Skilte foreldre - hvordan feire bursdager, jul m.m.

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne vite hvordan dere andre som er skilt gjør det med feiringer av barns bursdager, jul, 17.mai og andre dager der familien er spesielt viktig. Også mindre begivenheter som skoleavslutninger, fotballkamper osv. Er dere alle sammen sammen, for barnas skyld? Dersom dere har nye partnere, er disse med? Eventuelt hvor lang tid tok det før nye kjærester/samboere ble med på feiringene? Og hvordan er "forholdet" mellom barnets far og din nye kjæreste/samboer? 

Grunnen for spørsmålene er at jeg selv er litt i tenkeboksen om hva som er best i vår situasjon, og dermed hadde det vært interessant og nyttig å få vite hvordan dere andre løser viktige dager i barnas liv. 

Her i huset flyttet barnas far for snart 2 år siden. Han fikk ny samboer veldig fort, og hun kommer godt overens både med barna og med meg. Hun har vært med på det meste av aktiviteter og begivenheter fra begynnelsen. 

Jeg selv har hatt kjæreste siste året, men vi har tatt ting litt roligere og han er foreløpig ikke med på familiefeiringer. Barna har brukt lengre tid på å bli kjent med og akseptere at jeg også har en kjæreste, men dette er nå i ferd med å løsne og ting går nå bra mellom han og barna. I løpet av sommeren har jeg tenkt at jeg ønsker han mer inn i hverdagen vår, og jeg kunne gjerne inkludert han i diverse ting som skjer i familien. Barna er i barneskolealder. 

Barnas far er ikke særlig fleksibel og har nok ikke noe ønske om at vi skal være sammen alle fire, ingen big happy moderne familie. Min kjæreste har foreslått vi kan dele opp alle feiringer i to, og han mener dette er "veldig vanlig". Er det det? Skal også sies at barnas far er fra et annet land og har ikke familie i Norge (bortsett fra barna våre). Dette vil bety at hvis vi deler oss opp, har ikke han noe familie å invitere, annet enn evt samboerens familie. 

Alternativer:
- Jeg og barnas far deltar på ting, og verken hans samboer eller min kjæreste deltar (dette er ikke et reelt alternativ, ettersom barna gjerne vil ha med farens samboer og hun allerede er med overalt). 
- Vi er sammen alle sammen og de to mennene må forholde seg til hverandre. Dette hadde vært min ønskesituasjon, først og fremst for barnas skyld, men jeg tror ikke jeg får med barnas far på dette - og min kjæreste mener også at det ikke er helt normalt (men han er fleksibel og ville sikkert klart seg fint).  
- Vi deler oss i to, dvs har to bursdagsfeiringer og to julefeiringer osv. Også kan vi bytte på å komme på skoleavslutninger og fritidsaktiviteter osv. Jeg synes dette er litt dumt og trist for barna, de vil jo gjerne ha "begge/alle" der på spesielle dager.
- Finnes flere løsninger jeg ikke har tenkt på?
- Noen tips eller erfaringer? 

Anonymkode: 76fb0...cb5

[AnonymBruker]

Har du spurt barnas far hvordan han får til logikken i at hans nye samboer inkluderes i alt, men det skal være andre regler for din?

Jeg ville satset på at alle kan være med overalt, for barnas skyld. Prøv det et par ganger?

Anonymkode: 2f913...d4e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har du spurt barnas far hvordan han får til logikken i at hans nye samboer inkluderes i alt, men det skal være andre regler for din?

Jeg ville satset på at alle kan være med overalt, for barnas skyld. Prøv det et par ganger?

Anonymkode: 2f913...d4e

Han har garantert ikke noen logisk forklaring på dette. Annet enn at han selv synes det er vanskelig sosialt (vi to damene er mer utadvendte og fleksible). Og skal sies at hans samboer har et "uvanlig" godt forhold til barna, de er veldig glad i henne og VIL gjerne ha henne med. Jeg kan komme med logiske og rettferdige argumenter for at alle burde kunne være sammen, men til syvende og sist kan jo ingen tvinges, ihvertfall har ikke jeg en sånn makt over min ex

Anonymkode: 76fb0...cb5

[AnonymBruker]

I bursdager bør vel alle kunne være sammen, regner med det kommer flere fra familien enn bare dere? Julaften har mange barna annet hvert år, da kan de som ikke har barna på julaften feire på lillejulaften med barna. Den som ikke har julaften, har nyttårsaften. Dagene imellom deles. 17.mai er det mange som deler dag/kveld annet hvert år. Kamper og skoleavslutninger er det vel naturlig at alle er der, evt bare foreldrene (kommer an på om det er plassmangel. Tenker på skole) Dette er en måte å løse det på. Ha to av alt høres litt slitsomt ut. Og kamper, 17.mai og skoleavslutninger går det ikke an å ha to av.

