Ble jeg misbrukt som barn?

[AnonymBruker]

Først vil jeg starte med å si at jeg vet at hjernen kan være lett å lure, og det er derfor jeg blir så usikker. 

Mitt første minne er i barnehagen, hvor jeg lagde en lek hvor jeg og venninnen min skulle dra opp shortene våre, hoppe i armene på hverandre og skli ned slik at tungene rørte brystvortene til hverandre.  
En voksen kom inn og så dette, men mer husker jeg ikke. 

Senere etter vi flyttet, ble jeg veldig opptatt av å late som at jeg hadde sex med bamsen min. Begynte å masturbere rundt 6 års alderen. 

Så til et senere minne hvor jeg er ca 7-8 år gammel. Ei venninne av meg klatrer oppå meg og gnir sitt kjønn mot mitt, det gjorde vondt og prøvde å si ifra, men hun holdt for munnen min og fortsatte. Dette skjedde ca 3 ganger. Hun var 1 år eldre enn meg. 

Samme alder, 7-9 år var jeg veldig opptatt av pupper og kvinner i kles magasiner. Husker en gang jeg satte alle magasinene opp i alle vinduene på loftet, og løftet opp skjorten min i vinduet for å vise frem puppene mine. 

Tvang venninnene mine også i den alderen, til å kysse og kline med meg, selv om de ikke ville. 

Og så et annet minne, som jeg ikke helt vet om er en drøm eller minne. Men er hos legen med mamma, og legen ber meg om å kle av meg trusa, men jeg nekter. Trusene blir dermed kledd av meg med makt. Tørr ikke spørre mamma om dette, men vurderer å få ut journalen min for å sjekke. 

Da jeg fikk mitt barn, klarte jeg ikke å amme henne. Jeg fikk så vonde følelser, nesten angstlignende, når hun skulle suge melk. Taklet det ikke. Får samme følelsene om jeg tar på meg selv på brystene nå. Men når mannen min tar på dem, så syns jeg det er godt og har nesten en puppe-fetish. 
Jeg klarer kun å tenne på sexen vi har, om mannen min tar meg med makt. Holder meg fast og bare hamrer løs. 
Jeg ligger også ofte våken om kvelden og ser på mitt barn og tenker: ''takk gud for at jeg ikke har seksuelle følelser for min datter og håper jeg aldri får slike syke tanker''  Er det merkelig å tenke slik? 

Jeg har tenkt på at jeg kan ha blitt misbrukt i mange, mange år, men avfeid det med at jeg bare har livlig fantasi. Hvor går jeg herfra? 

Anonymkode: 6e456...340

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme! Jeg har ikke barn, men resten er jo akkurat det samme som jeg har opplevd. Jeg har dessverre ingen svar å gi deg, men du er ikke alene.

Anonymkode: 7a554...5f7

[AnonymBruker]

Kjenner også igjen mye av det du forteller og mere til. Har også tenkt tanken om overgrep, men jeg tror egentlig ikke det. Mange barn er seksuelt "aktive".

Anonymkode: 2a3ef...84d

[ajarRun]

Å gå videre med dette er idioti. Hvis du anstrenger deg nok vil du kunne konstruere minner, og du vil få traumer som om det faktisk hadde skjedd. Om noe har skjedd eller ikke spiller ingen rolle egentlig, å huske ting bedre vil gjøre ting verre.

Husk at psykologer og sosialarbeider har klart å overbevise mennesker om at de har blitt seksuelt misbrukt av en satanistisk sekt selv om de ikke hadde det. Minner kan plantes og de er ofte feil. Ikke ødelegg fortiden din og forholdet med familien for en slik fantasi, det kommer ingenting godt ut av det.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, amativeReflection skrev:

Å gå videre med dette er idioti. Hvis du anstrenger deg nok vil du kunne konstruere minner, og du vil få traumer som om det faktisk hadde skjedd. Om noe har skjedd eller ikke spiller ingen rolle egentlig, å huske ting bedre vil gjøre ting verre.

Husk at psykologer og sosialarbeider har klart å overbevise mennesker om at de har blitt seksuelt misbrukt av en satanistisk sekt selv om de ikke hadde det. Minner kan plantes og de er ofte feil. Ikke ødelegg fortiden din og forholdet med familien for en slik fantasi, det kommer ingenting godt ut av det.

Nå er det på tide at du logger av kg en stund og tar en joggetur i stedet. 

Anonymkode: 0dac7...45a

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det på tide at du logger av kg en stund og tar en joggetur i stedet. 

