Er sørnorske foreldre mindre glade i barna sine?

[Gjest Anonymous]

Nyere undersøkelser gjort av forsikringsselskapene viser markante forskjeller på Sør og Nord når det kommer til hvem som kjører den sikreste bilen i familien. I Nord er det ca 50% av dem som leverer barna som også kjører den nyeste og sikreste bilen. Oftest konen i familien. I Sør er det oftest far som har den beste bilen uansett, og svært mange koner og barn kjører rundt i eldre og farlige modeller. Far virker mer opptatt av å vise seg frem enn han er av sikkerheten til sin familie. Når det gjaldt hva som er verdt å forsikre var også Nord-Norge i topp når det gjaldt å se verdien i å forsikre sine barn. Folk i Sør var mer opptatt av reiser og ferie-forsikring. Hva synes dere om disse klare tendensene? Gjenspeiler det virkeligheten slik dere kjenner den, eller er forsikringsselskapene fullstendig 'på bærtur' når de kan lese slikt ut av sine statistikker? Hvordan løser dere henting og bringing av barna?

[Gjest *Fiona*]

Vet at det er sånn hos mange - pappa har fin bil, mamma kjører eldre konebil.

Jeg synes det er latterlig, og hadde aldri godtatt det.

Er singel, og hadde en eldre bil da jeg bodde i en liten by og bare trengte bilen opp og ned til butikken og liknende. Har flyttet til større by og kjøpte meg bil fra 2002, fin og sikker bil til meg og pjokken siden det blir en del kjøring på hovedveien når vi besøker hjembyen.

Elementær prioritering, spør du meg.

Og vi er selvsagt fullt forsikret begge to.

Men mindre glad i - det blirjo litt latterlig. Det er vel manglende kunnskap, kanskje, og bevissthet. Kanskje mindre værhardt her, og bedre veier, og andre forskjeller?

[Gjest en søring]

Tror nok ikke vi søringer er mindre glad i barna våre enn de i nord.

Mine barn er forsikret. Vi har kun en bil og den bruker far, men det har mer sammenheng med at vi ikke trenger bil for å levere i barnehagen og på skolen. Vi er så heldig at vi bor 5 - 10 minutters gange fra skole og barnehage (selv om det kan virke mye lenger enkelte ganger).

For min del har jeg alltid bodd sånn til at det ikke har vært behov for mer enn en bil i familien, vi har så godt utbygget kollektivtilbud.

[Fru Blå]

I nordnorge er det større avstander og dårligere føre om vinteren og ikke mindst dårligere veier, så det kan jo være derfor det er økt bevissthet på bil og sikkerhet.

Vi bor i Trondheim med bra kollektivtilbud, så vi har ikke tatt oss råd til å kjøpe bil enda. Når vi skal kjøpe er sikkerheten førsteprioritet, men det blir mannen som skal kjøre den siden jeg ikke har setvikat enda.

Hilsen en nordlening gift med en søring.

[Gjest Melk]

I nordnorge er det større avstander og dårligere føre om vinteren og ikke mindst dårligere veier, så det kan jo være derfor det er økt bevissthet på bil og sikkerhet.

Samme tenkte jeg. I tillegg vil jeg tro at mange i sør reiser mer enn folk i nord, siden det er billigere og nærmere å dra til utlandet. Og da vil antallet ferieforsikirnger stige. Mange gidder ikke ha slik forsikiring for norges-ferier.

[Linselus]

Det forekommer vel også ofte at mor har den minste bilen. Ofte tror jeg ikke dette er et valg gjort av far, men a vmor selv. Grunnen er enkel: når man skal parkere i Oslo (evt andre større byer) er det ofte snakk om minimalt med plass til parkering, lukeparkeringer osv. kvinner finner ofte dette vanskeligere enn menn og prioriterer da heller å kjøre en mindre bil.

(ikke heng meg for denne påstanden).

