Normalt å være så sliten?

[studentmamma89]

Hei!

Nå har jeg altså tumlet meg inn på et forum i søk etter andre mødre som har det sånn som meg, eller i det minste bare hva andre tenker..

Jeg er 27 år og mor til to barn, en på 5 og ei på 2. Jobber som sykepleier 75 % på en lukket avdeling ved et sykehjem. Det vil si en avdeling hvor beboerne er svært dement.

Den siste tiden har jobben vært prega av for lite bemanning og sterkt hjelpetrengende beboere. Jeg gruer meg til å gå på jobb og jeg er alltid er utslitt etter vakta. Det vil si jeg føler meg så sliten at jeg nesten ikke fungerer på hjemmebane. Innimellom må jeg ta meg en sykedag hvor jeg bare leverer ungene og sover nesten helt til jeg må hente dem igjen. Har slitt med angst i perioder etter jeg ble mor, og går på antidepressiva (lav dose). På jobb fungere jeg ca fra 0730 til 1100 - etter dette er jeg frossen, glemmer og sliter med angstpust.. Vurderer nesten hver dag i den tiden å si at jeg er syk for å komme meg hjem, men holder som oftest ut!!

I utgangspunktet er jeg ei jente som elsker å føle at jeg er i form og nyter å kunne gå på fjellturer eller trene. Nå føler jeg at nesten alt er et ork.. Legen min ville sykemelde meg litt i sommer, men jeg gjorde ikke det. Tenker litt på det nå, men så tenker jeg selvsagt på om jeg har en god nok grunn, eller om dette er "normalt" som småbarnsmor. Setter veldig pris på tilbakemeldinger..

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje du burde vurdere å bytte jobb til en som er litt mindre krevende... Bor du i et område med flere muligheter? Du kommer til å ende opp med utbrenthet som du beskriver det. 

Jeg hadde det også sånn i perioder da barna var små. Men det var nok mer tidsklemma enn jobben. Nå som de er i tenårene har jeg ikke brukt egenmeldingsdager på 3 år.... Så det et nok totalsituasjonen din, små barn og krevende jobb. 

Jeg ville prøvd å bytte jobb jeg. 

Anonymkode: ae5d4...5dd

[KvinneguidenBruker]

9 minutter siden, studentmamma89 skrev:

Hei!

Nå har jeg altså tumlet meg inn på et forum i søk etter andre mødre som har det sånn som meg, eller i det minste bare hva andre tenker..

Jeg er 27 år og mor til to barn, en på 5 og ei på 2. Jobber som sykepleier 75 % på en lukket avdeling ved et sykehjem. Det vil si en avdeling hvor beboerne er svært dement.

Den siste tiden har jobben vært prega av for lite bemanning og sterkt hjelpetrengende beboere. Jeg gruer meg til å gå på jobb og jeg er alltid er utslitt etter vakta. Det vil si jeg føler meg så sliten at jeg nesten ikke fungerer på hjemmebane. Innimellom må jeg ta meg en sykedag hvor jeg bare leverer ungene og sover nesten helt til jeg må hente dem igjen. Har slitt med angst i perioder etter jeg ble mor, og går på antidepressiva (lav dose). På jobb fungere jeg ca fra 0730 til 1100 - etter dette er jeg frossen, glemmer og sliter med angstpust.. Vurderer nesten hver dag i den tiden å si at jeg er syk for å komme meg hjem, men holder som oftest ut!!

I utgangspunktet er jeg ei jente som elsker å føle at jeg er i form og nyter å kunne gå på fjellturer eller trene. Nå føler jeg at nesten alt er et ork.. Legen min ville sykemelde meg litt i sommer, men jeg gjorde ikke det. Tenker litt på det nå, men så tenker jeg selvsagt på om jeg har en god nok grunn, eller om dette er "normalt" som småbarnsmor. Setter veldig pris på tilbakemeldinger..

Du har et mønster, altså en måte å håndtere ytre belastning på som ikke er optimal. 

 

Jeg har har selv gått på antidepressiva, det er tøft å være mor når man ikke har nok støtteapparat/søvn/overskudd/redskaper/egentid (stryk det som ikke passer). 

 

Du fortjener å ha det bedre! Hvis du klarer, ville jeg snakket med verneombud om hvordan du opplever jobb. Vedkommende kan true med å stenge hvis det ikke er forsvarlige forhold. 

 

Jeg ville anbefalt deg å be fastlegen om å finne gruppeterapi til deg for å bli klar over egne strategier og hjelpe deg til å finne ut hvordan du kan finne tilbake til energi og overskudd. 

[AnonymBruker]

Uff, høres tøft ut og jeg kjenner meg litt igjen. Jeg ville prøvd med en sykemelding først, se om det kan gjøre at du henter deg inn. Ikke gå fullt tilbake i jobb etterpå, men litt og litt. Du har god nok grunn! Barna trenger deg og jobben trenger deg frisk og nogenlunde opplagt. Etter mange år med sykdom (ikke psykisk, men likevel sammenlignbart) har jeg lært at familien kommer først. Det er ingen som tjener på at du sliter deg ut nå! Du må ta vare på deg selv, og det er ikke alltid så lett.

Anonymkode: 141db...efe

[AnonymBruker]

jeg er alene med ett bhg barn. Jeg jobber 100%, og jeg har hus, hage og bil. Jeg er sliten. Jeg legger meg senest 21.00, har veldig lite hjelp og avlastning.

Anonymkode: ae008...325

[AnonymBruker]

Har du sjekka stoffskiftet, jern, D-vitamin, B12 osv?

Jeg kan ha det sånn, men det skyldes de tingene jeg nevnte her. Inkludert de psykiske symptomene. 

 

Anonymkode: dd606...5c9

[AnonymBruker]

Jeg har to små barn og en mann som er mye borte (jobber offshore). Jeg jobber 80% som barnehagelærer. Jeg er i perioder fryktelig sliten. Er sammen med små barn fra grytidlig morgen til kveld, og når barna mine er i seng er jeg helt ferdig. 

Jeg tenker at dette er en periode nå når barna er så små. Det kommer til å bli mindre slitsomt etterhvert. 

Men hvis jeg hadde det sånn som deg ift jobben, så ville jeg nok tatt tak i det på en eller annen måte. Jobben min er slitsom, men jeg liker den nå uansett. 

Anonymkode: c96f9...37e

[Vera Vinge]

Det høres ut som en krevende jobb du har, i tillegg til å ha små barn og slite med angst. Det er normalt å være sliten, men med mindre du får veldig lite søvn pga. barna er mye våkne om natta, høres det ut som du er mer sliten enn normalt. Man kan jo bli veldig sliten av å ha angst, og sikkert ekstra sliten når man har en såpass utfordrende jobb. Jeg syns du bør snakke med fastlegen din, og snakke med vedkommende om du trenger mer hjelp, evt. en periode med gradert sykmelding. Det høres ut som du kjører deg selv i grøfta av å holde på sånn som dette i lengden. Sender en  til deg.