Man blir ikke lykkelig av penger.... Totalt FEIL.....

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst og depresjon og er dessverre uføretrygda pga. Dette. Etter alle regningene mine så sitter jeg igjen med ca. 2500 kroner hver måned. Det skal da dekke mat, medisiner, klær, sko osv. Jeg har vært ufør i 20 år og har klart meg på så lite i alle år og må nok gjøre det resten av livet. Bare det gjør meg enda mere depremert. Jeg blir mere depremert av å ikke ha nok penger og jeg går å bekymrer meg for økonomien i tillegg til angsten og alt det bærer på. Siden jeg bare går hjemme så kjeder jeg meg og isolerer meg enda mer noe som gjør psyken enda værre.

Jeg ønsker å bli bedre men jeg klarer ikke å bli bedre når jeg ikke har penger til å gå ut. Annen hver dag så går jeg tur i skogen og handler mat og drar hjem og annen hver dag så går jeg på kjøpesenteret eller tur. Sånn har jeg gjort i 20 år og jeg er temmelig lei av livet. Jeg finner ingen mening i livet av å leve så ensomt. Jeg synes det er kjempekjedelig å gå tur eller å gå på kjøpesenter uten å handle noe. Når jeg er på kjøpesentre så har jeg jo lyst til å kjøpe ting men hver gang blir jeg enda mere deppa siden jeg ikke har penger.

I tillegg så sliter jeg med spiseforstyrrelse som gjør at jeg overspiser mat og jeg er veldig overvektig. Og da bruker jeg mye mer penger på mat enn andre mennesker siden jeg er så sulten hele tiden. Og medisiner bruker jeg 500 kroner av de 2500 kronene så jeg sitter da igjen med kun 2000. Jeg prøver å se på TV eller drive på Internett fordi det er gratis eller jeg betaler jo for det men må jo ha TV og data for å ha noe å bruke opp all den ledige tida min med. Det er eneste sosiale nettverket jeg har. Gjennom Internett så "snakker" man og "leser" og da blir man ikke så ensom men man er jo ensom alikevell.

Jeg har støttekontakt tre timer i uka og enten går vi tur eller på kjøpesenter. Jeg har ikke råd til å spise ute, til å gå på kino, spille bowling, ol. Sånne ting som folk gjør og som er koselig. Men når penger tar fra meg sånne koselige ting så blir jeg enda mere depremert fordi alt er så kjedelig. Det er utrolig kjedelig å gå i skauen hver eneste dag kun får å få dagene til å gå. I tillegg så sliter jeg med å sove og jeg sover lite og da har jeg enda mere timer igjen av døgnet å kjede seg på.

venner har jeg omtrent ikke. Da ingen vil være venn med meg som aldri har penger. Det er ikke noe gøy at de spanderer på meg hver eneste gang og jeg hater det fordi vil klare meg selv med mine egne penger. Dette gjør at de ikke vil treffe meg og jeg ikke dem siden det er så nedlatende å aldri ha penger. Og igjen dette gjør at sosial angsten blir enda værre siden jeg ikke kan være sosial.

Jeg føler meg fanget her hjemme akkurat i ett fengsel år etter år og livet blir bare mer og mer meningsløst og håpløst. Jeg ser ingen utvei lengre og jeg får bare mer og mer angst og blir bare enda mere depremert siden jeg har gitt opp livet. Livet er så kjedelig og ikke noe innholdsrikt. Livet er stusselig og trist. Hver eneste dag er ett mareritt å komme seg gjennom og livet blir bare værre og verre siden jeg bare blir tristere og tristere. Jeg har kommet i en ond sirkel som jeg ikke klarer å komme meg ut av. Jeg er sliten og lei av å bare gå hjemme. Men vet ikke hvordan jeg skal bli bedre med psyken. Psyken min lider. Jeg lider. Livet lider. Smerten er så uutholdbart. Bare det å ikke ha penger til ditt og ikke ha penger til datt blir jeg depremert av. Og angsten blir bare værre av å sitte inne.

Men sånn er det vell å leve i ett av verdens rikeste land? Jeg bør vell ikke klage....

