Føler du ofte at alle andre er flinkere/smartere enn deg?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ofte usikker på universitetet fordi noen virker veldig flink til å lese alt til alle seminarer, og noen har alltid vanskelige spørsmål å stille. Av og til blir jeg irritert fordi enkelte studenter skal spørre et spørsmål og så formulerer de seg på en måte som er mye mer komplisert enn det trenger å være, slik at jeg ikke er helt sikker på hva det er de spør om. 

Karaktermessig så vet jeg at de andre ikke er "flinkere", men man får jo ikke karakteren før semesteret er slutt, og da har jeg gått hele semesteret og tenkt at alle er mye flinkere enn meg.

Jeg har jo selvfølgelig mine fag som jeg er sterkere i hvor jeg deltar mer. Det er da engelske lingvistikk fag, men når jeg tar fag som pedagogikk, hvor jeg pleier å få B, så tenker jeg alltid alle de andre er flinkere enn meg.   Det finnes mange "ivrige" studenter som tar pedagogikk og da føler jeg meg litt dum. 

Anonymkode: 496ef...e1d

[Puny]

Ja, og det er veldig vanlig. Det innen studier på det ( husker ikke hva den het) det er en psykologisk teori. Mange føler at 'alle andre' er smartere enn seg. 

[kanelsnurr]

Det er vel helst sånn at de som er smarte føler at 'alle andre' er smartere enn seg, siden de smarteste er de som oftest reflekterer over hva de ikke kan, mens de som ikke er fult så smarte oftere tror de ligger bedre ann enn de gjør. Heter Dunning-Kruger effetekten. (Her står det på wikipedia. Bedre kilde får du eventuelt finne selv.)

 

 

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: ed68b...60a

[Aamu]

Et øyeblikk siden, kanelsnurr skrev:

Det er vel helst sånn at de som er smarte føler at 'alle andre' er smartere enn seg, siden de smarteste er de som oftest reflekterer over hva de ikke kan, mens de som ikke er fult så smarte oftere tror de ligger bedre ann enn de gjør. Heter Dunning-Kruger effetekten. (Her står det på wikipedia. Bedre kilde får du eventuelt finne selv.)

 

 

Jeg synes ikke det høres logisk ut i det hele tatt, er man smart så evner man å reflektere over seg selv og se BÅDE negative og positive sider ved seg selv. Klarer man kun å se negative sider er man ikke smart.

[Torelli]

nei. Det er helt greit å være så flink som jeg er, og selvsagt er andre flinkere, men det har jo ingen betydning bare jeg er flink nok  

[Torelli]

4 minutter siden, Aamu skrev:

Jeg synes ikke det høres logisk ut i det hele tatt, er man smart så evner man å reflektere over seg selv og se BÅDE negative og positive sider ved seg selv. Klarer man kun å se negative sider er man ikke smart.

jo, det er ganske logisk , og det er er også kjent i politisk teori der bl.a den "uvitende masse" trumper de "opplyste få". Kjerneargumentet for diktatur, du vet ikke ditt eget beste.

[kanelsnurr]

@Aamu: Nå er det ikke min teori da. (Og min "gjengivelse" over er såklart upresis, psykologi er absolutt ikke mitt fagfelt). Men det finnes altså etablert forskning som sier at det finnes et slikt kognetivt bias.

(Hvis du derimot har en bedre teori, så er det vel bare å begynne på doktorgraden. )

[Aamu]

7 minutter siden, Torelli skrev:

jo, det er ganske logisk , og det er er også kjent i politisk teori der bl.a den "uvitende masse" trumper de "opplyste få". Kjerneargumentet for diktatur, du vet ikke ditt eget beste.

Men det betyr ikke at de opplyse få tror at de er dumme..

[Gjest Aragorn II Elessar]

Nei

[Aamu]

2 minutter siden, kanelsnurr skrev:

@Aamu: Nå er det ikke min teori da. (Og min "gjengivelse" over er såklart upresis, psykologi er absolutt ikke mitt fagfelt). Men det finnes altså etablert forskning som sier at det finnes et slikt kognetivt bias.

(Hvis du derimot har en bedre teori, så er det vel bare å begynne på doktorgraden. )

Var det frekt ment? Det jeg sier er at en som har evnen til å analysere seg selv, og andre, har en høy intelligens og vil analysere på rett måte, dvs at han/hun ikke utelater punkter (punkter som f.eks "jeg er flink(est) i matte"). Man ser ikke bare sine egne mangler, men også sine egne kunnskaper og ferdigheter.

[Jus sanguinis]

23 minutter siden, kanelsnurr skrev:

Det er vel helst sånn at de som er smarte føler at 'alle andre' er smartere enn seg, siden de smarteste er de som oftest reflekterer over hva de ikke kan, mens de som ikke er fult så smarte oftere tror de ligger bedre ann enn de gjør. Heter Dunning-Kruger effetekten. (Her står det på wikipedia. Bedre kilde får du eventuelt finne selv.)

Jeg gjetter at det også er et kjønnsperspektiv her, og at du erklærer den arketypiske kvinnelige usikkerheten som uttrykket for intelligens.

