Presset økonomi og manglende forståelse fra 15-åring

[AnonymBruker]

Er litt fortvilt og frustrert. Jeg har for tiden svært lav inntekt (forhåpentligvis forbigående, men pr. nå er det snakk om ca. 7500 sikre kroner inn i kassa pr. måned + noe sporadisk), og sliter virkelig med å få endene til å møtes. Jeg har huslån, husleie og studielån, og ellers det folk flest har av faste utgifter. Har to barn på 13 og 15, har vært skilt i mange år. 

15-åringen tjener noe penger på å sitte barnevakt, det kan være snakk om 6-700 i måneden, noen ganger mer. Når jeg nå prøver å få henne til å forstå at det er trangt for tiden, og at hun ikke kan regne med penger fra meg til x og y, har hun svært liten forståelse for dette. Hun har egen Mac (bursdagsgave fra meg, faren og besteforeldre) og telefonen hennes er det jeg som har kjøpt. Jeg betaler regningene hennes. Jeg har antydet at hun nå i en periode bør betale telefonregningen selv, men det er åpenbart helt på trynet. Jeg har også sagt at å kjøpe bursdagsgaver til vennene hennes for meg er vanskelig for tiden, og at hun må bidra selv. Det samme her - det er det jo INGEN som må, kjøpe bursdagsgaver til egne venner! Hun har også en tendens til å planlegge litt dårlig, noe som gjør at hun ender opp med å måtte kjøpe seg mat ute. Å ta med matpakke hjemmefra er åpenbart uaktuelt, og når hun ikke kommer hjem etter skolen og blir ute til tidlig kveld, må hun jo ha mat. Hun kjøper seg da noe "middag", og vil ha tilbake de pengene etterpå. 

Selvfølgelig - jeg skal stå for husholdningen og sørger for mat til dem. Men nå det blir slike dyre løsninger - hun handler mat ute - har jeg ikke mulighet til å betale. Det er jo ikke slik at det ikke er mat hjemme, eller at det er umulig å ta med seg en matpakke hjemmefra. 

Hun har mer penger enn meg, men er helt uvillig til å betale for noe av det som jeg i en presset periode har problemer med å betale. Det skal ikke være hennes problem at vi har dårlig råd (hun lider virkelig ingen nød!), men hvordan i alle dager skal jeg få henne til å innse at hun - som tross alt tjener litt selv - er stor nok til å ta litt mer ansvar? Hun påpeker stadig at jeg skylder henne penger, at hun ikke har fått de skoene hun ble lovet i bursdagsgave, at det er "unormalt" at hun skal måtte kjøpe ditt og datt selv.

Noen innspill?

(Ikke til hvordan øke inntekten, den biten har jeg kontroll på, det er 15-åringen og hennes egoisme og manglende forståelse jeg har problemer med...)

Anonymkode: 5ca04...f06

[AnonymBruker]

Det er vel ikke uvanlig at 15-åringer kun tenker på seg selv. Her hadde jeg krevd at hun kommer hjem til middag, og sendt med en matpakke til skolen (f.eks middagsrester som hun ka varme opp hvis hun ikke liker brødmat). Ikke lov henne ting som hun ikke får (med tanke på skoene hun ikke fikk).

Anonymkode: 0218c...e81

[Persephone]

Uff, dette høres vanskelig ut. Jeg kan ikke gi så mange tips, men en idé kunne jo ha vært å sette seg ned med henne og tegne opp et budsjett. Du kan for eksempel bruke de punktene de bruker på luksusfellen. Så skriver du opp hvor mye penger du hver måned bruker på de forskjellige postene som forskjellige lån, mat, transport/bil og så videre. Da kan det være hun ser tidligere hvor lite penger det faktisk er du har å rutte med, og du kan forklare at x antall bursdagsgaver og x antall middager for henne siden hun ikke spiser hjemme ikke passer inn i det stramme budsjettet. 

[Reveenka]

Kan du sette deg ned med henne og vise henne budsjettet ditt. Sånn at hun får sett akkurat hvor mye penger dere har å rutte med. Det at hun ikke forstår handler nok om at hun ikke har innsikt. Ved å vise henne at hver krone teller så kan du få forklart at dette er ikke tiden for overforbruk og dyre løsninger. 

