Feil av meg å skaffe en hund fordi jeg vil ha noe å elske?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er snart 25 år, singel, kvinne, bor alene, studerer på siste året av masteren min.. Jeg ble singel for 2,5år siden, og det eneste jeg fant trøst i var familiehunden vår.. Han var alt for meg. Jeg har det siste året bodd i en annen by og får ikke sett han hele tiden.. Jeg savner han så mye.

Så jeg har begynt å tenke. Hva om jeg skaffer meg en egen hund? Samtidig er jeg redd hunden blir ulykkelig av å bo i en leilighet, og at jeg bor alene (noe som gjør det sårbart ifht pass).. Hjemme med familiehunden er vi alltid ca 5 stk som "krangler" om å passe på han så det er ikke noe problem med pass der. Her er jeg alene. 

Jeg må presisere: jeg vil ikke ha kjæreste. Jeg vil ha noe å elske ubetinget. Jeg savne å elske noe... Ha noe å stå opp, noen som er avhengig av meg, og som jeg kan ta vare på og vise kjærlighet til. En som får meg ut og opp. Er det så feil av meg å skaffe en hund basert på dette? 

 

Anonymkode: 89696...fc9

[AnonymBruker]

Hvis i føler at du kan gi hunden det den trenger av stell, kjærlighet, trening og har råd til vetrinær og forstår at du ofte må ofre fritiden din (kvelder på byen osv) for å være med hunden så ser jeg ikke noe galt i det  det finnes også mange som driver med hundepass, det er bare å henge opp lapper i nærområdet, bruke kjøp og salg sidene på FB osv  

Anonymkode: ad64a...2f5

[Lofilteret]

Kan du ikke få deg en katt istedet da? Den er mer selvstendig og du vil være "friere"?

Man blir veeeldig glad i katter også 

[AnonymBruker]

Synes det hørtes ut som en god ide jeg  Å ha dyr hjelper mye mot ensomhet. 

Men siden du er voksen og ikke har barn, og driver med utdanning og snart er i ny jobb. Kanskje du skulle anskaffet en omplasseringshund? Da kan du lete etter en som ikke har problemer med å være hjemme alene, kanskje en som allerede har vokst opp i leilighet og er vant til byliv?  Da slipper du å ta mange ukers fri for å trene på hjemme alene, og hunden har kanskje ikke det aller største behovet for at noe må skje hele tiden hvis du velger en som er 6-7 år eller eldre. 

Anonymkode: b0e4c...a10

[Byjenta!]

Om du bor i en leilighet har jo ikke det noe å si, syntes du skal skaffe deg en hund om du føler du vil det. 

[AnonymBruker]

Om du er i stand til å ta vare på hunden og gi den et godt liv ser jeg ikke noe problem med grunnen  

Anonymkode: 7ec3f...a90

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er snart 25 år, singel, kvinne, bor alene, studerer på siste året av masteren min.. Jeg ble singel for 2,5år siden, og det eneste jeg fant trøst i var familiehunden vår.. Han var alt for meg. Jeg har det siste året bodd i en annen by og får ikke sett han hele tiden.. Jeg savner han så mye.

Så jeg har begynt å tenke. Hva om jeg skaffer meg en egen hund? Samtidig er jeg redd hunden blir ulykkelig av å bo i en leilighet, og at jeg bor alene (noe som gjør det sårbart ifht pass).. Hjemme med familiehunden er vi alltid ca 5 stk som "krangler" om å passe på han så det er ikke noe problem med pass der. Her er jeg alene. 

Jeg må presisere: jeg vil ikke ha kjæreste. Jeg vil ha noe å elske ubetinget. Jeg savne å elske noe... Ha noe å stå opp, noen som er avhengig av meg, og som jeg kan ta vare på og vise kjærlighet til. En som får meg ut og opp. Er det så feil av meg å skaffe en hund basert på dette? 

 

Anonymkode: 89696...fc9

Er snart der selv. Lei av å være alene.

Anonymkode: 8fb62...8e9

[AnonymBruker]

Ved mindre man jobber i en viss avdeling i politiet og må ha hund, så kan jeg ikke finne et annet motiv hos eksisterende eiere enn det å ha noen å elske .

Det finnes veldig mange som ikke har hundegård til hunden, så lenge man tar hunden med ut så kan jeg heller ikke se hvorfor det skal være en uting at du bor i leilighet i en by.

Anonymkode: 50970...baf

[finnbjarne]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg i fjor, og er nå den lykkelige eier av en liten hund Hun klarer seg helt fint i min bittelille leilighet, og får masse tur, oppmerksomhet og kjærlighet hver dag. Er mye selskap, og er kjempefint å ha en som tvinger meg med ut på dager hvor sofaen egentlig frister mer. Når man er alene får jo (mest sannsynlig) hunden masse oppmerksomhet, og kanskje til og med mer enn hos f.eks. småbarnsfamilier som kanskje lever et mer hektisk liv?

Enig med det som er skrevet over her; grunnene dine for å ønske seg en hund er helt innafor, og de fleste som kjøper en hund gjør det vel på mange av disse premissene? Det finnes stort sett kun egoistiske grunner for å skaffe seg hund, så jeg synes absolutt du burde vurdere det dersom ønsket er der:)

[AnonymBruker]

Kanskje du kan begynne å arbeide som frivillig for dyrebeskyttelsen, foreningen for omplassering av dyr (fod) eller lignende?

