Dere som er i et lykkelig forhold

[AnonymBruker]

Jeg trenger å vite hvordan det er. Jeg vil gå fra mannen min, men er usikker på om det er meg det er noe galt med, om jeg kanskje ikke klarer å være fornøyd med det jeg har? Han er en flott mann, lik humor, kjekk, utrolig snill mot meg, godt likt av alle. Men jeg er ikke lykkelig selv om jeg burde være det, og jeg ser alle disse parene rundt meg som er kjærlige og har det bra sammen i år etter år, og jeg kjenner meg ikke igjen i det i det hele tatt! Hver eneste gang jeg ser et par eller bilder av et par, tenker jeg umiddelbart "hvordan klarer de å være så glade?" 

Jeg skjønner selvfølgelig at alle har opp- og nedturer, krangler og dårlige dager, men hvordan føles det jevnt over? Føles det alltid "rett" når dere er sammen? 

Anonymkode: ab825...0e6

[AnonymBruker]

Samme her. Ulykkelig i forholdet.

Anonymkode: df82d...f04

[AnonymBruker]

Alle disse tilsynelatende perfekte og lykkelige parene kan godt være på skilsmissens rand uten at du vet det. Du ser bare utsiden, ikke hvordan det egentlig er. Jobb med det forholdet du er i istedenfor å søke noe nytt.

Anonymkode: 288c6...b7a

[Gjest morhjertegod]

Jeg er lykkelig på tiende året, men jeg er fortsatt forelsker i mannen min. Men vil vel tro mange har tunger perioder, men om du føler deg ulykkelig hele tiden, så er jo noe galt. Håper du finner ut av det, klem

[AnonymBruker]

Føler det samme som deg TS. Har en mann som er likt av alle, et stort fint hus på landet, fine unger, fin bil osv men alikevel så er jeg langt ifra lykkelig:( Har alt av materielle ting, men ingen følelser for mannen. Det har vært dødt i årevis. Kjenner meg så utrolig ulykkelig. Vi har vært sammen i mange år. Tror selv jeg bare er avhengig av tryggheten. Det er trist å leve sånn. 

Anonymkode: ccadd...96e

[Gjest Jessica]

1 ) jeg ser ikke rundt meg og sammenligner mitt forhold med andre 

2) Jeg setter pris på de gode egenskapene min mann har som er at han er utrolig snill, god pappa, en god venn og partner og se jeg ikke kan tenke meg et liv uten han 

3 ) Jeg sørger for å være lykkelig på egenhånd. Dyrke egne interesser, være med venner, ha mine hobbyer 

4) Jeg vet at gresset ikke alltid er grønnere på andre siden. 

Du vil alltid finne og de andre som ser ut til å ha det bedre.  Men  er du sikker på at de har det bedre ? Som oftest sammenligner vi  våre verste stunder med andres lykkeligste stunder. 

Din mann høres ut som en god mann. Så min konklusjon, du bør jobbe mer med deg selv og evnen til å sette pris på det du har 

[celiane]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle disse tilsynelatende perfekte og lykkelige parene kan godt være på skilsmissens rand uten at du vet det. Du ser bare utsiden, ikke hvordan det egentlig er. Jobb med det forholdet du er i istedenfor å søke noe nytt.

Anonymkode: 288c6...b7a

Dette er et godt råd. Hvis han behandler deg bra, er ærlig og trofast er det kanskje verdt å jobbe med forholdet med hjelp av parterapi?

Å hvis ingenting funker, så vet du at du har prøvd alt og kan ta en veloverveid avgjørelse? Bare et vennlig synspunkt fra ei som har klart å rote seg borti en som ikke er så trofast og ærlig. 

[AnonymBruker]

Jeg er lykkelig, men jeg var også lykkelig uten mannen min. Tror det spiller en stor rolle at man også er lykkelig alene for å være lykkelig sammen. Jeg kunne ikke hatt et bedre forhold heller da. 