Anonymkode: 0dac7...45a

Men dette er sant. Hvis man leter etter hekser vil man finne dem. Ingenting TS sier peker mot seksuelt misbruk. 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, amativeReflection skrev:

Å gå videre med dette er idioti. Hvis du anstrenger deg nok vil du kunne konstruere minner, og du vil få traumer som om det faktisk hadde skjedd. Om noe har skjedd eller ikke spiller ingen rolle egentlig, å huske ting bedre vil gjøre ting verre.

Husk at psykologer og sosialarbeider har klart å overbevise mennesker om at de har blitt seksuelt misbrukt av en satanistisk sekt selv om de ikke hadde det. Minner kan plantes og de er ofte feil. Ikke ødelegg fortiden din og forholdet med familien for en slik fantasi, det kommer ingenting godt ut av det.

Og dette er jeg forsåvidt enig i, deler av det du skriver. Grunnen til at jeg tenker på dette nå, er etter en prat med helsesøster(i forbindelse med amming) hvor hun da anbefalte meg en prat med terapeut eller psykolog, men bare på bakgrunn av problemene mine ved amming. Dette fikk meg til å tenke litt lenger bak. 

Jeg har slitt så lenge jeg kan huske med div. psykiske plager, og alt passet som hånd i hanske når jeg da lette opp ''repressed memories''. Men samtidig er jeg klar over hvor lett hjernen kan bli lurt, og jeg prøver ikke å dvele over det. Men man begynner jo å lure.

Anonymkode: 6e456...340

[ajarRun]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og dette er jeg forsåvidt enig i, deler av det du skriver. Grunnen til at jeg tenker på dette nå, er etter en prat med helsesøster(i forbindelse med amming) hvor hun da anbefalte meg en prat med terapeut eller psykolog, men bare på bakgrunn av problemene mine ved amming. Dette fikk meg til å tenke litt lenger bak. 

Jeg har slitt så lenge jeg kan huske med div. psykiske plager, og alt passet som hånd i hanske når jeg da lette opp ''repressed memories''. Men samtidig er jeg klar over hvor lett hjernen kan bli lurt, og jeg prøver ikke å dvele over det. Men man begynner jo å lure.

Anonymkode: 6e456...340

Jeg ville prøvd å funnet en måte å komme til ro med at det man ikke husker trenger man ikke å huske. Å snakke med en terapeut om amming skader sikkert ikke. 

[AnonymBruker]

Barn er også seksuelle vesener, så det du skriver overrasker meg ikke. Tenker mer på det som en del av en vanlig barndom hvor barnlig utforskning av seksualitet også har sin plass. Hvis du har sterke symptomer på traumer ville jeg nok tenkt annerledes, traumer viser seg ofte som sterke symptomer,uten at man klarer å verbalisere det.

Anonymkode: 6e06e...ca1

[AnonymBruker]

Jeg har også en slike minner. Seksuelle leker. Også analsex og oralssex. Husker to gutter tvang meg og en annen til å utføre oralsex på hverandre, hvor guttene satt å onanerte til. Jeg er usikker på om det var tvang, men det føltes sånn. Husker at jeg gråt, og jeg husker at han satt der å onanerte. Fikk høre i etter tid hva jeg og han gutten gjorde, jeg husker det ikke. Jeg husker bare at han ene onanerte, husker han andre var der, men ikke hva han gjorde. 

Jeg har også et minne om min halvsøsters' eksmann. Det jeg husker er at han ropte "sier du noe så dreper jeg deg", mens jeg løper opp trappen i tårer. Husker broren min satt ved siden av meg med en kniv i hånden. Tante kom å hentet oss, men husker bare at vi satt hjemme til henne. Vi skulle ligge over til min halvsøster i ei uke. 
Jeg har et vagt, vagt, vagt minne av at han tar på meg, og drar av meg trusa. Jeg var 7-8 år. Siste gang jeg så han. Fikk ikke lov til å dra på besøk hos min halvsøster. Hun ble fryst ut av familien, for hun utsatte sine egne barn for denne mannen. Hun nekter å skille seg, før han var utro flere ganger. Har ingen kontakt med henne i dag, på grunn av den hendelsen og oppførselen hennes. Hun ble bannlyst fra hjemmet vårt av mamma. 

