Dere med 3 barn

[Cessa91]

Hei!

 

Hvorda opplevde dere å bli 3 barns foreldre?

Er det veldig stor forskjell fra to?

Hvordan gjør dere det med økonomi? 

 

Mannen min mener at hvis vi får nr.3 så skal jeg være hjemmeværende fordi vi da har vi nok å gjøre med de tre barna, og at vi må ta ut de to ungene vi har fra før ut fra barnehagen. De har full plass nå. Jeg skjønner jeg at det blir mere utgifter, men tenker at ungene bør være i barnehagen ihvertfall noen dager i uka. 

 

Har dere faste rutiner?

[marsiglia]

Nå har jeg bare to, men lurer på mye av det samme.

Jeg er selv en av fire barn og tror ikke det er noe problem at begge foreldrene jobber så lenge arbeidstiden er kompatibel med barnas barnehageordning.

Jeg ville ikke tatt barna ut ifra barnehagen, men kanskje jobbet deltid og hatt barna i barnehagen litt mindre?

Jeg hadde 18 mnd mellom mine og har derfor blitt hjemme med begge to. Det syns jeg ikke var noen god løsning ettersom nr 2 var veldig krevende som nyfødt og nr 1 ble sjalu og enda mer klengete. Jeg tror det blir lettere når minstemann har blitt eldre (lik dagsorden og de leker sammen), men å ha en nyfødt og to andre som krever sitt må være tungt. 

Dessuten tror jeg barna har godt av å gå i barnehagen litt. Jeg sender iallefall min nå i slutten av september.

Hvor stor aldersforskjell har du på dine?

[Gneis]

Vi har tre barn, to-tre års aldersforskjell.  Både min mann og jeg har alltid jobbet fullt. Og vi hadde valgt det samme igjen. 

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, og er helt enige om at den største forskjellen har vært få det første barnet. Det var da livet ble snudd på hodet Resten har gjort livet litt travlere for hver gang, men man tilpasser seg og finner løsninger. Synes hverdagen fungerer fint, selv om de største er travelt opptatt med skole og aktiviteter og vi har mye å følge opp.

Økonomisk går det også helt fint, men nå har vi alltid jobbet 100% begge to og har ikke hatt behov eller ønske om å endre på det. Men vi har arbeidstid som passer bra med barnehage og AKS, og kort reisevei. Det har vært viktig for å få kabalen til å gå opp.

Anonymkode: 3a6db...89e

[AnonymBruker]

Bare et tilleggsinnspill ift dette med jobb: Er du i jobb nå? Jeg kjenner flere som er hjemmeværende og veldig fornøyd med det, og har all respekt for deres valg. Men personlig ville jeg tenkt meg svært nøye om før jeg sa opp jobben og tok barna it av barnehagen.

Arbeidsmarkedet er ikke det beste, og det er ingen selvfølge at det går lett å komme inn igjen etter flere års fravær. Det betyr at du er fullt ut prisgitt mannen din i økonomiske spørsmål. Ting kan skje, og da står du der uten inntekt med tre barn å forsørge fullt eller delvis. Jeg synes tanken på å ikke være økonomisk uavhengig er skummel, men andre legger ikke like stor vekt på det, eller de er kanskje i en så priviligert situasjon at det ikke er så farlig?

Og hvordan blir det økonomisk hvis du sier opp jobben? Hvis dere tar ut barna av barnehagen som et verdivalg skal jeg ikke si noe på det (selv om eldste må være over småbarnsfasen?), men hvis dere må ta dem ut pga økonomi ville jeg tenkt at hjemmeværendetilværelsen nesten er for dyr for dere. Mener ikke dette på noen frekk måte, men å øke antall familiemedlemmer samtidig som man reduserer inntekten krever et veldig solid grunnlag. Hvordan er det med huslån og daglige utgifter i dag? Hvor mye mister dere hvis du slutter?

Vi lekte med tanken selv, da fjerdemann ble født. Men for det første ønsket jeg ikke å gamble med min tilknytning til arbeidslivet, og selv om mannen min tjener langt over snittet har vi høyt huslån, og uten min inntekt ville vi hatt lite penger til alt som ikke er strengt nødvendig. Vi trenger to inntekter for å betale barnas aktiviteter, kunne reise på ferie, betale lånet fortere ned og kunne betale en bilteparasjon/ny vaskemaskin uten problemer. Men sitter man veldig godt i det, er slike ting selvsagt ikke tema på samme måte.

Kunne et års ulønnet permisjon etter permisjonen være et alternativ?

Anonymkode: 3a6db...89e

[Rotemor]

Man behøver da ikke være hjemme pga det 3 barnet. Det endrer ingenting logistisk sett. Barnehagens åpningstid er den samme for barn nr 3 som barn nr 1.

