er jeg rar......

[Gjest Anonymous]

jeg og samboeren min har nå en liten gutt på snart to år.

Hver eneste jul lengter jeg "hjem" til den kanten av landet jeg er vokst opp, med å feire julaften til min familie.

Jeg fllyttet til en annen kant av landet for syv år siden, har hatt kjæreste eller samboer i 6 år, og har hver eneste julaften feiret den sammen med min familie, for da blir det liksom skikkelig jul på meg.

Nå som jeg ikke ser min familie mer enn toppen 3-4 ganger i året, mener jeg at jeg bør få lov til å glede meg til å feire jul lsammen med dem, og spesielt tvillingsøstra mi, som jeg lengter spesielt mye etter av og til....

Jeg ser veldig mye til familien til samboeren min, og de har en annen matvane enn hva jeg er vant til julaften... på julaften vil jeg ha mors mat, det synes jeg er best, selv om jeg er langt inni tyveårene.... er det noen som forstår meg her? eller er jeg litt barnslig?

Og snart er det julaften igjen, og jeg VIL dit som jeg er oppvokst og feire jul det, noe samboeren min IKKE vil.

Jeg føler meg litt slem som har lyst til å reise i fra sønnen min ogsamboeren min til jul, men jeg føler at jeg ser så mye til familien hans, at nå vil jeg ha den friheten til å reise bort i noen få dager for å feire jul med min familie.

Neste julaften vil jo bli annerledes for min sønn allikevel, da han blir 3 år og forstår mer hva julaften er.. tror ikke han forstår seg på julaften nå som han er knapt to år, tror ikke han vil savne meg noe særlig heller.

Jeg har gått hjemme med ham i over tyve mnd, og har endelig begynt å jobbe, og det er deilig.

Ikke det at jeg ikke savner lille gullet mitt, men det er slitsomt å gå hjemme så lenge, og sønnen min har godt å leke med andre også.

Synes dere jeg skal reise med dårlig eller god samvittighet?

[Gjest Madam Felle]

Min oppriktige meninger, er at du burde reise en helg eller noe slikt, før eller etter jul. Men å ønske å reise fra sønnen sin, fordi du skal få det du vil, er og blir egoistisk i mine øyne.

Har man valgt å sette barn til verden, så er det barna en først og fremst bør ta hensyn til. Selv om han er to år, så forstår han ganske mye. En to åring savner nok moren sin mer enn du tror.

Når det er sagt, syns jeg samboeren din burde ta hensyn til deg, for han har tross alt familien rundt seg resten av året.

Om du skal reise med god eller dårlig samvittighet? Vel, det blir opp til deg, men jeg hadde aldri klart å reise fra sønnen min på julaften, om jeg absolutt ikke var nødt til det.

[Gjest Anonymous]

nei, jeg har ikke sett familien min mer enn to ganger det siste året, og mamma har kommet på besøk en gang etter det, og jeg mener at får jeg ikke lov til dette i år, så vil jeg bli deprimert.. føler liksom at jeg ikke får bestemme selv, og det liker jeg ikke!

Samboeren min har ikke peiling på hvordan det er å være så mye borte fra familien sin.

På julaften vil jeg ha mors mat, kose meg med å se på tv, spise masse god mat, som jeg er vant til, snakke med resten av slekta, og bare ha det kjempekoselig på julaften og et par tre dager til....... føler at det er dette som skal til for at jeg greier å holde ut med å bo borte fra hjemme plassen min.......

[Gjest Anonymous]

kan jeg får lov til å spørre deg om du har barn madam felle? om du har feiret jul på en annen kant av landet? først da tror jeg du kan sette deg inn i hvordan jeg har det.......... en to åring forstår ikke hva julaften er, og savner meg gjør han til daglig allikevel, der er ikke til å unngå..... neste år skal vi tre feire jul sammen allikevel.... og jeg ønsker absolutt ikke å reise fra sønnen min! jeg bare føler at jeg må hele tiden være med på det andre ønsker hele tiden, at jeg hele tiden skal forstå samboeren min..... jeg føler at jeg må ta litt vare på min mentale helse og velvære også......... de neste julene kan jeg jo faktisk overtale sønnen min til å feire jul på møre da har ikke samboeren min noe han skulle ha sagt!

