Er dette virkelig så uvanlig? (Ny samboer, forhold til ex osv)

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn sammen med en mann jeg var sammen med i flere år. Vi flyttet fra hverandre da sønnen vår ca ca 1 år.
Det var et "rolig" og avtalt brudd, og samarbeidet var knirkefritt fra første stund.

For 4 år siden, da sønnen min var rundt 4 møtte jeg en ny mann.
Vi flyttet sammen ganske raskt og er nå gift. 
Forholdet til min nye mann og sønnen min har utviklet seg til å bli nært og godt.

Så til den delen jeg ofte får reaksjoner på. 
Min nye mann og faren til sønnen min er gode venner (kjente ikke hverandre fra før).
Vi er alle gode venner. Spiser middag sammen innimellom, kan dra på turer sammen (jeg, mannen min, sønnen min og eksen var på tivoli sammen i sommer f.eks.). Eksen min kommer ofte innom på besøk for å ta en kopp kaffe å si hei til sønnen.
De har samvær annenhver helg (fars ønske), men ser hverandre oftere enten ved at vi drar på besøk dit eller han kommer til oss.
Min eks-svigermor er også en del av livet vårt, dit kan vi også bli invitert på middag (jeg og min nye mann). Vi har også feiret jul sammen noen ganger.
Kunne fortsatt lenge, men dere skjønner tegninga. 
Vi fungerer sammen alle parter, det er ingen vonde følelser og alle samarbeider godt.
Klart det av og til blir litt uenigheter, men vi snakker og finner ut av det.

Ser at dette er veldig godt for sønnen min at vi har det forholdet vi har. 
Jeg er heldig som har en ny mann som takler og faktisk syns det er nødvendig at jeg har et såpass godt forhold til min eks. 
Men det virker som mange syns dette opplegget er rart og veldig uvanlig.
Er det det? Må jo være flere som har det som oss, selv om det er bare problem-situasjoner man leser om.

Anonymkode: 0193b...77c

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke uvanlig. Vet om mange, inkl. meg selv som har det på samme måten. 

Anonymkode: 3654b...702

[Frk Midnattsol]

Dette er rett og slett utrolig voksent gjort. Jeg har også et utrolig godt forhold til min eks, selv om vi ikke har barn. Når jeg og min nye samboer fikk oss hund, var det min eks som ble den faste "hundevakten". Han stiller opp når jeg trenger hjelp, eller kommer hjem til oss hvis han trenger hjelp til noe f, eks datating.

Det man må huske, er at en eks er en person man en gang syntes var en helt fantastisk person, og at det blir slutt, er ingen grunn til at man plutselig skal slutte med akkurat det. Alle fortjener å ha flotte mennesker i sitt liv, eks eller ikke eks :-)

Synes dere er helt fantastiske og rause mennesker, som klarer å tenke litt utenfor andres "trangsynhet". Dere er voksne ansvarlige mennesker, som setter dette barnet fremst :-)

[ViljaH]

Synes ikke det høres rart ut, men helt optimalt!!

Det handler nok mest om dere menneskene og deres personlighet. Dere er nok oppegående, omgjengelige, emosjonelt modne folk. Det er nok kanskje like vanlig at folk er navlebeskuende, kranglete, blir lett såret og fornærmet og gjør livet surt for andre for å hevde seg selv. Men det er jo rarere, dere er forbildet.

[skruf]

Vi har det også veldig tilnærmet likt som dere ts

Eksen min giftet seg for endel år siden, og kona hans er ei dame som jeg setter utrolig pris på. Vi har fått et veldig godt forhold, og det er hun jeg ringer til hvis det er noen viktige beskjeder (eksen min er skikkelig  smådement av og til, glemsk så det suser etter ), og det var hun og jeg som organiserte konfirmasjonen til jenta sammen. Mannen min og eksen er gode venner. De hjelper hverandre med endel praktiske ting som f.eks når det skal pusses opp eller det er noe reperasjoner som må til. 

Vi har flere ganger feiret jul sammen, bursdager er en selvfølge å feire sammen. Vi fikk begge et barn til med et års mellomrom, så da eksen og kona begynte å jobbe igjen så var jeg hjemme i permisjon, da var jeg delvis dagmamma for de fikk ikke barnehageplass. 