 

 

Anonymkode: 36a0e...920

[Nappetass1]

Jeg sympatiserte og kjente meg igjen i mange punkter inntil siste avsnitt. For en megadustete setning! Oppfordrer deg til å være for syk til å jobbe i et annet land, og lykke til med det

Utover det tenker jeg at du legger veldig vekt på nettopp det at du selv har gitt opp. Hvorfor? Ingen banker på døren og gir deg hverken penger eller venner, dette er noe du nesten må skaffe deg selv. Det er sikkert noe du kan gjøre, selv som uføretrygdet, for litt ekstra inntekt? Særlig om du er frisk nok til å gå i skogen. Hva angår venner må man ikke nødvendigvis gjøre noe som koster penger for å finne på noe. Finn likesinnede på nettet med dårlig råd og lite nettverk f.eks? Å møte noen med samme utfordringer er sikkert en trøst, og ikke minst en kilde til større forståelse av at det ikke er mer synd på deg enn alle andre..

Lykke til! Fra noen som forstår hvor du "kommer fra", men rynker litt på nesen over hvordan du takler det og ser på deg selv 

[Nevian]

Som jeg har sagt før - du blir ikke lykkelig av penger, men du blir ulykkelig uten.

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt at du blir nedfor av trang økonomi. Det at man ikke blir lykkelig av penger er bare delvis sant. Opp til en viss nivå blir man lykkeligere av penger. Det er kun hvis man har ok/god økonomi og går til "rikere" som lykkefølelsen ikke endres like mye som hvis man går fra trang økonomi til bedre økonomi. 

Klarer du å gå turer alene? Å gå tur syns jeg hjelper mot nedturer, litt i det minste. 

Skjønner veldig godt at ting føles håpløst men jeg håper du tror på at livet virkelig kan ta helt uventede vendinger, selv om man ikke tror det der og da. For det kan det virkelig gjøre!

Jeg var langt nede i en veldig vanskelig livssituasjon for ikke så lenge siden og gikk ofte til psykolog. Jeg vet faktisk ikke om psykologtimene hjulpet så mye men plutselig så skjedde små ting i livet som gjorde at jeg opplevde min situasjon (som egentlig fortsatt er veldig vanskelig) helt annerledes. For meg var det nok medisin som var redningen, ting snudde helt når jeg fikk medisin. 

Tre ting som jeg syns hjelper når livet syns håpløst: medisin (hvis man er deprimert), gå turer og trene (mye og lange turer, trening kan man gjøre gratis hjemme med you-tube videos osv), å rette fokuset mot noe annet enn seg selv (holde seg oppdatert på hva som skjer i samfunnet, se dokumentarer, gå på foredrag evt, evt arbeide som frivillig, prøv å finne noe du liker at ha som hobby, det trenger ikke å være en hobby som koster masse penger). 

Håper du klarer å finne noen form av positivitet snart selv om det ikke føles sånn nå. 

 

 

 

Anonymkode: 6535c...8e6

[AnonymBruker]

Også enig med det som ble skrevet ovenfor. Selv om det er vanskelig å være syk her så hadde det vært veldig, veldig mye verre i nesten hvilket som helst land. Som sagt, å vende blikket litt utad kan hjelpe for å føle litt mer takknemlighet og også føle seg litt bedre. 

Prøv å føle takknemlighet for at du har hvert fall tak over hodet og mat på bordet og det er virkelig ikke et selvfølge for veldig mange i resten av verden.

Anonymkode: 6535c...8e6

[AnonymBruker]

Du ønsker mer penger, kjeder deg av å gå hjemme, ønsker å møte mennesker, er frisk nok til å henge på kjøpesenteret. Da bør du definitivt få deg en jobb av noe slag. Det finnes så mye forskjellig, så å si at du er for syk til enhver type jobb når du fint er i stand til disse tingene (og til og med blir verre psykisk av å gå hjemme) holder ikke. Lediggang er som kjent roten til alt vondt, og for alles del håper jeg virkelig det snart blir strammet kraftig inn på reglene om uføretrygd pga psykisk sykdom,

Anonymkode: 38d0b...737

[Djungelvrål]

Er helt enig med , deg penger skaper trygghet.  Tror det er bare folk som har nok penger som bruker denne frasen!  Har du ikke en støttegruppe eller noe lignende du kan dra på...eller finnes det ikke slike grupper der du bor?   Det er det jo en mulighet for å finne venner i samme situasjon...

[AnonymBruker]

Har dere ikke frivillighetssentral?

Anonymkode: e80f5...111

[AnonymBruker]

Når du går i skogen kan du plukke sopp eller bær. Du kan øve deg i å kjenne igjen forskjellig fugler og planter. Eller hva med geocaching? 

