Noen her med bipolar lidelse?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et lite håp om at det finnes noen på dette forumet som har bipolar lidelse, aller helst type 2. Jeg fikk denne diagnosen for et halvt års tid siden, og prøver å bli kjent med hvilke deler av meg selv og min hverdag som handler om diagnosen (tegn på nye depressive/hypomane perioder, hvordan jeg er i stabile perioder og så videre). Kontra hva som bare er meg, eller normalt for alle, også de som ikke har denne diagnosen.

Det er høst. Jeg begynner å legge merke til ting jeg automatisk gjør, uten å tenke over det; sette på "tristere"(mer melankolsk) musikk, ha mye mindre energi, bli syk fortere (feber om jeg er veldig sliten/etter store sosiale belastninger på kort tid) og så videre. Jeg vet ikke om dette handler om min bipolare diagnose eller om det kun handler om årstiden vi er på vei inn i. Dette er min første høst hvor jeg vet at jeg er bipolar, så hvordan skiller jeg? Jeg er i en stabil periode nå, men har heller underskudd enn overskudd av energi, noe jeg har kjent på i et par uker. Er det nå jeg bør begynne med enkelte tiltak for å unngå at det utvikler seg til en depressiv periode?

En annen ting jeg har tenkt over er at jeg nå har større problemer med å bare sitte og snakke med noen/se på TV eller gjøre en annen enkelt ting alene eller med andre. Kjæresten min nevnte i kveld at jeg alltid sitter med/sjekker telefonen min, noe jeg ikke har tenkt over. Jeg vet derimot at jeg har fått kommentarer på det tidligere, i perioder. Jeg vet ikke om det har vært i depressive/stabile/hypomane perioder, for jeg har aldri tenkt over noen sammenheng. Har noen erfaring med å holde på med sånt i større grad når en periode har vært i startfasen? Det er en ganske markant forskjell, jeg merker at jeg ikke klarer å gjøre kun én ting. Jeg må sitte med telefon, Mac og TV samtidig, og selv da er jeg bare delvis konsentrert på noen av delene.

 

Dette ble et sammensurium av tanker og spørsmål fra min side; men er det noen som kjenner seg igjen? Som har tanker eller erfaringer å dele? Jeg blir så forvirret av å vite at jeg plutselig, svart på hvitt, har fått denne diagnosen uten å vite hva som er hva. Og uten å kjenne et eneste menneske som er bipolar... Hva ved meg er meg uavhengig av dette, hva skyldes diagnosen, og hva er tegn på hva? Hva bør jeg jobbe med, hvilke faresignaler bør jeg være var på, og er det en typisk greie for bipolare å ikke kunne sitte hjemme alene en kveld og bare se på tv? Veldig takknemlig for svar!

Anonymkode: 431a4...cb0

[Sulosi]

Går du til psykolog? Jeg har slitt med mye udefinert vanskelig i mange år nå. Det er irritasjon, depresjon, gjøre oppussing på nattetid, sitte ved pc til langt på natt og jeg vil faktisk ikke legge meg. (Det er mye mer å sette fingeren på altså).

Mens jeg leste gjennom alt du har skrevet ts så tenkte jeg "ja", "ok, helt riktig" og "akkurat slik som meg jo". Jeg skulle hatt pcn oppe nå for det er så tungt å skrive på mobil og det er også vanskelig å sitere og utheve. Samtidig, hvis jeg tar frem pcn nå vet både du og jeg hva som skjer eller?

Jeg har ikke fått sikker diagnose av psykolog ennå men fastlegen min har sin spesialisering innen psykiatri og er ikke i tvil, jeg er bipolar og er manisk akkurat nå. Jeg har kun visst dette i noen få dager men har slitt psykisk av og på i mange år. Jeg har blitt henvist til psykolog og har begynt på antipsykotika. Får se om det hjelper. 

