Hund i puberteten

[AnonymBruker]

Hei!

Vi har en hund som vanligvis fungerer veldig fint i hverdagen. Når han var rundt året, begynte han å bjeffe/varsle veldig på lyder i gangen og andre hunder som bjeffa ute, men etter å ha tatt tak i problemet med blant annet kindereggmetoden, så forsvant det etter en måneds tid, og han bjeffer omtrent aldri lenger. Veldig fint å se at han lærte seg det så raskt, og at han "kunne" endre adferd. 

Nå er han rundt halvannet år, og vi merker veldig at han sannsynligvis er i en pubertetsperiode. Han har begynt å legge veldig merke til tisper med løpetid. Blir helt gal om vi møter en på tur. I tillegg er han ekstremt opptatt av å måtte lukte/markere på alt, og det er slitsomt å gå tur. Han går inn i en slags transe av og til, og da er han heller ikke mottakelig for godbit. Om vi går tur, bråstanser han ofte for å lukte, og om vi forsøker å dra lett i båndet, setter han alle beina imot og drar så hardt han kan, for å få komme tilbake til tisseflekken. Slevet renner ut av munnen på han. Han vil heller aldri inn igjen etter tur. Når han merker vi begynner å nærme oss hjemme, så blir han veeeelig treig. Begynner å gå kjempesakte. Noen ganger legger han seg ned, på ryggen, med alle beina i været, ser nesten ut som om han spiller død. Ser skikkelig dumt ut, og får mange rare blikk  Om jeg forsøker å løfte han/ta i han når han er sånn, glefser han av og til mot meg, vil være i fred. Aldri farlige glefs, om han "biter" er det bare så vidt tennene er borti huden min, og han reiser seg ofte opp når han merker at jeg mener alvor, men det er ufattelig irriterende, og jeg blir frustrert når vi går tur (det blir han òg). Han er 15 kg, så det er ikke alltid bare enkelt å bære han inn heller. Det går som oftest greit, men det blir en del kjefting og draing i båndet (har sele), og jeg merker at ingen av oss får noe bra ut av det. Av og til har vi treningsturer der vi har med masse godbit og trener kontakt og slikt, da går det som oftest bra, men vi må være på HELE tiden, og bruker lett en stor pakke godbit på en halvtimes tur. Og om han lukter noe "godt" og går i transe, så er det gjort. Da vil han ikke ense oss lenger.

I tillegg har han begynt å bli redd for de rareste ting. I det siste er det vindu som åpnes (vi må jo av og til lufte - da piler han inn på badet for å gjemme seg og blir der en stund, til etter vi har lukket vinduene). Han har òg begynt å reagere på når han hører vinduer åpnes ute, da kan han legge seg i en busk i bakgården, og er nesten umulig å lokke ut igjen. Han blir veldig redd. 

Vi har tenkt til å oppsøke en hundetrener for å få privattimer for å lære å takle tur-situasjonen bedre. Men det jeg engentlig vil med dette innlegget, er å kanskje høre litt fra dere som har mer erfaring - er det sånn at det kanskje er en fase vi må gjennom, at han kommer til å roe seg ned særlig på det med markering og være intenst opptatt av lukter ute? Er det en pubertetsgreie? Eller er det faresignal som vi må ta sikkelig tak i for at det ikke skal utvikle seg og bli verre? 

Noen ganger når han ikke helt har klart å roe seg ned etter morgenturen (for eksempel etter å ha luktet på noe som får han til å puste, pese og pipe, og rusle hvileløst rundt inne), så hyler og bjeffer han når vi går om morgenen og. Han har aldri før hatt problem med å være alene hjemme. Jeg vet at han roer seg etter et par minutt, men det er så hjerteskjærende å høre på når vi går fra han. Om han har en rolig morgen og legger seg til å slappe av før vi går, går det helt fint. 

 

Anonymkode: c4d45...8d4

[AnonymBruker]

Det høres ut som han har kommet i "spøkelsesalderen", hvor hunden er redd/bjeffer mot allverdens med ting, som ikke er der, og er redd for de utroligste ting/ting man ikke ser eller hører selv. Det er en periode som opphører av seg selv så lenge dere ikke nærer frykten, men finner en annen måte å håndtere den på. F.eks avledning i form at lek og læring, mat etc. Plutselig er det glemt.

Dette med tur har jeg ingen gode råd for, men dette er noe som veldig raskt blir en uvane. Det bør tas tak i helst i går. Vi ventet for lenge med vår, vi trodde det var en fase. Endte med kastrering og mye trening med å bli kvitt uvanen (som ikke hadde virket tidligere, i samråd med en hundetrener) - deretter en ny hverdag.

Alene-hjemme situasjonen må dere jobbe med NÅ! Ta det fra scratch. Begynn alene-hjemmetilvenning igjen. 1 minutt alene, 2 minutt alene osv. Første tegn til uro, ta et skritt tilbake i tilvenning. 

Anonymkode: 57fa9...7b5