Anonymkode: 0fe31...fa8

[Saphyria]

Det er jo litt forskjell på samboer og ein som "bare" er kjæreste (særlig om man ikkje har vært sammen lenge), men samtidig henger det ikkje heilt på grep at samboeren hans kan være med på ting når de egentlig ikkje har vært sammen så lenge de heller.

De skilte parene eg kjenner feirer annethvert år med jul, nyttår og 17. mai, og har som regel to feiringer med bursdag. Kommer ikkje på noen som feirer jul sammen med nye samboere og kjærester slik du foreslår.

Andre ting, som f.eks fotballkampene til ungene, velger du som du vil. Om du vil ha han med, og kjæresten din vil bli med, og ungene aksepterer han, så ta han med da. Barnefar kan ikkje bestemme alt, spesielt ikkje når han har tatt med sin kjæreste/samboer med på sånt lenge selv, uten å diskutere det med deg (antar eg?). Han kan i grunn ikkje hindre kjæresten din i å dukke opp på eit offentlig sted for å se på ein fotballkamp heller.

[Gjest Christina146]

Det første året min mor og min far skilte seg feiret vi jul sammen. Det var litt rart, men på den måten ble ingen alene, og vi barna slapp å tenke på at mamma/pappa sitter alene på julaften eller nyttår. Samtidig var det en ganske falsk og trykket stemning over det hele. Hadde ikke foretrukket det nå, nå har begge kjærester og vi feirer annenhver gang jul/nyttår. 

[AnonymBruker]

Vi gjør det slikt. 

Alle bursdager, 17 mai, påskegg jakt osv feires sammen med min og fars familie. På julaften bytter vi på annenhvert år der morgen feires med meg og selve kvelden med fars familie. Barnet skal ikke måtte oppleve to av alt fordi vi voksne er egoistiske og ikke klarer å sette våre behov til sides. Barna har det bra med ordningen og ønsker de noe annet så sier de ifra selv. Uten å føle at de velger bort en av oss. Familievernkontoret fikk vi bare skryt fra. 

Det beste for barna er om familien kan samarbeide og ha en god tone. Dette gjorde vi klart og tydelig før vi ble kjærester, gift, fikk barn og ble skilt. De familiene som ikke får til dette burde ikke fått barn hvis de ikke har dette på plass. 

 

Anonymkode: 7b885...172

[AnonymBruker]

Vi har bursdager hver for oss, først får hun en bursdag med hans familie og så en bursdag med min familie. 

Jul har vi annenhver gang, nyttårsaften også. De gangene julaften er hos faren så pleier vi å ha en lillejulaften-julaften hos meg. 

Påsken har vi alltid delt opp ved at han som regel har tatt henne med på hytta siste delen, for å få med seg påskeharen og påskeskirennet der. Andre ganger har hun vært med han den første delen av påsken og fått påskeegg her. 

17.mai deler vi opp. Som regel er hun hos meg fra morgenen, så litt sammen med faren sin på tivoli eller litt i byen eller besøk eller noe sånt, og hvis det er min dag så blir hun med til familien min utover ettermiddagen. Er det hans dag så blir hun hos han etter russetoget osv.

Skoleavslutninger er vi på begge to - jeg har ingen kjæreste, og kona hans har ikke vært med. 

Så vi feirer ingenting sammen, annet enn ting som har med skolen å gjøre. 

Anonymkode: c81b4...49b

[Dr. A. Kula]

TS Du nevner ikke hva barna synes om å ha med din kjæreste i HI. Bare at de ønsker fars følge.

Hva med å spørre barna hva de synes, og gi de utfordringer på at skoleavslutning kan ha plassbegrensning, og hvordan de vil løse det. Mange kloke tanker (som vi voksne ikke tenker) kan komme fra barnehoder. 

