Er det riktig å bli ekskludert fra sammenkomster fordi man ikke ønsker snakke med alle der..?

[Gjest 89-modell]

...

Endret 13. september 2016 av 89-modell

[AnonymBruker]

Familien vil ikke ha noe med han/dere å gjøre før mannen din har ordnet opp i forholdet til denne slektningen. Det er realiteten. 

Anonymkode: 5c73a...184

[Gjest 89-modell]

Den Monday, September 12, 2016 at 20.39, AnonymBruker skrev:

Familien vil ikke ha noe med han/dere å gjøre før mannen din har ordnet opp i forholdet til denne slektningen. Det er realiteten. 

Anonymkode: 5c73a...184

....

Endret 13. september 2016 av 89-modell

[AnonymBruker]

14 minutter siden, 89-modell skrev:

Når det er min mann som har blitt svikter så er det riktig at alle skal være på denne dominerende personens side..? Vi ber til oss. Alle utennom han kommer da og det går fint. Vi ber til oss også mennesker som ikke snakker sammen for vi ønsker at alle barna og de voksne skal ha kontakt, alle utennom denne personen, men han har lagt opp til det selv og har nok andre å omgås. Det er for oss alle selskapene vi må unngå...

Men herrefred, da. Dere må forholde dere råtne virkeligheten, og den er at mannen din er nødt til å skvære opp med denne andre. Ingen vits i å fordele skyld. Realiteten er at dersom dere ønsker å bli invitert, må mannen din svelge stoltheten sin og ordne opp.

Anonymkode: 5c73a...184

[AnonymBruker]

Synes dette er dårlig gjort av familien deres. Det er jo merkelig av søsteren hans å prioritere denne slektningen foran sin egen bror, spesielt når det er han som har problem med at dere er der og dere fint kan være tilstede selv om han er der? Tror du må forklare litt mer hva er det mellom mannen din og denne slektningen hvis jeg skal kunne komme med noe ordentlig råd.

Anonymkode: d9490...a3b

[Gjest 89-modell]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes dette er dårlig gjort av familien deres. Det er jo merkelig av søsteren hans å prioritere denne slektningen foran sin egen bror, spesielt når det er han som har problem med at dere er der og dere fint kan være tilstede selv om han er der? Tror du må forklare litt mer hva er det mellom mannen din og denne slektningen hvis jeg skal kunne komme med noe ordentlig råd.

Anonymkode: d9490...a3b

Mobbing opp igjenom. Og sparken etter at vi fikk barn og faktisk måtte få vite om reisejobber etc. før en dag i forveien. Også om mannen feks skulle jobbe overtid til langt på natt.

[Gjest NotNaomi]

Det ser ut til å være faren du snakker om,og da blir ting veldig vanskelig for både moren,søsken og barnebarn. Har mannen din noengang satt seg ned og snakket ordentlig om hvordan han har følt og hatt det opp gjennom årene,eller valgte han bare å kutte kontakten uten å være interessert i å snakke ut ? Jeg kan forstå det om han gjorde altså,for iblant får en nok.

Tenker likevel på at det nå har gått noen år,og kanskje det faktisk går an å skvære opp ? Det kan jo være verdt et forsøk ihvertfall sånn at ting blir bedre fremover. Er jo utrolig trist at det skal være sånn innad i familien,og det blir tydeligvis ikke bedre om noe ikke blir gjort.

[Gjest 89-modell]

7 minutter siden, NotNaomi skrev:

Det ser ut til å være faren du snakker om,og da blir ting veldig vanskelig for både moren,søsken og barnebarn. Har mannen din noengang satt seg ned og snakket ordentlig om hvordan han har følt og hatt det opp gjennom årene,eller valgte han bare å kutte kontakten uten å være interessert i å snakke ut ? Jeg kan forstå det om han gjorde altså,for iblant får en nok.

Tenker likevel på at det nå har gått noen år,og kanskje det faktisk går an å skvære opp ? Det kan jo være verdt et forsøk ihvertfall sånn at ting blir bedre fremover. Er jo utrolig trist at det skal være sånn innad i familien,og det blir tydeligvis ikke bedre om noe ikke blir gjort.

Nei er den andre broren... , han har det best uten.