Behold jobben og bruk penger på hushjelp,

[Ruccula]

Jeg skjønner ikke helt av kvinner tørr å gamble med egen økonomi, pensjon og fremtid på den måten.  Er ikke det temmelig naivt?  Og hurra for gamle kjønnsroller.

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Snublefella skrev:

Jeg skjønner ikke helt av kvinner tørr å gamble med egen økonomi, pensjon og fremtid på den måten.  Er ikke det temmelig naivt?  Og hurra for gamle kjønnsroller.

 

Helt enig! 

I tillegg bør man tjener penger og spare til man går av med pensjon. 3 barn er travelt, vi har 4, men det går greit. Hadde vi ikke hatt god økonomi hadde jeg stoppet på 2 barn da det er sinnssykt dyrt. I tillegg ønsker jeg å kunne hjelpe barna økonomisk når de blir eldre og så med 4 blir det flere å måtte dele ressursene våre på. 

Nå går 2 i barnehage og 2 på skole så vi kjører 2 biler og en tar skolen og en tar barnehagen. Samme hjem igjen. Så er det rett med lekser på de 2 eldste og får det gjort for uken.

Så skreller vi poter dagen før og planlegger middager slik at vi slipper å bruke for mye tid på det. Vi stor handler når lønna kommer så vi slipper å bruke for mye tid på butikken også. Så er det kjøring fra turn, allidrett, trening, kamper og svømming ukentlig + bursdager i hytt å vær. Vi har vaskehjelp 2 ganger i mnd og jeg har fri 2 dager i mnd så da har vi bra kontroll på huset og system. Klær legges frem dagen før og vi bruker ca. 30 min på å komme oss ut døren på morgenen. Hvis alle dusjer så står vi opp 45 min før.  Jeg vekker barna og ber de kle på seg. Mannen går i dusjen og jeg fikser maten. 2 sitter å spiser og de andre 2 ser tv. Så kommer mannen og jeg begynner å stelle de minste. Mannen pakker sekkene og sjekker at vi har alt som skal være med ut døren. Så kommer de eldste på badet og vi begynner å få de 2 minste ut av dørene. Så når mannen sette de i bilen går jeg over tennene før jeg kler på meg selv og vi er ute av dørene. Sånn ca.

Slik det har blitt i dag med tanke på økonomiske og at barna skal ha det riktige og masse leker osv så synes jeg det er skamdyrt. Jeg skjønner ikke hvordan mange har råd til å drive på slik, men skjønner jo at man vil at barna skal ha kvalitet, men igjen har sååå mange barna alt for mye. Jeg kjøper kvalitet, men er absolutt ikke opptatt av disse "merkene", men kjøper HH på OBS, Didriksons på XXL, 2 for 1 på skoringen osv, når butikkene kjører kampanjer osv. De får ikke leker uten at det er en anledning eller at det trengs hvis f.eks de har slitt ut en fotball, balltre osv og det er sommer. De får ikke godteri i hytt å vær og vi bruker lite penger på unødvendig sukker. Når det kommer til ull, fleece, dresser, utebukser osv så prøver jeg å kjøpe mest mulig kjønnsnøytralt slik at arving går enklere. Så jentungen på 4 får svart utebukse isteden for rosa slik at guttungen kan arve den etter henne. 

Ellers i huset så har jeg kontroll på klesvasken og rydding og mannen har kontroll på støvsuging og vasking. Jeg hadde aldri orket denne hverdagen hadde det ikke vært for at mannen min ikke har problem med å delta i hjemmet. Ikke alltid det går av seg selv, men det er bare til å gi en beskjed så fikser det seg. Barnetrygden spares også hver mnd og har gjort det siden første ble født og pengene planlegges hver mnd og setter opp beløp til alle utgiftsposter hvert år for å ha en ca. oversikt  

Anonymkode: e2693...8f8

[Rotemor]

8 timer siden, Snublefella skrev:

Jeg skjønner ikke helt av kvinner tørr å gamble med egen økonomi, pensjon og fremtid på den måten.  Er ikke det temmelig naivt?  Og hurra for gamle kjønnsroller.

 

Ja, helt enig. og ordene "min mann mener..." Really? 

Kvinnen må ofre fremtiden sin som hushjelp dersom hun skal ha et barn til. M.a.o så er hjem og barn kvinnens ansvar. 

1950 ringte...De savner deg, TS! De savner mannen din også  

[Cessa91]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare et tilleggsinnspill ift dette med jobb: Er du i jobb nå? Jeg kjenner flere som er hjemmeværende og veldig fornøyd med det, og har all respekt for deres valg. Men personlig ville jeg tenkt meg svært nøye om før jeg sa opp jobben og tok barna it av barnehagen.