Anonymkode: 81e03...024

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp skaffet meg katt for å få gi og motta litt kjærlighet. Det er noe i veien for å bo alene i leilighet med hund, så lenge du sørger for at den får nok selskap og nok aktiviteter og moro.  

Anonymkode: e37e2...45e

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar! Det er godt å høre at liten leilighet ikke bør være en stopper. For dette er helt klart min største bekymring.Dere har rett i det om at de fleste skaffer jo hund av ren egoisme. Det er jo det. Så min grunn er jo ikke så dårlig likevel  Jeg føler meg ofte ensom fordi jeg ikke har noe å elske. Jeg føler jeg ikke har noe å leve for.. En hund kan endre dette.. (hver gang jeg har ansvar for hunden hjemme så får jeg en helt annen livsgnist)

Jeg driver å vurderer en puddel, dvergpuddel. For de er utrolig sosiale, røyter ikke, liker å møte nye mennesker og kan være med på jobb/skole siden de er allergivennlige. For jeg tenker at som singel og fremtidig jobb så er det lurt om jeg kan ha den med på jobb (jeg utdannes slik at jeg havner i linjeledelsen o.l så det går fint å ha med en hund på kontor etc.)

 

Hilsen TS

Anonymkode: 89696...fc9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for mange fine svar! Det er godt å høre at liten leilighet ikke bør være en stopper. For dette er helt klart min største bekymring.Dere har rett i det om at de fleste skaffer jo hund av ren egoisme. Det er jo det. Så min grunn er jo ikke så dårlig likevel  Jeg føler meg ofte ensom fordi jeg ikke har noe å elske. Jeg føler jeg ikke har noe å leve for.. En hund kan endre dette.. (hver gang jeg har ansvar for hunden hjemme så får jeg en helt annen livsgnist)

Jeg driver å vurderer en puddel, dvergpuddel. For de er utrolig sosiale, røyter ikke, liker å møte nye mennesker og kan være med på jobb/skole siden de er allergivennlige. For jeg tenker at som singel og fremtidig jobb så er det lurt om jeg kan ha den med på jobb (jeg utdannes slik at jeg havner i linjeledelsen o.l så det går fint å ha med en hund på kontor etc.)

 

Hilsen TS

Anonymkode: 89696...fc9

Jeg ville bare si til deg at du må passe på at du ikke legger over alt ansvaret for ditt velvære på denne hunden. Alt vil ikke magisk bli bedre selv om du får en hund, selv om mye kan bli det. Husk også at alle hunder har sin helt egne personlighet, og at det kan ta tid å bli kjent og fortrolig med et dyr (selv om det noen ganger også kan gå på et blunk!).

Det er jeg som skrev innlegget rett over her om at jeg har skaffet meg katt, og de første par ukene var faktisk litt tunge på grunn av de store forventningene jeg la på dette stakkars lille dyret. Når jeg fikk meg katt, skulle jo alt falle på plass med det samme, må vite! Jeg hadde helt urealistisk sett for meg et umiddelbart bånd og tenkt at de samme følelsene som jeg har hatt for familiekattene våre ville blomstre fra begynnelsen av, og jeg sammenlignet den nye katten med dem.

Vel, poenget mitt er bare: Selv om du får deg hund for å få noen å elske, må du huske på at den har sine egne karaktertrekk og behov, og det er ikke sikkert at alt blir en dans på roser hele tiden. Dere skal leve med hverandre, ikke for hverandre. Ikke tenk at det er hundens skyld om du ikke får denne begjærte livsgnisten i hans nærvær.

Ellers vil jeg bare ønske deg lykke til å hundeanskaffelse!  

 

Anonymkode: e37e2...45e

[Minlillesky]

Den 17.9.2016 at 14.12, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er snart 25 år, singel, kvinne, bor alene, studerer på siste året av masteren min.. Jeg ble singel for 2,5år siden, og det eneste jeg fant trøst i var familiehunden vår.. Han var alt for meg. Jeg har det siste året bodd i en annen by og får ikke sett han hele tiden.. Jeg savner han så mye.

Så jeg har begynt å tenke. Hva om jeg skaffer meg en egen hund? Samtidig er jeg redd hunden blir ulykkelig av å bo i en leilighet, og at jeg bor alene (noe som gjør det sårbart ifht pass).. Hjemme med familiehunden er vi alltid ca 5 stk som "krangler" om å passe på han så det er ikke noe problem med pass der. Her er jeg alene. 

Jeg må presisere: jeg vil ikke ha kjæreste. Jeg vil ha noe å elske ubetinget. Jeg savne å elske noe... Ha noe å stå opp, noen som er avhengig av meg, og som jeg kan ta vare på og vise kjærlighet til. En som får meg ut og opp. Er det så feil av meg å skaffe en hund basert på dette? 

 

Anonymkode: 89696...fc9

Har du tenkt på situasjonen når du kommer ut i jobb? Det er mange som arbeider 75, t ++
Har den mulighet til å komme seg på do iløpet av de timene? Har du mulighet for uteplass?