Det har ikke vært en dans på roser hele veien, vi har absolutt svelgt vår andel kameler. Det tøffeste for meg var vel valget om å bli boende i samme by etter bruddet pga barnet og hennes samvær med faren sin. Jeg har ikke familie her, liker meg egentlig ikke så godt her. Men også det har gått seg til. Jeg møtte jo mannen min og jeg har fått noen skikkelig gode venninner. 

Nå er jenta voksen og har flyttet hjemmefra. Det er tomt og rart i huset. Eksen og jeg er fortsatt gode venner selv om vi nå ikke lengre trenger å forholde oss til hverandre på samme måte lengre. Vi har tross alt kjent hverandre i over 20 år, han er en av de som kjenner meg best. Så vi har fortsatt god kontakt og kan ringe bare for å slå av en prat hvis det er for lenge siden sist. 

Selv om det ikke ble oss to så er jeg veldig glad for at vi har klart å gi datteren vår en stabil og god barndom og oppvekst. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn sammen med en mann jeg var sammen med i flere år. Vi flyttet fra hverandre da sønnen vår ca ca 1 år.
Det var et "rolig" og avtalt brudd, og samarbeidet var knirkefritt fra første stund.

For 4 år siden, da sønnen min var rundt 4 møtte jeg en ny mann.
Vi flyttet sammen ganske raskt og er nå gift. 
Forholdet til min nye mann og sønnen min har utviklet seg til å bli nært og godt.

Så til den delen jeg ofte får reaksjoner på. 
Min nye mann og faren til sønnen min er gode venner (kjente ikke hverandre fra før).
Vi er alle gode venner. Spiser middag sammen innimellom, kan dra på turer sammen (jeg, mannen min, sønnen min og eksen var på tivoli sammen i sommer f.eks.). Eksen min kommer ofte innom på besøk for å ta en kopp kaffe å si hei til sønnen.
De har samvær annenhver helg (fars ønske), men ser hverandre oftere enten ved at vi drar på besøk dit eller han kommer til oss.
Min eks-svigermor er også en del av livet vårt, dit kan vi også bli invitert på middag (jeg og min nye mann). Vi har også feiret jul sammen noen ganger.
Kunne fortsatt lenge, men dere skjønner tegninga. 
Vi fungerer sammen alle parter, det er ingen vonde følelser og alle samarbeider godt.
Klart det av og til blir litt uenigheter, men vi snakker og finner ut av det.

Ser at dette er veldig godt for sønnen min at vi har det forholdet vi har. 
Jeg er heldig som har en ny mann som takler og faktisk syns det er nødvendig at jeg har et såpass godt forhold til min eks. 
Men det virker som mange syns dette opplegget er rart og veldig uvanlig.
Er det det? Må jo være flere som har det som oss, selv om det er bare problem-situasjoner man leser om.

Anonymkode: 0193b...77c

Nei, hvorfor er det rart? Du bryr deg vel uansett ikke on andre synes noe er rart?

Anonymkode: 58ca7...83e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hvorfor er det rart? Du bryr deg vel uansett ikke on andre synes noe er rart?

Anonymkode: 58ca7...83e

Nei, jeg syns ikke det er rart. Og bryr meg heller ikke om andre syns det.
Men jeg har lurt på hvorfor folk reagerer når de ser hvordan vi har det. Har til og med fått kommentarer på at det er merkelig og ikke normalt. Så blir jo litt nysgjerrig på hva som er grunnen til at folk tenker slik.

TS

Anonymkode: 0193b...77c

[AnonymBruker]

2 timer siden, skruf skrev:

Vi har det også veldig tilnærmet likt som dere ts

Eksen min giftet seg for endel år siden, og kona hans er ei dame som jeg setter utrolig pris på. Vi har fått et veldig godt forhold, og det er hun jeg ringer til hvis det er noen viktige beskjeder (eksen min er skikkelig  smådement av og til, glemsk så det suser etter ), og det var hun og jeg som organiserte konfirmasjonen til jenta sammen. Mannen min og eksen er gode venner. De hjelper hverandre med endel praktiske ting som f.eks når det skal pusses opp eller det er noe reperasjoner som må til. 

