Folk åpner seg for meg enda vi ikke kjenner hverandnre

[EvaLena]

Jeg jobber i et stort konsern og svært mange er jeg bare på ett nikk med. Innimellom så blir det til at en jeg ikke kjenner må jobbe med meg en hel dag av forskjellige årsaker.

Det blir jo til at vi snakker sammen om vær og vind og dagligdagse ting for å bli kjent.

Jeg har opplevd at flere jeg ikke kjenner plutselig kan begynne å gråte og jeg blir jo litt satt ut og spør om h*n er syk eller noe sånt. Da kan hele livshistorien komme og jeg har hørt det meste oppigjennom årene. Alt fra seksuelle misbrukte kolleger til skilsmisser og andre vonde ting.

Jeg er ingen psykolog, men veldig empatisk. Har fått høre at jeg er ett varmt og godt menneske som folk fort får tillit til. 

Jeg spurte ett par kolleger en gang om Hva som fikk de til å åpne seg for meg og fikk til svar at jeg ser så utrolig snill ut. 

Jeg har liten tru på meg selv og kan på ingen måte tru jeg utstråler noen form for selvsikkerhet, men jeg lurer fremdeles på hva det er som gjør at ukjente folk tør åpne seg for meg.

Det som blir sagt til meg forblir hos meg, jeg slarver ikke rundt. MEN, tenk om jeg hadde vært en sånn person som slarvet rundt.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men hva skal til for at du åpner deg til noen, altså stoler på de? Det kan da ikke bare komme av at personen ser snill ut?

Jeg er nok ikke godt likt av mange her inne, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg har bestemte meninger og de står jeg for. Tar jeg feil, så er jeg heller ikke sen om å be om unnskyld.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg jobber i et stort konsern og svært mange er jeg bare på ett nikk med. Innimellom så blir det til at en jeg ikke kjenner må jobbe med meg en hel dag av forskjellige årsaker.

Det blir jo til at vi snakker sammen om vær og vind og dagligdagse ting for å bli kjent.

Jeg har opplevd at flere jeg ikke kjenner plutselig kan begynne å gråte og jeg blir jo litt satt ut og spør om h*n er syk eller noe sånt. Da kan hele livshistorien komme og jeg har hørt det meste oppigjennom årene. Alt fra seksuelle misbrukte kolleger til skilsmisser og andre vonde ting.

Jeg er ingen psykolog, men veldig empatisk. Har fått høre at jeg er ett varmt og godt menneske som folk fort får tillit til. 

Jeg spurte ett par kolleger en gang om Hva som fikk de til å åpne seg for meg og fikk til svar at jeg ser så utrolig snill ut. 

Jeg har liten tru på meg selv og kan på ingen måte tru jeg utstråler noen form for selvsikkerhet, men jeg lurer fremdeles på hva det er som gjør at ukjente folk tør åpne seg for meg.

Det som blir sagt til meg forblir hos meg, jeg slarver ikke rundt. MEN, tenk om jeg hadde vært en sånn person som slarvet rundt.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men hva skal til for at du åpner deg til noen, altså stoler på de? Det kan da ikke bare komme av at personen ser snill ut?

Jeg er nok ikke godt likt av mange her inne, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg har bestemte meninger og de står jeg for. Tar jeg feil, så er jeg heller ikke sen om å be om unnskyld.

Det hjelper nok på at du er empatisk. Jeg tror også at du muligens kan være god på å lytte? Hvis du er den som tar deg tid til å lytte og uttrykker dette i forskjellige sammenhenger, kan det være enkelt for folk å åpne seg og dele ting med deg. 

Det er veldig få som er gode på nettopp det; å lytte. Jeg merker det veldig godt selv, ettersom jeg er veldig nøye på å vise min fullstendige oppmerksomhet til andre. Jeg får sjeldent det tilbake. Det jeg får, imidlertid, er personer som er åpne mot meg. 

Nå er det ikke sikkert at det er tilfelle for deg. Kanskje det er helt andre årsaker til at de åpner seg. 

Anonymkode: c7013...e3f

[Gjest NotNaomi]

Det kan jo være at noe du også sier gjør at folk får tillit. Holdningene dine til det de starter med å si. Noen avviser jo eller lukker seg med en gang,mens andre er interessert og har en holdning som gjør at de forteller mer. Og jo,det kan være nok iblant at du ser snill ut. Jeg åpner meg ikke til ukjente uansett,men nå er jeg i det store og hele ingen person som betror meg til noen i det hele tatt,for jeg har ikke det behovet. Å snakke om ting,eller å få ut ting er ikke noe jeg personlig har særlig behov for,men andre betror seg ofte til meg. Jeg vet de gjør fordi jeg er interessert i dem,og er villig til å lytte. Det holder det.

Og så er det noen mennesker som bare er veldig åpne,som har behov for å dele og snakke,og da tror jeg de gjør det når de får mulighet. Etter som du ikke sladrer rundt,så er det jo holdningen din osv som gjør at folk merker at de kan ha tillit til deg. Noe du utsråler da regner jeg med.