[Gjest Dolphina]

Kan du ikke ta med deg sønnen og samboeren din a?

[Gjest Anonymous]

nei, jeg kan ikke ta med meg dem, samboeren min vil at vi skal feire annenhver jul til hver familie, og vi feiret julaften sammen alle tre i fjor, og jeg sa:JA selvfølgelig skal vi feire annenhver julaften til hver familie.... men etter noen dager i fjor spurte jeg om vi ikke kunne feire neste jul også til meg, men det ville han ikke og ble sint.

Da fikk ihvertfall ikke jeg lyst til å gjøre som han vil!

Det bor en trass im eg av og til...

Hvis han ikke vil diskutere det en gang, da kan han bare feire jul alene synes jeg..... sånn er han ellers også, det nytter ikke å diskutere noe med ham, da sier han at jeg maser :o

Julaften er litt spesiell sier han, og vil at sønnen vår skal være til hans familie..... jeg mener det motsatte. Sønnen vår ser MER enn nok av hans familie ! :-? moren min klager over at jeg ikke tar ham ofte nok med oppover.....

Men jeg får faktisk ikke lov av samboeren min å ta sønnen vår oppover alene, fordi han mener jeg er uansvarlig, at jeg ikke våkner av at lhan skriker om natten osv.. det har kanskje hendt av og til, men er ikke jeg ansvarlig nok da da? :o

[Gjest gjest1]

nei, jeg kan ikke ta med meg dem, samboeren min vil at vi skal feire annenhver jul til hver familie, og vi feiret julaften sammen alle tre i fjor, og jeg sa:JA selvfølgelig skal vi feire annenhver julaften til hver familie.... men etter noen dager i fjor spurte jeg om vi ikke kunne feire neste jul også til meg, men det ville han ikke og ble sint.

Hadde blitt sint, jeg også, om jeg hadde en så egoistisk samboer som deg. Jeg forstår jo at du vil se familien din, men når dere har en avtale om å feire jul annenhvert år hos familiene deres, er det rart han blir skuffet når du snur på flisa og vil bare feire hjemme? Du har da ikke enerett på å ønske å feire jul slik du er vant til?

[Gjest Anonymous]

Han har brutt avtaler han også, og jeg tenkte ikke nok over denne avtalen i etterkant synes jeg...... jeg blir et deprimert menneske uten glød hvis jeg ikke får lov til å feire julen slik jeg vil........ selv om jeg synes det både er dumt og utradisjonelt så er det en stemme inni meg som sier at : kos deg hjemme! t enk så hyggelig du får det der! du får det mye bedre med jul hjemme til dine foreldre! jeg greier bare ikke å overhøre disse stemmene......

[smilepia]

Dette er et vanskelig dillemma, som jeg kjenner alt for godt til....

Vi bor også slik til at vi er laaangt unna mitt hjemm og min familie, mens hans familie bor i samme by, så jeg kjenner veldig godt til problemstillingen med å lengte hjemm. Merker jeg gjør det oftere og oftere (og jeg har bodd 10 år hjemmefra nå)

Nå har ikke vi barn, men jeg kan ikke forestille meg at jeg hadde reist fra mine egne barn i jula "i trass" fordi jeg ikke fikk viljen min fra sammboer. Det ville aldri hjelpe på situasjonen og dessuten er det å straffe sønnen din for noe han ikke kan noe for. Det må da være bedre å sette deg ned å snakke med sammbo om situasjonen?

Greit at dere har en avtale, men det kan være grunner til at man ønsker å gjøre om på en slik avtale, men da må du snakke med den andre parten på en ordentlig og sakelig måte - du kommer nok ingen vei med å true med at "da reiser jeg alene". en person som alltid har levd nært sin egen familie har vanskelig for å forstå hvor viktig det er for andre som bor langt unna sin, men da er det jo vår plikt å prøve å forklare det til dem.

Det må jo være mulig å inngå et kompromiss??

