Jeg sliter med alle kjærestene søsknene mine "drar inn"

[AnonymBruker]

Ja, ikke bare søsken av meg, men øvrig familie også. Er sammen i 8-10 år og så vips så er det over. Finner seg en eller annen det alltid er noe i veien med. Nei, ikke alltid, da.. Ingen regel uten unntak heldigvis   men jeg sliter med sorgen over familiemedlemmer som plutselig forsvinner. Når min bror eller søster kvitter seg med sin partner, som er en av de FÅ ålreite personene,  så forsvinner jo den personen.. ikke flere fisketurer, julaftener, artige diskusjoner, det føles som om et familiemedlem dør, på en måte. Er jeg unormal som har det sånn? Jeg synes ikke det (dersom det er en ok person) er søsken+1. Jeg synes han/hun er like mye familiemedlem, særlig etter 10 år. Og det er så utrolig mange dårlige mennesker der ute. Selvsagt er det årsaker til at folk slår opp, men det er likefullt trist og vondt - også for oss rundt. Onkel Frode eller Tante Hege, liksom.. poff.. borte.. Hva sier man til barna som syntes de var skikkelig stas?  Kommer aldri til å føle at den nye kjæresten, Georg eller Trine, er tante eller onkel. Nei... De tar jo sine egne valg, og kjeder de seg i forholdet så er det jo sånn det er. Men jeg synes det er trist at enkelte familiemedlemmer bare kan byttes ut så fort som bare det, og kjenner jeg blir redd for å "godta" andre, nye kjærester,  i tilfelle de også skal forsvinne etter 10 år og mange gode minner. Så er det de nye, som ikke er ålreite, som banker hunden sin eller er perverse.. Ja,  det er så trist når gode mennesker må bli byttet ut med sånne.

Anonymkode: b38a9...ac7

[AnonymBruker]

Nettopp derfor det ikke er noen vits å ha med svigerfamilien å gjøre. Det blir jo bare slutt uansett,og da sitter det igjen mange sårede parter. Opplevde det selv med søstrene til exen. Gjorde vondt og jeg skal aldri involvere meg med svigerfamilie igjen. 

Anonymkode: b57d9...2e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp derfor det ikke er noen vits å ha med svigerfamilien å gjøre. Det blir jo bare slutt uansett,og da sitter det igjen mange sårede parter. Opplevde det selv med søstrene til exen. Gjorde vondt og jeg skal aldri involvere meg med svigerfamilie igjen. 

Anonymkode: b57d9...2e3

Jeg føler det litt sånn jeg også, hva er vitsen hvis de bare skal byttes ut etter en viss tid likevel? Men samtidig så kjennes det litt trist. Usikkert og ustabilt, liksom, og føles så dumt når jeg vet at mitt søskens årsak til å slå opp var "dum" (kjeder seg, vil ut og feste og være vill, lei av trygghet etc. En eller annen krise )

Jeg så alltid for meg at de to kom til å holde sammen hele livet egentlig, for de (og vi) har vært gjennom veldig mye sammen. Var på ferie sammen i sommer bla.a, og det var kjempehyggelig. Blir jo ikke noe mer sånt fremover, og det er jo noe han/hun velger selv (det var vel mitt søsken som slo opp, da...). Men duh, så KJIPT...

Anonymkode: b38a9...ac7

[Rosa Sitron]

Om du har et godt forhold til personen trenger den ikke gli ut av livet selv om det blir slutt. Kjenner flere som er venn med ekser av søsken. Skjønner det er trist,  men er dere så nære du skisserer er det ikke noe problem.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, VinterSnø skrev:

Om du har et godt forhold til personen trenger den ikke gli ut av livet selv om det blir slutt. Kjenner flere som er venn med ekser av søsken. Skjønner det er trist,  men er dere så nære du skisserer er det ikke noe problem.

Jeg føler det som et svik mot mitt søsken. Dessuten er vedkommende av det motsatte kjønn så det kunne virket litt rart. Men mine foreldre tenkte en tanke, om de kunne omgås likevel, men de slo det fra seg..

Anonymkode: b38a9...ac7

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette som barn og i voksen alder. Jeg mistet min tante da min onkel skilte seg fra henne. Jeg traff henne tilfeldigvis igjen først 15 år senere, og det var stor gjensynsglede fra begge sider. Min onkel fikk deretter nye kjærester hele tiden - jeg, som barn, ante ikke hvem kjærestene hans var, jeg klarte ikke å huske dem, gjenkjenne dem, da jeg kun traff dem få ganger før de ble byttet ut. 

Min bror og hans samboer gikk også fra seg for noen få år siden. Jeg savner henne veldig. Heldigvis har de et godt samarbeid (de har barn), og det er ikke noe problem for min bror at jeg snakker med henne av og til. Jeg har snakket med ham om det, og forsikret meg om at det er greit. Han har nå fått ny kjæreste, som jeg også er blitt veldig glad i. Jeg håper de holder sammen. Heldgvis er barna mine så små, at de ikke husker deres "forrige" tante og klarer å se deres nye tante som tante. 

Anonymkode: e3f3d...f5a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde dette som barn og i voksen alder. Jeg mistet min tante da min onkel skilte seg fra henne. Jeg traff henne tilfeldigvis igjen først 15 år senere, og det var stor gjensynsglede fra begge sider. Min onkel fikk deretter nye kjærester hele tiden - jeg, som barn, ante ikke hvem kjærestene hans var, jeg klarte ikke å huske dem, gjenkjenne dem, da jeg kun traff dem få ganger før de ble byttet ut. 