Får du noe hjelp med dette ts? Psykolog, gruppeterapi, er du i jobb og hva gjør jobben for å hjelpe deg? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sulosi skrev:

Går du til psykolog? Jeg har slitt med mye udefinert vanskelig i mange år nå. Det er irritasjon, depresjon, gjøre oppussing på nattetid, sitte ved pc til langt på natt og jeg vil faktisk ikke legge meg. (Det er mye mer å sette fingeren på altså).

Mens jeg leste gjennom alt du har skrevet ts så tenkte jeg "ja", "ok, helt riktig" og "akkurat slik som meg jo". Jeg skulle hatt pcn oppe nå for det er så tungt å skrive på mobil og det er også vanskelig å sitere og utheve. Samtidig, hvis jeg tar frem pcn nå vet både du og jeg hva som skjer eller?

Jeg har ikke fått sikker diagnose av psykolog ennå men fastlegen min har sin spesialisering innen psykiatri og er ikke i tvil, jeg er bipolar og er manisk akkurat nå. Jeg har kun visst dette i noen få dager men har slitt psykisk av og på i mange år. Jeg har blitt henvist til psykolog og har begynt på antipsykotika. Får se om det hjelper. 

Får du noe hjelp med dette ts? Psykolog, gruppeterapi, er du i jobb og hva gjør jobben for å hjelpe deg? 

Tusen takk for at du svarte meg! Jeg går ikke til psykolog, men har fått diagnosen bipolar II gjennom DPS. Går ikke til psykolog for oppfølging, og har valgt å ikke informere jobben om det (før jeg eventuelt må, selvfølgelig). Jobber 100%. Gir jernet på jobb, alt jeg overhodet klarer, i gode (og hypomane) perioder har jeg energi etter jobb (og vel så det), i stabile perioder kan jeg også lett bli sliten, men i depressive perioder er det såvidt jeg kommer meg på jobb hver dag. Og jeg blir lett syk fysisk, tror ikke immunforsvaret er på sitt beste når jeg er deprimert. Men jeg har fungert i skole/jobb-sammenheng i flere år nå, det er alt annet det går utover, og jeg "spiller en rolle" på jobb. Fungerer helt ok, på den måten at ingen har merket at jeg sliter noen gang, men jeg sliter meg ut av det selv.

Har ikke prøvd medisiner enda, er generelt innstilt på å klare meg uten å innta noe eller bli avhengig av noe, men er åpen for at jeg kanskje må gi etter en dag...

TS

Anonymkode: 431a4...cb0

[Lofilteret]

Da jeg fikk diagnosen fikk jeg et "stemningsskjema" jeg skulle fylle ut hver dag for å bli kjent med meg selv og egne svingninger. Jeg husker ikke helt hvordan det var, men du finner sikkert det på nett eller du kan spørre på dps.

Psykologen (jeg var innlagt da) og jeg satte opp et skjema fra en til seks (tror jeg det var) der tallene skulle representere hvordan jeg hadde det. 

Vi laget også en "førstehjelp" for hva jeg skulle gjøre eller unngå å gjøre i de ulike fasene. 

I tillegg gikk vi gjennom de mer allmenne tingene som nok søvn, stabilitet i hverdagen osv.

Siden hver enkelt er forskjellig er det lurt å bli oppmerksom på hva som trigger deg. Det er ikke nødvendigvis det samme som for meg. 

Jeg tror jeg holdt på med dette i 7-8 måneder og følte vel at jeg forsto meg selv litt bedre etter dette. Men selv nå, veldig mange år senere går det stadig nye lys opp for meg   

Når det kommer til medisiner så tar jeg selvfølgelig det. Bipolar lidelse er ikke noe du kan "bli sterk nok" eller lære deg å takle uten. Du blir heller ikke frisk av å gå til psykolog, men du kan få hjelp til få bedre innsikt og til å takle livet med sykdommen. Man er syk på lik linje med en som har diabetes og jeg skjønner ikke hvorfor du og enkelte andre velger å gå uten. Man blir ikke avhengig av medisinen du får for bipolar lidelse.

