Jeg snakker bare om meg selv

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste tenkt mye på dette når det kommer til samtaler med andre, både på nett og i virkeligheten. Jeg føler at jeg alltid snakker om meg selv! At uansett hva folk sier, så relaterer jeg det til noe jeg har opplevd og snakker om det. Jeg tror det er fordi jeg opplever ganske lite i hverdagen - jeg er ikke i jobb pga sykdom og har veldig liten omgangskrets, og jeg føler jeg får veldig lite input i hverdagen bortsett fra det som har med sykdom å gjøre (og det prøver jeg jo å unngå å snakke så mye om).

Det handler ikke om at jeg er ego og mener at jeg er viktigst, det er bare at det blir naturlig å relatere alt til seg selv. Jeg kan jo snakke om ting som interesserer meg, men da blir det jo til at jeg sier hvordan jeg opplever det, hva jeg synes, hva jeg har gjort etc. Jeg er bare veldig dårlig på å vite hvordan jeg skal respondere på det andre sier, uten å relatere det til egne opplevelser. Jeg tolker jo ting ut i fra min virkelighet, liksom.. 

Finnes det noen tips man kan tenke over i en samtale for å ikke oppfattes som ego? Jeg tror ikke jeg er en sånn som stjeler samtalen og som aldri slipper andre til, men det er vel mest det at jeg ikke helt vet hva annet jeg skal si.. Tips?

Anonymkode: 800fc...02c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i det siste tenkt mye på dette når det kommer til samtaler med andre, både på nett og i virkeligheten. Jeg føler at jeg alltid snakker om meg selv! At uansett hva folk sier, så relaterer jeg det til noe jeg har opplevd og snakker om det. Jeg tror det er fordi jeg opplever ganske lite i hverdagen - jeg er ikke i jobb pga sykdom og har veldig liten omgangskrets, og jeg føler jeg får veldig lite input i hverdagen bortsett fra det som har med sykdom å gjøre (og det prøver jeg jo å unngå å snakke så mye om).

Det handler ikke om at jeg er ego og mener at jeg er viktigst, det er bare at det blir naturlig å relatere alt til seg selv. Jeg kan jo snakke om ting som interesserer meg, men da blir det jo til at jeg sier hvordan jeg opplever det, hva jeg synes, hva jeg har gjort etc. Jeg er bare veldig dårlig på å vite hvordan jeg skal respondere på det andre sier, uten å relatere det til egne opplevelser. Jeg tolker jo ting ut i fra min virkelighet, liksom.. 

Finnes det noen tips man kan tenke over i en samtale for å ikke oppfattes som ego? Jeg tror ikke jeg er en sånn som stjeler samtalen og som aldri slipper andre til, men det er vel mest det at jeg ikke helt vet hva annet jeg skal si.. Tips?

Anonymkode: 800fc...02c

Så fint at du legger merke til det selv. ( å snakke om seg selv i en samtale er å "monopolisere" en samtale i følge boka mi her. 

Jeg studerer kommunikasjon, og har akkurat lest litt om det å lytte. Jeg er ingen verdensmester selv akkurat og har gjort det samme selv men det første du må kunne for å være en god lytter er å VILLE lytte ( ikke ville bare snakke feks), og det vil du jo, så du er godt i gang. Neste gang du er i samtale med noen som forteller noe om seg selv, så kan du heller lytte enn å si at "det har jeg opplevd når jeg..." prøv å se for deg hvordan de har det, prøv å lær, prøv å forstå. still spørsmål som hjelper deg å forstå. Det finnes værre måter å være en ueffektiv lytter på, så jeg synes ikke du har gjort det helt ille heller.

prøv paraphrasing. Når noen forteller deg noe, så kan du prøve å forstå det som de sier feks;

venn: Jobben er skikkelig slitsom om dagen. Det er så mye å gjøre.

du: huff da. hva slags oppgaver har du for tiden da?

venn: Jeg får alle oppgavene til hun veninna mi!

du: oi, er det sånn at hun legger sine oppgaver over på deg? Det må ikke ikke finne deg i. Kansje du skal snakke med sjefen.

 

Sånn parafraser du ( helt til slutt "er det sånn at.." "forstår jeg deg slik at..." ) og så stiller du spørsmål for å vise at du er interessert  når hun er ferdig så kan du snakke om deg selv.

Anonymkode: 6a5e4...f32