Jeg tror jeg er i ferd med å bli en mannehater

[AnonymBruker]

.. og da vil jeg så klart ende opp singel, ensom og alene også. 

Jeg har alltid likt menn. Min far var veldig lite til stede i oppveksten min, og av en eller annen grunn har jeg da lett for å knytte meg til andre menn. Det føles ikke helt optimalt å leve et liv uten en mann ved siden av meg eller en mann som hjelper meg med det jeg ikke klarer selv. En skulder å gråte på, en trøstende hånd, vennlige ord kjennes så mye bedre ut når det kommer fra en mann. Jeg tror kanskje det henger sammen med hvordan jeg i oppveksten ble mobbet av andre jenter, samt utestengt og gått bak ryggen på av andre jenter i tenårene og i ung voksen alder. Jeg er fortsatt ung voksen forøvrig, er i 20-årene. Vil si at min erfaring med det samme kjønn er veldig dårlig, jeg kommer overens med kvinner i studiesammenheng og jobbsammenheng, men ellers er det tilnærmet umulig for meg å dyrke et vennskap. Dette til tross for at jeg er feminin og har typiske "kvinneinteresser". Likestillingspolitiet kan droppe å henge seg opp i dette, takk. Dog er jeg litt røff, så det motsatte kjønn blir gjerne litt opphengt i meg også siden jeg kan virke som "en av gutta" noen ganger. Det varierer. 

Nå blander jeg derimot nåtid og fortid, for i nåtiden sitter jeg alene. Dette fordi min relasjon til menn også har blitt svekket og jeg merker at jeg er på vei til å bygge et ganske skeptisk syn på menn og har fått dårlige holdninger. Jeg sier at jeg kommer til å være evig singel. Det er på en måte et valg samtidig som det er konsekvensene av personen jeg er, lidelsen jeg har og fortiden min. I mine øyne er ikke menn lenger de snille, omsorgsfulle, støttende, trygge, gode menneskene de har vært for meg tidligere. For meg er de nå kyniske og fulle i faen, kun ute etter å såre og etter å "leve i nuet" uten å tenke over konsekvensene av sine handlinger. Dermed utroskap, for eksempel. De er ikke en symbolikk for trygghet lenger på en måte. Jeg ser for meg at alle menn i 40-50 års alderen sitter på puber i helgene og glor på yngre jenter og puler kona si når de kommer hjem mens de tenker på "ungt kjøtt", og tanken gjør meg kvalm. Jeg ser for meg at om jeg en dag havner i et forhold og setter et barn til verden så forlater mannen meg på stedet om puppene henger litt mer eller jeg får noen strekkmerker på magen, og all skyld blir lagt på meg. Legger jeg på meg noen kg og ikke trener dagen etter ungen har poppa ut så er det krise. Derfor har jeg heller ikke lyst på barn, fordi jeg er skråsikker på at da kommer mannen til å forlate meg på stedet uten å nøle. Eller han kommer til å snike seg på badet 10 ganger for dag for å drømme om unge jenter og stramme kropper, få et forhold til ei dame på si og diverse. Er en tilfeldig mann snill med meg er jeg automatisk sikker på at han enten bare vil ha sex, typisk "tøm og røm" eller så vil han imponere andre damer enn meg for å vise at han er snill. 

Jeg er veldig lei meg for dette da jeg innerst inne er en monogam, håpløs romantiker som lengter etter den store kjærligheten. Barn vil jeg også ha, men sier jeg aldri vil ha barn fordi jeg er så sikker på at mannen forlater meg enten under graviditeten eller etter. Der er så mange faktorer som spiller inn at jeg ser for meg et liv alene. Jeg er ikke pessimist, men realistisk. Jeg har mine behov som alle andre og går snart på veggene av seksuell frustrasjon, og prøver nå å "avromantisere" meg selv og lære meg at sex er ok uten at man har følelser for personen. Følelser for mannen har alltid vært det eneste solide kravet til at jeg skal gjennomføre et samleie, men det går ikke lenger. Jeg har vært i et par forhold og har hatt et par flørter den siste tiden, men følelsene har aldri kommet selv om blant annet en av mennene egentlig var drømmemannen i virkelig format. Følelsene nektet å slippe til, for jeg tenkte at han kom uansett til å forlate meg til fordel for noen andre og før eller siden vil jeg ikke være bra nok. Der er alltid noen som er bedre og det takler jeg visst ikke. 