 

[Lofilteret]

5 minutter siden, Betrakteren skrev:

 

 

Endret 16. september 2016 av Betrakteren
vet ikke hva som skjedde :D

[AnonymBruker]

Jeg fikk denne diagnosen (BP2) i 2011. I etterkant av at jeg fikk diagnosen hadde jeg mange spørsmål ala dine. Hva er diagnosen? Hva er meg? Bipolar type 2 er en diagnose som stadig flere har fått de siste årene. Om det skyldes en reell økning i personer med BP2, eller om det skyldes økt diagnostisering vites ikke.

Som deg ble jeg utredet og fikk min diagnose ved DPS. I mitt tilfelle var det en "lege i spesialisering" som foretok diagnostiseringen - altså en allmennlege under utdanning/spesialisering til psykiater.

Jeg har mange ganger etter dette lurt på om diagnosen er riktig. Det som aller mest har fått meg til å undre meg, er det faktum at etter at jeg fikk fjernet hormonspiralen min (for ca ett år siden), så har alle mine "symptomer" på bipolar 2 forsvunnet. Jeg er ikke deprimert lenger, jeg er ikke sint eller oppfarende lenger, jeg er ikke "hypoman" lenger. Dette er litt merkelig, spesielt fordi jeg det siste året har hatt store påkjenninger i privatlivet og har fått en fysisk sykdom som har gjort meg 100% arbeidsufør. Når jeg likevel ikke, tross disse livspåkjenningene, har blitt deprimert, så er det meget merkelig, all min historikk tatt i betraktning. Mentalt har jeg det mye bedre nå enn jeg har hatt det de siste årene.

Når man får en slik diagnose, så er det veldig lett å bli opphengt i diagnosen og i seg selv. Man tolker lett det minste tegn på det meste som et tegn på "sykdom" som passer til diagnosen. Det er veldig viktig når man får en slik diagnose, at man også fokuserer på andre ting og ikke blir opphengt i sin egen diagnose. Så mitt tips til deg er å ta det med ro og ta ting som de kommer. Du kan ikke alltid vite "hva som er deg og hva som er diagnosen". Men det er heller ikke viktig. Du er deg uansett. Du er  et helt menneske med dine sider og egenskaper, styrker og svakheter. Slik er vi alle, uansett om vi har en diagnose eller ikke.

Mitt råd er altså: Ikke heng deg for mye opp i diagnosen du har fått. Fokuser på å leve best mulig og å utvikle deg som menneske. Hva gjelder medisiner så velger du selv. Jeg har prøvd medisiner som jeg ikke tålte og lever i dag uten medisin. (Det har vært uproblematisk etter at jeg fjernet hormonspiralen).

Ikke la en diagnose definere deg. Lykke til

Anonymkode: 36533...8cb

[Anim92]

Jeg har også fått denne diagnosen nylig, og sitter med mange av de samme spørsmålene.  Mest av alt; hvem er JEG? Er jeg meg når jeg er høyt oppe eller nede? Jeg merker at mine verdier ofte skifter med de forskjellige periodene, og dermed føler jeg det er vanskelig å vite. Mens i de periodene jeg er mer "nøytral", er jeg nesten likegyldig. 

Hvis du vil, må du gjerne kontakte meg på PM, hvis du vil snakke med noen. Men jeg har ikke så mye erfaring ennå da  

[Gjest jesse james]

På 16 September 2016 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har et lite håp om at det finnes noen på dette forumet som har bipolar lidelse, aller helst type 2. Jeg fikk denne diagnosen for et halvt års tid siden, og prøver å bli kjent med hvilke deler av meg selv og min hverdag som handler om diagnosen (tegn på nye depressive/hypomane perioder, hvordan jeg er i stabile perioder og så videre). Kontra hva som bare er meg, eller normalt for alle, også de som ikke har denne diagnosen.

