Overvektig unge

[AnonymBruker]

Ungen til en venninne har blitt skikkelig overvektig. Ungen er ti år og magen henger utenfor buksekanten nå. 

Jeg prøver å få ungen med ut litt men jeg har ikke tid til å ta på meg noe slikt. Men jeg har tatt ungen ut på noen gåturer og formen er elendig. En tiåring skal vel ikke puste og pese som en hvalross i en hver trapp eller liten bakke man går i? 

Jeg bekymrer meg for helsen til ungen og også det at overvektige barn ofte blir mobba. 

Men hva gjør en utenforstående med slik? Mora vet jeg synes ungen er overvektig og i dårlig form. 

Anonymkode: 74ed8...8dc

[Gjest made4u]

Jeg kjenner personlig foreldre som grunnet livsstil er for overvektige, min bekymring er ofte da at deres barn skal ende i det samme uføret, ofte er feilene som begås veldig tydelige og da må det jo hende som det ofte gjør, at barna arver foreldrenes livsstilsvaner. Akkurat det er en trist betraktelse. Dog er det ikke så enkelt for venner å påvirke slikt, ofte tar foreldre slikt til seg enklere dersom noen utenforstående bemerker ting for dem.

Dog makter noen å ta seg sammen for barnas skyld, og da handler det ofte om å tilrettelegge for fysisk aktivitet ved for eksempel å sette grenser for barnas tidsbruk ved for eksempel TV-titting, databruk samt annet som kan oppta tid som heller skulle vært benyttet til bevegelse og lek, som voksen må man jo ikke være med på alt. Dog er det positivt at foreldrene også engasjerer seg, det kan være ved å følge barna til trening og tilrettelegge for dette (det kan være så enkelt som å kjøre dem til og fra samt engasjere seg i samtaler om treningene og fremstå engasjert samt se kamper og konkurranser etc., samt rose fremgang for å oppmuntre barnet). Eller man kan ta med barna på turer eller være med dem å leke - noen barn beveger seg rett og slett for lite og for dem det gjelder så burde definitivt foreldrene ta grep som medfører høyere aktivitetsnivå.

Hva gjelder kosthold så er det foreldrene kan gjøre å handle inn de riktige matvanene samt servere sunn mat, barna hiver i seg det dem får servert og det er veldig stor forskjell hva barn i forskjellige familier spiser - det varierer alt fra veldig sunt til nærmest grotesk usunt. Barn i den rette alderen handler nok mye usunt selv for sine lommepenger, også det er mulig å påvirke i den grad at man belønner barnet for sparing til noe fornuftig, eller at man som foreldre går inn og "sponser" halvparten av kostnaden for fornuftige valg barnet bruker penger på, og lar dem ta hele regningen selv dersom de velger å benytte lommepengene på en usunn måte. Noen barn benytter nemlig en mye større andel av sin ukelønn på usunne matvalg (snop og søte drikker etc.) enn andre som bruker mindre på usunne matvaner og desto større andel på mer fornuftige valg. Sender man med barna en flaske med for eksempel Imsdal-vann, så minsker jo sjansene for at de skal kjøpe seg brus.

Er mane teknikker som kan benyttes, dog er det viktigste spesielt fete foreldre må unngå å lære barna, den misoppfatning de gjerne har selv, tanken om at man ikke kan kose seg uten mat. De største foreldrene har ofte gjerne en utfordring der, kanskje hører mat og film sammen (altså uten noe å spise til filmen så blir ikke filmopplevelsen den samme - mange får ikke ro i kroppen ved å se en film uten noe snacks å spise til den og blir urolige selv og har vanskelig for å konsentrere seg dersom snackset mangler til filmen. Foreldrenes feile tankegang må ikke gå i arv, barn kan lett lære seg at man ikke nødvendigvis trenger snacks for å ha glede av en film eller et kinobesøk uten å få følelsen av at noe mangler om dem ikke har det. Er mange slike tankesett rundt mat, noen synes dem fortjener en belønning når de har handlet, ergo pleier de å kjøpe seg noe godt hver gang de handler - andre igjen har en tanke om at de må ha noe å spise hver gang de reiser (sitter på toget, flyet etc).

Barn kan læres opp til å styre sine følelser ved mat, eller de kan læres opp til å ikke la mat styre følelsene - dette er det foreldrene som har stor påvirkningskraft med. Dessuten er mange foreldre redd for at ungene ikke spiser nok, de lever i en tilværelse hvor de har en "spis opp all maten din"-mentalitet. Tro meg, et barn spiser når det er sulten og dersom de ved ett måltid ikke spiser så mye så er det ingen krise og de vil ikke dø, de tar det bare igjen senere - å nær mengde-føde dem kan raskt føre til overspising senere i livet.

