Forskjellige metoder som virker eller ikke...

[Gjest Bhsiltsk]

Jeg sitter ofte og flirer litt når jeg leser innlegg her på Kjæledyr. Man ser noen som skriver at de rykker i båndet når de går tur med valpen, og det fungerer i to minutt - så er det på igjen med rykk. Deretter blir ovennevnte eksempel brukt som bevis på at den metoden fungerer bare man er tålmodig.

Så leser man om noen som tar hunden hver gang den gjør sånn eller sånn, og selv om hunden gjentar den uønskede adferden, fortsetter de å bruke samme metode.

Det jeg ikke forstår, er at når noe helt tydelig ikke fungerer, hvorfor fortsetter man med det da?

Etter noen uker bør man se forskjell dersom en metode fungerer. Vedvarer den uønskede adferden, gjør vi noe feil. VI, ikke hunden.

Vi kan ikke forlange at hunden skal lære seg vårt språk. Vi må lære deres språk, for så å formidle hva vi ønsker av hunden og lære den hva vi mener med forskjellige ord og uttrykk. Dersom vi ikke lærer deres språk, vil vi heller ikke forstå hva hunden prøver å fortelle oss i enhver situasjon.

Konklusjon 1: Når noe helt klart ikke fungerer, prøv noe annet.

Konklusjon 2: Ikke forvent at hunden kan norsk helt av seg selv.

Leyla.

[Gjest Ninakanin]

:bukke:

Jeg vet hvilke tråder du sikter til, og vet du hva?

Jeg er HELT enig!!!!

[Leo]

Nå er det jo slik at hunder er svært forskjellige både med tanke på raser og som "personligheter". De siste årene har det blitt svært populært med myke dressurmetoder som f.eks. klikkertrening. Dette fungerer glimrende på mange hunder, men man vil finne en hel del hunder som trenger mer håndfast og tydelig dressur. (Jeg snakker selfølgelig ikke om bruk av voldelige metoder, bare så det er sagt).

Jeg leste noe som Johan B. Steen hadde skrevet for ikke så lenge siden og jeg må faktisk si meg enig (Det er jo nesten som "banne i kjerka" i våre dager, men det får stå sin prøve). Han mener at man ved å fortsette å bruke de myke metodene i tilfeller hvor de åpenbart ikke fungerer, f.eks. vil kunne skape problemhunder av hunder med typiske lederegenskaper som bl.a. gjør dem til verdifulle brukshunder. Med dressur tilpasset disse hundenes "personlighet" ville de ha blitt flotte, veltilpassede hunder mens de ved fortsatt bruk av feil metode i verste fall ender opp med å bli avlivet som en følge av vanskelig gemytt. På den måten mister vi verdifullt avlsmateriale og ender opp med å avle på de "mykeste" individene i rasen. Noe som igjen kan føre til "pysete" og nervøse hunder som bl.a. er uegnet som brukshunder.

[Ella]

Enig med trådstarter,Leyla, i dette.

Men så må jeg innrømme at jeg ser at folk kan få resultater ved å rykke i båndet (og gjerne kjefte) for å få hunden til å gå fint. Og de har som regel holdt på med denne metoden mye lengre enn et par uker.

Men er nødvendigvis resultatet et bra resultat?

"Selvfølgelig" vil hundeføreren si, "hunden går jo fint i bånd". Hva hunden ville svart, ja det vet vi ikke, men at en hund logrer betyr ikke nødvendigvis at den er overlykkelig.

LIKEVEL bifaller jeg ikke slike metoder. I en annen tråd skrev jeg at jeg synes ofte folk er for resultatorientert når det gjelder hundedressur. Og da er det lett å glemme hvordan en kommer fram til målet, nemlig ved hjelp av metoden, som etter mitt syn bør være et gjennomtenkt valg. Og da synes jeg at vi først og fremst skal tenke på hundens ve og vel.

Det burde da ikke være vanskelig?

Et godt eksempel er å observere lydighetskonkurranser og treninger. Det som jeg skriver nå er ganske så generelt og ikke helt nyansert, men poenget mitt bør vel være tydelig likevel:

På konkurransene er det ofte lett å se hvordan hundefører har trent sin hund.

Noen hunder dirrer av glede i konkurransesammenheng, med blikket konstant forventningsfullt på føreren ("kommer det en ball snart?"). Da er det lett å se at denne ekvipasjen har lekt seg fram til resultatene. Altså treningen har vært gøy!

En annen hund følger fint med føreren. Hunden kan alt utenatt, gjør som den skal, men viser lite iver og glede. Kanskje kikker den mye bort på andre mer spennende ting som skjer utenfor ringen. Her kan andre metoder ha blitt brukt, men det blir vanskelig å konkludere, da det spiller så mange faktorer inn under en konkurranse. Men dersom hunden er på samme vis under trening, så tror jeg nok at denne ekvipasjen trener annerledes, mer kjedelig, enn den første.

Og så har vi hunden som er "hyper", prøver å gjøre som føreren sier, men er så "hyper" at den hele tiden gjør noe annet enn det eieren ber om. Fører sier "stå!" og hunden klasker ned i en dekk. Alt går "på tryne", rett og slett. Til slutt klarer hunden å rote seg ut av ringen, vekk fra fører.