Det er høst. Jeg begynner å legge merke til ting jeg automatisk gjør, uten å tenke over det; sette på "tristere"(mer melankolsk) musikk, ha mye mindre energi, bli syk fortere (feber om jeg er veldig sliten/etter store sosiale belastninger på kort tid) og så videre. Jeg vet ikke om dette handler om min bipolare diagnose eller om det kun handler om årstiden vi er på vei inn i. Dette er min første høst hvor jeg vet at jeg er bipolar, så hvordan skiller jeg? Jeg er i en stabil periode nå, men har heller underskudd enn overskudd av energi, noe jeg har kjent på i et par uker. Er det nå jeg bør begynne med enkelte tiltak for å unngå at det utvikler seg til en depressiv periode?

En annen ting jeg har tenkt over er at jeg nå har større problemer med å bare sitte og snakke med noen/se på TV eller gjøre en annen enkelt ting alene eller med andre. Kjæresten min nevnte i kveld at jeg alltid sitter med/sjekker telefonen min, noe jeg ikke har tenkt over. Jeg vet derimot at jeg har fått kommentarer på det tidligere, i perioder. Jeg vet ikke om det har vært i depressive/stabile/hypomane perioder, for jeg har aldri tenkt over noen sammenheng. Har noen erfaring med å holde på med sånt i større grad når en periode har vært i startfasen? Det er en ganske markant forskjell, jeg merker at jeg ikke klarer å gjøre kun én ting. Jeg må sitte med telefon, Mac og TV samtidig, og selv da er jeg bare delvis konsentrert på noen av delene.

 

Dette ble et sammensurium av tanker og spørsmål fra min side; men er det noen som kjenner seg igjen? Som har tanker eller erfaringer å dele? Jeg blir så forvirret av å vite at jeg plutselig, svart på hvitt, har fått denne diagnosen uten å vite hva som er hva. Og uten å kjenne et eneste menneske som er bipolar... Hva ved meg er meg uavhengig av dette, hva skyldes diagnosen, og hva er tegn på hva? Hva bør jeg jobbe med, hvilke faresignaler bør jeg være var på, og er det en typisk greie for bipolare å ikke kunne sitte hjemme alene en kveld og bare se på tv? Veldig takknemlig for svar!

Anonymkode: 431a4...cb0

Jeg har ptsd, og sliter med konsentrasjonen. Jeg sliter med å "kun se på film" det er lettere form meg å fikle med tlf samtidig. Men noen ganger kan jeg "bare se en film" 

Så det er litt vanskelig å vite, om det er Konsentrasjonsvanskene eller en vane jeg har tatt til meg. 

Når jeg studerer, må jeg flere ganger riste litt på kroppen. For å vekke fokuse tilbake til det jeg holder på med. (Ikke sånn voldsomt, men hvis armen din sovner og du skal vekke den type ting  ) Da er det klart for meg, at der er sykdommen som distraherer meg. 

Du må nesten teste deg selv i ulike sammenheng. Skrive ned, er det noe jeg "må gjøre" eller "føler for". Fra skala 1-10  

[Kara79]

Jeg har vert bipolar 2 i 20 år ,Fikk diagnosen for 7 år siden. Først nå begynner jeg å se hvem jeg er.går på medisiner ,jobber hardt med rutiner på søvn ,mat osv..komme seg ut å bevege seg og ver litt sosial. Små ting betyr mye. For meg hjalp det å få diagnosen, så nå vet jeg det ikke er meg ,Men bipolaren som får meg ned eller opp. Og når du vet mr bipolar kommer snart på besøk ,sett igang tiltak.og når han kommer så ta litt ekstra vare på deg selv 😊 og husk å få tak i hjelp eller snakke med noen om det blir vanskelig.

[Sulosi]

7 minutter siden, Kara79 skrev:

Jeg har vert bipolar 2 i 20 år ,Fikk diagnosen for 7 år siden. Først nå begynner jeg å se hvem jeg er.går på medisiner ,jobber hardt med rutiner på søvn ,mat osv..komme seg ut å bevege seg og ver litt sosial. Små ting betyr mye. For meg hjalp det å få diagnosen, så nå vet jeg det ikke er meg ,Men bipolaren som får meg ned eller opp. Og når du vet mr bipolar kommer snart på besøk ,sett igang tiltak.og når han kommer så ta litt ekstra vare på deg selv 😊 og husk å få tak i hjelp eller snakke med noen om det blir vanskelig.