Og kanskje du burde inngå et lite kompromiss med deg selv? Du har tross alt selv valgt å flytte så langt hjemmefra. Da er prisen å betale at du ikke får se dine nærmeste så ofte som du kanskje ønsker.

Og dessuten - dersom din mor klager på at du ikke kommer ofte nok hjem. Hvor ofte kommer din mor på besøk til deg?? Det er da ikke bare du som alltid må reise??? De kan vel også reise til deg (dersom de ikke er svært syke eller har reisefobier så klart). Kanskje du heller kan innvitere mor på besøk og spørre om hun vil lage julematen til deg hjemme hos dere?? Jeg vet at å reise i norge er dyrt, men da kan jo reisen være gaven i år.

Eller som en annen før meg foreslo - reis hjemm sammen med din sammbo og sønnen en helg før eller etter jul og be din familie om å lage et festmåltid med julemat når dere kommer. Det gjør de vel helt sikkert. julematen må ikke alltid kun spises på julaften...

Håper dere klarer å løse situasjonen på en måte som alle parter kan trives med.

Ps - ang stemmene som sier at alt blir så mye bedre dersom du får feire jul hjemme. Tenk deg godt om... Er du helt sikker på at det er tilfelle? Eller er julen hjemme bare en trøsteklut i en vanskelig situasjon? At du tror det skal løse alle problemer?? Jeg har nemlig oppdaget det med meg selv at når jeg er lei meg og deprimert og føler at livet mitt ikke er som det skal, så tror jeg alt ville vært mye bedre dersom jeg var hjemme. Men i realiteten løser ikke det problemene jeg har. Hjemm er bare et symbol/ et "rømmningsforsøk" fra virkeligheten. Og vil aldri være en langvarig og god løsning.

-Smilepia-

[Bokalven]

Jeg må si jeg forstår samboeren din. Du sier jo selv at du føler at det ikke blir ordentlig jul hvis det ikke feires hos din familie. Har du tenkt over at han kanskje kan føle det samme? Og hvis han har vært med til din familie de siste 5-6 årene, er det ikke da på høy tid at du blir med til ham, for en gangs skyld? Å feire annenhver jul hos hver av familiene synes jeg virker som det mest rettferdige. Du må huske at ikke alt dreier seg om deg når du tross alt har stiftet familie.

Eventuelt kan dere gjøre et kompromis: Hva med å invitere begges familier hjem til dere, så får dere begges familier samlet?

[Gjest Anonymous]

m4en det er det som er det rare, jeg har alltid feiret julen alene uten samboer, unntagen i fjor! derfor synes jeg at han godt kunne vært med meg noen juler til!

[Gjest Lilleulv]

Jeg skjønner deg godt. Selv gruer jeg meg skikkelig til når den jula kommer at jeg må feire med samboers familie. Men jeg er ikke klar for det enda. For meg er jul hjemme med min familie!! Men når jeg får barn blir det annerledes. Da blir det nok naturlig med annethvert år med min og samboers-familie. Noe annet hadde vært egoistisk av meg synes jeg.

Men jeg har planer om å invitere både hans og min familie hjem til oss julaften en gang så blir kanskje alle fornøyde

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår følelsene dine ang julen godt. Jeg er litt i det samme dilemma som deg. Min forlovede og jeg er begge enebarn og jeg vil helst være hjemme på julaften. Mamma og pappa har ingen andre enn meg å feire jul sammen med og jeg føler liksom litt at jeg bør være hos dem, så de ikke blir så ensomme(i tillegg til at jeg trives best hjemme!) Nå har vi feiret de siste 3 julene hos mine foreldre og i år inviterer vi alle sammen hjem til oss. Vi prøver å skape litt nye tradisjoner som er like hyggelig for alle(ikke bare den som "får viljen sin").

Det er ikke lett å velge bort sine egen tradisjoner og sin egen familie. Kan dere ikke prøve å skape noen nye tradisjoner, f.eks. julaften hos den ene parten og resten av jula hos den andre parten? Og så neste år bytter dere. Enten det eller ta en langhelg før eller like etter jul og feir med den familien dere ikke var hos selve julaften.