Det er ikke noe poeng i å komme inn i denne tråden å si at "kvinner er på samme måte" eller "ja, det gjelder kvinner, slutt å generaliser". Dette handler ikke om forskjellen mellom kvinner og menn, det handler om mitt syn på menn som stadig forandrer seg til det negative. For meg er det uvesentlig å sammenligne kjønnene for om en mann er utro bryr det meg lite at en annen kvinne er utro, det er ikke det som er poenget. Jeg er ingen feminist og er drittlei hele hysteriet rundt kjønnsroller. Mann er mann og kvinne er kvinne. Dette skal ikke være en likestillingsdebatt men regner med et par feminister kommer til å overta tråden. 

Jeg syns dette bare er trist og jeg prøver bevisst å endre holdningene mine, men det går bare nedover for mine mistanker blir stadig bevist på en måte og jeg føler alt jeg tenker er sannhet og riktig. 

Anonymkode: bb8c7...dc2

[SunnivaOslo]

Jeg er LITT enig. Har fått en noe "verre syn"på menn de siste årene sånn generelt og spesielt når jeg leser det de lirer av seg her inne. 

Men jeg prøver å ikke være for dømmende. Kan ikke gå og mene at menn er sånn og sånn,da blir man bare bitter.

[Mummikopp]

Altså, kanskje det er på tide å dømme etter person og ikke etter kjønn?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Jeg er LITT enig. Har fått en noe "verre syn"på menn de siste årene sånn generelt og spesielt når jeg leser det de lirer av seg her inne. 

Men jeg prøver å ikke være for dømmende. Kan ikke gå og mene at menn er sånn og sånn,da blir man bare bitter.

KG representerer 0,0001% av den norske befolkning.

Anonymkode: 8d1ae...f52

[Caduceus]

2 minutter siden, Mummikopp skrev:

Altså, kanskje det er på tide å dømme etter person og ikke etter kjønn?

Word!😊👍

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mummikopp skrev:

Altså, kanskje det er på tide å dømme etter person og ikke etter kjønn?

Men når alle menn er sånn? Så og si alle her i Norge hvertfall. Norske menn er overfladiske og tenker bare på ny fitte. En utlending er tingen,de har mer respekt. Generelt. 

Anonymkode: cbd54...95b

[Maleficenta]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men når alle menn er sånn? Så og si alle her i Norge hvertfall. Norske menn er overfladiske og tenker bare på ny fitte. En utlending er tingen,de har mer respekt. Generelt. 

Anonymkode: cbd54...95b

Det skal du ikke være sikker på.. og ikke alle norske menn er overfldiske. Hadde ikke vært noen norske menn i faste forhold da. Men det er sant at selve samfunnet idag er temmelig overfladisk

[Gjest King James V]

[WubWub]

Slik du beskriver det så stuper ditt syn på menn i takt med at du blir mer og mer usikker på deg selv og din verdi som menneske. Det er ikke uvanlig at man projiserer sin egen sårbarhet og usikkerhet over på andre - det er faktisk en meget menneskelig respons da hjernen har som vane av å prøve skåne en. Et ledd i denne prosessen kan være at man prøver finne eksterne syndebukker som man kan dumpe alle de vonde tankene over på, det er jo på mange måter mer skånsomt enn at man klandrer seg selv. Denne løsningen kan fungere på kort sikt men på lang sikt vil det lede til en ond sirkel som bare bryter en ned. 

Dette er kanskje en klisje men jeg tror det ligger noe i det "Man kan ikke elske andre før man elsker seg selv". Med alle de vonde tankene du gir næring så vil det i praksis være en umulig oppgave for en kjæreste å være i en romantisk relasjon med deg da du ikke har tillit til han eller forholdet - du har gitt opp før du engang har begynt. 

Det jeg tenker du bør jobbe med er denne usikkerheten din som henger over deg som en mørk sky, denne fastgrodde tanken om at du blir forlatt om du legger på deg 1 kg eller du får et strekkmerke (jeg tror ikke menn flest engang vet hva dette er. jeg visste det ikke før ei kjæreste gjorde meg oppmerksom på at hu hadde et på rumpa, som jeg ikke engang hadde sett). 