Vi har flere ganger feiret jul sammen, bursdager er en selvfølge å feire sammen. Vi fikk begge et barn til med et års mellomrom, så da eksen og kona begynte å jobbe igjen så var jeg hjemme i permisjon, da var jeg delvis dagmamma for de fikk ikke barnehageplass. 

Det har ikke vært en dans på roser hele veien, vi har absolutt svelgt vår andel kameler. Det tøffeste for meg var vel valget om å bli boende i samme by etter bruddet pga barnet og hennes samvær med faren sin. Jeg har ikke familie her, liker meg egentlig ikke så godt her. Men også det har gått seg til. Jeg møtte jo mannen min og jeg har fått noen skikkelig gode venninner. 

Nå er jenta voksen og har flyttet hjemmefra. Det er tomt og rart i huset. Eksen og jeg er fortsatt gode venner selv om vi nå ikke lengre trenger å forholde oss til hverandre på samme måte lengre. Vi har tross alt kjent hverandre i over 20 år, han er en av de som kjenner meg best. Så vi har fortsatt god kontakt og kan ringe bare for å slå av en prat hvis det er for lenge siden sist. 

Selv om det ikke ble oss to så er jeg veldig glad for at vi har klart å gi datteren vår en stabil og god barndom og oppvekst. 

Så fint! Håper vi greier å holde det som nå i fremtiden også.
Man må svelge noen kameler ja, noen er stooore også, men det er jo verdt det. 
Håper når han møter en ny dame så syns hun at dette "opplegget" er greit...

TS

Anonymkode: 0193b...77c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg syns ikke det er rart. Og bryr meg heller ikke om andre syns det.
Men jeg har lurt på hvorfor folk reagerer når de ser hvordan vi har det. Har til og med fått kommentarer på at det er merkelig og ikke normalt. Så blir jo litt nysgjerrig på hva som er grunnen til at folk tenker slik.

TS

Anonymkode: 0193b...77c

Jeg tror grunnen til at noen reagerer er at deres eget emosjonelle liv baserer seg mye på frykt og angst for utroskap og mistenkeliggjøring.

Deres virkelighet er såpass sort hvitt at de ikle helt skjønner at andre kan funke annerledes, og dermed burde alle gjøre som dem. 

Det er jo bare å ta en titt på alle trådene her inne og lese hvor ekstreme ganske så mange faktisk er. 

Anonymkode: a9cd2...996

[Tanuki]

Det er kanskje litt uvanlig? I hvertfall kan det virke sånn, for man hører som regel om dem som har det stikk motsatt? Men er jo flott at deres samarbeid går på skinner:) Synd det oppfattes som uvanlig av mange:)

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er veldig vanlig at folk er så oppegående og anti-konflikt som dere er, nei. Idyllen kan desverre raskt bli ødelagt om det kommer inn et ny person, feks om din eks treffer noen, som er usikker i seg selv. Da blir det sjalusi osv. 

Anonymkode: eb198...39c

[AnonymBruker]

Vi har det også sånn og stortrives med det! Men vi får også mange negative reaksjoner. Tror det er mange som setter seg og sine følelser foran barna og unngår å møtes så mye som mulig. 

Anonymkode: 7f074...055

[AnonymBruker]

Jeg og min eks har det sånn. Mannen min og eksen har blitt gode venner, det samme med jeg og kona hans. Kameler må svelges noen ganger, men vi finner alltid ut av det. Sånn skulle jeg ønske mannen min og eksen hans kunne hatt det også. Hun har aldri likt meg, men hun har heller ikke gitt meg en sjanse. Konfliktnivået mellom henne og mannen er skyhøyt. Dessverre er det ikke det beste for barna som gjelds, men om å ha rett.

Anonymkode: e6864...b21

[Lofilteret]

Det er kjempebra når det kan fungere så godt. Jeg har også vært heldig og hatt er veldig bra samarbeid med barnefar (eks) - og fått en ny mann som syntes det var greit. 

Der er jo mange "frisinnede" (burde vært det vanlige) som skal til for at et så godt samarbeid skal fungere. Begge foreldrene selvsagt, og nye partnere. Her også ekssvigermødre. Om bare en av de setter seg på bakbeina blir det fort konflikter. Så jeg synes vi har vært flinke som har fått det godt til - men vi har nok også hatt litt flaks.