Slike hunder har jeg vondt av. Dette er gjerne hunder som gjør alt de kan for å dempe sin egen eier, ved å smiske og gjøre ting kjappest mulig. Men de er så blokkerte og frustrerte at de ikke klarer å konsentrere seg. Under trening ser en gjerne at eier roper "stå!" og hunden legger seg (underkaster seg/demper eier), og i følge eier gjør den feil, og får "gjennomgå". Hunden gjorde egentlig rett på sitt språk den. Det er bare eier som ikke forstår.

Og jeg er enig med Leo i at noen (kanskje alle?) hunder trenger håndfast og tydelig dressur, men da tenker jeg ikke på slik som "å ta hunden", "riste hunden" etc.

Da tenker jeg på å være (relativt) konsekvent, tydelig og bestemt. Og da er det ekstra viktig å prøve å forstå hundens språk, som du skrev om, Leyla.

Klikkermetoden er en flott metode, men selv må jeg selvfølgelig også bruke andre metoder.

Hilsen Ella

[Ella]

Hjelp, det ble et langt svar!

Bare litt engasjert, visst :oops:

Hilsen Ella

[Leo]

Jeg kan bare gi deg bifall, Ella, og nok en gang si at det er gøy å lese når folk kan så mye om det de skriver om som du gjør!

[Ella]

Jeg kan bare gi deg bifall' date=' Ella, og nok en gang si at det er gøy å lese når folk kan så mye om det de skriver om som du gjør![/quote']

Tusen takk, Leo!

Liker dine innlegg også! Fornuftige og gjennomtenkte.

Selv om jeg kan noe, så vet jeg at det er et helt univers av hundekunnskap som jeg kan dra nytte av som jeg ikke enda ser.

Og ofte er det så enkelt å ha teorien "i boks", men å få den ut i praksis DET krever konsentrasjon og nøyaktighet! Og litt feiling.....

Veien blir til mens du går....

Hilsen Ella

[LaToya]

Jeg tror det er viktig at man er konsekvent og rettferdig. Man kan være streng uten å banke hunden.

Veldig enig med det dere ovenfor har skrevet. En må kunne lese hunden og trene på en måte som passer for seg selv og hunden.

Om man bruker en metode gjentatte ganger og det ikke funker så bør man helt klart finne en ny måte å trene på.

Når det gjelder dette med reultat - hvor fort man skal få dette ser jeg litt delt på. En del er hvordan man kommer frem til resultatet ( røkk i båndet kontra stopping ) mens en annen del er tid. Jeg vil heller bruke tid på morsomme ting med hunden enn å terpe på kjedelig ting ( som eks bånd gåing ). Dermed åpner jeg får hardere metoder / strengere for bånd gåing slik at resultater kommer raskt, sånn at vi kan bruke tiden på andre ting vi begge liker mye mer :D

[Ella]

LaToya skrev:

Jeg vil heller bruke tid på morsomme ting med hunden enn å terpe på kjedelig ting ( som eks bånd gåing ). Dermed åpner jeg får hardere metoder / strengere for bånd gåing slik at resultater kommer raskt, sånn at vi kan bruke tiden på andre ting vi begge liker mye mer :D

Da må jeg få kverulere litt

Hvorfor ikke gjøre båndtrening til en morsom ting?

Og hvorfor ikke finne milde metoder som også kan gi raske resultater i båndtrening? (f.eks. klikkermetoden?)

Hilsen Ella

[LaToya]

LaToya skrev:

Da må jeg få kverulere litt

Hvorfor ikke gjøre båndtrening til en morsom ting?

Og hvorfor ikke finne milde metoder som også kan gi raske resultater i båndtrening? (f.eks. klikkermetoden?)

Hilsen Ella

Jeg sa ikke nødvendigvis at jeg bruker "slemme" metoder som røsk i båndet. Jeg har trent/trener på gå pent ved å stoppe. Men har man eks bruks/jakthund så forstår jeg at man gjerne vil bruke tiden på andre mer nyttige ting. Ikke alltid man har ubegrenset med tid til å trene i en travel hverdag. Og da finnes det mer nyttig og morsome ting enn gå pent i bånd.

Så jeg kan forstå at noen gjør kort prosess av bånd treningen.

[Gjest Eir]

Ikke alltid man har ubegrenset med tid til å trene i en travel hverdag. Og da finnes det mer nyttig og morsome ting enn gå pent i bånd.  

Så jeg kan forstå at noen gjør kort prosess av bånd treningen.

Jeg kan forstå at man prioriterer andre ting en å gå pent i bånd, men da vil jeg heller si at man får finne seg i at hunden vimser og trekker, ikke at man skal bruke "kort prosess" metoder.

Hunden min er så engasjert og vimsete at jeg rett og slett ikke gidder å bruke tid på å lære henne å gå perfekt på plass med akkurat riktig kurve på båndet foreløpig. Har valgt å prioritere "ikke trekke armen min ut av ledd"-trening så langt, og er stort sett fornøyd dersom vi har slakk på båndet i det hele tatt. Trener ellers på tålmodighet på mange andre måter, og prøver å få ut litt overskuddsenergi i trening og lek.