Du kan gå på biblioteket og låne film og bøker. 

Du kan gå på forskjellige kulturtilbud i kommunen. 

Du kan bli med i en turgruppe, strikkegruppe, bokgruppe, bakegruppe eller en anne hobbygruppe.

Du kan melde deg inn i en forening og bidra som frivillig eller sitte i styret. 

Du kan besøke ensomme eldre eller kanskje hjelp barn med lekser. 

Du kan hjelpe en eldre nabo med å holde hagen i orden, og måke for ham/henne om vinteren. Kanskje også hjelpe med å gjøre innkjøp. 

Du kan lære deg å spille et instrument eller et annet språk. Spør på biblioteket, kanskje har de instrumenter til utlån. 

Du kan løse kryssord, hekle, drive med slektsforskning, male, lage dukkehus, drive med origami og vanvittig mye mer. 

Jeg skjønner helt ærlig ikke at du klarer å kjede deg når du har så innmari mange muligheter.

Anonymkode: 42575...04a

[Gjest NotNaomi]

Jeg skjønner godt at du syns det er et trist liv Ts,og jo,en blir lykkeligere av penger i den forstand at en føler seg mer fri og selvstendig. De som ikke har vært i situasjonen,eller kjenner til det gjennom andre cet ikke hvordan det er,og da er det lett å komme med formaninger og oppgulp som at om du kan være på kjøpesenter så kan du jobbe. For noe tull. Det er som om noen mener at uføretrygdede ikke kan gjøre NOE fordi de ikke kan jobbe,og det er så tragisk at noen har de holdningene. Det er tvert i mot fint at du er istand til å gøre noe. Selv om jeg også forstår at det ikke gir den store gleden heller. Vet ikke helt hva jeg skal skrive for å trøste deg,men ville ihvertfall si at jeg skjønner deg. Du er ikke alene,det er flere i samme situasjon.

Har du ikke krav på bostøtte ? Jeg trodde det var sånn at alle skal ha en minimumsum å leve av pr måned,og hvis egen trygd/inntekt holder til den,så får en økonomisk hjelp fra nav ? Mener jeg hørte det i en samtale her om dagen,men vet ikke om jeg misforsto.

[ajarRun]

Jeg er helt enig.

Men å finne venner når man er fattig går bra. Når jeg var alkoholisert hadde jeg ikke penger men jeg hadde alltid noen å drikke med.

[AnonymBruker]

 Penger er ikke nøkkelen til lykke.
 Men det er nøkkelen til resten...

Anonymkode: 48f96...a90

[AnonymBruker]

Vet om flere som deg, TS. Noen som nettopp har blitt uføre (uten restarbeidsevne), som ikke en gang klarer å gå tur i skogen. De har hele livet foran seg, et helt liv med 13-14k utbetalt i måneden. Jeg er IKKE misunnelig, for å si det sånn.

Det første som slår meg er at du burde kontakte en psykolog som kan spiseforstyrrelser. Da får du det bedre med deg selv, du opplever mestring - hvilket er et av de store tapene for folk utenfor arbeidslivet. Det er lett å glemme det for oss som har små dråper mestring hver eneste dag. Man mister fort selvtillit uten mestring. I tillegg vil du på sikt (for det vil ta tid å få det bedre), få LITT mer penger å rutte med når du bruker mindre på tvangsspising. Forsøk å regne på det en måned, spar på kvitteringer fra matbutikken, og se hvor mye du potensielt kan frigjøre om du får hjelp til spiseforstyrrelsen. Kanskje det blir en motivasjon? Om du får f.eks 200 mer i måneden, så er det ikke sikkert du vil bruke dem på fire kopper kaffe på kafé, men da har du i alle fall muligheten.

Man blir ikke lykkelig av pengene i seg selv, men av friheten det gir å ha råd til det man trenger. Man får rett og slett færre bekymringer.

Anonymkode: 96b18...97a

[AnonymBruker]

Kan du flytte mer landlig så du får en billigere husleie?

Anonymkode: c815a...48c

[Pene sko...]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men sånn er det vell å leve i ett av verdens rikeste land? Jeg bør vell ikke klage....

