Snille fedre og strenge mødre :D

[AnonymBruker]

Hva er det med mannfolkene ? Kjenner meg igjen i mye av det jeg har lest her på KG. Jeg er den moren som krever at leksene gjøres skikkelig, rommet er ryddig ,at ungene bidrar hjemme og er opptatt av leggerutiner.

Samboeren min er mest opptatt av jobben sin og at barna har det gøy . Ungene sklir gjennom alt uten noen konsekvenser eller krav. vi har 2 barn sammen og han har 2 fra før.  Hans barn vet ikke hva betyr konsekvens eller krav Han synes så lenge barna har det kjekt hele tiden så blir de lykkelige voksne. 

Det er nesten at han tror at barna oppdrar seg selv. Der man skal bare si noe og det blir gjort .

Jeg synes det er rart. 

Anonymkode: eeb24...008

[AnonymBruker]

Jeg tror nok at barn som får prøvd seg gjennom lek, vil lære mye av det. Tror du ikke TS?

Anonymkode: 5b038...6fa

[AnonymBruker]

Her er det motsatt. Jeg er likevel opptatt av gode rutiner, konsekvens og krav, men det er uten tvil far som er den strenge her i huset. 

Anonymkode: acd67...7ad

[AnonymBruker]

Veldig enig. Mange sirkuspappaer rundt om kring som tror deres oppgave er å herje med barna, og leke. Mor gjør ALT det kjedelige arbeidet med barna.

Anonymkode: e8fda...7f7

[draug 75]

Strenge menn og "pater familias"er er nok gått litt av moten, og det har vi tilpasset oss.

 

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar gikk fra hverandre når vår datter var 2 år, etter det hadde vi 50/50. Han var mye mindre opptatt av rutiner enn meg men jeg la meg ikke opp i hva eller hvordan han gjorde ting når hun var hos han siden jeg så hun hadde det bra. Når hun var hos meg visste hun hvilke regler som gjaldt der, var hun hos besteforeldre på besøk gjaldt deres regler. Barn er utrolig tilpasningsdyktige sånn sett. Når datteren vår kom i tenårene gled det mer og mer over til at far ble mer streng, sannsynligvis fordi hun pratet mer med meg om ting som skjedde enn med han. Nå er hun 20 år og har blitt et fantastisk menneske med empati og med bra og selvfølgelig noen dårlige egenskaper fra begge. Så jeg tror barn klarer seg fint så lenge de vet at noen bryr seg om de. Noen regler bør det jo være, men antakeligvis langt ifra så mange som endel kvinner vil ha. 

Anonymkode: ca973...de3

[AnonymBruker]

Hos oss er det også slik. Hadde ikke jeg vært der, ville barna gått rundt i skitne klær, med uvaskede fjes og kanskje pusset tennene tre ganger i uka. Mannen min er flink og grei, men han er absolutt ikke opptatt av "detaljer" som dette. Alle detaljene som jeg gjør automatisk (ser an været før jeg tar på barna yttertøy, passer på at bøkene er i skolesekken, sjekker at det er igjen rene klær i barnehagehylla, passer på at ALL maten blir spist opp før de går fra bordet, etc etc. Da blir det alltid jeg som må være streng. Mannen min er mer likegyldig, og ser ikke ting som må gjøres med barna. Pottetrening osv har jeg gort med dem helt alene. Han blir irritert hvis jeg forklarer ham at han må ta med treåringen på do innimellom, når det har gått mange timer siden sist...  Men han er flink til å kjøre oss rundt når vi skal ting, og å klippe plenen...  Hvis jeg dør ung, håper jeg virkelig han finner seg en ny kone med en gang, som kan ta vare på barna.

Anonymkode: 565ab...d20

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss er det også slik. Hadde ikke jeg vært der, ville barna gått rundt i skitne klær, med uvaskede fjes og kanskje pusset tennene tre ganger i uka. Mannen min er flink og grei, men han er absolutt ikke opptatt av "detaljer" som dette. Alle detaljene som jeg gjør automatisk (ser an været før jeg tar på barna yttertøy, passer på at bøkene er i skolesekken, sjekker at det er igjen rene klær i barnehagehylla, passer på at ALL maten blir spist opp før de går fra bordet, etc etc. Da blir det alltid jeg som må være streng. Mannen min er mer likegyldig, og ser ikke ting som må gjøres med barna. Pottetrening osv har jeg gort med dem helt alene. Han blir irritert hvis jeg forklarer ham at han må ta med treåringen på do innimellom, når det har gått mange timer siden sist...  Men han er flink til å kjøre oss rundt når vi skal ting, og å klippe plenen...  Hvis jeg dør ung, håper jeg virkelig han finner seg en ny kone med en gang, som kan ta vare på barna.

Anonymkode: 565ab...d20

Jeg tror de fleste fedre blir gode fedre om de plutselig skulle bli alene om å ha ansvaret for barna på den ene eller den andre måten. Når de bor med moren eller eventuelt en annen kvinne er de jo vant med at de ikke trenger være den som setter regler og rammene. Kvinner styrer og steller altfor mye er min mening.

Ja jeg er kvinne selv. 

Anonymkode: ca973...de3

[Sushi]

Hos oss er det ikke slik. Vi er begge ganske strenge/konsekvente, men mannen enda mer enn meg. Vi er stort sett enige om reglene som gjelder. Men vi prøver å ikke dille for mye, helst vil vi jo lære ungene å bli selvstendige.

[Zienna]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de fleste fedre blir gode fedre om de plutselig skulle bli alene om å ha ansvaret for barna på den ene eller den andre måten. Når de bor med moren eller eventuelt en annen kvinne er de jo vant med at de ikke trenger være den som setter regler og rammene. Kvinner styrer og steller altfor mye er min mening.