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper nok på at du er empatisk. Jeg tror også at du muligens kan være god på å lytte? Hvis du er den som tar deg tid til å lytte og uttrykker dette i forskjellige sammenhenger, kan det være enkelt for folk å åpne seg og dele ting med deg. 

Det er veldig få som er gode på nettopp det; å lytte. Jeg merker det veldig godt selv, ettersom jeg er veldig nøye på å vise min fullstendige oppmerksomhet til andre. Jeg får sjeldent det tilbake. Det jeg får, imidlertid, er personer som er åpne mot meg. 

Nå er det ikke sikkert at det er tilfelle for deg. Kanskje det er helt andre årsaker til at de åpner seg. 

Anonymkode: c7013...e3f

Jeg er en som lytter og jeg har ofte "hørt" ting de ikke har sagt. De sier en ting og jeg kan spørre om det jeg "leser/hører" de ikke sier. Da har de noen ganger lurt på hvordan jeg kunne vite det. Jeg bare skjønner det. Nå hører jeg sikkert ut som en Lill Bendriss type, men jeg er ikke synsk altså.

Jeg tar meg tid til å høre på folk og jeg virkelig bryr meg veldig om det de sier. Jeg holder øyekontakt og viser at jeg bryr meg på forskjellige måter.

[Gjest Baremenneske]

Da virker du nok som et normalt menneske som det går å snakke med om alt uten at man blir sett rart/ned på... -Og av og til er "ordentlig menneske" bedre å snakke med enn en som tar betaling for det... Det jeg egentlig mener at for en god del er det godt å endelig finne et menneske som virker menneskelig og som at det har litt forståelse... -et som oppfører seg som et menneske og ikke kun dømmer... Vet jo ikke, men kan jo være en grunn..😊

Selv har jeg jobbet litt i butikk..og hendte da også at jeg fikk et par livshistorier..(i stillere perioder..)Virka egentlig som de var litt ensom og trengte noen som lytta...Det var helt greit for meg, og jeg er heller ikke den som løper med sladder😊

[AnonymBruker]

5 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg er en som lytter og jeg har ofte "hørt" ting de ikke har sagt. De sier en ting og jeg kan spørre om det jeg "leser/hører" de ikke sier. Da har de noen ganger lurt på hvordan jeg kunne vite det. Jeg bare skjønner det. Nå hører jeg sikkert ut som en Lill Bendriss type, men jeg er ikke synsk altså.

Jeg tar meg tid til å høre på folk og jeg virkelig bryr meg veldig om det de sier. Jeg holder øyekontakt og viser at jeg bryr meg på forskjellige måter.

Kjenner meg igjen i det du skriver. 

Jeg prøver å tenke på det som en positiv egenskap. Selv om man av og til kan kjenne på et ansvar overfor disse personene som deler sårbare ting, så prøver i hvert fall jeg å tenke at bare det å lytte til det de har å si kan være til stor hjelp. 

Synes du det er slitsomt, TS?

Anonymkode: c7013...e3f

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i det du skriver. 

Jeg prøver å tenke på det som en positiv egenskap. Selv om man av og til kan kjenne på et ansvar overfor disse personene som deler sårbare ting, så prøver i hvert fall jeg å tenke at bare det å lytte til det de har å si kan være til stor hjelp. 

Synes du det er slitsomt, TS?

Anonymkode: c7013...e3f

Nei, jeg er ikke på dette som slitsomt. Jeg ser på det som en stor tillitserklæring, men siden jeg selv er en lukket person så skjønner jeg ikke hvordan andre tør åpne seg for meg.

Det var også ett evig mas for noen år siden at jeg skulle bli hovedtillitsvalgt på jobben, men jeg orker ikke sette meg inn i alle lover og regler ang AML og alt det som hører med. Siden dette er ett stort konsern, så vet jeg det ville blitt en del vonde møter mellom ansatte og ledelsen jeg måtte vært med på. Jeg angrer litt idag for at jeg takket nei til det vervet for den vi har nå duger ikke. Kanskje jeg skal steppe inn ved neste valg, men trur det er ett svært stort ansvar.

[AnonymBruker]

Really..?

Anonymkode: 7f651...c80

[EvaLena]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Really..?

Anonymkode: 7f651...c80

Hva mener du med det?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, EvaLena skrev:

Hva mener du med det?

Akkurat hva jeg skrev.

Du må være flink til å ikke utrykke meningene dine til vanlig..

Anonymkode: 7f651...c80

[EvaLena]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat hva jeg skrev.

Du må være flink til å ikke utrykke meningene dine til vanlig..

Anonymkode: 7f651...c80

Javel, deg om det 

[AnonymBruker]

1 time siden, EvaLena skrev:

Javel, deg om det 

Sikkert ikke bare meg, men bra å høre at du klarer å oppfører deg orndlig i RL, og unngår dele alle de dømmende holdninge dine, og unngår å kalle folk for det ene eller den andre...