Men, det jeg ikke skjønner er at jeg stadigvekk føler jeg ser "store" biler rundt her jeg bor (hverken sør eller nord) hvor det popper ut damer og menn og barn litt vilkårlig. Derfor tror jeg forestillingen er litt for enkel, det kan også ha med behover utenom når man frakter barna å gjøre. Kanskje frakter mor barna utenfor rushtiden og kun et kort stykke, mens far skal kjøre lengre og hovedsakelig i rushtiden. Da er kanskej følelsen av at sjansen for at far blir utsatt for noe større enn at mor og barn blir det.

[Gjest Tari ikke innlogget]

Vi har 1 bil som er stor og sikker. Om vi skal ha 2 biler vil dette bli en mindre, billigere bil som vi kommer til å bytte på å kjøre ettersom hvem som har med sønnen vår. Forøvrig har vi barnehagen nærme så vi trenger ikke kjøre bil for å levere.

(ang. damer og små biler...mannen min vil gjerne ha en liten, sliten Peugeot når vi skal kjøpe bil nr. 2 - og jeg kjøre gjerne den store...)

[Delfia]

Tenker også som Fru Blå.Jeg bor selv i Nordnorge og akkurat for øyeblikket kan jeg nesten ikke se ned til naboen fordi det snør kraftig. Her er kommet mer snø enn jeg tipper Oslo har hele vinteren og det på kun 4 dager.

Vi har en stor og sikker 4hjulstrekker. Og eneste grunnen til kjøpet var sikkerhet og framkommelighet. Vi hadde neppe hatt en såpass stor bil hadde vi bott lengre sør i landet hvor det nødvendigvis ikke er så mye snø.

[Gjest Anonymous]

Tja, i en by som Tromsø vil jeg tro de aller fleste har kortere vei til jobb gjennom f.eks tunellanlegget hvor man kan ligge i 80 omtrent hele veien enn tilfellet er på det sentrale østlandet. De fleste i Tromsø kan faktisk kjøre hjemmefra og til sentrum på rundt 10 minutter i gjennomsnitt. Samme gjelder for andre store byer i nord som Harstad og Bodø. Det bor faktisk flest folk i byer nordpå også, så denne undersøkelsen baserer seg nok ikke bare på mennesker som har 1 mil til nærmeste barnehage. Disse er faktisk i et stort mindretall også nordpå. I byene er det kanskje vanlig at det er skikkelige kaotiske tilstander rundt to-tre ganger i året (sne,holke, storm), noe jeg tror er vanlig på de fleste steder, ikke bare nordpå?

[Delfia]

Men er ikke bruk av kollektiv trafikk mer utbredt lenger sør? Jeg tror uansett ikke det har noe med hvor glad man er i barna sine, den blir vel litt drøy?

[Gjest Far til 2]

Spørsmålet er naturligvis helt sykt. Jeg så en "undersøkelse" gjort av noen på vidregående som viste at et stort antall (husker ikke %-satsen) mente at foreldre med mørk hudfarge som vokste opp i U-land ikke hadde samme følelse for sine barn (f.eks. ved dødsfall) som "norske" foreldre.

Vi lever i en syk, syk verden der en forsøker å fremstille en del foreldre som bedre og mer glad i egne barn enn andre foreldre.

Neste spørsmål blir vel om foreldre i Nord-Norge i dag er mer glad i egne barn enn tidligere ettersom de i dag gir dem mer frukt/grønnsaker enn for 25 år siden.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Det er kanskje feil å si 'mer glad i', og dette var faktisk et ord jeg kun brukte for å sette ting på spissen. Flere leser også et litt tabloid oppslag, og jeg tviler på at de fleste tar det så altfor bokstavelig?

Denne undersøkelsen er heller ikke utført av 'en gruppe skoleelever', men av forsikringsselskapet Vesta, så vidt jeg vet.

Jeg vet at dagens foreldre er hardt presset på alle kanter, men akkurat trafikksikkerhet er faktisk noe vi kan gjøre noe med som privatpersoner, og det er faktisk ikke ment som kritikk, men heller som en tankevekker på hva som egentlig er viktig her i livet. At noen foreldre kan bli fornærmet synes jeg er underordnet i forhold til at noen barn kanskje får en sikrere hverdag.