[AnonymBruker]

Jeg og eksen har et godt forhold. Kjæresten min Og han er veldig gode venner, de var gode venner fra før. Nei, man skal ikke stjele andres rester, men jeg og kjærsten var veldig gode venner mens jeg var sammen med xen, så når det ble slutt med xen, så var han der for meg og barna våre. Det utviklet seg svært sakte følelser, men tilslutt måtte vi innrømme det for å ikke ødelegge vennskapet. Vi forventet ikke noe, noen av oss. Vi satt hjemme hos meg en kveld alle sammen, akkurat som en vennegjeng. Når barna hadde leggetid, ble xen med de å la de, jeg og vennen vår satt i stua veldig stille, ingen visste hva vi skulle si, og det ble veldig ekkel stemning. 

Når xen kom tilbake, så var det fortsatt litt stille og kleint. Kjæresten sa; "beklager, jeg har følelser for ****, jeg vet ikke om hun føler noe for meg, eller merker mine følelser, men vi er såpass gode venner at jeg ikke vil ødelegge noe for noen av dere." Xen begynte å le. "Jeg var sikker på at det hadde skjedd noe mellom dere i fler måneder, hvis dere føler noe for hverandre, skal ikke jeg stå i veien, jeg kunne ikke ha bedt om en bedre stefar for barna mine." 

2 år senere ble jeg og kjæresten et par. Xen er min kjærestes forlover (ja vi skal gifte oss), vi drar på turer, med xen og nye dama hans, som jeg er blitt veldig glad i, og kjæresten. Vi er som et vennepar. Jeg og kjæresten har et barn sammen. Og han er verdens beste pappa/stepappa for alle 3, og han og xen er verdens beste pappaer sammen. Vi har 5 barn tilsammen, de er alle gode søsken og venner. 

Eneste jeg ikke liker, er at xen ga tvillinger til nye dama, og ikke meg 😂 hehe. Sjalu heks, neida.

Jeg elsker livet mitt, og barna til xen kaller meg tante, og kjæresten onkel. Samme tilbake fra min og kjæresten sin fellesbarn. 

Føler meg heldig, vi er virkelig heldige. Eneste som lager kvalme, er mødre, de er fordomsfulle. Og moren til xen, mener min kjæreste tok "hans rester". Men vi bryr oss ikke. Vi har det beste miljøet oss og barna kunne drømt om.  

Anonymkode: d998b...d36

[AnonymBruker]

At du har et godt forhold til din eks slik at dere kommuniserer bra angående deres barn osv... det er jo bra, men angående det med eks svigers osv... ja det er litt spesielt.

Anonymkode: 89c2a...4da

[AnonymBruker]

Vi har en mellomting her. Vi ser ikke stort til hverandre i hverdagen, vi ekser. Men min eks er her på barnas bursdagsfeiringer, og jeg har feiret hver jul sammen med ham etter bruddet. Forrige julaften var både min og samboeren sin eks her. Samboeren sin eks hadde med seg sin nye mann. Det var veldig hyggelig. Jeg er veldig for å gjøre det best mulig for barna, og tror de får med seg noe veldig viktig i livet sitt når de ser hvordan man kan håndtere et brudd på en god måte, og når de ser viktigheten av å være snille og reale mot hverandre. 

Anonymkode: 37614...328

[Gjest O.G.]

Det som TS skisserer hadde vært alt for moderne for meg, men hvis det fungerer for dem så hvorfor ikke fortsette å ha det sånn.

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym. Du er et forbilde trådstarter! Jeg har et stort ønske om at dersom eksen finner seg en ny, så er det en som jeg føler det er greit at barnet mitt skal ha et nært forhold til! Om det er en bra mann, så skal jeg gjerne inkludere de (han og eksen) i mitt liv.

Anonymkode: 109e6...3a1

[AnonymBruker]

Den 18.9.2016 at 14.43, AnonymBruker skrev:

At du har et godt forhold til din eks slik at dere kommuniserer bra angående deres barn osv... det er jo bra, men angående det med eks svigers osv... ja det er litt spesielt.

Anonymkode: 89c2a...4da

Hvorfor er det spesielt å ha et forhold til eks-svigers? De er jo like mye familien til sitt barn som den andre forelderen er? 

Anonymkode: 5dd48...861