Førsteklassing liker ikke skolen

[AnonymBruker]

Jeg har et barn i familien som alltid har vært veldig sosial og populær blandt andre barn. Hun har alltid hatt mange lekekamerater. Nå har hun begynt i førsteklasse og jeg merker endringer. Hun blir trist når jeg spørr om skolen. Hun sier at hun ikke liker skolen og at det er kjedelig, og om jeg spør for mye så vil hun endre samtaletema. Hun har sagt at hun ikke har noen å leke med og at de andre barna har sagt at hun ikke får leke med dem. Jeg vet hun har vært med en av jentene hjem etter skolen, men hun sa at hun leker med andre også uten at hun er med.

Det er ikke mitt barn, men jeg har mye med henne å gjøre. Jeg blir litt bekymret når hun ikke vil prate om skolen.  Jeg er så redd for at hun ikke kommer til å passe inn. Jeg bekymret meg når hun sier at de andre ikke vil leke med henne. 

Jeg kommer til å spørre foreldrene hennes om det. Kan det være at det er litt sånn når små barn opplever mye "endringer" at ting er litt skummelt men så går det seg til? 

Saken er... Hun er veldig sosialt utgående. Hun er tøff og er vant til å leke med andre barn. Hun er veldig aktiv så hun blir lett med på lek, hun har ikke problemer å prate med andre. 

Anonymkode: 6d1ee...eac

[AnonymBruker]

Nå er jo skolen fortsett noe nytt for henne og det er for endel litt kjedelig i fht hva barnehagen var. Min nevø hadde det slik, og det ble ikke bedre av at bestekompisen og flere fra barnehagen begynte på en annen skole. Det gikk seg til for ham og jeg hørte noe om at det gjerne tar noen måneder. Men foreldrene kan også ta det opp med lærer som jo har mulighet til å styre litt den sosiale omgangen og relasjonene i klassen (feks ved å inndele i gruppen på tvers av klikker o.a.) og følge barnet opp spesielt. 

Det er bra hun har noen som følger med og bryr seg, særlig om hun forteller mer til deg enn foreldrene som jeg håper du kan prate med.

Anonymkode: 71551...70b

[AnonymBruker]

Ja, jeg håper at det går bedre etter litt. Hun har jo nettopp begynt. 

Jeg vil jo ikke være en som overdriver over hver lille ting, men det er veldig skummelt når hun skal begynne på skolen og alt er nytt. Jeg er livredd for at hun skal bli mobbeoffer eller noe.  

Ut ifra mine egne erfainger med barneskolen så har jeg alltid tenkt at hun kom til å bli veldig populær fordi hun er veldig pen. Vet det er teit av meg å si som voksen, men de pene jentene var alltid populær da jeg var liten.  

Anonymkode: 6d1ee...eac

[AnonymBruker]

Kan det være at hun er skoleflink? Slik den norske skolen er lagt opp ender dessverre de flinke ofte opp med å kjede seg. Og man blir heller ikke særlig populær av det, så det kan passe på denne jenta.

Anonymkode: e14b8...dbb

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være at hun er skoleflink? Slik den norske skolen er lagt opp ender dessverre de flinke ofte opp med å kjede seg. Og man blir heller ikke særlig populær av det, så det kan passe på denne jenta.

Anonymkode: e14b8...dbb

Hun kan ikke lese og skrive enda. Hun kan noen bokstaver og ord, men jeg har ikke fått inntrykk av at hun er flinkere enn andre barn på den alderen. 

Anonymkode: 6d1ee...eac

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn i familien som alltid har vært veldig sosial og populær blandt andre barn. Hun har alltid hatt mange lekekamerater. Nå har hun begynt i førsteklasse og jeg merker endringer. Hun blir trist når jeg spørr om skolen. Hun sier at hun ikke liker skolen og at det er kjedelig, og om jeg spør for mye så vil hun endre samtaletema. Hun har sagt at hun ikke har noen å leke med og at de andre barna har sagt at hun ikke får leke med dem. Jeg vet hun har vært med en av jentene hjem etter skolen, men hun sa at hun leker med andre også uten at hun er med.

Det er ikke mitt barn, men jeg har mye med henne å gjøre. Jeg blir litt bekymret når hun ikke vil prate om skolen.  Jeg er så redd for at hun ikke kommer til å passe inn. Jeg bekymret meg når hun sier at de andre ikke vil leke med henne. 

Jeg kommer til å spørre foreldrene hennes om det. Kan det være at det er litt sånn når små barn opplever mye "endringer" at ting er litt skummelt men så går det seg til? 

Saken er... Hun er veldig sosialt utgående. Hun er tøff og er vant til å leke med andre barn. Hun er veldig aktiv så hun blir lett med på lek, hun har ikke problemer å prate med andre. 

Anonymkode: 6d1ee...eac

Det kan være hardt å begynne i første. 
Min datter er også veldig sosial og sånn, men da hun kom i klasse med kun ukjente, fikk hun problemer. Hun hadde noen venninner i de andre klassene så hun trakk jo mot de i friminuttene...

men her er det foreldrene som må ta litt grep og.
Snakk med de på skolen, om å holde øye med henne, hjelpe henne inn i lek.

Når du leverer på morgenen - så kan du følge henne til noen ogh jelpe inn i lek.
F eks var det en morgen på sfo

da jeg fulgte henne inn,

da så jeg to jenter som kastet ball til hverandre. 
Hun ville være med de og vi gikk bort, jeg spurte om hun fikk være med, men de sa: Vi leker jo egentlig ikke, vi kaster bare ball til hverandre. "Kan ikke hun få være med og da"? Spurte jeg. 
"Eh det er litt vanskelig, for vi må være to som kaster til hverandre"...

"Men kan dere ikke leke en i midten da, det er jo mye gøyere. Hun står i midten og prøver å fange ballen, og om hun tar den, så bytter hun plass osv..." Ja, det var visst en god ide, så fikk hun være med.

Og den dagen hadde hun faktisk en veldig god dag. merket hun var så blid, og da jeg skulle hente henne så jeg de jentene hun lekte med om morgenen, hadet sa de til henne, og en annen jente spurte om hun kunne få besøke henne en dag.

Jeg har også vært litt på høgget med å kontakte mødrene til de i klassen, så nå har hun vært på besøk hos en og hatt besøk av to
Det som var problemet i klassen var at de fleste hadde gått i barnehage sammen og var allerede knyttet sammen, og det er jo lettere å gå til de man kjenner, og når man er opptatt i lek så er det ikke så lett å se at noen kanskje føler seg utenfor... 

Her må de voksne gå aktivt inn og lære ungene å se og involvere andre, og at ikke alle tør  å spørre...

På skolen har de dessuten fått en vennskapsbenk, om man ikke har noen å leke med kan man sitte der, så kan de som vil komme og leke.

Men akkurat den tenker jeg kan være litt både og... 

hva om ingen kommer bort da. Også sitter man der hvert friminutt til spott og spe.... 

Så her er det viktig at de voksne er veldig bevisste på holdningene til den benken og at de holder øye med hvem som sitter der og at de får ungene til å gå bort til den som sitter der og faktisk bry seg. 

 

Anonymkode: 017ec...985