Venner i barnehagen og på skolen..

[AnonymBruker]

Barnet vårt kommer ikke til å havne på samme skole som de andre på gruppa si i barnehagen neste år.. Vurderer nesten å flytte, men trives så godt her vi bor. Noen som har opplevd at barnet ikke kom i samme klasse/skole som de i barnehagen?  Hvordan fikk det? Er redd for at den klassen han havner i allerede er sammensveiset... Ikke det at absolutt alle er fra den samme barnehagen sikkert men..  uff.. bekymret hønemor som tar alle sorger på forskudd!  Blir veldig glad for svar! ☺

Anonymkode: 92f3c...f11

[AnonymBruker]

Nja..mine kom i samme klasse som noen fra barnehagen. Var nok en trygghet i starten, men han ene har helt andre venner nå enn han de han begynte annen med fra barnehagen. Bestevennen kjente han ikke fra før.

Anonymkode: b2fb9...890

[Gjest Magnifiq]

Vår begynte på en annen skole. Null problem egentlig.

Det var kun dem første måneden man kunne se hvem som hadde gått sammen i Bhg og ikke. 

Det er så stort fokus på det sosiale i starten, så det bruker å gå seg fort til.

[Miss moneypenny]

I vår datters klasse var det kun en jente som ikke hadde gått sammen med de 5 andre jentene. Det var ikke noe problem, hun ble fort med i leken og har vært med hjem osv 😊

[Arkana]

Ingen i storebrors barnepark skulle på samme skole som ham, men det gikk helt problemfritt. Fotballaget startet våren før skolestart og vi lot storebror begynne der og da ble han raskt kjent med flere fra klassen og trinnet. Riktignok var det ingen av disse han valgte som venner etter skolestart, men det gjorde at han ikke følte seg helt ukjent i klassen. Min erfaring er uansett at barnehagevennskapene ikke nødvendigvis holder inn i skolen og at nye vennskap formes lett. Klassene består av en god blanding barn fra ulike barnehager, noen har med seg kjente og andre er alene, noen har nettopp flyttet til skolekretsen osv. Lærerne er også opptatt av det sosiale den første tiden så det kommer til å gå helt fint.

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer til å gå helt fint. Nå vet jeg ikke hvor stor klasse det blir hos dere. Hos mitt barn er det både a, b, c og d-klasse. Men det er garantert barn fra flere barnehager der også. Mange barn som ikke kjenner alle i klassen. Se på det som en mulighet til at dere foreldre må være svært aktive til å la barnet få med seg nye lekekamerater hjem på besøk!

 

Det er slik  i løpet av livet at noen vennskap begynner mens andre vennskap starter. Slik er det jo for de fleste av oss i ulike perioder av livet. Kan ikke flytte fordi man skulle være uheldig å miste en venn. Da må man jobbe aktivt for å få flere.

Anonymkode: cf10a...7b8

[AnonymBruker]

Takker så mye for svar! Jeg kjenner at jeg går å bekymrer meg så mye for fremtiden.. Mannen tar sånne ting med knusende ro! Av og til skulle jeg ønske jeg var mann 🙈🙈 Jeg tar alle sorger på forskudd å går å ser for meg forskjellige scenarioer! Huff. Ikke bra!

Anonymkode: 92f3c...f11

[AnonymBruker]

Det er da helt vanlig, alltid flere i en klasse som ikke kjenner noen fra før. Jeg vet om et tilfelle der de var 14 førskolejenter fra samme barnehage, 13 av dem begynte i samme klasse og den 14. på en annen skole. Foreldrene til den 14. var superbekymra, men hun fikk nye venner og har det fint. På den andre skolen derimot har det vært mye tull med den jentegjengen, de satt fast i gamle barnehagemønstre mht lek og inkludering/utfrysning, vokste fra hverandre og det var vanskelig for de andre i klassen/på trinnet/guttene og vanskelig for dem å knytte nye kontakter når de gamle ikke funket. Fint med en ny start på skolen.

Anonymkode: ca0d9...159

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da helt vanlig, alltid flere i en klasse som ikke kjenner noen fra før. Jeg vet om et tilfelle der de var 14 førskolejenter fra samme barnehage, 13 av dem begynte i samme klasse og den 14. på en annen skole. Foreldrene til den 14. var superbekymra, men hun fikk nye venner og har det fint. På den andre skolen derimot har det vært mye tull med den jentegjengen, de satt fast i gamle barnehagemønstre mht lek og inkludering/utfrysning, vokste fra hverandre og det var vanskelig for de andre i klassen/på trinnet/guttene og vanskelig for dem å knytte nye kontakter når de gamle ikke funket. Fint med en ny start på skolen.