[Marimba]

Hun må jo hvertfall få beskjed om å ta med seg matpakke, og refusjon av matutgifter kan jo ikke være aktuelt. Dersom hun velger å bruke penger på mat, så må det gå av hennes budsjett.  Der tenker jeg du bare må være bestemt! 

 Men som et slags kompromiss, er det mulig at du kan legge til rette for litt mer fristende matpakker ved å f,eks lage litt større middagsporsjoner (restemat dagen etter), mulighet for enkle wraps (dressing, salat, kyllingpålegg etc) osv? 

[Mallis]

Gi henne ansvaret for økonomien din en mnd, så hun får se selv hvordan regningene og mat må prioriteres for å få endene til å møtes:) da vil hun nok forstå!

[Gjest Hapi]

Ta det som en øvelse i å si nei, nei, nei, nei. Hvis hun kan tyne deg så gjør hun det.
Om hun spiser ute er det hennes valg, hun kan ikke regne med å få igjen noe penger for det. Hvis jeg hadde sagt det til foreldrene mine hadde de ledd av meg.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Marimba skrev:

Hun må jo hvertfall få beskjed om å ta med seg matpakke, og refusjon av matutgifter kan jo ikke være aktuelt. Dersom hun velger å bruke penger på mat, så må det gå av hennes budsjett.  Der tenker jeg du bare må være bestemt! 

 Men som et slags kompromiss, er det mulig at du kan legge til rette for litt mer fristende matpakker ved å f,eks lage litt større middagsporsjoner (restemat dagen etter), mulighet for enkle wraps (dressing, salat, kyllingpålegg etc) osv? 

Lage mer middag enn man trenger for at 15åringen skal ha fristende matpakke? Hadde håper det var en spøk! 

Alle kan spise brødskiver eller knekkebrød. Penger til mat ute får hun ikke. Avtal fast hvor mye hun får i lommepenger, og vær streng på den grensen. 

Har du lovt henne sko i bursdagsgave så må du sørge for at hun får det. Du kan ikke love ting du ikke holder. Det blir på samme måte som at du må holde grensene du setter også. 

Anonymkode: f6400...949

[Strixvaria]

Lag noen klare kjøreregler på hva du bekoster og hva hun må betale selv. Disse må være eksplisitte og konkrete. For eksempel cafébesøk og kantineluncher må betales av egen lommebok, men velger hun matpakke er det brød og pålegg hjemme som hun kan ta av. Du må slutte å gi tilbake penger når hun har sløst med sine. Det er punkt én! Bare slutt å lek refusjonskontor. Du har sagt at du har dårlig råd, og når du som nå likevel gir ut penger så forstår jo ikke datteren din at du mener det du sier, for det gjør du jo ikke all den tid alt fortsetter som før. Bursdaggaver til venninner kan hun bekoste selv også. Det er ikke verre enn at når du setter ned foten så må du virkelig gjennomføre.

Forstår at det er kjipt å være streng og sånn, men jeg tror helt ærlig ikke du kan forvente at en 15-åring helt har evner til innsikt i privatøkonomi, for det har de svært sjeldent. Ikke blir de lært opp om økonomi hjemme, og ikke er dette noe som står på timeplanen i skolen, så å forvente at det å forklare og vise budsjetter osv. skal føre til aha-opplevelser tror jeg kanskje ikke man bør satse så veldig mye på.

Det viktigste du kan gjøre er å være konsekvent; et nei er et nei og sånn er det.

Jeg hadde egen jobb da jeg var på den alderen, og selv om jeg sikkert hadde fått penger om jeg trengte det så var det en selvfølge at jeg betalte sløseriet mitt (klær, café osv.) selv. Kunne ikke falle meg inn å forvente at mamma og pappa skulle refundere meg for sånt. Men det sier jo litt om hvilke forventninger som har blitt skapt på veien her da, og de bør nok ryddes ganske drastisk opp i.

[Anglofil]

Jeg blir mer og mer forundret over hvor mye man skal dulle med barna nå til dags. 