Når du har et barn, selvom han "bare" er 2 år synes jeg nesten at hensynet til barnet bør komme først. Du tror kanskje ikke at julaften uten han betyr mye, men det gjør det nok. Han er stor nok til å oppfatte mer enn det du aner. Prøv å finne en løsning med samboeren din slik at dere alle 3 kan være sammen, for sønnen din sin skyld. Husk at begge må være villige til å inngå kompromiss skal en god løsning finnes!

Lykke til!

[CecilieB]

Jeg skjønner at du vil hjem til dine egne juletradisjoner, men jeg skjønner også veldig godt samboeren din som vil feire med sine.

Hvis dere har inngått en avtale om annenhver jul, så er det dårlig av deg å bryte den. Selv om han ser familien sin mye resten av året, så er ikke det det samme som å feire jul med dem og deres tradisjoner.

Jeg hadde ikke akseptert oppførselen din.

[¤Tiili¤]

Vi har en datter på 5 år, og har feiret julen sammen siden hun vart født. 1 jul hos mamma of min stefar og stesøsken, 1 jul hos svigers og 3 juler hos pappa. Grunnen til det er at han er alene, og vi begge trives best der på julaften. Nå har mannen min "satt seg litt på bakbena" og vil starte og feire jul for oss selv. Jeg skal vere helt ærlig og si at jeg gleder meg ikke noe kjempemye, for jeg vil hjem til "trygge" og "julete" omgivelser hos min far, men da fikk jeg "valget": enten så feiret vi jul hos pappa i år, men da skulle vi feire hos svigers neste år, og da var valget veldig enkelt, for jul hos svigers er ikke noe jul i hele tatt!

Poenget mitt her er at to parter må møtes på halvveien, hvorfor ikke ha jul for dere selv? Og jeg kan love deg at drar du fra sønnen din på 2 år på julaften, for heller og vere hjemme, det kommeer du til og angre skikkelig på..

Lykke til med det du bestemmer deg for!

[diddi]

Jeg forstår at du ønsker å feire sammen med din familie, men mannen og sønnen din er nå dine nærmeste. Og har dere en avtale så har dere det. Og det er lite som skaper større turbulens i et forhold enn julefeiringa.

Nå dreier det seg ikke lenger om deg en om barnet deres og dere to som par. Man kan ikke da bare stikke av fordi man skal trasse mot samboeren. (Skikkelig umodent!)

Du får heller finne en annen måte å treffe familien på. Noen her foreslo å ta dere en tur før jul. Et annet alternativ er å feire nyttårsaften sammen med dem.

Hvaskal du si til din sønn når han ser på bilder fra julen og spør hvor du var?

[Lille Bø]

Som noen andre har skrevet før meg; Hvorfor starter dere ikke med å lage egen jul? Ta med deg de tradisjonene hjemmefra som du tydelig er så glad i, og skap deres helt egen jul!

Hverken min samboer eller jeg har noe som helst slags familie i nærheten av vårt bosted, de bor på to forskjellige deler av landet. Vi skal derfor lage en jul for oss selv, med min datter. Jeg gleder meg til dette jeg!!

Lykke til og god jul!

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg ikke lest alle de andre innleggene her, så det kan godt hende at du har fått litt pepper..

Skjønner godt at du savner familien din i julen. Det gjør vi vel alle. Men det er vanlig og feiere annen hver jul. Jeg også har familien min laaaaangt av gårde, 131 mil unna faktisk, men jeg er realistisk nok til å skjønne at jeg ikke bare kan reise av gårde til dem. Som mor har jeg forpliktelser til å sørge for at julen er bra for sønnen min. Han er annen hver jul hos pappa og vi bytter 1. juledag sånn at han har julefeiring hos den andre også. Om jeg tok han med meg nordover, så ville det bety at han ikke fikk kommet til pappa 1. juledag. Ikke vil jeg reise uten han heller. Det kunne ikke falle meg inn, han er jo sønnen min. Det aller helligste for meg... Desuten så er det dyrt og reise. Da får heller dem som vil feire jul sammen med oss komme ned hit.. Vi drar jo dit i sommerferiene (ikke i år, ett år siden jeg så dem sist nå).