Jeg husker ikke stort. Det er mer følelser.. en ekkel følelse av at noe skjedde. Men jeg kan ikke stole på at minnene er ekte. For jeg husker minimalt fra barndommen. Jeg er bare 22 år, men jeg husker ikke eksakte minner før ungdomskolen. Selv da er mye glemt. Som for eksempel.. jeg fikk vite av ei venninne at en eldre gutt prøvde å voldta meg. Ved å holde meg fast og lå oppå meg, Han hadde hånden nedi buksen min, mens jeg hylte og skrek. Vi var hjemme hos venninnen min, og faren hennes heiv gutten ut, bokstavelig talt. Han løftet han opp etter hetten og hev han ut døren. 
Jeg husker ikke noe som helst fra den hendelsen. Da var jeg 14. Men jeg husker ikke noe som helst. Fikk vite om det i fylla av hun som var der. 

Det er så frustrerende, jeg husker ikke noe som helst! Jeg vet ikke om de følelsene og få minnene jeg har er ekte. Jeg vet ikke om jeg overdrev, om jeg "løy" til meg selv eller om alt bare er fantasi. Jeg vet ikke, og det er så frustrerende. 
Jeg fikk innsyn i mine egne papirer. Der fant jeg lite. Men det er to ting som hinter til at noe har skjedd. 
Da jeg var 8 år står det: xx ønsker å ta livet sitt, vil hoppe utav et vindu. Spurte en lærer om man kan dø av det, hun nekter for å ha sagt noe som helst. Selvmordstanker ble igjen nevnt da jeg var 11 år. 
Da jeg var 9 år så var det en hendelse, "xxx blir mobbet av eldre gutter i gaten. De sier hun har hatt sex med yy". Personen som blir nevnt er en av de som onanerte til meg og en annen utføre seksuelle handlinger på hans kommando. 
Jeg kan ikke huske at han rørte meg eller noe. 

Anonymkode: 51bac...041

[AnonymBruker]

Hadde du blitt missbrukt i flere år, ville du ha husket det. 

Anonymkode: 59a4e...bda

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du blitt missbrukt i flere år, ville du ha husket det. 

Anonymkode: 59a4e...bda

Det stemmer ikke. 
Traumatiske hendelser kan fortrenges, uten at du selv vil det. Det er kroppens måte å beskytte seg selv. 
Ting som lukt, syn, følelse eller en spesifikk ting kan trigge vage minner. Hos meg så er høstsol, kald luft men varm sol og lukten av kaffe om morgningen noe som trigger et minne. Det må være spesifikk "vær type", på riktig sted og tidspunkt, med elementer som frost ute, om morgningen, med sol som varmer og lukten av kaffe. 
Det må være helt riktig for at minne skal bli trigget. Men det er minner fra en hendelse jeg ikke husker og jeg klarer ikke å tvinge frem disse minnene. De kommer som en bombe over meg og jeg får panikkanfall. 

 

Anonymkode: 51bac...041

[AnonymBruker]

Så langt har du ikke skrevet om misbruk. De tingene du nevner i HI er seksuelle leker mange unger leker.

Anonymkode: 4b074...9e1

[AnonymBruker]

Jeg må faktisk si meg en smule enig i det amativeReflection sier, (trodde aldri denne dag skulle komme), det er mange eksempler i psykologi/psykiatri som tilsier at vi er eksperter på å skape minner og forestillinger, ut ifra ledende spørsmål, hint, drømmer osv. Vi er mestre på å tilskrive hendelser som faktisk ikke har skjedd, og fullstendig stå for de, danne oss et bilde av en realitet som ikke har eksistert, med detaljer og følelser knyttet opp til fantasiene. Man kan danne seg falske minner ved å veldig hardt prøve å huske ting, da detaljer fra drømmer/filmer/fortellinger kan gli over til realitet og blandes. 

MEN! Det er likevel ikke idioti å gå videre med dette. Om du føler behov for å snakke med psykolog/fastlege så gjør det. Det kan være at du over-tenker fysiologiske aspekter av din barndom-noen barn er mer seksuelt aktive enn andre, de eksperimenterer på forskjellige nivå og med forskjellige ting til forskjellige aldre. 

Din opplevelse av legetimen; Opplevelsen kan ha vært skremmende for deg som barn, men er ikke nødvendigvis bevis på overgrep fant sted. 

Amme vansker, stress angående amming, angst for smerter, ubehag av ammefølelsen er det mange som opplever til forskjellig grad. 

Røff sex er det mange som liker, samtidig som de ikke liker andre tegn på intimitet. Kanskje er det underbevistheten din som tiltrekkes av å miste kontrol, føle deg intenst begjært? Mange sier røff sex er den ultimate intimitet da man stoler så pass på partner at man våger ta sjanser. 

Anonymkode: 0d509...30d