Anonymkode: 4e6f3...f9d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, celiane skrev:

Dette er et godt råd. Hvis han behandler deg bra, er ærlig og trofast er det kanskje verdt å jobbe med forholdet med hjelp av parterapi?

Å hvis ingenting funker, så vet du at du har prøvd alt og kan ta en veloverveid avgjørelse? Bare et vennlig synspunkt fra ei som har klart å rote seg borti en som ikke er så trofast og ærlig. 

Vi har vært i parterapi i et halvår uten særlig bedring, og nå må jeg gjøre noe, for dette er forferdelig vondt for ham å leve med den usikkerheten. 

Jeg vet jeg burde være verdens lykkeligste for han er virkelig flott. Men jeg er ikke det. 

Anonymkode: ab825...0e6

[bondevett]

6 minutter siden, Jessica skrev:

1 ) jeg ser ikke rundt meg og sammenligner mitt forhold med andre 

2) Jeg setter pris på de gode egenskapene min mann har som er at han er utrolig snill, god pappa, en god venn og partner og se jeg ikke kan tenke meg et liv uten han 

3 ) Jeg sørger for å være lykkelig på egenhånd. Dyrke egne interesser, være med venner, ha mine hobbyer 

4) Jeg vet at gresset ikke alltid er grønnere på andre siden. 

Du vil alltid finne og de andre som ser ut til å ha det bedre.  Men  er du sikker på at de har det bedre ? Som oftest sammenligner vi  våre verste stunder med andres lykkeligste stunder. 

Din mann høres ut som en god mann. Så min konklusjon, du bør jobbe mer med deg selv og evnen til å sette pris på det du har 

Veldig enig med dette! Forsøker alt jeg kan å følge dette selv. 

 

Den aller beste oppskriften på et ulykkelig liv er å sammenligne seg med andre og å forvente at et annet menneske skal gjøre deg lykkelig. Lykke må fu sørge for selv. Mannen din høres ut som en bra mann. Jobb med deg selv og følg de fire punktene i svaret jeg siterte:). 

[AnonymBruker]

"Kjærlighet er mer enn forelskelse" synger en norsk artist og selv om sangen er en sviske, så er det noe i det. Den flammende følelsen blir jo borte når forholdet har vart en stund. Hvis det er den du savner så er ikke det uvanlig. Men utover det er det vanskelig å svare på spørsmålet ditt. Du må nesten analysere hva det er som mangler i forholdet eller hos mannen. Går dere i samme spor hele tiden? Er dere flinke til å ta vare på forholdet eller drukner kjærligheten i hverdagens plikter. Hva falt du for ved mannen din, hva var det ved ham som gjorde at du bestemte deg for at han var den du ville ha? Har noe endret seg, og i så fall hva? Har du det godt med deg selv, eller er du sliten av andre ting som igjen vil påvirke din måte å tenke på?

Parterapi er nok en mulig løsning, også. 

Anonymkode: fb500...7cf

[AnonymBruker]

TS,

var du ordentlig forelsket i mannen din da dere kom sammen (eller noen gang)?

Par som var det, har ofte mer å gå på når det ellers butter i mot.

Føler du at han ser deg, kjenner deg, ordentlig?

Var sammen med en mann som jeg kunne beskrevet på samme måte, men han SÅ meg ikke, han så ikke MEG, selv om han trodde det. Gjorde det slutt før samboerskap etc.Møtte ham i ettertid etter at jeg hadde vært på et litteraturarrangement av den dypere soten og han spurte meg (dog på en hyggelig måte) hva jeg liksom gjorde der. Mine venner som virkelig kjenner meg ville aldri lurt på det.

Du har skrevet ye fint om ham, men hva er det ved forholdet sm ikke er br? Eller kan det være andre ting, som trivsel med deg selv, din jobb, din alder (40 års krise er ingen spøk og kan ramme begge kjønn), barn, andre relasjoner?