Her må man bare være bestemt: sånn er det, dette går ikke. Du kan jo ikke la barnet bestemme i en slik situasjon. Den gang jeg var 15 år måtte jeg ha kontanttelefon. Jeg fikk ingenting dekket utover det helt nødvendige, det vil si: gikk vinterjakka mi i stykker og ikke kunne brukes lenger fikk jeg ny, dog ikke av det dyre slaget. Denne måtte holde varmen og være praktisk. Ikke snakk om å velge en til flerfoldige hundre- eller tusenlapper.  På skolen hadde jeg helt vanlige brødskiver med pålegg på. Det får jammen holde. Ønsker ikke dette? Synd, for that's life. Da får man bruke egne penger.

Jeg fikk ikke engang ukes- eller månedspenger. Hadde jeg lyst på noe måtte jeg faktisk spare selv. Lyst på ny bukse? Jepp, da måtte jeg bruke de pengene jeg var så heldig å få til bursdag eller jul. Eventuelt jobbe. Og jepp, det var kjipt å gå rundt og levere de forferdelige Ikea-katalogene til folks postkasser, men jeg lærte meg at ingenting kom gratis.

Du må være bestemt, hvordan skal barn i dag lære verdien av penger hvis de ikke klarer å forstå at de ikke kan sløse verken sine egne eller andres penger? Hvis de ikke får grenser? 

Jeg forstår selvfølgelig at en 15-åring som ikke er vant med slike grenser ikke evner å nødvendigvis se dette selv, men da bør man kanskje tenke på å sette noen grenser, for dette går ikke. 

Mvh Yvonne

Endret 17. september 2016 av Yvonne

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Yvonne skrev:

Jeg blir mer og mer forundret over hvor mye man skal dulle med barna nå til dags. 

Her må man bare være bestemt: sånn er det, dette går ikke. Du kan jo ikke la barnet bestemme i en slik situasjon. Den gang jeg var 15 år måtte jeg ha kontanttelefon. Jeg fikk ingenting dekket utover det helt nødvendige, det vil si: gikk vinterjakka mi i stykker og ikke kunne brukes lenger fikk jeg ny, dog ikke av det dyre slaget. Denne måtte holde varmen og være praktisk. Ikke snakk om å velge en til flerfoldige hundre- eller tusenlapper.  På skolen hadde jeg helt vanlige brødskiver med pålegg på. Det får jammen holde. Ønsker ikke dette? Synd, for that's life. Da får man bruke egne penger.

Jeg fikk ikke engang ukes- eller månedspenger. Hadde jeg lyst på noe måtte jeg faktisk spare selv. Lyst på ny bukse? Jepp, da måtte jeg bruke de pengene jeg var så heldig å få til bursdag eller jul. Eventuelt jobbe. Og jepp, det var kjipt å gå rundt og levere de forferdelige Ikea-katalogene til folks postkasser, men jeg lærte meg at ingenting kom gratis.

Du må være bestemt, hvordan skal barn i dag lære verdien av penger hvis de ikke klarer å forstå at de ikke kan sløse verken sine egne eller andres penger? Hvis de ikke får grenser? 

Jeg forstår selvfølgelig at en 15-åring som ikke er vant med slike grenser ikke evner å nødvendigvis se dette selv, men da bør man kanskje tenke på å sette noen grenser, for dette går ikke. 

Mvh Yvonne

Dette blir altfor ekstremt igjen.... Trenger barnet ditt ny bukse, så kjøper du barnet ditt en ny bukse!!! Har man valgt å få barn, så får man søren meg klare å ta vare på det også. Synes ikke foreldrene dine gjorde noe bra her. Heller ikke ts, for den saks skyld. Ts, du må være bestemt og si nei! Slik som andre har foreslått, så tror jeg det vil være en svært god ide å faktisk vise henne ditt budsjett, slik at hun ser hvor lite penger du faktisk har.

Anonymkode: e2a5d...7d8

[Gjest ZooGirl]

Dette er, sorry ordspråket, til å spy av! Hu har tydeligvis ikke peiling på hvordan livet fungerer. At du nå ikke har penger til å betale bursdagsgaver for henne lenger og at hu må betale mobilregningen sin selv er et selvfølge synes nå jeg. Hadde du hatt god økonomi til alt dette ekstra, så selvfølgelig tar du deg av litt ekstra utgifter for ungdommene dine og, men når en rett og slett ikke har penger til alt dette ekstra så må hun akseptere det som det er. Hun er 15 år gammel, hun burde fatte dette. 