Anonymkode: ca0d9...159

Oi såpass ja! Er nok sikkert fint med en ny start på skolen ja.. Jeg blir nok veldig påvirket av at alle andre foreldre snakker mye om hvem som kommer i klasse med hvem og hvor utrolig kjekt det er at de havner på samme skole.. Men jeg får vel heller tenke på det som en ny start,  selv om det helt sikkert blir trist for barnet mitt å miste vennene fra bhg..

Anonymkode: 92f3c...f11

[AnonymBruker]

Vår gutt var den eneste fra hans barnehage, alle de andre kom fra samme. Han kom fort inn i gjengen, men det har vært noen episoder med knuffing og småslåssing, men skolen jobber med det. Er vel litt for å sjekke hvor de har han, men han har funnet ett par gode venner, og de har vært veldig inkluderende..

 

Vi hadde han på barneidrett sammen med de han kom i klasse med, og jeg tror det hjalp.

Anonymkode: 80d11...9cc

[AnonymBruker]

Sønnen min begynte pås kolen uten å kjenne noen, bortsett fra et par jenter, fra før. Selv om han ikke ga uttrykk for det var det nok litt vanskelig for han i starten, de aller fleste av guttene kjente hverandre fra barnehagen. Først når det nærmet seg jul følte vi at han begynte å få kamerater og omgang med andre også utenom skoletid.

Jeg så på forhånd at det nok ikke var så positivt å ikke kjenne noen før skolestart og har angret en del på at vi ikke byttet barnehage. Så klok av skade byttet jeg på lillesøsteren, så hun får to år i barnehagen sammen med de hun skal gå i klasse med. Og det ser jeg at jeg gjorde veldig lurt i. For det har ikke vært bare bare for henne heller, brukte lang tid på å tilpasse seg(begynte i fjor høst), Selv om de er 4 år er det utrolig hvordan de danner seg klikker og eksluderer hverandre fra leken. Barnehagen jobber visstnok veldig mye med inkludering og vennskap, men de lykkes ikke så veldig ser det ut til.

Jeg er veldig glad for at hun nå får bli kjent i barnehagen og ikke i skolen, for det er nok verre å få innpass i "miljøet" jo eldre de er. Og i barnehagen har de flere voksne rundt seg som følger opp.

Anonymkode: 755b1...b0a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takker så mye for svar! Jeg kjenner at jeg går å bekymrer meg så mye for fremtiden.. Mannen tar sånne ting med knusende ro! Av og til skulle jeg ønske jeg var mann 🙈🙈 Jeg tar alle sorger på forskudd å går å ser for meg forskjellige scenarioer! Huff. Ikke bra!

Anonymkode: 92f3c...f11

Jeg har vært i din situasjon og bekymret meg en del for dette. Mitt barn er ikke den som enklest blir kjent med andre heller. Hun begynte i en ganske liten klasse hvor de fleste jentene kjente hverandre fra før. Jenta før hadde møtt et par av jentene ved en par anledninger (disse to kjene heller ingen andre godt da). Det viser seg at bekymringene mine var grunnløse og hun har fått et par gode venner. Tror nok de som lekte sammen i bhg fortsatt holder en del sammen, men de har jo bare gått noen uker på skolen enda, og så lenge mitt barn har to gode venner, er jeg veldig fornøyd. Hører fra der vi bodde før at den gamle barnehagegjengem er iferd med å løses litt opp allerede. På en måte tenker jeg at det kunne blitt tøft for mitt barn å oppleve at de hun gikk i Bhg med, kanskje plutselig valgte henne bort til fordel for noen andre. Som mor ser jeg jo at noen av barnehagevennene kanskje er barn hun på sikt ikke ville fortsatt å være venner med, og jeg vet at det kunne blitt vanskelig for henne å oppleve, så kanskje det nesten var enklere med en "ny start"....Men jeg må innrømme at jeg nesten savner å kjenne vennene hennes godt, og ikke minst også fellesskapet med foreldrene. Men vi inviterer med hjem etter beste evne her og håper vi vlir godt kjent etterhvert.