[kanelsnurr]

15 minutter siden, Aamu skrev:

Var det frekt ment? Det jeg sier er at en som har evnen til å analysere seg selv, og andre, har en høy intelligens og vil analysere på rett måte, dvs at han/hun ikke utelater punkter (punkter som f.eks "jeg er flink(est) i matte"). Man ser ikke bare sine egne mangler, men også sine egne kunnskaper og ferdigheter.

Nei, det var ment som en spøk.

Men seiøst, Dunning-Kruger effekten "passer bra" til TS spøsmål, fordi de forsket på nettopp en klasse på et universitet. (Hvordan folk trodde de presterte vs. hvordan de faktisk presterte). Studien ser jo ikke på inteligens som en helhet. Studien sier jo heller ikke at de som gjorde det best, trodde at de var "dummest", men at de trodde at de var dårligere i faget enn det de var. (Jeg skjønner at jeg formulerte meg klønete i første posten min.) Hvis du ser i referanselista til Wiki-artikkelen, så finner du hvor forskningen er publisert, om du er interressert!

Endret 15. september 2016 av kanelsnurr

[Aamu]

2 minutter siden, kanelsnurr skrev:

Nei, det var ment som en spøk.

Men seiøst, Dunning-Kruger effekten "passer bra" til TS spøstmål, fordi de forsket på nettopp en klasse på et universitet. (Hvordan folk trodde de presterte vs. hvordan de faktisk presterte). Studien ser jo ikke på inteligens som en helhet. Studien sier jo heller ikke at de som gjorde det best, trodde at de var "dummest", men at de trodde at de var dårligere i faget enn det de var. (Jeg skjønner at jeg formulerte meg klønete i første posten min.) Hvis du ser i referanselista til Wiki-artikkelen, så finner du hvor forskningen er publisert, om du er interressert!

Ja, jeg forstod det slik at de som var intelligente trodde de var dumme, og ikke klarte noe. Men jeg har selv opplevd at jeg etter å ha hatt/levert en tentamen og/eller eksamen så har jeg hatt en magefølelse. Hvis den er dårlig, har jeg ofte gjort det bra. Men det tror jeg har med andre ting å gjøre (spess i mitt tilfelle). Jo, da vet jeg at linken ligger der i hvert fall....

[AnonymBruker]

Ja, huff. Jeg føler jeg ofte dum. Jeg blir så usikker i situasjoner hvor man skal diskutere at jeg blir litt dum også. Jeg synes B er en god karakter, har fått det, men likevel følt at jeg liksom ikke har noe å bidra med. 

Blir ikke irritert på de som stiller vanskelige spørsmål, trasher heller min egen selvfølelse. Det er som å være tilbake på ungdomsskolen og ikke få til matteoppgaven (studerer ingenting som har med matte å gjøre nå), kjip angst. Men jeg kan ha det bra og føle at jeg får det til på egenhånd, i det sosiale bare dør jeg litt.

Klarer ikke å snu på dette selv om jeg tenker at andre kanskje er like usikre, får ikke helt til dette. 

Anonymkode: b2d1c...9d9

[Gjest Raindrops]

Ja, det hender seg, spesielt når eksamen nærmer seg, men jeg synes det er greit egentlig. Det gjør at når eksamen kommer så jobber jeg sykt hardt, fordi jeg alltid er redd for at det ikke skal være bra nok, og det gir meg toppkarakter i de fleste fag. Uten denne usikkerheten hadde jeg nok ikke gjort det så bra som jeg gjør. Ellers i semesteret så tenker jeg vel ikke nødvendigvis at jeg er dårligere enn noen andre, men at jeg raskt kan fremstå som litt dum fordi jeg snakker lite og aldri stiller spørsmål. Det er litt frustrerende når de som snakker høyest også blir oppfattet som de som tenker mest, og best.

En annen ting som fort skaper usikkerhet for meg er at jeg er merkbart dårligere enn mange av minde medstudenter til å huske konkrete ting. Jeg forstår abstrakte teorier og konsepter veldig lett, og har ingen problemer med å knytte det sammen med empiri. Men jeg husker ikke navnet på alle teoretikerne (eller teoriene for den del), hvilket årstall de fant ut av histen og pisten eller hvem som skrev hvilken bok på pensumlisten. Det er stort sett de tingene jeg ikke husker som pleier å være samtaleemne, så da sitter jeg der og føler at jeg ikke har lest nok, eller pugget nok, eller at jeg har gått glipp av noe viktig, at alle kan mer enn meg, noe som til en viss grad stemmer. Ender bare med at jeg psyker meg selv ut. 

De spørsmålene som er formulert som om de kommer rett fra en svadagenerator ser jeg riktignok rett igjennom, og tolker det heller som et tegn på usikkerhet enn som et tegn på intelligens. Snakk som et normalt menneske, du er ikke en akademisk tekst fra 80-tallet. 

[Pene sko...]