Arbeidsmarkedet er ikke det beste, og det er ingen selvfølge at det går lett å komme inn igjen etter flere års fravær. Det betyr at du er fullt ut prisgitt mannen din i økonomiske spørsmål. Ting kan skje, og da står du der uten inntekt med tre barn å forsørge fullt eller delvis. Jeg synes tanken på å ikke være økonomisk uavhengig er skummel, men andre legger ikke like stor vekt på det, eller de er kanskje i en så priviligert situasjon at det ikke er så farlig?

Og hvordan blir det økonomisk hvis du sier opp jobben? Hvis dere tar ut barna av barnehagen som et verdivalg skal jeg ikke si noe på det (selv om eldste må være over småbarnsfasen?), men hvis dere må ta dem ut pga økonomi ville jeg tenkt at hjemmeværendetilværelsen nesten er for dyr for dere. Mener ikke dette på noen frekk måte, men å øke antall familiemedlemmer samtidig som man reduserer inntekten krever et veldig solid grunnlag. Hvordan er det med huslån og daglige utgifter i dag? Hvor mye mister dere hvis du slutter?

Vi lekte med tanken selv, da fjerdemann ble født. Men for det første ønsket jeg ikke å gamble med min tilknytning til arbeidslivet, og selv om mannen min tjener langt over snittet har vi høyt huslån, og uten min inntekt ville vi hatt lite penger til alt som ikke er strengt nødvendig. Vi trenger to inntekter for å betale barnas aktiviteter, kunne reise på ferie, betale lånet fortere ned og kunne betale en bilteparasjon/ny vaskemaskin uten problemer. Men sitter man veldig godt i det, er slike ting selvsagt ikke tema på samme måte.

Kunne et års ulønnet permisjon etter permisjonen være et alternativ?

Anonymkode: 3a6db...89e

Nei er ikke i jobb nå. Bare praksis gjennom Nav.

Endret 11. september 2016 av Cessa91

[AnonymBruker]

Den 10. september 2016 at 15.37, Cessa91 skrev:

Hei!

 

Hvorda opplevde dere å bli 3 barns foreldre?

Er det veldig stor forskjell fra to?

Hvordan gjør dere det med økonomi? 

 

Mannen min mener at hvis vi får nr.3 så skal jeg være hjemmeværende fordi vi da har vi nok å gjøre med de tre barna, og at vi må ta ut de to ungene vi har fra før ut fra barnehagen. De har full plass nå. Jeg skjønner jeg at det blir mere utgifter, men tenker at ungene bør være i barnehagen ihvertfall noen dager i uka. 

 

Har dere faste rutiner?

 

Når alt går som planlagt er det ikke mye større forskjell fra to til tre. Men når det blir kaos, så blir det mye mer kaos med tre 🙂. Men det er jo mye mer kos også! 

Vi har tre, og jeg har ikke jobbet noe mindre enn mannen min. Jeg ville ikke planlagt å få flere barn enn du allerede har, før du har en jobb du ønsker å gå tilbake til etter permisjonen.  Vi hadde barna i barnehagen også mens en av oss var hjemme med babyen i permisjon, men selvsagt ga det mulighet for tidligere henting og noen hjemmedager. Men her vi bor er det ingen andre barn hjemme på dagtid, så de gledet seg til barnehage hver dag.

Det er bedre at begge har inntekt, betaler skatt og tjener opp sykepengerettigheter og pensjonspoeng, og så kan dere heller bruke litt mer av pengene på hjelp til å få hverdagen til å gli lettere. Feks hjelp fra vaskebyrå eller ha to biler eller bestille matkasser eller hjelp til plenklipp eller hva det er som man føler er en hjelp.  

Man kan bli langvarig syk, enke, fraskilt, få langvarig syke barn osv, og alt fungerer mye bedre hvis dere begge har egen lønn, rettigheter ved sykdom, pensjon osv.

Vi jobbet 90 % et halvt år hver det året eldstemann begynte på skolen, da var logistikken litt vanskelig fordi de pusset opp skolen  og barna skulle busses så tidlig at det ble vanskelig med samtidig levering i bhg. Vi valgte å ikke la den som tjente minst ta hele året, men dele gleden og byrden likt. Det fungerte fint, og signaliserte at begges jobb var viktig, og at begge var viktige hjemme.

 

Anonymkode: 4999e...30b

[MapleSirup]

5 timer siden, Cessa91 skrev:

Nei er ikke i jobb nå. Bare praksis gjennom Nav.

Da bør du ihvertfall vente. Kom i gang med arbeidslivet først. 

Hvilken forskjell frykter du at det er som skal gjøre at du ikke kan jobbe med tre barn? Eller frykter mannen din... Har han økonom til å betale pensjonssparing for deg?

