Syk svigermor

[familyguy81]

Hei, 

Konas mor er svært syk, og etter all sannsynlighet dødssyk.. Innlagt og pleietrengende, men pt stabil.

Dette tar selvfølgelig både jeg og henne svært tungt, men nå har hennes sorg og redsel for dårlige nyheter fra sykhuset tatt helt overhånd i familien. Det går ut over barna; de er så små at de forstår naturlignok ikke alt som foregår. Kona har svært kort lunte og det går i hverdagens kjas og mas veldig ut over dem.
Ellers er hun ofte borte fra jobben og sitter hjemme og "psyker seg ned", nervøs for at telefonen ringer, og sitter bare i sofaen og bekymrer seg grønn.

Min forståelse av situasjonen er at det fortsatt er muligheter for behandling, og prøver å holde motet oppe - uten no særlig annet resulat enn at jeg får gjennomgå. Har bare bitt det i meg til nå, prøvd å ta vare på ungene så godt jeg kan... Men usikker på hvor lenge dette kan fortsette før familien vår får varige mèn...

Noen tips her? 

 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå er det litt unntakstilstand, din kone går igjennom en sorgprosess og trenger tid. Foreslå at hun tar kontakt med fastlegen for muligheten til å få noen å prate med.

I en sånn situasjon er det vanskelig å takle alle roller og noe må kanskje pauses en liten stund for å få balanse. Da er jobb kanskje det som må skyves til side for å kunne fungere godt som Mamma, kone og sørgende datter. 

Gi henne tid, og be henne søke hjelp til å sortere tanker og følelser. Det hjelper masse. 

Anonymkode: 32b9f...9f1

[AnonymBruker]

Det er tøft med slike tider. Jeg vil foreslå familievernkontoret. 

 

Husker da min farmor var på dødsleiet, og hvordan min far og mor diskuterte hvorvidt man burde våke over en døende midt på natta eller ei. Man skal jo leve sitt eget liv, og må være våken på dagen mente min mor. Min far satte seg opp på "våke-liste" sammen med sine søsken for å holde øye med farmor alle netter også. Hjalp ikke for dem at hun var på et pleiehjem 24/7. 

 

Kan det hjelpe hvis du ser litt på dette som de første årene av barna deres sitt liv? Det er jo i mange tilfeller tøft de aller første årene når man har barn, og det er jo en tilvenningsprosess det også. Tror det var da barnet vårt var rundt 4 år at vi kom over en kneik.. Sier ikke at det vil ta så mange år for dere å komme dere over dette, men du må jo regne med minst ett år til en ordentlig sørgeperiode vil jeg anta for hennes del etter at moren først dør. Så jeg tror du må stålsette deg for tøffere tider, og prøve å holde familien samlet. En annen gang er det du som "faller". Da er det din kones tur til å dra deg opp. 

Anonymkode: d5e0c...02b