Anonymkode: e2c2a...8be

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger å vite hvordan det er. Jeg vil gå fra mannen min, men er usikker på om det er meg det er noe galt med, om jeg kanskje ikke klarer å være fornøyd med det jeg har? Han er en flott mann, lik humor, kjekk, utrolig snill mot meg, godt likt av alle. Men jeg er ikke lykkelig selv om jeg burde være det, og jeg ser alle disse parene rundt meg som er kjærlige og har det bra sammen i år etter år, og jeg kjenner meg ikke igjen i det i det hele tatt! Hver eneste gang jeg ser et par eller bilder av et par, tenker jeg umiddelbart "hvordan klarer de å være så glade?" 

Jeg skjønner selvfølgelig at alle har opp- og nedturer, krangler og dårlige dager, men hvordan føles det jevnt over? Føles det alltid "rett" når dere er sammen? 

Anonymkode: ab825...0e6

Hva er lykkelig for deg? Du ramser opp gode egenskaper han har, men hva mer krever du for at du vil kalle dere lykkelig? Er det noe med deg? Er du deprimert? Slutt å se på bilder av andre. Alle har grå dager, svart også. Så lenge de svare dager dominerer. Et forhold må jobbes med. Kommunikasjon. Det er nøkkelordet..Mange tenker skilsmisse den dagen de møter motstand, den dagen den brusende kjærligheten går over til hverdag. Da skal man få mange skilsmisser om man går da. Hva er alternativet?

Meg selv: gift lenge. Den brusende forelskelse er gått over til hverdag. Sexen er ikke sånn som før når en ikke fikk nok av hverandre. Vi krangler ikke. Vi diskuterer. Vi har gode samtaler. Årene går. Villet ikke bytte.når jeg ser intervjuer på tv, aviser og blader....jaja....dere har også hverdager.

Anonymkode: 03289...ea2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS,

var du ordentlig forelsket i mannen din da dere kom sammen (eller noen gang)?

Par som var det, har ofte mer å gå på når det ellers butter i mot.

Føler du at han ser deg, kjenner deg, ordentlig?

Var sammen med en mann som jeg kunne beskrevet på samme måte, men han SÅ meg ikke, han så ikke MEG, selv om han trodde det. Gjorde det slutt før samboerskap etc.Møtte ham i ettertid etter at jeg hadde vært på et litteraturarrangement av den dypere soten og han spurte meg (dog på en hyggelig måte) hva jeg liksom gjorde der. Mine venner som virkelig kjenner meg ville aldri lurt på det.

Du har skrevet ye fint om ham, men hva er det ved forholdet sm ikke er br? Eller kan det være andre ting, som trivsel med deg selv, din jobb, din alder (40 års krise er ingen spøk og kan ramme begge kjønn), barn, andre relasjoner?

Anonymkode: e2c2a...8be

Nei det er nok noe i det at han ikke ser meg. Jeg er veldig ofte på kurs og reiser i forbindelse med jobb og verv, og han får ALDRI med seg hva eller hvor jeg skal, og jeg må alltid si det 5-6 ganger for at det skal synke inn. Det har jeg tatt opp med ham flere ganger, og forklart at jeg synes det er sårende, men han klarer/vil ikke forbedre seg.

Jeg har også vært alvorlig deprimert det siste halvåret, mye på grunn av samlivet. Til slutt ble jeg så deprimert at jeg prøvde på å gjøre noe dumt noe, og ble innlagt på psykiatrisk. Det kom som lyn fra klar himmel på ham. Han ante ikke at jeg var deprimert engang. Han gjør ikke dette med vilje eller for å være slem, han er bare slik, jeg har ofte tatt det opp med ham at han "er singel i et forhold", han gjør ting akkurat slik det faller ham, uten hensyn til felles planer eller liv. 

Anonymkode: ab825...0e6

[AnonymBruker]

Jeg er lykkelig med min samboer som jeg har vært sammen med i noen år nå. Har hatt forhold før ham også, så har litt å sammenligne med.

