AnonymBruker Skrevet 15. september 2016 #1 Skrevet 15. september 2016 Er det noen av dere som har noen slektninger, f.eks. søskenbarn eller søsken, som er irriterende perfekte? I hvertfall i følge foreldrene dine? Jeg har både en bror og er søskenbarn, som er tilsynelatende fantastiske mennesker, og får meg til å føle meg mislykket. Selv om jeg aldri har gjort noe anne enn å stå på, så føler jeg at jeg aldri er bra nok. Foreldrene mine snakker og snakker om disse menneskene hele tiden, jeg blir kvalm! Anonymkode: 11a7c...60e
Gjest Juanita Skrevet 15. september 2016 #2 Skrevet 15. september 2016 (endret) Da vi vart født, steg sola over åsen rein og klar, og rundt om livets navlestreng sto både mor og far, og sjøl var vi det nydeligste noen hadde sett, med auer der det blåveis-blå og natta gikk i ett. Et mesterverk, et lite fenomen! Som midtpunkt lå vi klart som nummer én! (Alf Prøysen) Innlegget er ryddet for brudd på åndverksloven. Yvonne (mod) Endret 16. september 2016 av Yvonne
AnonymBruker Skrevet 15. september 2016 #3 Skrevet 15. september 2016 Kan du ikke bare si det til moren/faren din? "Jeg er veldig glad i fetter/kusine, men noen ganger føler jeg at det blir litt vel mye snakk om hvor flotte de er. De er mennesker de og, og har sikkert sine problemer, uten at vi nødvendigvis hører om det. Når dere skryter så mye av dem ift. hvor mye positiv tilbakemelding jeg får, så stikker det litt iblant". Anonymkode: b1779...7b6 1
Hactar Skrevet 15. september 2016 #4 Skrevet 15. september 2016 Problemet er vel egentlig ikke de tilsynelatende perfekte slektningene dine, men at foreldrene dine sammenligner dere på en svært uklok måte. Et barn skal være trygg på at foreldrene er stolt av det uansett hva broren har oppnådd av ditt eller datt. 1
Gjest NotNaomi Skrevet 15. september 2016 #5 Skrevet 15. september 2016 Enig med Hactar over her,for det er ikke slekningene dine som gjør noe feil her. Syns det er merkelig at foreldrene dine snakker så rosende om dem stadig vekk i ditt nærvær eller til deg. Det er sånt folk gjør når de setter folk opp mot hverandre,og trodde at sånt skjønner de aller fleste. Sier de bra ting om deg,eller er det sånn at de gjør det overfor disse slektningene ? Uansett er det i beste fall veldig tankeløst. Rart de ikke forstår det.
AnonymBruker Skrevet 15. september 2016 #6 Skrevet 15. september 2016 3 timer siden, NotNaomi skrev: Enig med Hactar over her,for det er ikke slekningene dine som gjør noe feil her. Syns det er merkelig at foreldrene dine snakker så rosende om dem stadig vekk i ditt nærvær eller til deg. Det er sånt folk gjør når de setter folk opp mot hverandre,og trodde at sånt skjønner de aller fleste. Sier de bra ting om deg,eller er det sånn at de gjør det overfor disse slektningene ? Uansett er det i beste fall veldig tankeløst. Rart de ikke forstår det. Det er min erfaring i alle fall! Jeg var den som ble brukt som prakteksemplar av tanter og onkler, og som ble hatet av fettere og kusiner. Og jeg var den som fikk kjenne janteloven på kroppen av de samme tantene og onklene. "Du skal ikke tro at du er bedre enn andre", "du skal ikke tro at du er noe". Aldri et anerkjennende ord fordi jeg "skulle ikke bli høy på pæra". Hvis noen sa noe positivt om meg, var de raskt ute med å påpeke alle feilene mine, og de var mange. Resultatet var fettere og kusiner som hatet meg fordi jeg var så "perfekt", og de følte seg mislykkede, og jeg som hatet meg selv fordi jeg aldri klarte å gjøre noe bra nok i deres øyne. Anonymkode: cf99e...6f4
MelissaEros Skrevet 15. september 2016 #7 Skrevet 15. september 2016 Jeg har lært meg å aldri bli irritert på perfekte mennesker. La de være perfekt!. . Det uperfekte er også kult!. Tenk sånn! Faktsk er det veldig kult å være motsatt av perfekt!!!
