Bryter sammen for bagateller føler jeg

[Gjest liten og dum]

Jeg synes dette er vanskelig å skrive om. Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Jeg føler at noe er galt. Lurer på hva som er normalt. Det skal så små ting til, for andre bagateller, før jeg føler at jeg bryter sammen. Bare noe blir litt usikkert, f.eks i forholdet, så kan jeg gråte i flere timer. Hvis han snakker for mye i telefonen, så kjenner jeg at jeg blir lei meg, særlig om vi snakket om noe eller holdt på med noe. Er det veninner av han så blir jeg sjalu. Og det er en så sterk og vond følelse. Får jeg kjeft av noen, eller beskjed om at noe ikke er godt nok gjort, så er dagen ødelagt, og jeg husker dette i år etterpå, kan også bære nag til personen som sa det. Da det ble slutt med eksen så raste livet sammen. Jeg bare gråt, og tenkte på å ta piller så jeg aldri våknet mer. Ingen ting gav livet mening, alt håp var ute, livet var ikke mer verdt å leve. Samme følelsen kan jeg kjenne nå hvis jeg blir usikker på om han virkelig er nok glad i meg han jeg er sammen med nå. Selv om vi har vært sammen en stund. Små ting til sammen kan få meg til å bryte sammen og kjempe med gråten. Og det er så flaut. Jeg har begynt på antidepresiva men føler ikke at disse følelsene er mindre. Fremdeles så må jeg ty til alkohol eller valium når det er for ille. Dope meg ned. Og noen ganger så tenker jeg tanken på å ta fler enn jeg burde bare for å få slippe. og det er skremmende å ha den tanken. Det er tanker man ikke burde ha. Nå er min kjære på flyttefot pga jobb, og livet mitt raser sammen igjen. For jeg er redd at forholdet ikke vil tåle avstanden. Og jeg makter ikke tanken på å miste han. Jeg blir så redd og så fortvilet. Og sinna på meg selv som føler så sterkt, for det virker så feil. Man skal da vel ikke ha så svak psyke at man ikke tåler litt motgang eller usikkerhet? Jeg er så redd for at ingen kan hjelpe meg. Jeg trodde medisinene skulle løse dette, og gjøre at jeg ikke brøt sammen mer. Det er ødeleggende for forholdet også at jeg så fort blir trist. Å ikke få svar på en sms fra kjæresten min kan nesten føre til en slik reaksjon, at verden raser sammen. Det er vel ikke normalt med krampegråt i en time, pause en stund, og å så bli inhentet av gråten på ny og åpne alle sluser?

Hva er galt med meg, jeg vil ikke ha det slik.

[Gjest Ninakanin]

Stakars :trøste:

Det er nok ikke en vanlig reaksjon å reagere med krampegråt på grunn av å ikke få svar på sms,nei.. Det virker som du kanskje har noe vondt inni deg dypt inni et sted som du ikke har hentet frem og jobbet deg gjennom? Kanskje et stort svik som du er redd for å oppleve igjen som følger etter deg i alt du gjør..? Hvis du har fått antidepressive så har du jo vært i kontakt med lege iallefall, men går du til psykolog? Hvis ikke så anbefaler jeg deg å finne en som du kan finne ut av dette sammen med..

*god klem*

[Gjest Litjmæ]

Huffda, det høres ikke ut som du har det noe bra nei.

Kan du ikke prøve å snakke med kjæresten din om hvordan du føler deg? Det vil sikkert hjelpe å få litt forståelse fra den kanten, så kan jo også han ta litt ekstra hensyn til det og hjelpe deg å "komme over" disse følelsene.

Jeg tror det er flere enn du tror som har det sånn, og flere som har kommet seg gjennom det. Jeg håper du får snakket skikkelig med kjæresten din og at det løser opp litt i flokene. Lykke til

[kkristin]

Kan kjenne meg igjen, har hatt det sånn tidligere....:/

Kan du ikke sende meg en PM? Det hjelpe jo å snakke/skrive litt med noen....

[Blomsterenka]

Vet ikke hva jeg skal si. Men når man møter veggen, kan det være litt lurt å prøve å se det utenfra... forholde seg objektivt til det, som om man ikke er innblandet selv... selv om det ikke er lett, når man står midt oppe i det...

Kanskje du må ha tillit til at det ordner seg, enten det ordner seg på den ene eller den andre måten, og det ikke virker som det går slik du håper (for det gjør det ikke alltid), men likevel beholde tilliten... og kanskje mest av alt tillliten til deg selv.

[Gjest Kontrollfriken]

Kjenner meg helt igjen! Er sånn alltid, men har en psykisk sykdom...

Håper verden blir bedre for deg snart. Lykke til!

[Gjest Lizbet]

En venninne av meg sa til meg engang jeg var utafor slik at det var ikke bagateller så lenge det dreide seg om meg og livet mitt og hvorvidt jeg hadde det bra eller ikke.