Ikke religiøs, men åndelig

[kkristin]

Mennesket trenger ikke religion for å ha åndelighet, det er det mange som tror. Selv om religion en en fin måte å sette ord på åndelige følelser og opplevelser. Men for meg blir det en omvei..... Jeg vil gjerne vite hva andre tenker om det å leve et åndelig liv, uten religion.

[Gjest Chrizzy]

Da må man kanskje definere hva religion er først? Er ikke en åndelig dimensjon en av kriteriene for at noe er religiøst, for eksempel så er kanskje det med den åndelige dimensjonen det eneste som skiller fotball fra religion??

[Gjest Anonymous]

Som chrizzy sier må du først si hvordan du definerer religion. Religion kan defineres vidt eller snevert.

Jeg definerer religion vidt og kan ikke se at det er mulig å snakke om åndelighet løsrevet fra et religionsbegrep.

Hvis du snevrer inn religion til å handle om institusjonalisert religion er saken selvsagt en helt annen.

Hva slags religionsbegrep har du?

Hvilke definisjoner baserer du deg på?

[kkristin]

Jeg mener ingen religion overhodet, på ingen måte. Verken snevert eller vidt.

[kkristin]

Med religion mener jeg religion. ..

[waco]

kkristin mener folk som tror på noe som ikke er sant...

folk som heier på et lag pga en farge på skjorta til spillerne eller går til et gudshus er religiøse... Folk som mener at de har navn på en eller annen som hjelper dem er religiøse...

men hva med de andre ting som bare eksisterer kun i ditt eget hodet? Slik som stolthet, anerkjennelse, tillit... ting som BARE BETYR noe for deg selv... OG DET ER KUN DIN EGEN TOLKNING som er rettferdig, - hva da?

begreper er som religion, umulig å definere... Eller skal vi virkelig kjøre huet vårt nedover grøfta kan vi minne oss selv på at ingenting kan defineres.

[Gjest Anonymous]

Med religion mener jeg religion. ..

Med det utgangspunktet kan jeg ikke svare annet enn at jeg med min definisjon tror at det er helt umulig å ha være åndelig uten religion. Jeg definerer all åndelighet inn i begrepet religion. Religionen blir derfor ikke en omvei, men en betegnelse for selve åndeligheten.

Beklager, men i debatter om åndelighet er det veldig viktig å vite hva folk legger i begreper som brukes.

Ordet religion er så vidt at det umulig kan svares på et slikt spørsmål uten en klargjøring.

Hvis du er snever og mener at religion er institusjonalisert tro på gud er jeg enig i at åndelighet kan finnes uavhengig av religion. Men sier du det har du definert religion som noe veldig snevert.

New Age snakker mye om åndelighet, men er livredde for religionsbegrep.

Hvis du mener at åndelighet kan skilles fra begrepet religion, finnes det en sekulær åndelighet?

Det høres merkelig ut, men du må gjerne forklare.

[kkristin]

Hvis man går ut av døra en kveld, og ser konturene av trærne, og opplever en sterk åndelig følelse. Hva er religiøst med det?

[Gjest Chrizzy]

Akkurat hva er det som gjør den opplevelsen åndelig for deg? Kan ikke det like gjerne beskrives som at man blir overveldet med følelser, fordi det er så vakkert, at man føler seg så levende, tilstede osv.....?

[Gjest Anonymous]

Hvis opplevelsen din er av ren estetisk grad vil jeg ikke karakterisere det som noe religiøst.

Hvis opplevelsen er åndelig har du allerede kategorisert opplevelsen inn i en dimensjon som jeg mener sekkebetegnelsen religion fanger opp.

Hva er det som gjør at du vil karakterisere denne opplevelsen som åndelig og ikke bare en god opplevelse? Det at du beskriver den som åndelig gjør at du trekker opplevelsen som fenomen ut av det verdslige plan og inn i det religiøse. Men dette er selvsagt ut i fra hvordan jeg får står åndelighet og religiøsitet.

[Gjest Hillary..]

Vel. Jeg svarer sånn jeg vil.

Jeg tror mange kan oppleve "organisert religion" som rigid. Ritualer har ingen mening osv.

Det er viktig, tro jeg, å oppleve det åndelige ved en tro, en religion, et livssyn / ståsted, i seg selv.

Jeg finner mening i religion fordi jeg opplever den og dens ritualer som åndelig meningsfylte for meg.

Noen religioner har plikter, og disse pliktene blir tunge hvis den som tror eller "må tro" ikke finner åndleig mening i pliktene...

Tirzah Firestone har skrevet om dette ("With roots in heaven")

[Litago]

Jeg bor i California og her skilles det mellom ordet spiritual og religious.

Spriritual betyr at du har formening om et verdensbilde som er større enn deg selv, at du er del av en større enhet, at det i tillegg til det fysiske rundt oss også er noe annet.

Å være religious betyr at du tilhører et trossamfunn.

Du kan altså være spiritual og religious samtidig, men du behøver ikke å være religious for å være spiritual.

Har vi forresten noen ord for spiritual i Norge annet enn åndelig? Jeg synes det liksom høres så rart ut å si at man er åndelig.

[kkristin]

Åndelig blir vel spirituel på norsk. Jeg er overhodet ikke religiøs, men jeg er SVÆRT åndelig. Jeg finner det merkelig at det for mange her virker som en umulighet. Kanskje er det den oppfatningen av at religion og åndelig ikke kan leve uten hverandre som gjør at folk bli religiøse. Hva er vitsen med religion utenom felleskapet? Religion er jo bare trøst trygghet og en enkel vei, spør du meg..... (ikke frekt ment)