Endret 11. september 2016 av Dr. A. Kula

[AnonymBruker]

14 minutter siden, NordTroll skrev:

Det er jo litt forskjell på samboer og ein som "bare" er kjæreste (særlig om man ikkje har vært sammen lenge), men samtidig henger det ikkje heilt på grep at samboeren hans kan være med på ting når de egentlig ikkje har vært sammen så lenge de heller.

De skilte parene eg kjenner feirer annethvert år med jul, nyttår og 17. mai, og har som regel to feiringer med bursdag. Kommer ikkje på noen som feirer jul sammen med nye samboere og kjærester slik du foreslår.

Andre ting, som f.eks fotballkampene til ungene, velger du som du vil. Om du vil ha han med, og kjæresten din vil bli med, og ungene aksepterer han, så ta han med da. Barnefar kan ikkje bestemme alt, spesielt ikkje når han har tatt med sin kjæreste/samboer med på sånt lenge selv, uten å diskutere det med deg (antar eg?). Han kan i grunn ikkje hindre kjæresten din i å dukke opp på eit offentlig sted for å se på ein fotballkamp heller.

Jeg foreslår vel egentlig ikke å feire jul alle sammen. Det med alle sammen var mer med tanke på bursdager og kanskje av og til ellers. Sånn det er nå føles det som om barnas far unngår å komme der vi er, og jeg synes det er synd med tanke på barna og det kompliserer fremtiden. 

TS

Anonymkode: 76fb0...cb5

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

TS Du nevner ikke hva barna synes om å ha med din kjæreste i HI. Bare at de ønsker fars følge.

Hva med å spørre barna hva de synes, og gi de utfordringer på at skoleavslutning kan ha plassbegrensning, og hvordan de vil løse det. Mange kloke tanker (som vi voksne ikke tenker) kan komme fra barnehoder. 

Barna kjenner ikke min kjæreste like godt som de kjenner sin fars samboer. Hun er derfor nærmere dem enn det han er. Tidligere ville barna svart "nei" om de ble spurt om min kjæreste kunne være med (vanskelig i begynnelsen å takle at jeg fikk kjæreste, endel sjalusi osv).

Nå går dette bedre og de liker han begge to. Barna har ulike reaksjoner, den ene ville nå syntes det var hyggelig om han ble med, den andre ville syntes det var "greit", men antagelig ikke noe viktig om han ble med eller ikke. 

Jeg ønsker ikke å sette barna i en sånn valgsituasjon der de må velge hvem som kan være med hvor osv, både med tanke på plassutfordringer eller annet. 

TS

 

Anonymkode: 76fb0...cb5

[Dr. A. Kula]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna kjenner ikke min kjæreste like godt som de kjenner sin fars samboer. Hun er derfor nærmere dem enn det han er. Tidligere ville barna svart "nei" om de ble spurt om min kjæreste kunne være med (vanskelig i begynnelsen å takle at jeg fikk kjæreste, endel sjalusi osv).

Nå går dette bedre og de liker han begge to. Barna har ulike reaksjoner, den ene ville nå syntes det var hyggelig om han ble med, den andre ville syntes det var "greit", men antagelig ikke noe viktig om han ble med eller ikke. 

Jeg ønsker ikke å sette barna i en sånn valgsituasjon der de må velge hvem som kan være med hvor osv, både med tanke på plassutfordringer eller annet. 

TS

 

Anonymkode: 76fb0...cb5

Jeg har ikke sagt at barna skal gjøre valg, det må dere gjøre, men barna kan ha viktige synspunkter dere må ta inn i avgjørelsen. Et synspunkt er ikke et valg. Det har med måten utfordringen blir presentert på som er viktig.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Jeg har ikke sagt at barna skal gjøre valg, det må dere gjøre, men barna kan ha viktige synspunkter dere må ta inn i avgjørelsen. Et synspunkt er ikke et valg. Det har med måten utfordringen blir presentert på som er viktig.

Enig

TS

Anonymkode: 76fb0...cb5

[AnonymBruker]

Vi har annethvert år på spesielle dager. Bursdag blir feiret hos begge. Avslutninger osv drar vi på sammen. 