Anonymkode: c8722...aef

[AnonymBruker]

Jenta vår var også den eneste fra sin bhg som begynte i sin førsteklasse. De fleste andre hadde gått på en annen barnehage. Det har gått seg til, men helt perfekt ble det ikke... Jentene fra barnehagen er en stor, sammensvaiset gjeng, som løper hånd i hånd når de er på skolegården. Før vi visste om dette, prøvde jeg å invitere en av dem hjem for å leke med vår datter, og det gikk fint der og da, men på skolen leker de aldri. Det er fordi hun har andre venninner, iflg. min datter. På vår skole har det vært veldig klare venninnegjenger fra dag 1. Min datter har fått et par venninner, som kom fra andre barnehager, men hvis de ikke er på skolen, eller har friminutt på andre tidspunkt, har hun ingen å leke med. Da bare venter hun på at de to venninnene som er hennes skal komme tilbake.

Nå har de begynt i 2. klasse, og det sosiale mønsteret som var i starten av 1. klasse, vedvarer. Til tross for at lærerne prøver å dele opp i grupper og slikt, for at flere skal leke med andre enn de faste. Det er kun jentene som har det slik, guttene leker med hvem som helst, og er ikke i gjenger. Jeg synes det er slitsomt dette å "skaffe venner til barna". Ringe/sende melding til folk i klassen som jeg ikke kjenner, og invitere med hjem og slikt. Sånn gjorde ALDRI mine foreldre... Det er visst andre tider nå.

Anonymkode: 1a294...1be

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenta vår var også den eneste fra sin bhg som begynte i sin førsteklasse. De fleste andre hadde gått på en annen barnehage. Det har gått seg til, men helt perfekt ble det ikke... Jentene fra barnehagen er en stor, sammensvaiset gjeng, som løper hånd i hånd når de er på skolegården. Før vi visste om dette, prøvde jeg å invitere en av dem hjem for å leke med vår datter, og det gikk fint der og da, men på skolen leker de aldri. Det er fordi hun har andre venninner, iflg. min datter. På vår skole har det vært veldig klare venninnegjenger fra dag 1. Min datter har fått et par venninner, som kom fra andre barnehager, men hvis de ikke er på skolen, eller har friminutt på andre tidspunkt, har hun ingen å leke med. Da bare venter hun på at de to venninnene som er hennes skal komme tilbake.

Nå har de begynt i 2. klasse, og det sosiale mønsteret som var i starten av 1. klasse, vedvarer. Til tross for at lærerne prøver å dele opp i grupper og slikt, for at flere skal leke med andre enn de faste. Det er kun jentene som har det slik, guttene leker med hvem som helst, og er ikke i gjenger. Jeg synes det er slitsomt dette å "skaffe venner til barna". Ringe/sende melding til folk i klassen som jeg ikke kjenner, og invitere med hjem og slikt. Sånn gjorde ALDRI mine foreldre... Det er visst andre tider nå.

Anonymkode: 1a294...1be

Huff nå ble jeg trist.. Det er dette jeg frykter. Jeg er ikke en person som synes det er naturlig å drive å sende meldinger til andre foreldre. Hva skal man skrive liksom.. " hei! Vil barnet ditt leke med mitt?"  Huff så unaturlig.. Har du snakket ned læreren om dette? Når barn står alene i skolegården, er det ingen voksne som griper inn da? -TS

Anonymkode: 92f3c...f11

[Marimba]

Det viktigste dere som foreldre gjør i en slik situasjon, er å være positivt innstilt og ha troen selv på at dette skal gå bra. I de aller fleste tilfeller gjør det det! Men barna snapper kjempefort opp dersom foreldrene gruer seg og synes det er vanskelig, og så blir det vanskeligere for barna også.

Det nest viktigste er jo å lære opp barna til å være en god venn og en god lekekamerat, som å vente på tur, klare å tape, være hyggelig, være tålmodig osv.

Når det gjelder (altså neste år?) så gi barna litt tid til å la det gå seg til, men ser du at ditt eller andres barn bli værende utenfor så ta det opp med skolen. På skolen jeg jobber setter vi inn flere tiltak dersom det trengs å jobbe med relasjoner mellom elevene, som f.eks lekegrupper, samtalegrupper etc. I samarbeid med hjemmene går det også an å organisere lekegrupper på fritiden osv. Mye av den første tiden i første klasse går vel også nettopp til å etablere et trygt og godt klassemiljø, så jeg tror mye av dette kommer til å gå fint  Lærerne har oversikt over hvilke barnehager barna kommer fra, og setter også sammen klasser  på en smart måte ut i fra dette (slik praktiseres det hvertfall her).