AnonymBruker Skrevet 15. september 2016 #8 Skrevet 15. september 2016 Hmm. Har en perfekt bror, han er unektelig perfekt på ethvert vis. Unner mine foreldre hans suksess av hele mitt hjerte, ettersom de tydeligvis gjorde en så elendig jobb med meg Anonymkode: 78b4c...a77
AnonymBruker Skrevet 16. september 2016 #9 Skrevet 16. september 2016 synes det er værre med de som mener de er perfekte og har det perfekte hjem, kropp, klær, merkevesker og perfekte unger og perfekte jobben og men er så innihampen bitter og misunnelig alikevel, og så vet man at det egentlig ikke er perfekt og at de ikke har et godt familieforhold, og at de voksne er ulykkelige, men SÅNN SKAL DET VÆRE det er det som er den perfekte familie og stakkars deg som ikke forstår det. Anonymkode: f9749...6f9
AnonymBruker Skrevet 16. september 2016 #10 Skrevet 16. september 2016 eller de som du prøver å snakke med for å høre hvordan det går, og så er det så PERFEKT og de er så lykkelig og så sliter de egentlig. Anonymkode: f9749...6f9
AnonymBruker Skrevet 16. september 2016 #11 Skrevet 16. september 2016 Folk legger vekt på ulike elementer når det gjelder hva som er positivt. Om mine foreldre hadde skrytt av et søskenbarn med to barn, statusjobb og fin bil, så hadde jeg bare tenkt at de var bra ifølge deres verdier, ikke mine. Jeg går den veien jeg mener er bra og gir mest livskvalitet. Hva andre mener er perfekt er ikke så farlig for meg. Men nå lærte jeg som ganske ung at folk tenker veldig ulikt fra meg, at de verdsetter slike tomme ting, mens jeg bryr meg om hvem som ikke er et kjipt menneske, eller hvem som er interessant eller morsom i stedet. Jeg har blitt vant til å bare jatte med folk flest sine verdier, det påvirker ikke min egen selvtillit eller syn på ting. Og jeg forventer ikke at de ville forstått mine, så nytter ikke ta det opp. Anonymkode: 85489...6e3 1
AnonymBruker Skrevet 17. september 2016 #12 Skrevet 17. september 2016 Den Friday, September 16, 2016 at 10.51, AnonymBruker skrev: Folk legger vekt på ulike elementer når det gjelder hva som er positivt. Om mine foreldre hadde skrytt av et søskenbarn med to barn, statusjobb og fin bil, så hadde jeg bare tenkt at de var bra ifølge deres verdier, ikke mine. Jeg går den veien jeg mener er bra og gir mest livskvalitet. Hva andre mener er perfekt er ikke så farlig for meg. Men nå lærte jeg som ganske ung at folk tenker veldig ulikt fra meg, at de verdsetter slike tomme ting, mens jeg bryr meg om hvem som ikke er et kjipt menneske, eller hvem som er interessant eller morsom i stedet. Jeg har blitt vant til å bare jatte med folk flest sine verdier, det påvirker ikke min egen selvtillit eller syn på ting. Og jeg forventer ikke at de ville forstått mine, så nytter ikke ta det opp. Anonymkode: 85489...6e3 Enig i alt dette! Jeg har nettopp vært på familiebesøk og jeg er så glad for at jeg ikke sammenlikner meg med de andre søsknene eller søskenbarn. Jeg er fornøyd med mine valg og mitt liv så dermed er det ikke noe problem når andre får skryt eller om de har kommet "lengre" enn meg på noen områder. Synes synd i de som driver og og sammenlikner seg, det må jo være et sant helvete å være med familie eller venner.. Anonymkode: da12f...203
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå