.  Dette er noe av grunnen til at jeg vanligvis holder meg unna A - og ja, det kan godt tenkes at hun baksnakker meg også.

Det har nok ikke skjedd noe jeg ikke vet om mellom dem, såpass nære er B og jeg. Men selvsagt, det kan ha vært noe i A sitt liv som utløste litt ekstra sure oppstøt. 

Du har på sett og vis allerede valgt side ser jeg da. Du velger den som ikke baksnakker.

Anonymkode: dbe77...ab4

[Saphyria]

Du burde virkelig "mannet" deg opp og gitt A ein skjennepreken når dette skjedde.

Sladring er ukult. Men eg hadde gitt beskjed til B likevel, for A virker som ei drittkjerring.

[MrsPiggyBank]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ha sagt ifra til A om at jeg ikke er særlig begeistret for å høre slikt om en annen venninne. Videre ville jeg ha fortalt videre til B hva som ble sagt. Ved å ikke si noe tar du et valg du også. Jeg ville ikke likt at en venninne ikke sa ifra dersom en annen venninne baksnakket meg. 

Anonymkode: 052ff...be5

Jeg forsøkte å forsvare B ovenfor A, og ga uttrykk for at jeg ikke likte situasjonen, men jeg kunne nok helt klart vært tydeligere. Det høres feigt ut, og jeg er nok ganske konfliktsky, men samtidig ble jeg jo litt overrumplet. Føler at A har satt meg i en kjip situasjon; sladrer jeg så sårer jeg kanskje min gode venninne, men tier jeg så beskytter jeg en dårlig venninne og lar det kanskje fortsette? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MrsPiggyBank skrev:

Jeg forsøkte å forsvare B ovenfor A, og ga uttrykk for at jeg ikke likte situasjonen, men jeg kunne nok helt klart vært tydeligere. Det høres feigt ut, og jeg er nok ganske konfliktsky, men samtidig ble jeg jo litt overrumplet. Føler at A har satt meg i en kjip situasjon; sladrer jeg så sårer jeg kanskje min gode venninne, men tier jeg så beskytter jeg en dårlig venninne og lar det kanskje fortsette? 

Jeg ser ikke på det som "sladring". Jeg synes det er helt naturlig å videreformidle til en venninne når noen, som tilsynelatende står henne nær, behandler henne respektløst og ufint. Det er jo du som kjenner B, så hvorvidt hun vil vite det eller ei er jo noe du har best forutsetninger for å bestemme, men ville du selv ha levd i uvisshet om at en av dine beste venner snakker slikt om deg bak din rygg? Ville du ikke selv ha tatt beslutningen om dette er OK eller ikke? 

Jeg synes dette er litt for drøyt til å bare snu ryggen til. Ved å gjøre det synes jeg du heller stiller deg bak venninne A, fremfor å stå opp for B. 

Anonymkode: 052ff...be5

[MrsPiggyBank]

1 minutt siden, NordTroll skrev:

Du burde virkelig "mannet" deg opp og gitt A ein skjennepreken når dette skjedde.

Sladring er ukult. Men eg hadde gitt beskjed til B likevel, for A virker som ei drittkjerring.

Ja, det hadde løst hele dilemmaet. Skjer det igjen skal jeg forsøke å få frem min indre powerbitch. A er vanskelig for meg å håndtere, hun har det med å si ting som er vanskelig å angripe på en direkte måte. Noen er rå-gode på å håndtere slike, jeg unngår bare slike folk vanligvis.

[Gjest O.G.]

Når det kommer til baksnakking av venner, så er man egentlig ikke en god venn hvis man hører folk ut, man bør heller bare si noe sånt som "vet du, jeg forstår at det foregår noe og at du er litt sur på ****, men ikke snakk med meg om det, fordi jeg har ikke noe lyst til å bli innblandet i noe kjerringbråk".  Da formidler man at man ikke gidder å høre på skit og det man ikke har hørt, kan man heller ikke fortelle noe om. 

Endret 18. september 2016 av O.G.

[MrsPiggyBank]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke på det som "sladring". Jeg synes det er helt naturlig å videreformidle til en venninne når noen, som tilsynelatende står henne nær, behandler henne respektløst og ufint. Det er jo du som kjenner B, så hvorvidt hun vil vite det eller ei er jo noe du har best forutsetninger for å bestemme, men ville du selv ha levd i uvisshet om at en av dine beste venner snakker slikt om deg bak din rygg? Ville du ikke selv ha tatt beslutningen om dette er OK eller ikke? 

Jeg synes dette er litt for drøyt til å bare snu ryggen til. Ved å gjøre det synes jeg du heller stiller deg bak venninne A, fremfor å stå opp for B. 

Anonymkode: 052ff...be5

Ja, det er dette som gjør meg usikker. Jeg heller mot å ikke si noe fordi jeg ikke vil videreformidle sårende kommentarer. Hadde jeg fått vite at noen hadde baksnakket meg hadde jeg helst ikke ville vite detaljene, samtidig som jeg ville lurt på hva som ble sagt hvis jeg ikke fikk vite det. Og siden det som ble sagt var såpass sårende ting, synes jeg det er vanskelig.

B vet at jeg ikke synes A er verdens beste, men når jeg bor langt unna synes jeg der er ekstra kjipt å skulle "slå opp" to venninner. 

[AnonymBruker]

Jeg kan bare gjenta at du IKKE bør si noe. Du vil bare oppnå å såre B.

Vi blir nok alle snakket stygt om i blant, kanskje av gode venner. Kanskje til en ektefelle, eller "anonymt" til noen som ikke kjenner oss... Men det er menneskelig å irritere seg over hverandre, selv for gode venner, særlig i lange vennskap. Hvertfall om man omgås en del.

Det edle og fine er selvsagt at man holder det for seg selv, men så er vi bare mennesker.... Hvis jeg prøver å tenke på det, kan jeg jo se for meg at en av mine venninner har klaget til en annen over at jeg f eks er glemsom, eller kritisk, eller ubestemt, eller en av mine andre dårlige sider. Jeg tenker aldri over om noen snakker om meg, men det gjør de sikkert! Men det gjør meg ingenting om det er bare irritasjon med kjærlighet...

Likevel vil jeg absolutt ikke vite det og høre om det! Det vil bare såre meg og gjøre meg usikker uten grunn. Og ødelegge et vennskap til ingen nytte, for hvem av oss er perfekte?

I dette tilfellet kan det jo også høres ut til at A er usikker fordi ts og B har et sterkere vennskap enn hun har med noen av dem, og at hun er en usikker type som strever med å finne sin plass.

Anonymkode: 00a1f...625

[AnonymBruker]

5 minutter siden, MrsPiggyBank skrev:

Ja, det er dette som gjør meg usikker. Jeg heller mot å ikke si noe fordi jeg ikke vil videreformidle sårende kommentarer. Hadde jeg fått vite at noen hadde baksnakket meg hadde jeg helst ikke ville vite detaljene, samtidig som jeg ville lurt på hva som ble sagt hvis jeg ikke fikk vite det. Og siden det som ble sagt var såpass sårende ting, synes jeg det er vanskelig.

B vet at jeg ikke synes A er verdens beste, men når jeg bor langt unna synes jeg der er ekstra kjipt å skulle "slå opp" to venninner. 

Det er jo ikke nødvendig å legge ut om detaljer, særlig ikke direkte sitater. 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde sett på det som et tillitsbrudd dersom du var min venninne og ikke hadde fortalt dette til meg. Det er jo åpenbart andre som er uenige med meg, så da får du vel heller håpe at B er slik som deg dersom du velger å tie. 

Anonymkode: 052ff...be5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke nødvendig å legge ut om detaljer, særlig ikke direkte sitater. 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde sett på det som et tillitsbrudd dersom du var min venninne og ikke hadde fortalt dette til meg. Det er jo åpenbart andre som er uenige med meg, så da får du vel heller håpe at B er slik som deg dersom du velger å tie. 

Anonymkode: 052ff...be5

dem*

Anonymkode: 052ff...be5

[MrsPiggyBank]

Jeg skal absolutt ikke late som jeg aldri baksnakker eller tenker stygge tanker - jeg er veldig menneskelig selv  

Grunnen til at jeg her reagerte nok til å lenge etterpå opprette en tråd på KG er at jeg synes baksnakkingen avslørte såpass lite respekt og nærmest avsky eller i det minste manglende empati. Vanligvis skinner det gjennom at man er frustrert, såret eller lei, men dette virket mer destruktivt. Og kanskje går det over og blir bedre, og da vil ikke jeg være den som ødelegger.

Når det gjelder hva B ville ønsket så vet jeg ikke helt - hadde jeg visst det ville det vært enkelt, og det ser ut som det er delte meninger der ute