Anonymkode: a8e02...e62

[Tibbie]

Mine foreldre skilte lag da jeg var 6 år. Siden da har vi hatt annen hver jul, annen hver påskeferie, annenhver 17. mai...

Bursdager har vært litt hist som pist. Mamma har arrangert familiebursdager for meg med hennes familie, og pappa med sin. Barnebursdager har som regel vært hos mamma siden hun bodde nærmest skola mi og alle vennene mine bodde i nærheten.

Dessuten er ikke slike arrangementer pappas greie  Han er litt typisk mann der.

Kjærestene deres som jeg har møtt, ble med på alt. Spesielt de som ble samboere.

Husk at selv om begge parter er med på ting, trenger dere ikke være sammen. Dere trenger ikke stå på samme side av bana når kidden spiller fotballkamp, dere trenger ikke stå på samme sted når dere skal se på 17. maitoget, dere trenger ikke feire barnets bursdager sammen...

Det er mange måter å "unngå" hverandre på.

Og du bør selvfølgelig få lov til å ta med deg kjæresten din på ting om det er greit for barna  Kanskje eksen din ikke liker å se deg med andre 

[AnonymBruker]

Har vært skilt fra barnefar siden barnet var 1 år, barnet er  nå 14. Jeg og far giftet oss begge på nytt da ungen var 2 og 3 år. Far bor en time unna så barnet bor hos meg og min mann. Er hos far annahver helg, annenhver høstferie, jul, nyttår, påske og 3 uker i sommerferien. Fødselsdagen feires alltid hos oss, med mine foreldre og søsken, fars foreldre og søsken, stefars foreldre og søsken og stemors foreldre og søsken. Alle våre søsken har også samboere/ektefeller og barn, så til hver bursdag er vi ca 55 stk om alle har anledning til å komme. Stefar og stemor har et barn hver fra før, i tillegg har både jeg og far to barn hver med våre nye ektefeller. Ingen kunstig stemning denne ene dagen i året, alle synes denne årlige begivenheten er en hyggelig tradisjon der alle møtes og kan plukke opp tråden fra i fjor. Alle bruker å ta med en kake hver, og vi dekker bord og ordner middag/rundstykker etc, skikkelig trivelig, hvorfor trenger man bli uvenner selv om forholdet ikke funket? Vi var 20 år da vi fikk barn, unge og dumme! Det blir som oftest sent den dagen, da ingen har lyst å dra! Har heldigvis stort hus!

Skoleavslutninger, konserter, kulturskole osv blir far og stemor alltid invitert til, og som oftest kommer de om det passer. Foreldremøter osv på kveldstid er det som oftest jeg som tar meg av.

Anonymkode: 9c6e7...64a

[AnonymBruker]

Foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var 5 (?). Mamma fant en ny ganske fort, men heldigvis fikk han og pappa en god tone. Vi feiret alt av  bursdager sammen å og pappa var også med på bursdagene til søsknene mine(som mamma fikk før han var i bildet). Vi hadde annenhver jul, men de gangene det var mamma sin tur så var pappa der også😊 Stefaren min kunne fint komme innom å ta en kaffe eller pils med pappa sånn på en helt vanlig dag, så stemningen var god mellom alle heldigvis. Nå lever ikke pappa lengre, men har heldigvis verdens beste stefar som "erstatning".

Anonymkode: f2ab9...915

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne vite hvordan dere andre som er skilt gjør det med feiringer av barns bursdager, jul, 17.mai og andre dager der familien er spesielt viktig. Også mindre begivenheter som skoleavslutninger, fotballkamper osv. Er dere alle sammen sammen, for barnas skyld? Dersom dere har nye partnere, er disse med? Eventuelt hvor lang tid tok det før nye kjærester/samboere ble med på feiringene? Og hvordan er "forholdet" mellom barnets far og din nye kjæreste/samboer? 

Grunnen for spørsmålene er at jeg selv er litt i tenkeboksen om hva som er best i vår situasjon, og dermed hadde det vært interessant og nyttig å få vite hvordan dere andre løser viktige dager i barnas liv. 

Her i huset flyttet barnas far for snart 2 år siden. Han fikk ny samboer veldig fort, og hun kommer godt overens både med barna og med meg. Hun har vært med på det meste av aktiviteter og begivenheter fra begynnelsen. 