Så lenge barna dine har tilgang til mat hjemme og har det mest nødvendige så skal de ikke klage såpass. Jeg begynte med jobber (som passer ungdom under 18år) da jeg var 13 år, og begynte da å betale for klær/sminke osv selv, også mat som jeg kjøpte når jeg var ute. Mobilregningen betalte for såvidt mamma frem til jeg ble 18år for da ble økonomien hennes litt dårligere. 

For meg høres det ut som det som må til er en skikkelig alvorsprat med henne. Sett henne ned, forklar situasjonen din(selv om du gjerne har gjort det allerede), påpek hvor godt hun egentlig har det å at hun må gi deg en pause. Hjelp henne gjerne med å planlegge bedre når det kommer til å ta med seg mat på skolen osv. Si at du ikke har penger til å betale for at hun skal spise ute, at hu kan komme hjem å spise hvis hun er sulten eller spise hos en venninne. 

Hun er nødt å lære seg at hun ikke alltid kan få alt hun ønsker seg. Livet og økonomien kan være vansklig i perioder og man må derfor lære seg å sette grenser og ta ansvar. Dette MÅ hun lere seg nå, hun trenger denne erfaringen videre i livet. Håper virkelig du får slått det inn i hodet må henne, for litt dårlig økonomi er ikke noe du skal behøve å få pepper for gjentatte ganger. Du gjør det godt!

 

Jente, 19. 

[AnonymBruker]

Hun er jo helt sykt bortskjemt! Be henne ta seg en til jobb hvis hun skal leve på den måten. Det er hennes problem. Hun er voksen nok til å tjene sine egne lommepenger hun kan kaste bort. Slutt å betal gaver til vennene hennes og mat hun spiser ute!! Herregud. Det får være grenser. 

Anonymkode: 5551d...a72

[Anglofil]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette blir altfor ekstremt igjen.... Trenger barnet ditt ny bukse, så kjøper du barnet ditt en ny bukse!!! Har man valgt å få barn, så får man søren meg klare å ta vare på det også. Synes ikke foreldrene dine gjorde noe bra her. Heller ikke ts, for den saks skyld. Ts, du må være bestemt og si nei! Slik som andre har foreslått, så tror jeg det vil være en svært god ide å faktisk vise henne ditt budsjett, slik at hun ser hvor lite penger du faktisk har.

Anonymkode: e2a5d...7d8

Nå tror jeg du misforstår meg, eller jeg er uklar. Jeg skriver ikke at man ikke skal få ny bukse hvis man trenger det. Hvorfor tror du jeg skrev dette ang. jakka? Jeg skrev at hvis jeg hadde lyst på en ny bukse måtte jeg faktisk kjøpe den selv. Jeg snakker om de mange tingene man gjerne ønsker seg eller har lyst på, men som man nødvendigvis ikke trenger. Jeg ser ingen grunn til at man skal sponse barnet med massevis av ting det ikke trenger hvis man ikke har økonomien til det.

Mvh Yvonne  

Endret 17. september 2016 av Yvonne

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Yvonne skrev:

Nå tror jeg du misforstår meg, eller jeg er uklar. Jeg skriver ikke at man ikke skal få ny bukse hvis man trenger det. Hvorfor tror du jeg skrev dette ang. jakka? Jeg skrev at hvis jeg hadde lyst på en ny bukse måtte jeg faktisk kjøpe den selv. Jeg snakker om de mange tingene man gjerne ønsker seg eller har lyst på, men som man nødvendigvis ikke trenger. Jeg ser ingen grunn til at man skal sponse barnet med massevis av ting det ikke trenger hvis man ikke har økonomien til det.

Mvh Yvonne  

Du fikk en i mye mindre kvalitet, sa du. Det kommer da an på hvor lenge denne jakka har holdt, og hvordan den ble ødelagt. Vinterjakker synes jeg er viktig å ha god kvalitet på. Ofte er disse noe dyrt. Mye av det du beskriver synes jeg er for ekstremt. En mellomting hadde vært fint. Jeg synes det er bra at noen velger å jobbe, men det betyr ikke at alle trenger- eller bør det. For noen holder det med skolen.

