Gjest halvgal Skrevet 16. november 2004 #1 Skrevet 16. november 2004 Har kikket litt her inne, og synes det ser ut til at alle har vært sammen med sin kjære i mange år før de planlegger bryllup. Og så når frieriet er i boks, settes gjerne dato et par år frem. Jeg møtte min kjøre i juni, han fridde i slutten av oktober, og i april blir det bryllup. Noen andre som er eller har vært i en lignende situasjon?? Eller hørt om noen? Føles helt naturlig for oss, alt er så riktig at vi ikke ser noen grunn til å vente. Kan nevne at vi ikke er 20 år (kan plusse på ti), og har begge erfart en del på hver vår kant. Har aldri opplevd noe lignende, og føler meg derfor så sikker på at det er han jeg har ventet på.
Barbie Skrevet 16. november 2004 #2 Skrevet 16. november 2004 Jeg synes 10 mnd er lovlig kort tid. Hvor godt kan man egentlig kjenne et menneske etter bare 10 mnd? Jeg tror det er smart å vente med ekteskap til den største rusen har gitt seg. -Men for all del, det kan jo komme til å funke.
Arkana Skrevet 16. november 2004 #3 Skrevet 16. november 2004 Jeg synes 10 mnd er lovlig kort tid. Hvor godt kan man egentlig kjenne et menneske etter bare 10 mnd? Jeg tror det er smart å vente med ekteskap til den største rusen har gitt seg. -Men for all del, det kan jo komme til å funke. Enig med deg. Men hvorfor sånn hastverk? Hvorfor gifte seg så tidlig? Skader det å vente litt, bli litt bedre kjent med personen først?
Gjest Gina28 Skrevet 16. november 2004 #4 Skrevet 16. november 2004 Enig med deg. Men hvorfor sånn hastverk? Hvorfor gifte seg så tidlig? Skader det å vente litt, bli litt bedre kjent med personen først? Enig., Men noen ganger sier det bare KLIKK, og begge VET...
rutti Skrevet 16. november 2004 #5 Skrevet 16. november 2004 For all del: det kan komme til å funke? Hva slags kommentar er det? Venninnna mi ble sammen med typen i juli, forlovet seg i oktober og giftet seg i juni neste år.
Xina Skrevet 16. november 2004 #6 Skrevet 16. november 2004 Enig med deg. Men hvorfor sånn hastverk? Hvorfor gifte seg så tidlig? Skader det å vente litt, bli litt bedre kjent med personen først? Er enig her jeg altså.
Barbie Skrevet 16. november 2004 #7 Skrevet 16. november 2004 Beklager, men jeg har liten tro på at 2 som ikke kjenner hverandre får et ekteskap til å fungere.
Gjest Fighter Skrevet 16. november 2004 #8 Skrevet 16. november 2004 Hvor mye skal man vite om hverandre før man kan si man kjenner noen da?
Barbie Skrevet 16. november 2004 #9 Skrevet 16. november 2004 Er vel ingen regel på det, Figther, men det tar mer enn 10 mnd å lære et menneske å kjenne på godt og vondt.
Bokalven Skrevet 16. november 2004 #10 Skrevet 16. november 2004 Oi, plutselig var det to tråder om dette...
Arkana Skrevet 16. november 2004 #11 Skrevet 16. november 2004 Hvor mye skal man vite om hverandre før man kan si man kjenner noen da? Man slutter jo aldri å bli kjent med hverandre, og det er ikke dermed sagt at man aldri skal gifte seg. Men man kan i allefall prøve å øke sjansene sine betydelig. Å vite at et ekteskap hadde større sjanse for å vare om vi hadde kjent hverandre to år i motsetning til ett så hadde faktisk saken vært klar for meg i allefall. Skillsmissestatistikken er høy nok som den er, jeg vil sørge for at vi er blandt de som holder livet ut.