Jeg selv har hatt kjæreste siste året, men vi har tatt ting litt roligere og han er foreløpig ikke med på familiefeiringer. Barna har brukt lengre tid på å bli kjent med og akseptere at jeg også har en kjæreste, men dette er nå i ferd med å løsne og ting går nå bra mellom han og barna. I løpet av sommeren har jeg tenkt at jeg ønsker han mer inn i hverdagen vår, og jeg kunne gjerne inkludert han i diverse ting som skjer i familien. Barna er i barneskolealder. 

Barnas far er ikke særlig fleksibel og har nok ikke noe ønske om at vi skal være sammen alle fire, ingen big happy moderne familie. Min kjæreste har foreslått vi kan dele opp alle feiringer i to, og han mener dette er "veldig vanlig". Er det det? Skal også sies at barnas far er fra et annet land og har ikke familie i Norge (bortsett fra barna våre). Dette vil bety at hvis vi deler oss opp, har ikke han noe familie å invitere, annet enn evt samboerens familie. 

Alternativer:
- Jeg og barnas far deltar på ting, og verken hans samboer eller min kjæreste deltar (dette er ikke et reelt alternativ, ettersom barna gjerne vil ha med farens samboer og hun allerede er med overalt). 
- Vi er sammen alle sammen og de to mennene må forholde seg til hverandre. Dette hadde vært min ønskesituasjon, først og fremst for barnas skyld, men jeg tror ikke jeg får med barnas far på dette - og min kjæreste mener også at det ikke er helt normalt (men han er fleksibel og ville sikkert klart seg fint).  
- Vi deler oss i to, dvs har to bursdagsfeiringer og to julefeiringer osv. Også kan vi bytte på å komme på skoleavslutninger og fritidsaktiviteter osv. Jeg synes dette er litt dumt og trist for barna, de vil jo gjerne ha "begge/alle" der på spesielle dager.
- Finnes flere løsninger jeg ikke har tenkt på?
- Noen tips eller erfaringer? 

Anonymkode: 76fb0...cb5

Oi..så langt innlegg.

De ressurssterke og bemidlede jeg kjenner som har 50/50 og avtale om delt bosted gjør følgende:

- Har ikke ny partner (eventuelt kjæreste de ser i uken de ikke har barnet) - ny kjæreste bor i egen bolig, er uaktuelt at andre flytter inn i barnets hjem hos mor og barnets hjem hos far

- Jul, påske, 17.mai, fødselsdag: foreldrene deltar sammen om alt

- Av og til er de på kort ferie sammen (og lengre hver for seg med barnet)

- Fritidsaktiviteter: mor og far annenhver gang og sv og til sammen 

- Henting/levering barnehage: mor en uke, far neste uke, så mor en uke, så far en uke, osv.

- De er bedre samkjørt og kommuniserer bedre nå enn da de var par sammen under samme tak: skulle tro de var gift men at de nå ikke er fysiske/er kjærlige med hverandre

Meget godt samarbeid er en forutsetning for 50/50! 

Barna er glade og veltilpassede.

 

Anonymkode: 8f937...4d4

[Gjest Magnifiq]

Her har alt blitt feirer sammen (med nye partnere på hver side), med unntak av jul. Den har vært annenhvert år.

[AnonymBruker]

Vi har barna enten jul eller nyttår, og bytter på annet hvert år. Er det familieselskap på feks hans side en av juledagene drar barna gjerne dit og omvendt, vi bor i nærheten av hverandre. Barna er når ganske store, og vi har aldri feiret jul to ganger, mulig dette hadde blitt praktisert om vi hadde flyttet fra hverandre da barna var veldig små. 

Påske deles også i to, men om den ene parten reiser bort og ønsker å ta med barna har det aldri vært et problem. Annen hver 17. mai praktiserer vi også. 

Bursdager feires i begge hjem, både min eks og jeg har nye partnere og OM det var sånn at vi kunne ha feiret sammen (ingen av oss har ønske om det) så er dette ikke mulig rent praktisk da vi etterhvert har blitt mange i begge familier. 

Det første året stilte kun mor og far på feks kamper, men etter hvert ytret barna ønske om at stemor og stefar samt stesøsken skulle bli med også, dette har løst seg naturlig etter som tiden har gått. 

Anonymkode: 94118...e2b