Nå vet jeg ikke hvilke utfordringer denne moren og barnet har, er derfor umulig å gi mer grunnleggende råd - server nok frukt og grønt, vil ikke barnet spise det så lage mindre porsjoner av det barnet vil ha så må barnet fylle på med mer grønnsaker fordi det finnes ikke andre alternativer. Eksemplisert: hvis mor med ett barn steker fem kjøttpølser og serverer det med grønnsaker og potetmos, så er sjansen stor for at barnet spiser 2,5 kjøttpølser og potetmos uten å ville ha grønnsaker hvis de deler pølsene likt. Si nå at mor steker to kjøttpølser, så er det en pølsesnabb til hver og med en viss mengde potetmos også så må nødvendigvis barnet fylle på med grønnsaker for å bli mett. Ett barn vil kanskje slå seg vrang i starten når alt er uvant og nytt, gis det da ingen andre alternativer så endres dette da sulten vil barnet i alle fall ikke gå. Usunne produkter kan gis tillatelse f.eks bare i helgene, grensesetting er ikke barnemishandling, snarere tvert imot.

Her var noen råd i alle fall...

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ungen til en venninne har blitt skikkelig overvektig. Ungen er ti år og magen henger utenfor buksekanten nå. 

Jeg prøver å få ungen med ut litt men jeg har ikke tid til å ta på meg noe slikt. Men jeg har tatt ungen ut på noen gåturer og formen er elendig. En tiåring skal vel ikke puste og pese som en hvalross i en hver trapp eller liten bakke man går i? 

Jeg bekymrer meg for helsen til ungen og også det at overvektige barn ofte blir mobba. 

Men hva gjør en utenforstående med slik? Mora vet jeg synes ungen er overvektig og i dårlig form. 

Anonymkode: 74ed8...8dc

Jeg ville ha sendt en anonym bekymringsmelding til Barnevernet fordi bak slike tykke barn er det ofte psykiske traumer og forsømmelse!

Anonymkode: 21172...371

[AnonymBruker]

Mor og stefar trener nesten daglig og elsker å lage mat. De lager da alt fra bunnen av med de beste råvarer. Ungen har også et noe eldre søsken som er fysisk aktiv. De voksne tar med ungen ut noen ganger i uka men ungen virker uinteressert. 

Men denne ungen spiser godteri hver dag. En kikk på rommet og jeg fant mange tomme poser med Oreokjeks. Noe de voksne i hus aldri ville spist. De spiser ikke godteri. Og ungen får gjerne pizza og loff mens de voksne ikke ville spist noe slikt. Ungen velger selv. 

Faren til denne ungen engasjerer ingen ting. Men ungen er der lite. 

Anonymkode: 74ed8...8dc

[Tanuki]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mor og stefar trener nesten daglig og elsker å lage mat. De lager da alt fra bunnen av med de beste råvarer. Ungen har også et noe eldre søsken som er fysisk aktiv. De voksne tar med ungen ut noen ganger i uka men ungen virker uinteressert. 

Men denne ungen spiser godteri hver dag. En kikk på rommet og jeg fant mange tomme poser med Oreokjeks. Noe de voksne i hus aldri ville spist. De spiser ikke godteri. Og ungen får gjerne pizza og loff mens de voksne ikke ville spist noe slikt. Ungen velger selv. 

Faren til denne ungen engasjerer ingen ting. Men ungen er der lite. 

Anonymkode: 74ed8...8dc

Om moren er venninnen din kan du vel spørre henne om situasjonen, kan jo være at de ligger noe psykisk bak som hun ikke vil dele med deg, just saying. Jeg ville vært veldig forsiktig med å blande meg.

[Molimaki]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mor og stefar trener nesten daglig og elsker å lage mat. De lager da alt fra bunnen av med de beste råvarer. Ungen har også et noe eldre søsken som er fysisk aktiv. De voksne tar med ungen ut noen ganger i uka men ungen virker uinteressert. 

Men denne ungen spiser godteri hver dag. En kikk på rommet og jeg fant mange tomme poser med Oreokjeks. Noe de voksne i hus aldri ville spist. De spiser ikke godteri. Og ungen får gjerne pizza og loff mens de voksne ikke ville spist noe slikt. Ungen velger selv. 

Faren til denne ungen engasjerer ingen ting. Men ungen er der lite. 

Anonymkode: 74ed8...8dc

At du omtaler barnet som "ungen" hele tiden, høres ut som om det er en ting du prater om! At du går inn på rommet å kigger efter tomme poser, sier da mere om deg end det gjør om foreldrene/barnet. Siden du vet så mye om hele deres liv, går jeg ut fra at dere bor sammen? 

Det er selvsagt ikke bra når et barn blir/er overvektig, men at du kan dra så mange konklusioner, er i min optik for langt ute!