Anonymkode: 7f651...c80

[EvaLena]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert ikke bare meg, men bra å høre at du klarer å oppfører deg orndlig i RL, og unngår dele alle de dømmende holdninge dine, og unngår å kalle folk for det ene eller den andre...

Anonymkode: 7f651...c80

Tør iallefall å si mine meninger under nick og ikke skjule meg bak AB. Dessuten var det ikke hva du skriver om jeg tok opp her heller. 

[AnonymBruker]

Huff, dette har jeg opplevd mye av før.

Orker ikke lenger. Dessuten er problemene så kjedelig å høre på, de fleste bare tar og tar og tar, og tror at jeg skal være takknemlig for at de deler bullshiten sin med meg på toppen av det hele. Hah!

"Nei, selv om du klarte å finne ut at det går an å snakke med meg, betyr det ikke at du skal benytte deg av anledningen, gjør deg helst fortjent til det først... Bevis for meg at jeg skal gidde først"

Anonymkode: e41db...ac0

[AnonymBruker]

8 timer siden, EvaLena skrev:

Tør iallefall å si mine meninger under nick og ikke skjule meg bak AB. Dessuten var det ikke hva du skriver om jeg tok opp her heller. 

Så tøff du er.

Anonymkode: 7f651...c80

[EvaLena]

Den 15. september 2016 at 11.30, AnonymBruker skrev:

Huff, dette har jeg opplevd mye av før.

Orker ikke lenger. Dessuten er problemene så kjedelig å høre på, de fleste bare tar og tar og tar, og tror at jeg skal være takknemlig for at de deler bullshiten sin med meg på toppen av det hele. Hah!

"Nei, selv om du klarte å finne ut at det går an å snakke med meg, betyr det ikke at du skal benytte deg av anledningen, gjør deg helst fortjent til det først... Bevis for meg at jeg skal gidde først"

Anonymkode: e41db...ac0

Jeg synes det bare er hyggelig når folk åpner seg for meg. Ser ikke på det som noen belastning, ikke foreløpig iallefall. Dessuten så tenker jeg at kanskje jeg selv en dag trenger noen å snakke med.

[Gjest Raiu]

...

Endret 21. september 2016 av Raiu

[Gjest made4u]

Den ‎14‎.‎09‎.‎2016 at 14.56, EvaLena skrev:

Jeg jobber i et stort konsern og svært mange er jeg bare på ett nikk med. Innimellom så blir det til at en jeg ikke kjenner må jobbe med meg en hel dag av forskjellige årsaker.

Det blir jo til at vi snakker sammen om vær og vind og dagligdagse ting for å bli kjent.

Jeg har opplevd at flere jeg ikke kjenner plutselig kan begynne å gråte og jeg blir jo litt satt ut og spør om h*n er syk eller noe sånt. Da kan hele livshistorien komme og jeg har hørt det meste oppigjennom årene. Alt fra seksuelle misbrukte kolleger til skilsmisser og andre vonde ting.

Jeg er ingen psykolog, men veldig empatisk. Har fått høre at jeg er ett varmt og godt menneske som folk fort får tillit til. 

Jeg spurte ett par kolleger en gang om Hva som fikk de til å åpne seg for meg og fikk til svar at jeg ser så utrolig snill ut. 

Jeg har liten tru på meg selv og kan på ingen måte tru jeg utstråler noen form for selvsikkerhet, men jeg lurer fremdeles på hva det er som gjør at ukjente folk tør åpne seg for meg.

Det som blir sagt til meg forblir hos meg, jeg slarver ikke rundt. MEN, tenk om jeg hadde vært en sånn person som slarvet rundt.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men hva skal til for at du åpner deg til noen, altså stoler på de? Det kan da ikke bare komme av at personen ser snill ut?

Jeg er nok ikke godt likt av mange her inne, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg har bestemte meninger og de står jeg for. Tar jeg feil, så er jeg heller ikke sen om å be om unnskyld.

Det er ikke sikkert folk åpner seg mer for deg enn for andre mennesker selv om du føler det slik, mulig du føler det fordi du selv ikke åpner deg på samme måte overfor andre... Man vurderer alltid andre opp mot seg selv og det kan noen ganger slå feil ut.

[EvaLena]

Ja, det er mulig disse folkene snakker med andre også. Jeg bare syns det er litt rart at folk som jeg bare er på nikk med plutselig tømmer hele historien over til meg. 

De må for all del bare fortsette, jeg interesserer meg og bryr meg om de uansett.

[Gjest Minesveiper]

Stiller du dem spørsmål? Eller bare åpner de seg av seg selv?

Jeg opplever også at folk åpner seg for meg, og jeg tror det kommer av at jeg selv er ganske åpen og lite dømmende ovenfor folk. Når jeg snakker om noe som er personlig for meg dropper de andre "guarden" sin og snakker om sine ting. 

Endret 17. september 2016 av Minesveiper