[Sirah]

Det er alltid tre sider av en sak... Din, min og sannheten. Dette virker til å være et slikt tilfelle.....

Håper det løser seg TS. Dere har dog neppe noen andre muligheter enn å prøve å skvære opp med denne personen.

[Gjest 89-modell]

Han har prøvd å snakke ut. Det endte med at personen skrek så høyt at barnet vårt våknet og gråt. Han sa stygge ting som aldri skal sies.. At vi aldri burde fått barn sammen. For han mente vi ikke passet sammen og derfor var han ekkel mot meg også..

Vi avsluttet det greit til tross for hvordan de holdt på, likevel fløy kona rundt og prøvde å få med andre på laget. De har snakke tøyet i behold.

Kort tid etter fikk han sparken.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, 89-modell skrev:

Nei er den andre broren... , han har det best uten.

Når det er så nært må man enten bite og det surere eple eller godta å bli ekskludert 

Anonymkode: 513bc...ff2

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du vil ha kontakt med denne familien, høres veldig giftig ut. Sikker på at du ikke har litt romantisk syn på familier? Ikke alle er verdt å bruke tid på...

Anonymkode: 78452...751

[Reveenka]

Faktum er at denne floken burde løses for deres skyld og for familien. En konflikt som dette veier bare tyngre og tyngre på skuldrene deres - som dere merker.  En konfliktfri fremtid er vel noe å ønske seg? Det kan dere jobbe mot, dere kan rekke ut en hand. Velge å slå en strek over det som er skjedd. Er det viktigste å bære nag eller se fremover?

Når det er snakk om så nære familieforhold kan det være lurt å involvere en upartisk tredjemann som kan styre samtalen og fokuset. Konfliktrådet tar slike saker som dette, de kan hjelpe til og det er gratis. 

 

[AnonymBruker]

Uansett hva som er rettferdig mot mannen din og dere så er realiteten at mannen din må skvære opp med broren sin før dere blir en del av disse sammenkomstene

Det nytter lite å mene at det ikke er riktig, at den andre har gjort feil ( noe som sikkert er riktig) når realiteten er at resten av familien ser ut til å mene at dere må skvære opp.

Gjør det, eller al vær, det er deres valg..

Anonymkode: 1097d...ebe

[AnonymBruker]

Tar denne anonym.

Her har vi på ene siden av familien opplevd store konflikter blant søsknene, på den skala at noen ikke har villet ha noe med den andre å gjøre. Det var ingen tvil om hvem som var "problembarnet", men det var likevel h*n som fikk foreldrenes støtte- pga h*n har levd et vanskelig liv- selvforskyldt vel og merke. Den som alltid hadde oppført seg bra, var den som trakk seg unna og fikk svi. Og var den som fikk alle "imot" seg til slutt, pga de andre søsknene ble lei av kranglingen og dårlig stemning. Det skal sies at foreldrene tok ikke noen side i den forstand, men følte de måtte støtte "problembarnet". Det var det andre søskenet som meldte seg ut.

Her har det nå løst seg noe, og alle klarer å omgås til en viss grad, men er ingen tvil om hva folk mener for det.

Tror dere må være klar over at selv om det føles 100% riktig at det er din mann som er offeret, så er det ikke nødvendigvis slik alle andre ser det, og det er ikke det viktigste for dem i livet. Foreldrene i vår situasjonen tok denne konflikten svært tungt, faren ble syk av det.

Er det mulig å tenke: Ja din mann har blitt dårlig behandlet av broren, men skal det ødelegge resten av livet og familien? Er det verdt det? Går det ikke an å sette en strek over det, for familien sin skyld, selv om man ikke tilgir el glemmer det som har hendt? Dere trenger ikke gjøre mer enn overfladisk snakk med broren (eller ikke snakke med han i det hele tatt alene), bare oppføre dere normalt og voksent.

Blir trist når jeg leser denne historien for det er nok dere som blir "tapende" part her om dere ikke får ordnet opp.

Jeg ville nok også bedt svigermor om unnskyld, dette er nok veldig tungt for henne.

 

Anonymkode: baacf...073

[Gjest 89-modell]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar denne anonym.