Alle mine år som student har lært meg mye. Folk lyver skamløst om både karakterer og nettverk. Mange er ufattelig store i kjeften. Da jeg måtte ta opp fag som jeg strøk i, så var det mange som latterliggjorde at jeg måtte ta opp fag. Men da jeg kom til eksamenslokalene, var det veldig mange kjente ansikter som nå forsøkte å gjemme seg i et hjørne. De ville plutselig ikke hilse lenger, og om jeg sa hei til dem fikk jeg en halvhjertet unnskyldning om at de hadde løyet og vært så frekke mot meg. De hadde liksom sett feil av "ikke bestått" og B. At "alle får B" er bare tull. De færreste kan se tilbake på et vitnemål med overvekt av B, eller enda sjeldnere, A. De fleste har en overvekt av D og C. Husk at bare 4 av 10 studenter fullfører på normert tid. Altså har de fleste ett eller flere hengefag som de må ta opp i løpet av studiet for å komme i mål, og det innebærer at man gjerne må bruke ett år eller to ekstra på å fullføre. 

Noen er store i kjeften og er dyktige, men flere av disse har nemlig studert eller har til og med grad i lignende fag fra før av. Dette er bare utpsyking utenfor eksamenslokalene. Naturligvis kan jeg si til mine medstudenter at erstatningsrett er kjempeenkelt, "trenger ikke å lese noe særlig på dette", men jeg har en grad i dette, så det handler ikke om at jeg er unormalt begavet. 

Å få en veldig god karakter i et og annet fag er normalt. Å få veldig gode karakterer i hvert eneste fag, er unormalt. Har man en klar overvekt av A på vitnemålet blir man avbildet sammen med dekanus som stipendiat, og aspirerende doktorgradskandidat. Får du bare A på ditt vitnemål kommer du i avisen. 

 

Endret 17. september 2016 av Pene sko...

[Leifern]

Den 15. september 2016 at 8.52, Puny skrev:

Ja, og det er veldig vanlig. Det innen studier på det ( husker ikke hva den het) det er en psykologisk teori. Mange føler at 'alle andre' er smartere enn seg. 

Feil, de fleste går faktisk rundt og tror de er smartere enn hva de egentlig er, sammenlignet med andre. Les f.eks boken "you are not so smart" og bli opplyst.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Pene sko... skrev:

Alle mine år som student har lært meg mye. Folk lyver skamløst om både karakterer og nettverk. Mange er ufattelig store i kjeften. Da jeg måtte ta opp fag som jeg strøk i, så var det mange som latterliggjorde at jeg måtte ta opp fag. Men da jeg kom til eksamenslokalene, var det veldig mange kjente ansikter som nå forsøkte å gjemme seg i et hjørne. De ville ikke hilse lenger, og om jeg sa hei til dem fikk jeg jeg halvhjertet unnskyldning om at de hadde løyet og vært så frekke mot meg. De hadde liksom sett feil av F og B. At "alle får B" er bare tull. De færreste kan se tilbake på et vitnemål med overvekt av B, eller enda sjeldnere, A. De fleste har en overvekt av D og C. 

Noen er store i kjeften og er dyktige, men flere av disse har nemlig studert eller har til og med grad i lignende fag fra før av. Dette er bare utpsyking utenfor eksamenslokalene. Naturligvis kan jeg si til mine medstudenter at erstatningsrett er kjempeenkelt, "trenger ikke å lese noe særlig på dette", men jeg har en grad i dette, så det handler ikke om at jeg er unormalt begavet. 

Å få en veldig god karakter i et og annet fag er normalt. Å få veldig gode karakterer i hvert eneste fag, er unormalt. Har man en klar overvekt av A på vitnemålet blir man avbildet sammen med dekanus som stipendiat, og aspirerende doktorgradskandidat. Får du bare A på ditt vitnemål kommer du i avisen. 

 

Dette klinger ikke bra i mine ører. D er jo en dårlig karakter. C er en grei karakter. Jeg har stort sett bare B på vitnemålet mitt.

Jeg føler også ofte at andre er så mye flinkere og smartere enn meg. Jeg er smart på noen områder, men helt håpløs på andre. Noe av disse følelsene har selvsagt gjenspeilet seg i karakterer. Der noen skrev oppgaven dagen før innlevering og fikk A, mens jeg begynte 2 uker i forveien og fikk C.

Anonymkode: 639e2...3a2

[Pene sko...]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette klinger ikke bra i mine ører. D er jo en dårlig karakter. C er en grei karakter. Jeg har stort sett bare B på vitnemålet mitt.

Jeg føler også ofte at andre er så mye flinkere og smartere enn meg. Jeg er smart på noen områder, men helt håpløs på andre. Noe av disse følelsene har selvsagt gjenspeilet seg i karakterer. Der noen skrev oppgaven dagen før innlevering og fikk A, mens jeg begynte 2 uker i forveien og fikk C.

Anonymkode: 639e2...3a2

Det er bra for deg. Men det er ikke gjennomsnittelig. De fleste har en blanding av litt av hvert når de til slutt mottar graden sin etter flere år. Noen C'er, noen D'er, en håndfull B'er og enkelte A. Poenget er bare at de fleste er gjennomsnittelige. Noen er naturligvis flinke og får jevnt over gode karakterer, men majoriteten gjør ikke det. 

Endret 17. september 2016 av Pene sko...