Men ja, jeg synes du er litt egostisk. Ikke ville feire jul sammen med samboer og barnet ditt. Det hører ikke hjemme noe sted. Tenk deg og gå glipp av de tindrenede barneøynene når han ser juletreet og åpner pakker. Jeg skjønner ikke at du som mor vil gå glipp av en sånn unik stund med barnet ditt, til tross for at slekta di ikke er her.. .Familien din er samboer og barnet deres...

[Gjest Anonymous]

Ikke enkelt dette.

Vi bor i nærområdet til hans familie og jeg ser min familie kanskje 1-2 ganger i året. Men vi ser ikke mye til hans famile heller som er dobbelt så stor som min. Kanskje 7-8 ganger pr år. Nære familiebånd er det nok ikke og heller ikke sterke juletradisjoner. så la meg feire jul, jeg som liker det og ikke vil være uten.

Jeg reiser hjem alene i jula. Han vil ikke være med.(han liker ikke jula...) Barnet vårt har jeg med meg i magen og neste år feirer vi 3 jul hos oss selv med hans barn, kanskje min mor og svigermor.

Året etter reiser jeg hjem til min familie med barnet vårt og om han vil være med bestemmer han selv.

Slik er det bestemt, litt over hodet på han, for jul liker han jo ikke og ingenting er vist så nøye for han. Da gidder jeg bare ikke. Jeg vil ha en trivelig jul uten å måtte stå for alt alene.

-men har din man sterke familiebånd og juletradisjoner har du også påtatt deg oppgaven med å feire jul med svigers.... jeg skjønner savnet ditt så godt så jeg skulle ønske jeg kunne si noe annet, men dessverre.

[Gjest Madam Felle]

kan jeg får lov til å spørre deg om du har barn madam felle? om du har feiret jul på en annen kant av landet? først da tror jeg du kan sette deg inn i hvordan jeg har det.......... en to åring forstår ikke hva julaften er' date=' og savner meg gjør han til daglig allikevel, der er ikke til å unngå..... neste år skal vi tre feire jul sammen allikevel.... og jeg ønsker absolutt ikke å reise fra sønnen min! jeg bare føler at jeg må hele tiden være med på det andre ønsker hele tiden, at jeg hele tiden skal forstå samboeren min..... jeg føler at jeg må ta litt vare på min mentale helse og velvære også......... de neste julene kan jeg jo faktisk overtale sønnen min til å feire jul på møre da har ikke samboeren min noe han skulle ha sagt![/quote']

Jeg har tre barn, og det er absolutt ingenting som kan få meg til å velge mat, og andre familiemedlemmer fremfor mine barn.

Jeg har lest flere av dine innlegg, og forstår faktisk ikke hvorfor du prøver å rettferdiggjøre en brutt avtale med at han har også brutt avtaler. Litt av et forhold dere har, om den ene gjør sånn, og da kan den andre gjøre sånn.

Tillitt er vel ikke noe som er mellom dere, for bryte avtaler kan dere tydeligvis begge gjøre.

Når det er sagt, så er du voksen nok til å bestemme hva du vil, og hva du vil gjøre. Men når det også er sagt, lurer jeg egentlig på hvor voksen du egentlig er, når du bare MÅ ha mors mat på julaften, og MÅ gjøre det, og ja så MÅ du ha det slik. Og jeg står faktisk for hva jeg skrev tidligere, du er egosistisk, og tar mer hensyn til deg som enkel person, enn du gjør til familien din ( som jeg da regner din samboer og sønn som).

jeg har selv bodd 4 1/2 år i Sverige, og det kunne aldri falt meg inn å reise fra min sønn fordi jeg ville feire jul hos min familie. En velger ting selv, og du har faktisk valgt å bosette deg der du nå bor. Selv om det kanskje ikke var ønskesituasjonen din, så er det noe du har valgt selv. For jeg tviler på at noen har tvunget deg til det.

Håper ting ordner seg for dere alle tre