Far til 2 finner det heller ikke verdt å nevne hvordan han transporterer sine barn.

Apropos trafikkforhold, så må jeg nesten få si at slike forhold som det har vært sørpå det siste døgn opplever vi meget skjelden i den nordlige delen av landet.

Da skal det vel nærmest være full orkan. Det er faktisk sørpå det blir kaos i trafikken grunnet værforhold, og ikke omvendt som noen hevdet lenger opp.

[Delfia]

Det var er vel kanskje en ting å ta med i betraktingen når de "skor" seg så dårlig sørpå. De hyler opp om kaos for 10 cm snø jo! Jeg begrunnet bare mitt svar med at vi har bil etter forholdene det som regel er her nord. Og det burde de ha sørpå også. Det virker jo som om snøen kommer som julekveld på kjærringa hvert eneste år der nede.

[Gjest tiddelibom]

Bare en kommentar til de som mener at søringer hyler opp for den minste snøfnugg.......

I løpet av en dag møter jeg ikke mange personer som hyler opp om været, de fleste av oss her nede forholder oss til været som det kommer. Og kler oss deretter.

Men det er dagsavisene som hauser opp været her nede, enten det er såkalt tropesommer eller snøkaos.

[Gjest onyx, i.i.]

Liten kommentar til dette med konebilen vs mannens bil. En venninne av meg og hennes samboer ventet barn. I den forbindelse kommer vi inn på bilkjøring etc. Hun har førerkort, men "tør" ikke kjøre og vil helst at samboer kjører henne overalt (helt annen diskusjon og ikke poenget). Nylig flyttet de et stykke ut av byen og utenfor kollektivtrafikkens hovedårer. Ergo ble det litt viktig at hun kjørte selv for å unngå å bli isolert i permisjonstiden. Jeg nevnte at da var det best hun "lærte" seg å kjøre den større og nyere bilen (BMW) siden hun skulle frakte barn og barnevogn... NEIDA, hun hadde bestemt seg at hun burde kjøre den lille "blikkboksen" for det var så mye enklere for henne....¨Så da er det sånn..uøvet sjåfør i liten og gammel bil med barn og barnevogn...

[Ella]

Fru Blå skrev:

I nordnorge er det større avstander og dårligere føre om vinteren og ikke mindst dårligere veier, så det kan jo være derfor det er økt bevissthet på bil og sikkerhet.

:enig_animasjon:

Men slike variabler som valg av bil og forsikring av barn kan ikke brukes på mål for hvor glad foreldre er i sine barn.

Og apropos forsikring på barn: Dersom en mister sitt barn, så er vel forsikringsutbetaling noe som foreldre ikke tenker så mye på....

Og dersom et barn skades, så har vel barnet rett på tilpasset behandling om det er forsikret eller ikke....

Hilsen Ella

[Gjest Anonymous]

Fru Blå skrev:

:enig_animasjon:

Men slike variabler som valg av bil og forsikring av barn kan ikke brukes på mål for hvor glad foreldre er i sine barn.

Nei, men det sier kanskje litt om hva man er bevisste på i forhold til sine barns sikkerhet.

Og apropos forsikring på barn: Dersom en mister sitt barn, så er vel forsikringsutbetaling noe som foreldre ikke tenker så mye på....

Nei, men mange skulle kanskje ønske at de hadde gjort det? Det skjer ting med økonomien til mennesker som f.eks går sykemeldt over lengre tid, og det er nok en stor tilleggbelastning om man f.eks må selge huset midt i sorgen.

Og dersom et barn skades, så har vel barnet rett på tilpasset behandling om det er forsikret eller ikke....