P.S Jeg beklager stavefeil jeg er dansker, som prøver å skrive norsk  

[Oppgitt78]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ha sendt en anonym bekymringsmelding til Barnevernet fordi bak slike tykke barn er det ofte psykiske traumer og forsømmelse!

Anonymkode: 21172...371

Anonyme bekymringsmeldinger er bare feigt.. 

Er man så forferdelig bekymret, så bør man kunne signere sitt eget navn på en bekymringsmelding.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Oppgitt78 skrev:

Anonyme bekymringsmeldinger er bare feigt.. 

Er man så forferdelig bekymret, så bør man kunne signere sitt eget navn på en bekymringsmelding.

Klart de burde det, for man vil jo gjerne at ustabile folk som er i stand til å f.eks. mishandle sine egne barn, skal vite at man meldte fra til barnevernet....  

 

Anonymkode: b12ce...46a

[Oppgitt78]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart de burde det, for man vil jo gjerne at ustabile folk som er i stand til å f.eks. mishandle sine egne barn, skal vite at man meldte fra til barnevernet....  

 

Anonymkode: b12ce...46a

Det å stå for det en sier og gjør bør være naturlig for de fleste voksne, selv om det måtte være ubehagelig..

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Molimaki skrev:

At du omtaler barnet som "ungen" hele tiden, høres ut som om det er en ting du prater om! At du går inn på rommet å kigger efter tomme poser, sier da mere om deg end det gjør om foreldrene/barnet. Siden du vet så mye om hele deres liv, går jeg ut fra at dere bor sammen? 

Det er selvsagt ikke bra når et barn blir/er overvektig, men at du kan dra så mange konklusioner, er i min optik for langt ute!

P.S Jeg beklager stavefeil jeg er dansker, som prøver å skrive norsk  

Ungen for å anonymisere. Og nei jeg bor ikke der men jeg er ofte barnevakt. Er vel ikke uvanlig at man da går inn på rommet  jeg trenger ikke å lete etter bevis for hva som blir spist  

Kanskje jeg skal begynne å spille Pokémons Go med ungen for å trimme litt. Men jeg har ikke tid til sånt så ofte. Jeg må prioritere min familie også. 

Vil ikke ta dette til bv. Og mor vet at jeg synes ungen trenger mer trim og mindre snop. 

Anonymkode: 74ed8...8dc

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Oppgitt78 skrev:

Det å stå for det en sier og gjør bør være naturlig for de fleste voksne, selv om det måtte være ubehagelig..

Okei, så du syns det er helt greit at barn blir den skadelidende part som ingen hjelper, fordi voksne er konfliktssky? For det er jo nabojenta som blir antastet det går utover når naboen ikke melder fra fordi hun er konfliktssky. Ikke vær tåpelig. Det er nødt å være holdninger som støtte anonyme meldinger, da det er BARNA det går utover om meldingen ikke skjer

Anonymkode: 29c4a...95f

[Oppgitt78]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei, så du syns det er helt greit at barn blir den skadelidende part som ingen hjelper, fordi voksne er konfliktssky? For det er jo nabojenta som blir antastet det går utover når naboen ikke melder fra fordi hun er konfliktssky. Ikke vær tåpelig. Det er nødt å være holdninger som støtte anonyme meldinger, da det er BARNA det går utover om meldingen ikke skjer

Anonymkode: 29c4a...95f

Jeg har sett litt for mange eksempler på misbruk av den anonyme tjenesten, der folk som kun er ute etter å lage trøbbel får herje fritt..

jeg har selv sendt bekymringsmelding, som endte opp med omsorgsovertakelse. Mor var rusmisbruker, og ikke i stand til å ta vare på/mate/stelle barna. Det var selvsagt ikke "trivelig" å signere den, men jeg mener det er viktig å stå for de valgene jeg gjør.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Molimaki skrev:

At du omtaler barnet som "ungen" hele tiden, høres ut som om det er en ting du prater om! At du går inn på rommet å kigger efter tomme poser, sier da mere om deg end det gjør om foreldrene/barnet. Siden du vet så mye om hele deres liv, går jeg ut fra at dere bor sammen? 

Det er selvsagt ikke bra når et barn blir/er overvektig, men at du kan dra så mange konklusioner, er i min optik for langt ute!

P.S Jeg beklager stavefeil jeg er dansker, som prøver å skrive norsk  

Du veit at "ungen" er dialekt og blir akkurat det samme som å si "barnet"?

Anonymkode: b9d69...b3e

[MapleSirup]

Foreldrene er bevisste og ser også barnet sitt. De trenger ikke innblanding fra andre.

Sannsynligheten er stor for at barnet vokser det av seg når familien ellers lever sunt.