Hvordan merker du at mr bipolar er på vei da? Jeg så en YouTube video hvor en jente med bp kunne merke at nye episoder bar på vei pga drømmene hennes endret seg og ble ekstremt virkelige. 

[Kara79]

7 timer siden, Sulosi skrev:

Hvordan merker du at mr bipolar er på vei da? Jeg så en YouTube video hvor en jente med bp kunne merke at nye episoder bar på vei pga drømmene hennes endret seg og ble ekstremt virkelige. 

En depresjon kommer for ofte krypene sakte men sikker.merker først at energien er lav ,mangler motivasjon. Hus og andre oppgaver tar lenger tid og blir ikke gjort. Så merker jeg at negative ting og tanker blir oppblåst. Eks visst jeg til vanlig er litt ensom ,men nå er jeg verdens ensome person. Etter jeg fikk diagnosen så kjenner jeg vanligvis igjen en hypomani og kan stoppe ideer osv..da bruker jeg å overføre energien til fks  gå tur og vaske hus.  Drømmer ja , jeg får flere mareritt når noe er på gang og den er akkurat som det skulle ver virkelige.. 

[Sulosi]

5 timer siden, Kara79 skrev:

En depresjon kommer for ofte krypene sakte men sikker.merker først at energien er lav ,mangler motivasjon. Hus og andre oppgaver tar lenger tid og blir ikke gjort. Så merker jeg at negative ting og tanker blir oppblåst. Eks visst jeg til vanlig er litt ensom ,men nå er jeg verdens ensome person. Etter jeg fikk diagnosen så kjenner jeg vanligvis igjen en hypomani og kan stoppe ideer osv..da bruker jeg å overføre energien til fks  gå tur og vaske hus.  Drømmer ja , jeg får flere mareritt når noe er på gang og den er akkurat som det skulle ver virkelige.. 

Ja da er det ganske likt på meg. Jeg drømte noe søtt natt til onsdag og onsdagen ble den beste dagen jeg har hatt på flere måneder mtp stabilt humør. Jeg svinger og fra ensom til ekstremt ensom men manien kjenner jeg ikke før jeg er våken nattestid og går i ring..

[goodbye_kitty]

På 16. september 2016 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har et lite håp om at det finnes noen på dette forumet som har bipolar lidelse, aller helst type 2. Jeg fikk denne diagnosen for et halvt års tid siden, og prøver å bli kjent med hvilke deler av meg selv og min hverdag som handler om diagnosen (tegn på nye depressive/hypomane perioder, hvordan jeg er i stabile perioder og så videre). Kontra hva som bare er meg, eller normalt for alle, også de som ikke har denne diagnosen.

Det er høst. Jeg begynner å legge merke til ting jeg automatisk gjør, uten å tenke over det; sette på "tristere"(mer melankolsk) musikk, ha mye mindre energi, bli syk fortere (feber om jeg er veldig sliten/etter store sosiale belastninger på kort tid) og så videre. Jeg vet ikke om dette handler om min bipolare diagnose eller om det kun handler om årstiden vi er på vei inn i. Dette er min første høst hvor jeg vet at jeg er bipolar, så hvordan skiller jeg? Jeg er i en stabil periode nå, men har heller underskudd enn overskudd av energi, noe jeg har kjent på i et par uker. Er det nå jeg bør begynne med enkelte tiltak for å unngå at det utvikler seg til en depressiv periode?