 

 

Anonymkode: 36a0e...920

Faktisk ikke. Norge er et veldig flott land å bo i hvis man er arbeidsudyktig og/eller har gjeld. Nokså bra å være arbeidsledig i også, foruten i Frankrike (usikker på om de fremdeles er like greie i dag). Bare prinsippet i konkursretten om at man skal ha retten til et verdig liv uansett hvor mye gjeld man har, og at kreditor ikke har lov til "flå til beinet" er veldig bra. Jeg vet ikke om noen andre land som har slike prinsipper og rettsvern. Naturligvis er "et verdig liv" et tøyelig begrep, men du skal i prinsippet slippe å sove på et gatehjørne som en fredløs. 

Endret 15. september 2016 av Pene sko...

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Penger er ikke nøkkelen til lykke.
 Men det er nøkkelen til resten...

Anonymkode: 48f96...a90

Når man har så lite penger så er faktisk penger nøkkelen til lykke.

Jeg er ikke ufør men går på aap grunnet fysisk sykdom. Hadde jeg hatt penger kunne jeg betalt 500 000 for en behandling som kunne muligens ha gjort meg frisk. Om ikke det gikk, kunne jeg ha brukt mer penger som kanskje gjorde meg frisk. 

Om man er ufør for livet og ikke kan kjøpe seg behandlinger, så er det et enda mer deprimerende liv. Jeg forstår ts godt, jeg.

Situasjonen til ts... Jeg vet ikke om ts faktisk kan jobbe. Ts sier hen blir deprimert av å være hjemme. Hen sliter med angst og depresjon. Jeg vil faktisk tro at en liten jobb kan gjøre ts bedre? Om hen sliter med sosialangst kan hen finne en jobb som ikke er i særlig kontakt med mennesker. Dette kan gjøres først og fremst via arbeidspraksisen til NAV. Kan dette være noe for deg, ts?

Anonymkode: e9b2e...f44

[Gjest Baremenneske]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ønsker mer penger, kjeder deg av å gå hjemme, ønsker å møte mennesker, er frisk nok til å henge på kjøpesenteret. Da bør du definitivt få deg en jobb av noe slag. Det finnes så mye forskjellig, så å si at du er for syk til enhver type jobb når du fint er i stand til disse tingene (og til og med blir verre psykisk av å gå hjemme) holder ikke. Lediggang er som kjent roten til alt vondt, og for alles del håper jeg virkelig det snart blir strammet kraftig inn på reglene om uføretrygd pga psykisk sykdom,

Anonymkode: 38d0b...737

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ønsker mer penger, kjeder deg av å gå hjemme, ønsker å møte mennesker, er frisk nok til å henge på kjøpesenteret. Da bør du definitivt få deg en jobb av noe slag. Det finnes så mye forskjellig, så å si at du er for syk til enhver type jobb når du fint er i stand til disse tingene (og til og med blir verre psykisk av å gå hjemme) holder ikke. Lediggang er som kjent roten til alt vondt, og for alles del håper jeg virkelig det snart blir strammet kraftig inn på reglene om uføretrygd pga psykisk sykdom,

Anonymkode: 38d0b...737

Hjelper vel ikke akkurat på depresjonen når man også i tillegg skal møte folk som dømmer deg fordi de aldri har hatt det på samme måten selv.. Kan hende man hadde klart en slags jobb, men hvem vil ansette en fast og gi den personen vanlig lønn når han/hun rett og slett får "sperrer" og blir handlingslammet pga angst..og derfor har enkelte dager som er så jævla tøffe psykisk at man ikke fungerer. (Ikke alle plasser som får tilrettelagt så det passer og på de fleste vanlig arbeidsplasser må man faktisk være effektiv for at bedriften skal tjene på det..)Det er IKKE latskap eller for at man ikke gidder! Heller ikke for å snylte!(og de som gjør det kun for å snylte, de ødelegger for alle de andre!!) Det er fordi de ikke makter vanlig arbeidsliv. Er ikke bare å si "skjerp deg" så blir alt bedre! (Heller verre!) Likevel så sitter man jo ikke kun og stirrer i en vegg men prøver leve sitt liv så godt det går med hva man føler man klarer den dagen! Forstår TS godt!  TS- ikke gi opp! Selv om det mange ganger ikke virker sånn, så er det fler som har det sånn.. Synes også mange andre har kommet med gode forslag her- om du føler du kan mestre noe av det. Er også kjempebra at du går turer og "prøver" deg ute iblandt. Vet det sliter veldig å aldri ha penger- og får dessverre ikke hjulpet deg der, men vet hvordan det er (og fler med meg!) Klem!😊