Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

Jeg er i en konflikt eller uenighet med min søster for tiden.

Jeg var for en tid tilbake på besøk hos henne i hennes studentby. På dagen hadde jeg møtt en jeg hadde planlagt å gå på en date med. Vi fant tonen, og det gikk litt tid utover kvelden før jeg sendte min søster en melding, hvor jeg sa at jeg blei sein hjem. Vi hadde egentlig planlagt å spise sammen, men dette hadde jeg dessverre glemt. Min søster svarte at det var okay at jeg blei litt lengre. Det endte med at jeg blei med min date hjem og overnattet hos han. Dette ga jeg beskjed om til min søster.

Jeg innrømmer at det var dumt gjort av meg å bryte middagsavtalen vår, og spesielt nå som jeg var på besøk hos henne. Men samtidig hadde hun det ganske travelt den tiden. Hun var opptatt med skole, så for meg virket det ikke som om det var et stort problem at jeg ikke var med henne.

Vel, dagen etterpå var hun mildt sagt fly forbanna. Hun kastet meg rett ut, og sa at jeg hadde oppført meg forferdelig. Jeg ønsket å beklage og spurte om vi kunne snakke om det som hadde skjedd, men det hadde hun null interesse av. Vel, vi snakket ikke på en stund, men etter hvert tok jeg kontakt med henne. Vi hadde en lang samtale, hvor jeg virkelig beklaget for min oppførsel. I ettertid har jeg sagt unnskyld flere ganger for det som skjedde.  Jeg angrer veldig på at det gikk som det gikk..

Men det virker fortsatt ikke som om hun har tilgitt meg for dette. Vi har hatt gode perioder etterpå, hvor det har virket som om hun har tilgitt meg. Men så kan hun bli kjempesint for en hendelse, også sier pappa at hun fortsatt er sint på meg for det som skjedde. Jeg har erfaring med at hun kan lett bli sinna og forbanna, og kan dessverre oppføre seg ganske firkantet. Hun er langsint, og dette har andre familiemedlemmer også fått merke.

Personlig ønsker jeg bare at vi skal kunne komme oss videre, og jeg går med en konstant klump i magen (en vond følelse), og tenker veldig ofte på det som har skjedd. Jeg føler meg rett og slett forferdelig, og at jeg er en fæl person.. Men jeg vet liksom ikke helt hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre. Søsteren min vet at jeg var på en date.. Jeg hadde heller aldri hatt kjæreste før jeg møtte denne fyren, og lengtet da etter litt kjærlighet.. Jeg vet ikke om jeg må sette meg ned og forklare dette til henne, for at hun skal forstå hva som skjedde? Synes kanskje det virker litt unødvendig..

Jeg kan jo også legge til at da vi var barn, var jeg noen ganger litt sjefete over henne. Jeg har, nå som vi er blitt eldre, beklaget for dette også.. Jeg har dårlig samvittighet for det.. Det var ikke noe «ille» greier, mener jeg, bare at da vi lekte bestemte jeg kanskje litt mye hva vi skulle gjøre, osv... men jeg gjør selvsagt ikke dette nå lengre!

Synes det er så fælt å være i krangel med familiemedlemmer, og å gå rundt med denne forferdelig følelsen inne i meg, tapper meg for så mye energi.. Tips tas imot med takk!

Anonymkode: da70b...7f5

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er greit at hun er sint og vil straffe deg, men det finnes grenser. Du har "sonet" straffen din nå. Lenger enn dette begynner å uproposjonalt.

Du bør få din far til å skjære igjennom og be søsteren din avslutte avstraffelsen.

Men du gjorde helt rett i å legge deg paddeflat, men du bør også forsikre søsteren din at det aldri vil skje igjen. Den tilliten må du bruke tid på å bygge opp. Søstere bør alltid sette hverandre først, av respekt for sin far. Hvertfall før mannfolk, herregud.

Anonymkode: fb4f9...94b

Skrevet

Det der var da ikke noe spesielt, når det er familie. Da er man litt mer avslappet på sånt, siden man jo ser hverandre rett som det er uansett. Når hun gjør et så stort nummer ut av det, virker hun som en dramaqueen.

Anonymkode: a1b0b...e20

  • Liker 3
Skrevet

Jeg og søsteren min bor langt fra hverandre. Hvis hun hadde vært på besøk hos meg og gjort det, hadde jeg blitt kjempesåret. Spesielt for en fyr...

jeg synes at du skal ta det oppèn gang til; forklar det du sa om at du har vært singel så lenge og vil så gjerne ha kjæreste, men ikke på bekostning av din søster. At hun er kjempeviktig for deg, og du vil ikke at hun ikke skal føle seg nedprioritert. 

du kan også si at du vil jo bare ha søsteren din tilbake, og spørre rett ut hva hun trenger for å tilgi og at du er villig til å gi henne det. 

 

Det ordner seg:) vi søstre krangler jo ;p

Anonymkode: 0e29a...8f9

Skrevet

Er søstera di født i skorpionens tegn?

Anonymkode: 5de15...d47

Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er søstera di født i skorpionens tegn?

Anonymkode: 5de15...d47

Ikke ert på deg skorpioner, nå. Det er ikke trygt, de glemmer aldri :fnise: Neida.

Den 9/13/2016 at 19.12, AnonymBruker skrev:

Synes det er så fælt å være i krangel med familiemedlemmer, og å gå rundt med denne forferdelig følelsen inne i meg, tapper meg for så mye energi.. Tips tas imot med takk!

 

Anonymkode: da70b...7f5

Veldig trist situasjon, ts. Håper det går seg til. Prøv å unnskylde deg en gang til. Kan gjøre som det brukerene over anbefaler: å si at du "ikke har hatt kjæreste på en stund og at dette med familie og kjæreste er vanskelig å balansere akkurat nå som kanskje gjorde at du trådde feil her, men du skal aldri la det gå utover henne noe mer". Det var jo bare én middag. Så lenge dette ikke skjer hver gang ser jeg ikke hvorfor hun skal være så langsint. Aner ikke hva annet du kan gjøre enn å unnskylde for den glemte middagen. Ser at andre familiemedlemmer også opplever henne som langsint. Hvordan har de ordnet opp i konflikter med henne? Har de sagt eller gjort noe spesielt? 

Det du gjorde var ikke noe fint, men syns ikke du er et forferdelig menneske av den grunn. Man kan ikke please alle alltid og alle gjør feil iblant.:klem:

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er søstera di født i skorpionens tegn?

Anonymkode: 5de15...d47

Hva har det og si da? Nysgjerrig jeg nå :P

Skrevet

Syns søsteren din er veldig barnslig og selvhøytidelig nå. En ting er at hun ble skuffet, men herlighet! På tide å komme seg videre.  Du skulle selvsagt holdt avtalen, men at du for en gangs skyld møtte en type er vel ikke all verden. 

Skrevet

Jeg forstår søsteren din godt, men samtidig er det jo begrenset hvor lenge hun kan gå å surmule for det også da.

Butde jo vært ute av verden for dere begge to nå og du gjør antakelig ikke den fadesen en gang til.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...