Du må også finne tryggheten i deg selv til å godta at en partner til tider vil fantasere om andre mennesker - dette er helt vanlig. Men det er jo deg han er sammen med og fantasier skader ingen. Man må bare akseptere at det er sånn det er å være menneske. 

Risiko for utroskap er selvfølgelig reell men hele livet er en risiko - noen ganger må man våge leve livet. Om man skal skjerme seg for alle risikoer så kan man ikke engang forlate hjemmet sitt - man blir fengslet i eget sinn og hjem men selv ikke her er man trygg. Man kan f.eks skli i dusjen å slå hodet i gulvet , man kan få et illebefinnende eller man kan sette maten i halsen.

Det finnes ingen garantier i livet og i et kosmisk perspektiv så jeg tenker at vi bør forvalte den tiden vi har på denne jord med å gjøre noe vi liker. Ting vil ikke alltid gå som man håper på men det er bedre å gjøre noe man angrer på enn at man angrer på at man aldri har gjort noe (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig, jeg oppfordrer deg ikke til å løpe ut i verden og gjøre mye du vil angre på, jeg oppfordrer deg derimot til og utfordre deg selv). 

Men som sagt : Du kunne trengt noen terapi timer, andre innfallsvinkler og troen på deg selv og din verdi. Vi er ikke supermennesker så det er ingen skam i å trenge hjelp fra andre mennesker i tunge tider.  

 

Endret 13. september 2016 av WubWub

[Cronosgjesten]

16 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Jeg er LITT enig. Har fått en noe "verre syn"på menn de siste årene sånn generelt og spesielt når jeg leser det de lirer av seg her inne. 

Men jeg prøver å ikke være for dømmende. Kan ikke gå og mene at menn er sånn og sånn,da blir man bare bitter.

Samme her, men motsatt kjønn. Jeg har lest så egoistiske innlegg fra kvinner her at jeg sliter med å stole på kjæresten min av og til. Så tenker jeg at folk er forskjellige, og kommer til at det beste for meg er å passe på mitt innerste, men ikke avskrive noen helt. Det funker. Det er dårlige mennesker av begge kjønn, TS. Jeg tror du kan finne en bra mann. De jeg kjenner, har ikke gått fra sine kjære når hun har vært gravid eller etterpå. De fleste av dem som er skilte, har faktisk blitt forlatt, og har sittet knust tilbake. 

[AnonymBruker]

Det er jo helt sinnsykt fokus og prat om unge, stramme kropper, menn som ikke takler å holde seg til èn kvinne og bare MÅ runke til andre kvinner hver dag for og holde ut og at kvinnen ikke er verdt en dritt etter de fyller 25 år, så jeg skjønner TS kjempegodt. 

Den gode nyheten er at det alikevel finnes få, men gode menn der ute. Min stakk ikke etter vi fikk barn 👍

(Tull at utlendinger er bedre forresten, de fantaserer om norske jenter mens deres egne gjemmer seg vekk i burka.) 

Anonymkode: 6264b...c99

[AnonymBruker]

29 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Jeg er LITT enig. Har fått en noe "verre syn"på menn de siste årene sånn generelt og spesielt når jeg leser det de lirer av seg her inne. 

Men jeg prøver å ikke være for dømmende. Kan ikke gå og mene at menn er sånn og sånn,da blir man bare bitter.

Samme her. De skremmer meg, så holder meg unna menn fremover.

Anonymkode: bf76e...d61

[Peter007]

11 timer siden, WubWub skrev:

Slik du beskriver det så stuper ditt syn på menn i takt med at du blir mer og mer usikker på deg selv og din verdi som menneske. Det er ikke uvanlig at man projiserer sin egen sårbarhet og usikkerhet over på andre - det er faktisk en meget menneskelig respons da hjernen har som vane av å prøve skåne en. Et ledd i denne prosessen kan være at man prøver finne eksterne syndebukker som man kan dumpe alle de vonde tankene over på, det er jo på mange måter mer skånsomt enn at man klandrer seg selv. Denne løsningen kan fungere på kort sikt men på lang sikt vil det lede til en ond sirkel som bare bryter en ned. 