[AnonymBruker]

10 timer siden, Cessa91 skrev:

Nei er ikke i jobb nå. Bare praksis gjennom Nav.

Har dere råd til tre barn eller er det derfor mannen din mener at dere skal ta dem ut av barnehagen? Jeg er helt enig med deg at barna burde være minimum noen dager i barnehagen hver uke, noen ganger må man tenke på hva som er best for barna og ikke foreldrene. 

Anonymkode: a4c2d...7f6

[Ny Bruker]

Jeg har ei vennine med 3 barn på 10, 8 og 3. De prøver nå på nr. 4.

Foreldrene var i permisjon med hvert barn til barnehagestart. Barna gikk i barnehage og på SFO mens foreldre var på jobb, osv. De eldste går ikke på SFO lenger og kommer hjem etter skolen selv.

Så de lever akuratt som 1 eller 2-barns familie. Antall barn tvang dem ikke endre på rutinene.

 

 

[AnonymBruker]

Overgangen fra to til tre har vært mer av praktisk enn emosjonell art, synes jeg. Da vi fikk barn nr.2 syntes jeg det var veldig tøft å skulle dele tiden min på to, og gikk med konstant dårlig samvittighet. Nå er jeg vant til å dele meg, men med tre er det alltid noen som trenger noe/ skal noe/ gråter/ skal sove/ er sulten/ slår seg/ skal fortelle noe / skal kjøres/ hentes etc, og det er enormt mye mer arbeid å være alene med tre enn med to. Det vlir nesten aldri alenetid på en av oss foreldre fordi vi som regel deler oss slik at en tar et av barna og den andre tar de to siste (f.x når en skal på fritidsaktiviteter. Før kunne en av oss ta med begge barna, så kunne lillesøster se på storesøster som spilte fotball for eksempel, men å ta med lillesøster og babyen for å se på storesøster, er mer jobb). Det er mer arbeid for å komme seg ut i bilen med to som trenger hjelp til å kle på seg, det er til tider kaos hvis vi har med alle for å handle til helga, og det er et støynivå av en annen verden. Men nå er våre små enda (alle under 6 år), så jeg tror det roer seg om et par år. 

Personlig hadde jeg aldri vurdert å være hjemme med alle tre. Hvis moren din tenker at det blir for slitsomt å jobbe, så tenker jeg at det faktisk for min del ville vært mer slitsomt å være heltids hjemmeværende med tre små barn. De dagene jeg er hjemme alene med dem, er jeg helt skutt etterpå fordi jeg føler det går sånn i ett, og allikevel føler jeg at jeg aldri får brukt nok tid med hver enkelt. Jeg er hjemme i permisjon med yngstemann nå, og da kan jg fokusere fullt ut på ham på dagtid, og får minste dårlig samvittighet for å da fokusere mer på storesøsknene på ettermiddagene. De får relativt korte dager i bhg og en fridag i ny og ne. I bhg får de masse stimulering, lek og aktiviteter. Bare tenk på førjulstida med nissefest, Lucia, juleverksted, de lærer julesanger etc. Noe kan man selvfølgelig gjøre hjemme også, men med en baby som krever sitt, er det iallefall litt vanskeligere å få til. Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet for å la dem gå i Bhg, men evt søkt redusert plass eller latt dem ha korte dager og noen fridager når det passer sånn. En annen ting er at du ikke aner hvilken type baby du får. Her hadde nr.3 veldig mye uro på kveld og natt, og vi sovnet gjerne ikke før utpå morgenkvisten. Da var det greit å kunne sove litt sammen med ham på dagtid istedenfor å skulle ha alle tre hjemme.

Anonymkode: a6a88...1bf

[AnonymBruker]

Den Saturday, September 10, 2016 at 15.37, Cessa91 skrev:

Hei!

 

Hvorda opplevde dere å bli 3 barns foreldre?

Er det veldig stor forskjell fra to?

Hvordan gjør dere det med økonomi? 

 

Mannen min mener at hvis vi får nr.3 så skal jeg være hjemmeværende fordi vi da har vi nok å gjøre med de tre barna, og at vi må ta ut de to ungene vi har fra før ut fra barnehagen. De har full plass nå. Jeg skjønner jeg at det blir mere utgifter, men tenker at ungene bør være i barnehagen ihvertfall noen dager i uka. 

 

Har dere faste rutiner?

Å ta barn ut av barnehagen er vel ikke lurt? Der har de pedagogisk opplegg og lekekamerater de ikke vil få utenfor barnehagen. Barn som er vant til,å gå i barnehage kjeder seg og lett om de skal bli gående hjemme på dagtid konstant. Bør dere få barn nummer tre når dere da ikke kan ha de to dere alt har fått i barnehagen?

Anonymkode: 37add...8bc