Min bror og hans samboer gikk også fra seg for noen få år siden. Jeg savner henne veldig. Heldigvis har de et godt samarbeid (de har barn), og det er ikke noe problem for min bror at jeg snakker med henne av og til. Jeg har snakket med ham om det, og forsikret meg om at det er greit. Han har nå fått ny kjæreste, som jeg også er blitt veldig glad i. Jeg håper de holder sammen. Heldgvis er barna mine så små, at de ikke husker deres "forrige" tante og klarer å se deres nye tante som tante. 

Anonymkode: e3f3d...f5a

Filletante da? Jeg opplevde også det, at en onkel forsvant.. og så er det tanter.. og svogere og svigerinner.. "ingen" holder sammen idag. Ikke sånn som det var før i tiden. Jeg kjenner det plager meg. Nå er jeg og min kjæreste de som har holdt ut lengst, av de yngre parene (svigers har vært sammen i 40 år  ). 

 

Anonymkode: b38a9...ac7

[Rosa Sitron]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler det som et svik mot mitt søsken. Dessuten er vedkommende av det motsatte kjønn så det kunne virket litt rart. Men mine foreldre tenkte en tanke, om de kunne omgås likevel, men de slo det fra seg..

Anonymkode: b38a9...ac7

Om du føler det slik blir det kanskje litt dumt. men hør med søskenet ditt, ikke sikkert det er noe problem. Jeg ville ikke hatt noe problem om søsteren min var omgangsvenn med eksene mine.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, VinterSnø skrev:

Om du føler det slik blir det kanskje litt dumt. men hør med søskenet ditt, ikke sikkert det er noe problem. Jeg ville ikke hatt noe problem om søsteren min var omgangsvenn med eksene mine.

Anonymkode: b38a9...ac7

[AnonymBruker]

Jeg hadde en tante og onkel som skilte seg da vi søskenbarn var omtrent 10-12 år gamle. Fraskilt tante fortsette å være tante, våre foreldre fortsatte å ha kontakt med henne og ny kone. Uproblematisk. Jeg ser jo egentlig på inngifte mer i forhold til min relasjon til dem og mine søskenbarns foreldre, en hvem som er i lag og ikke. 

Du som voksen bør jo iallefall snappe ut av offerrollen. Du har ikke vært i bruddet, og om disse personene syns om deg utover at du var en påtvunget svigerfamilie så har dere vel enda kontakt.

Anonymkode: 1e537...0b2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en tante og onkel som skilte seg da vi søskenbarn var omtrent 10-12 år gamle. Fraskilt tante fortsette å være tante, våre foreldre fortsatte å ha kontakt med henne og ny kone. Uproblematisk. Jeg ser jo egentlig på inngifte mer i forhold til min relasjon til dem og mine søskenbarns foreldre, en hvem som er i lag og ikke. 

Anonymkode: 1e537...0b2

Men hadde de barn sammen? Da blir det i så fall noe annet, heldigvis har ingen av de i fam. som har barn sammen skilt lag, bortsett fra én, og han er ikke onkel lenger, forsvant helt ut av bildet. Selv om man hilser på ham når man ser ham på gata, han er jo faren til kusinen min, men det er så lenge siden. Ingen tenkte på/syntes at man skulle ha kontakt med den som ikke er "blodslekt", for å si det sånn

 

Anonymkode: b38a9...ac7

[AnonymBruker]

Jeg bor på et lite sted, hadde ikke hatt problem med at andre i familien var venn med ekser. Men nå har jeg bare vært sammen med "skikkelige" menn uten traumatiske brudd.

Anonymkode: ebdcd...ad6

[AnonymBruker]

Skjønner godt hvordan du har det. Jeg har tre barn i begynnelsen av tyveårene som har hatt kjærester siden de var 13-14 år. Jeg tar alltid godt imot barnas kjærester og noen er jo her over mange år, ja man vet jo aldri hvem som blir den "utkårede". Det er forferdelig trist, også for meg, når forholdene tar slutt. Som regel er det jo et menneske som har vanket i huset som et familiemedlem. 

Men sånn er nå en gang verden

Anonymkode: 2ddde...e2a

[Teethgrinding]

Nordmenn er ofte klasseløse harrytasser. Vi måker nye kjærester inn i svigersønnroller, tanterolle over natten. Også blir det slutt og da skal en ny person måkes inn. "God jul hilsen tante Anna og nye onkel Rune". Rune who? 

For min del har jeg bedt om avstand til barna til svigersønnroller nettopp for denne grunn. Inntil jeg er gift er jeg ikke byen onkel i svigerfamilien. Jeg er en ekstern gjest og må behandles deretter. Noen tapt sønn for svigerfar blir helt feil. Det kan godt skje senere, men ikke nå. Det er sånn det er å være konservativ. Familiestabilitet handler ikke bare om å ikke skille seg, men også om hvem man tillater inn i den indre sirkelen. En familie skal være så statisk som mulig. Det er ikke lov å dytte inn kjærester og forvente at de skal ha samme rettigheter og plikter som sønner og døtre. Det er misforstått snillhet. 

For hva skjer når det blir slutt? Når familien din har bakt inn en ekskjæreste har eksen faktisk tatt en plass som skulle vært din som kone eller ektemann. Det ødelegger litt av det grunnlaget som burde tilhøre ekteskap. Familier bør vokte seg for å skape for stor nærhet til kjærester.