Dette er kanskje en klisje men jeg tror det ligger noe i det "Man kan ikke elske andre før man elsker seg selv". Med alle de vonde tankene du gir næring så vil det i praksis være en umulig oppgave for en kjæreste å være i en romantisk relasjon med deg da du ikke har tillit til han eller forholdet - du har gitt opp før du engang har begynt. 

Det jeg tenker du bør jobbe med er denne usikkerheten din som henger over deg som en mørk sky, denne fastgrodde tanken om at du blir forlatt om du legger på deg 1 kg eller du får et strekkmerke (jeg tror ikke menn flest engang vet hva dette er. jeg visste det ikke før ei kjæreste gjorde meg oppmerksom på at hu hadde et på rumpa, som jeg ikke engang hadde sett). 

Du må også finne tryggheten i deg selv til å godta at en partner til tider vil fantasere om andre mennesker - dette er helt vanlig. Men det er jo deg han er sammen med og fantasier skader ingen. Man må bare akseptere at det er sånn det er å være menneske. 

Risiko for utroskap er selvfølgelig reell men hele livet er en risiko - noen ganger må man våge leve livet. Om man skal skjerme seg for alle risikoer så kan man ikke engang forlate hjemmet sitt - man blir fengslet i eget sinn og hjem men selv ikke her er man trygg. Man kan f.eks skli i dusjen å slå hodet i gulvet , man kan få et illebefinnende eller man kan sette maten i halsen.

Det finnes ingen garantier i livet og i et kosmisk perspektiv så jeg tenker at vi bør forvalte den tiden vi har på denne jord med å gjøre noe vi liker. Ting vil ikke alltid gå som man håper på men det er bedre å gjøre noe man angrer på enn at man angrer på at man aldri har gjort noe (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig, jeg oppfordrer deg ikke til å løpe ut i verden og gjøre mye du vil angre på, jeg oppfordrer deg derimot til og utfordre deg selv). 

Men som sagt : Du kunne trengt noen terapi timer, andre innfallsvinkler og troen på deg selv og din verdi. Vi er ikke supermennesker så det er ingen skam i å trenge hjelp fra andre mennesker i tunge tider.  

 

Woow meget bra innlegg.

Damer (og menn) dette bør dere legge dere dere på minne.

Selvbildet er er viktig som innlegget beskriver. Dette er de preferanser en har på veien videre hvor enn den går,

[Jus sanguinis]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: bb8c7...dc2

Velkommen til feministklubben!

Mannshat er vårt varemerke.

 

[Mummikopp]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men når alle menn er sånn? Så og si alle her i Norge hvertfall. Norske menn er overfladiske og tenker bare på ny fitte. En utlending er tingen,de har mer respekt. Generelt. 

Anonymkode: cbd54...95b

Så og si alle menn i Norge er ikke sånn.

[Vemund]

Jeg hadde en periode hvor jeg sank litt i bakken av å ha lest for mye idiotisk på internett. Først var jeg sjokka og overrasket over at folk var så dumme, så mistet jeg tilliten til menneskeheten. Den tilliten til menneskeheten er ikke på sitt høyeste, men disse innleggene som det tenkes om her sluttet bare å provosere meg etter en stund, hjernen min ble "klar" igjen. 

Bortsett fra de idiotiske så er det mange reflekterte og vennlige damer her inne. Du får slutte å få en hang på de dårlige innleggene og heller få en hang på resten.

[AnonymBruker]

Jeg er en mannehater og er stolt av det.

Anonymkode: d0f2b...8c2

[Gjest 2Bhonest]

Lurer på hvor TS har fanget flest menn? Ute på byen? Jobben? Butikken? Taxikøen? Hvor er ditt jaktområde TS?

[AnonymBruker]

Alle menn er ikke like, hvis man går for det som er normalt,så vil man som regel få det normalt også. Min erfaring er at aktive, engasjerte gode menn ofte har en god utdannelse og noe de brenner for.

Anonymkode: 74447...2bd

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i de aller fleste av tankene dine,TS! Jeg prøver å ikke skjære alle over én kam,men litt vanskelig når alle mine erfaringer peker på noe annet. 

Jeg er 33..

Anonymkode: c84db...974