Ytringsfrihetens sårbare svakheter.

[Frøken888]

Ytringsfriheten står sterkt i våres lover og den Europeiske menneskerettsdomstol. Den har begrensninger både positiv og negativt. 

Men hvor går grensen for å kneble en privat person sin ytringsfrihet? 

Noen emner er veldig klare som rasisme, lovbrudd, stalking osv osv. Som kan straffes i følge loven. Men hva med eldreomsorg, helsehjelp, tannleger, regjeringen, NAV, statsministeren, kongefamilien osv? Der ting kan tas som kritikk, men ikke som brudd på ytringsfriheten.

Hvor går grensen for subjektive eller objektive meninger? 

Hvis en person publiserer forskjellige avisartikler fra journalister, bloggere, advokater, fagfolk og spesialister på ulike områder. Dette er innafor felt personen er opptatt av og ikke er alene om. Noe hele verden kan dele og engasjere seg i.

Så har vi EN person i hele verden som tar dette som personlig kritikk. Personen er livredd, sår og på kanten til å tippe over. Den personen pga sin rolle får kneblet den andre sin ytringsfrihet i et tema, samtidig er alt annet lov å dele. Pga sine personlige følelser så gir denne ENE personen en annen personen valget mellom å opprettholde sin ytringsfrihet eller miste noe annet. Et valg som gjør at ytringsfriheten må knebles.

Det er ikke sykdom eller politi inne i bildet. Den personen som publiserer er ikke venn med den andre og retter heller ikke sin deling mot den andre personlig. De har ingen felles venner. Eneste de har er ulike meninger. 

Hvis alle hadde tatt en avis artikkel som gjelder flere tusen som personlig kritikk ville vel det riktige hvert å kneble avisen sin ytringsfrihet. Hvis det er mulig å se noe logisk i dette. 

Hva mener dere?