Her har vi på ene siden av familien opplevd store konflikter blant søsknene, på den skala at noen ikke har villet ha noe med den andre å gjøre. Det var ingen tvil om hvem som var "problembarnet", men det var likevel h*n som fikk foreldrenes støtte- pga h*n har levd et vanskelig liv- selvforskyldt vel og merke. Den som alltid hadde oppført seg bra, var den som trakk seg unna og fikk svi. Og var den som fikk alle "imot" seg til slutt, pga de andre søsknene ble lei av kranglingen og dårlig stemning. Det skal sies at foreldrene tok ikke noen side i den forstand, men følte de måtte støtte "problembarnet". Det var det andre søskenet som meldte seg ut.

Her har det nå løst seg noe, og alle klarer å omgås til en viss grad, men er ingen tvil om hva folk mener for det.

Tror dere må være klar over at selv om det føles 100% riktig at det er din mann som er offeret, så er det ikke nødvendigvis slik alle andre ser det, og det er ikke det viktigste for dem i livet. Foreldrene i vår situasjonen tok denne konflikten svært tungt, faren ble syk av det.

Er det mulig å tenke: Ja din mann har blitt dårlig behandlet av broren, men skal det ødelegge resten av livet og familien? Er det verdt det? Går det ikke an å sette en strek over det, for familien sin skyld, selv om man ikke tilgir el glemmer det som har hendt? Dere trenger ikke gjøre mer enn overfladisk snakk med broren (eller ikke snakke med han i det hele tatt alene), bare oppføre dere normalt og voksent.

Blir trist når jeg leser denne historien for det er nok dere som blir "tapende" part her om dere ikke får ordnet opp.

Jeg ville nok også bedt svigermor om unnskyld, dette er nok veldig tungt for henne.

 

Anonymkode: baacf...073

Hun er ikke hans mor heller..

Mannen min vil overhodet ikke...

[AnonymBruker]

Seriøst, get over it. Det går fint ann å omgås noen du ikke vil omgås på ett overfladisk plan å være høflig mot uvenner for barnas skyld. Det kalles "å være voksen"

Verden er ikke sort-hvit. Det er endel gråsoner der å som mannen din burde befinne seg i om han ikke vil skvære opp.

Anonymkode: d1835...8f8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst, get over it. Det går fint ann å omgås noen du ikke vil omgås på ett overfladisk plan å være høflig mot uvenner for barnas skyld. Det kalles "å være voksen"

Verden er ikke sort-hvit. Det er endel gråsoner der å som mannen din burde befinne seg i om han ikke vil skvære opp.

Anonymkode: d1835...8f8

Gråsoner å bli mobbet, ja. Ville du virkelig fortsatt ha kontakt med noen som hadde mobbet deg? Uansett hvor grått du syns det er, så hadde jeg takket nei der

Anonymkode: 78452...751

[AnonymBruker]

Det finnes mennesker som tenker kun svart/hvitt i feider, og jeg har møtt et par sånne som din svoger. Det er forunderlig å stå på utsiden å se at et menneske kan være så hard og nekte å innse at en sak kan ha to - eller tre sider for den saks skyld. Selv ikke etter mange år kan ting formildes eller glemmes noe slik man kan møtes feks i større familieselskap. Det er litt rart at enkelte ikke klarer å etter hvert innse at man kanskje har gjort feil selv, eller at det kanskje ikke er så rart at episoder oppstår, og selv om det diskuteres innad i familien er man like steil i sine beslutninger. Ikke bare er det de to som er involvert som blir straffet, men både voksne og barn ellers i familien også. Trist. Trist. Trist....

Jeg har ikke annet råd til deg enn at du ber din mann snakke med sine foreldre og søster, og at dere forsøker alle å løse floken med broren. Går ut fra at svigerfamilien din må ha sett hvordan broren har oppført seg, og at de klarer å snakke med han slik at dere om ikke annet kan være i samme familieselskap. 

 

Lykke til... 

Anonymkode: 9a205...544

[Gjest 89-modell]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst, get over it. Det går fint ann å omgås noen du ikke vil omgås på ett overfladisk plan å være høflig mot uvenner for barnas skyld. Det kalles "å være voksen"

Verden er ikke sort-hvit. Det er endel gråsoner der å som mannen din burde befinne seg i om han ikke vil skvære opp.

Anonymkode: d1835...8f8

Ja???