En annen ting jeg har tenkt over er at jeg nå har større problemer med å bare sitte og snakke med noen/se på TV eller gjøre en annen enkelt ting alene eller med andre. Kjæresten min nevnte i kveld at jeg alltid sitter med/sjekker telefonen min, noe jeg ikke har tenkt over. Jeg vet derimot at jeg har fått kommentarer på det tidligere, i perioder. Jeg vet ikke om det har vært i depressive/stabile/hypomane perioder, for jeg har aldri tenkt over noen sammenheng. Har noen erfaring med å holde på med sånt i større grad når en periode har vært i startfasen? Det er en ganske markant forskjell, jeg merker at jeg ikke klarer å gjøre kun én ting. Jeg må sitte med telefon, Mac og TV samtidig, og selv da er jeg bare delvis konsentrert på noen av delene.

 

Dette ble et sammensurium av tanker og spørsmål fra min side; men er det noen som kjenner seg igjen? Som har tanker eller erfaringer å dele? Jeg blir så forvirret av å vite at jeg plutselig, svart på hvitt, har fått denne diagnosen uten å vite hva som er hva. Og uten å kjenne et eneste menneske som er bipolar... Hva ved meg er meg uavhengig av dette, hva skyldes diagnosen, og hva er tegn på hva? Hva bør jeg jobbe med, hvilke faresignaler bør jeg være var på, og er det en typisk greie for bipolare å ikke kunne sitte hjemme alene en kveld og bare se på tv? Veldig takknemlig for svar!

Anonymkode: 431a4...cb0

Hei Rekker ikke skrive så mye for skal straks ut. Men jeg har også bipolar 2. Om du ikke gjør det fra før så anbefaler jeg å føre stemningsdagbok. Da kan du bli bedre kjent med svingningene dine, og hvordan du er når du er stabil. Etter hvert vil du antakelig også kjenne igjen varselssignalene dine også. Kan hende du har litt konsentrasjonsproblemer og det er derfor du må sitte og multitaske med telefon/mac/tv? Det er i alle fall ikke uvanlig å ha problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet når man har bipolar lidelse. Angående det du sier om høsten, det er mange som har sesongvariasjon, dvs at man får episode på en bestemt tid på året. Jeg får mine depresjoner på høsten/vinteren. 

[AnonymBruker]

For å ta det fra perspektivet til meg som ikke er bipolar:

Jeg kan gjøre akkurat de samme tingene som deg, og slite med konsentrasjon - ikke har "gidden" eller helt roen til å bare gjøre en ting.

Men, så har jeg en kollega jeg er ganske sikker på er bipolar. Grunnen til det er enkelte ting Sulosi og andre her nevner som spesifikke ting(også disse symptomene noen fikk forsterket av hormonprevensjon). Denne vedkommende bruker ikke noen former for prevensjon, og jeg vet hun har en diagnose. Men grunnen til at jeg har tenkt på bipolar er at det er så sterke svingninger, det er enten langt nede eller litt sånn "manisk" på et vis. Intens, sier upassende ting uten filter(dette har jeg også opplevd fra ei annen som fikk en episode ifbm dødsfall - før det visste jeg ikke hun var bipolar overhodet - men jeg merket noe var feil da vi var i begravelsesforberedelser). 

Så: for meg som ikke er bipolar, så sitter jeg ikke en hel kveld rolig og bare gjør en enkelt ting nødvendigvis. Jeg kan sitte hele kvelden på nett av og på - men det er jo et visst "tvangspreg" nettopp fordi mennesker fort får litt avhengig atferd med sånt. Men, jeg har konsentrasjon til at jeg ikke trenger veksle raskt hele tiden.

Mobilen kan jeg og sitte med lenge.

Jeg tror ikke dette alene er nok til å utgjøre dine triggere, altså. Men om du begynte slik andre her skisserer så er det kanskje det?

Jeg varierer heller ikke så mye som denne kollegaen min i humør - og jeg farer ikke så opp med sinne ovenfor andre. Det har skjedd, men kun ved tilfeller hvor jeg har vært utslitt over veldig lang tid. Denne vedkommende gjør det over mindre ting enn meg.

Anonymkode: 2c55f...e3e