Ikke at alt er rosenrødt hele tiden, vi krangler så busta fyker iblant, har hektiske perioder hvor vi er stressa, osv - sånn som de fleste par. Det som gjør det er verdt det, er vel det at jeg elsker ham så utrolig høyt og liker den personen han er. Føles som vi har en dyp emosjonell kontakt. Vi har mye til felles, vi kan ha veldig gode samtaler, vi blir alltid venner igjen etter krangler og det er ingen jeg respekterer så mye som ham. Og sexen er lidenskapelig. 

Tror det viktigste i et forhold er den dype kontakten. Det er fint hvis fyren er en bra og snill person som alle liker (slik flere av dere beskriver), men jeg tror ikke det er nok. Det er mange fine personer man gjerne kunne vært venner med, men det må mer til hvis det skal være en riktig livspartner for akkurat deg. Man må ha mye til felles, ha samme visjoner for livet og ha en spesiell nærhet og intimitet til hverandre. Å ligge i armene hans må føles som det beste i verden etter en slitsom dag. 

Jeg er veldig klar over at forelskelse går i bølger og at det er naturlig at lykken varierer litt i løpet av et forhold. Men det er forskjell på å av og til ikke kjenne lykken, og det å aldri kjenne lykken. Hvis du aldri kjenner på lykken over å få være sammen med vedkommende, så har du antagelig valgt feil livspartner.

Anonymkode: 17ee5...eef

[AnonymBruker]

Jeg var alltid ulykkelig i tidligere forhold. Måtte bli lykkelig selv før jeg kunne bli lykkelig i forhold. Mye av den prosessen gikk ut på å ikke la min lykke avhenge av andre. Er dypest sett lykkelig nå, uansett hva som skjer rundt meg  

Anonymkode: 7cfe2...cf8

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var alltid ulykkelig i tidligere forhold. Måtte bli lykkelig selv før jeg kunne bli lykkelig i forhold. Mye av den prosessen gikk ut på å ikke la min lykke avhenge av andre. Er dypest sett lykkelig nå, uansett hva som skjer rundt meg  

Anonymkode: 7cfe2...cf8

Jeg tror egentlig at dette er litt løgn. Når du ikke blir berørt av ting rundt deg, har du altfor stor forsvar til å leve i øyeblikkene. Kjærlighet betyr både lykke og sorg.. Det er fint å ha det bra med seg selv, men å være lykkelig uansett hva som skjer rundt deg er ikke lykke i mine øyne. Det er å være uberørt og følelsesløs og i fullt forsvar.

Anonymkode: 0db9d...608

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror egentlig at dette er litt løgn. Når du ikke blir berørt av ting rundt deg, har du altfor stor forsvar til å leve i øyeblikkene. Kjærlighet betyr både lykke og sorg.. Det er fint å ha det bra med seg selv, men å være lykkelig uansett hva som skjer rundt deg er ikke lykke i mine øyne. Det er å være uberørt og følelsesløs og i fullt forsvar.

Anonymkode: 0db9d...608

Snakk om å overtolke! Dypest sett lykkelig er da ikke det samme som uberørt.

Anonymkode: 7cfe2...cf8

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om å overtolke! Dypest sett lykkelig er da ikke det samme som uberørt.

Anonymkode: 7cfe2...cf8

Mente at min lykke ikke er avhengig av at partner gir meg lykkefølelser hele tiden.

Herregud, noen som er hissig på søndagskvelden  

Anonymkode: 7cfe2...cf8

[Lofilteret]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært i parterapi i et halvår uten særlig bedring, og nå må jeg gjøre noe, for dette er forferdelig vondt for ham å leve med den usikkerheten. 

Jeg vet jeg burde være verdens lykkeligste for han er virkelig flott. Men jeg er ikke det. 

Anonymkode: ab825...0e6

Tror du innerst inne at du blir lykkeligere alene? Ta med i beregningene alt som vil endre seg på det økonomiske planet, rundt barna, storfamilien, venner, bosted osv.. 

Om du virkelig tror det, så bør du gå.