Anonymkode: e2a5d...7d8

[asterix]

Vi har et meget nyttig ord i det norske språket som du helt tydelig har brukt alt for lite i de årene du har hatt barn og som du nå må ta i bruk.

Ordet?

Nei!

Enkelt og greit og meget effektivt i barneoppdragelse.

[AnonymBruker]

Kansje hun sammenligner seg selv med andre bortskjemte ungdommer som får alt mulig. du mā jo bare forklare..

Anonymkode: 59ab5...817

[Rosa Sitron]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du fikk en i mye mindre kvalitet, sa du. Det kommer da an på hvor lenge denne jakka har holdt, og hvordan den ble ødelagt. Vinterjakker synes jeg er viktig å ha god kvalitet på. Ofte er disse noe dyrt. Mye av det du beskriver synes jeg er for ekstremt. En mellomting hadde vært fint. Jeg synes det er bra at noen velger å jobbe, men det betyr ikke at alle trenger- eller bør det. For noen holder det med skolen.

Anonymkode: e2a5d...7d8

Jeg ser ikke hva som er ekstremt her. Syntes yvonne beskriver et sunt syn på ting.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er litt fortvilt og frustrert. Jeg har for tiden svært lav inntekt (forhåpentligvis forbigående, men pr. nå er det snakk om ca. 7500 sikre kroner inn i kassa pr. måned + noe sporadisk), og sliter virkelig med å få endene til å møtes. Jeg har huslån, husleie og studielån, og ellers det folk flest har av faste utgifter. Har to barn på 13 og 15, har vært skilt i mange år. 

15-åringen tjener noe penger på å sitte barnevakt, det kan være snakk om 6-700 i måneden, noen ganger mer. Når jeg nå prøver å få henne til å forstå at det er trangt for tiden, og at hun ikke kan regne med penger fra meg til x og y, har hun svært liten forståelse for dette. Hun har egen Mac (bursdagsgave fra meg, faren og besteforeldre) og telefonen hennes er det jeg som har kjøpt. Jeg betaler regningene hennes. Jeg har antydet at hun nå i en periode bør betale telefonregningen selv, men det er åpenbart helt på trynet. Jeg har også sagt at å kjøpe bursdagsgaver til vennene hennes for meg er vanskelig for tiden, og at hun må bidra selv. Det samme her - det er det jo INGEN som må, kjøpe bursdagsgaver til egne venner! Hun har også en tendens til å planlegge litt dårlig, noe som gjør at hun ender opp med å måtte kjøpe seg mat ute. Å ta med matpakke hjemmefra er åpenbart uaktuelt, og når hun ikke kommer hjem etter skolen og blir ute til tidlig kveld, må hun jo ha mat. Hun kjøper seg da noe "middag", og vil ha tilbake de pengene etterpå. 

Selvfølgelig - jeg skal stå for husholdningen og sørger for mat til dem. Men nå det blir slike dyre løsninger - hun handler mat ute - har jeg ikke mulighet til å betale. Det er jo ikke slik at det ikke er mat hjemme, eller at det er umulig å ta med seg en matpakke hjemmefra. 

Hun har mer penger enn meg, men er helt uvillig til å betale for noe av det som jeg i en presset periode har problemer med å betale. Det skal ikke være hennes problem at vi har dårlig råd (hun lider virkelig ingen nød!), men hvordan i alle dager skal jeg få henne til å innse at hun - som tross alt tjener litt selv - er stor nok til å ta litt mer ansvar? Hun påpeker stadig at jeg skylder henne penger, at hun ikke har fått de skoene hun ble lovet i bursdagsgave, at det er "unormalt" at hun skal måtte kjøpe ditt og datt selv.

Noen innspill?

(Ikke til hvordan øke inntekten, den biten har jeg kontroll på, det er 15-åringen og hennes egoisme og manglende forståelse jeg har problemer med...)

Anonymkode: 5ca04...f06

Er disse kr 7.500,- "du får inn månedlig" brutto eller netto?

 

Har du høyere, lengre utdannelse? 

Anonymkode: 9a101...979

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, VinterSnø skrev:

Jeg ser ikke hva som er ekstremt her. Syntes yvonne beskriver et sunt syn på ting.

Jeg synes det blir for ekstremt. Hennes holdning i denne tråden også.

Anonymkode: e2a5d...7d8