Du har tydeligvis ikke møtt noen dødsslitne foreldre som har et handicappet eller kronisk sykt barn? Jeg kan love deg at mange kjemper som løver bare for å få noen lusne tusen i omsorgslønn fordi de f.eks ikke vil institusjonalisere barnet sitt. Avlastning kan mange bare drømme om annenhvert år. Medisiner og annet utstyr man kanskje trenger er også dyrt. Mange må flytte fra sine kommuner for å få et tilbud i det hele tatt. Mange må ta opp dyre lån for å tilpasse huset sitt, og slike ting. Det er ganske naivt å tro at man vil få all den hjelpen man trenger i dagens Norge, hvis ulykken skulle være ute. Man ser jo også hvordan det står til med de eldre og andre svake grupper. Det er heller ingen selvfølge at norske myndigheter betaler for behandling i utlandet, selv om det er eneste mulighet, så det er mange foreldre som må ta opp lån for å gi barnet sitt den behandlingen det trenger.

Hilsen Ella

[Ella]

Takk for svar, gjest!

Nei jeg kjenner lite til sånn problematikk, derfor satte jeg inn slike:

Men med innlegget ditt så ser det ut som om det er jeg som svarer meg selv, hvis du skjønner. Du kan sikkert ikke gjøre noe med det nå, men bare vær obs på det neste gang.

Hilsen Ella

[Gjest Anonymous]

Hehe, så jo at det så helt corny ut etterpå ja

Jeg tror generelt at mange har litt urealistiske forestillinger om den hjelpen de kan/vil få fra staten i forskjellige situasjoner. Hva vi enn blir tutet ørene fulle av, så bør vi ikke se bort fra at Norge er et temmelig kaldt land hvor byråkratene bruker regelverket for det det er verdt for å spare noen kroner. Jeg er faktisk enda sjokkert over at "fattige" Sverige har råd til varm mat på sine skoler hver dag, og at de faktisk sender politiet på døra til mennesker som ikke sender ungene sine på skolen. I rike Norge er slikt omtrent uhørt.

Uansett om forsikringsselskapene kanskje overdriver litt for å skaffe kunder, så tror jeg det er meget lurt å forsikre sine barn slik det ser ut i dagens Norge, hvis man da ikke er villig til å bli utslitt og blakk hvis uhellet skulle være ute. Akkurat som at man forsikrer sitt hus og sin bil og ikke minst sin hund (som ofte er bedre forsikret enn barna).

[Gjest Anonymous]

Liten kommentar til dette med konebilen vs mannens bil. En venninne av meg og hennes samboer ventet barn. I den forbindelse kommer vi inn på bilkjøring etc. Hun har førerkort, men "tør" ikke kjøre og vil helst at samboer kjører henne overalt (helt annen diskusjon og ikke poenget). Nylig flyttet de et stykke ut av byen og utenfor kollektivtrafikkens hovedårer. Ergo ble det litt viktig at hun kjørte selv for å unngå å bli isolert i permisjonstiden. Jeg nevnte at da var det best hun "lærte" seg å kjøre den større og nyere bilen (BMW) siden hun skulle frakte barn og barnevogn... NEIDA, hun hadde bestemt seg at hun burde kjøre den lille "blikkboksen" for det var så mye enklere for henne....¨Så da er det sånn..uøvet sjåfør i liten og gammel bil med barn og barnevogn...

Da bør du kanskje gi henne en tankevekker, og oppfordre henne til å dra ut på en stor åpen plass og drive litt "sladding" for å bli kjent med nybilen. Av og til må man være litt rå, og jeg hadde ikke betenkt meg med å opplyse henne om skader i forhold til gamle biler kontra nye. Tviler på at det er så mye som skal til, etter noen kjøreturer føler hun seg nok ganske vel bak rattet i den nyere bilen. Det hun kanskje er redd for pr i dag, er vel om hun skulle komme til å skade den nye bilen?

Pens henne inn på at det ikke er noe i forhold til om babyen blir skadet, noe hun neppe kan være uenig i?

Vi skylder faktisk barn, som ikke vet det fnugg om slike ting, det sikreste alternativet. Jeg hadde neppe gitt meg så fort hvis min mann insisterte på å kjøre barna i en blikkboks hvis vi hadde hatt et annet alternativ. En bil er nå bare en ting, men et barn er unikt og umistelig.