Ja jeg er kvinne selv. 

Anonymkode: ca973...de3

Slik tror jeg også at det er! 

[AnonymBruker]

Kvinner blir i større grad lært opp til å ta sosial ansvar. Om det gjelder å huske bursdager, være streng forelder eller på andre måter holde maskinen i gang. Vi har fortsatt noen generasjoner som vokste opp i hjem der jentene måtte ta ansvar mens gutta slapp husarbeid. Jenter i større grad ble gjort oppmerksom på hva som kunne såre. Hos gutta ble man mer lært opp til å takle en spøk, mens jentene ble terpet på at det ikke er fint å være uhøflig eller frekk. Jeg har aldri vært naturlig en jente/ kvinne som bryr seg om og tar den type ansvar, men jeg har alltid følt press for at jeg burde huske alle bursdager, få partner og jeg til å møte til avtaler presis og generelt har en del sosial ansvar. Mannen bryr seg ikke om folk blir såret av at han ikke husker bursdager. Jeg får ikke dårlig samvittighet, men jeg føler at det reflekterer dårligere på meg om jeg glemmer en bursdag enn han, selv når det gjelder hans familie

Anonymkode: db5a4...a50

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med mannfolkene ? Kjenner meg igjen i mye av det jeg har lest her på KG. Jeg er den moren som krever at leksene gjøres skikkelig, rommet er ryddig ,at ungene bidrar hjemme og er opptatt av leggerutiner.

Samboeren min er mest opptatt av jobben sin og at barna har det gøy . Ungene sklir gjennom alt uten noen konsekvenser eller krav. vi har 2 barn sammen og han har 2 fra før.  Hans barn vet ikke hva betyr konsekvens eller krav Han synes så lenge barna har det kjekt hele tiden så blir de lykkelige voksne. 

Det er nesten at han tror at barna oppdrar seg selv. Der man skal bare si noe og det blir gjort .

Jeg synes det er rart. 

Anonymkode: eeb24...008

Sånn er det her og... Han er så redd for å sette grenser... det ender jo opp med at han blir så sint når de ikke gjør det de skal at han "klikker" og kjefter på de, og det får jo helt motsatt effekt.... for i mellomtiden vet du - så skal han være bestekompis, ja han kan la de se på tv når de skal legge seg og de får se tv og gjøre alt mulig før leksene.... og når de ikke gjør de de skal og han maser og maser......... ja .... 

mens jeg godtar ikke nei for et nei. Når mamma har sagt at sånn er det, så blir det sånn. KOmmer de ikke frivillig, så henter jeg de. NÅ kommer du. Så lærer de seg at sånn er det.
Problemet er at mamma og pappa ikke sier det samme... og det kan bli litt skjærings. Skulle ønske han var like konsekvent!

 

Anonymkode: 82b30...467

[AnonymBruker]

Jeg er også den strengeste hos oss, eller ihvertfall mest konsekvente. Faren er svært konfliktsky og gidder ofte ikke å ta kamper med ungen. Sier ungen nei høyt nok, får han plutselig lov til det allikevel. Merkelig nok, føler jeg at det føler til bare mer konflikter mellom ungen og pappa, mens med mamma så vet han er et nei er et nei, og vi har egentlig ikke konflikter.  Litt som den forrige AB beskrev, sånn er det hos oss også. 

Men foreløpig tror jeg det er litt sunt også, for ungen å kunne relatere seg til forskjellige personer. Eneste, er at jeg skulle ønske at når mamma først sier nei, så støtter pappa det også, og ikke gir seg.

Anonymkode: 35924...831

[Hengebuksvinet]

Den Friday, September 16, 2016 at 10.44, AnonymBruker skrev:

Hva er det med mannfolkene ? Kjenner meg igjen i mye av det jeg har lest her på KG. Jeg er den moren som krever at leksene gjøres skikkelig, rommet er ryddig ,at ungene bidrar hjemme og er opptatt av leggerutiner.

Samboeren min er mest opptatt av jobben sin og at barna har det gøy . Ungene sklir gjennom alt uten noen konsekvenser eller krav. vi har 2 barn sammen og han har 2 fra før.  Hans barn vet ikke hva betyr konsekvens eller krav Han synes så lenge barna har det kjekt hele tiden så blir de lykkelige voksne. 

Det er nesten at han tror at barna oppdrar seg selv. Der man skal bare si noe og det blir gjort .

Jeg synes det er rart. 

Anonymkode: eeb24...008

Hos oss er det nesten omvendt. Klart jeg er med å oppdra og forme ungene, men han er mest streng 

[Susa]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også den strengeste hos oss, eller ihvertfall mest konsekvente. Faren er svært konfliktsky og gidder ofte ikke å ta kamper med ungen. Sier ungen nei høyt nok, får han plutselig lov til det allikevel. Merkelig nok, føler jeg at det føler til bare mer konflikter mellom ungen og pappa, mens med mamma så vet han er et nei er et nei, og vi har egentlig ikke konflikter.  Litt som den forrige AB beskrev, sånn er det hos oss også. 

Men foreløpig tror jeg det er litt sunt også, for ungen å kunne relatere seg til forskjellige personer. Eneste, er at jeg skulle ønske at når mamma først sier nei, så støtter pappa det også, og ikke gir seg.

Anonymkode: 35924...831

Åååå, det høres så kjent ut! Her er også pappaen fryktelig konfliktsky. Han har faktisk sagt at han vil være venn med ungene, og er redd for at de skal mislike han om han setter grenser.