Gjest Fighter Skrevet 16. november 2004 #12 Skrevet 16. november 2004 Jeg mener at hvor godt man kjenner hverandre ikke handler oim tid, men om ting man har erfart, hvordan man kommunniserer o.s.v. Har du ikke opplevd å ha kjent et menneske lenge før h*n ble en venn? Eller at noen ble du venn med med en gang? Tror ikke man han måle relasjoner i tid.
Arkana Skrevet 16. november 2004 #14 Skrevet 16. november 2004 Har du ikke opplevd å ha kjent et menneske lenge før h*n ble en venn? Eller at noen ble du venn med med en gang? Tror ikke man han måle relasjoner i tid. Jo, men vi snakker nå om en person som er mer enn en venn, det er en man skal dele livet med, bo sammen med, dele økonomien med, få barn med osv osv. Selvfølgelig kan det fungere, selvfølgelig kan et par som er gift 10 mnd etter å ha truffet hverandre leve et lykkelig liv sammen resten av livet (mine foreldre var gift innen et år og de rakk å være gift 35 år før Pappa døde). Men man vet faktisk ikke hvilken gruppe man tilhører, man kan ikke vite om man er blandt de som holder sammen eller de som skilles etter 1 år.
maki Skrevet 16. november 2004 #15 Skrevet 16. november 2004 Mamma og pappa gifta seg etter 6 mnd altså 4 mnd før dere... men igjen de er skilt Jeg gifter meg ung, mange som mener det er feil... å at det kommer til å ende i skilsmisse før det er gått 10 år. Så til slutt må en gjøre hva som følers riktig for en selv, å blir man skilt å det ikke er noen barn inni bilde så går det ikke utover noen andre enn enn selv.
Gjest Melk Skrevet 16. november 2004 #16 Skrevet 16. november 2004 Helt enig med Arkana. rett og slett fordi det tar 1 år å bli kjent med hverandre gjennom ett år. Noen har ting de MÅ gjøre i påsken, andre har en mor med en bursdag som SKAL feires på en bestemt måte. Dette er ting som kan skape konflikt, og man vet ikke om det før man har gått en runde på ett år. Også tar det gjerne mer enn 10 mnd før man tør vise de styggeste sidene ved sin egen personlighet. Og de er jo kjekke å vite om før man gifter seg....
Jandia Skrevet 16. november 2004 #17 Skrevet 16. november 2004 Venninna mi møtte en gutt da hun var på ferie en sommer (juli mnd), snakka litt med fyren og begge fant ut at det var drømmepartnern (uten å si noe til hverandre), så dro hun hjem etter noen få uker. Tenkte skrekkelig på denne fyren i USA og maila han litt. Dro så tilbake etter noen mnd og da fridde han (oktober/november). Hun dro tilbake til norge, fullførte skolen, og han kom over i mars. De gifta seg i mai. VELDIG mange mente det var tidlig!! Dette er nå 4 år siden og de er fremdeles lykkelig gift. Så det går an...
Mitzi Skrevet 16. november 2004 #18 Skrevet 16. november 2004 Du vet best hva som er rett! Jeg traff verdens deiligste mann i september 1999. Begge gjorde det slutt med de kjærestene vi hadde da, og vi to ble sammen sporenstreks. Det sa bare KLIKK! Vi flyttet sammen i november samme år, og nyttårsaften 1999/2000 fridde han, altså etter 3 måneder. Vi giftet oss sommeren 2001, og fikk datteren vår like etter. Vi har fått veldig mange reaksjoner på at vi gikk for fort fram, men for oss var det helt riktig. Vi har nå vært sammen i 5 år, gift i 3 og et halvt, og har ei lita jente på 3. Og livet er herlig!!! Vi elsker hverandre, og vet at vi har gjort det riktige, samme hva alle andre sier.
ashera Skrevet 16. november 2004 #19 Skrevet 16. november 2004 Hehe - vi giftet oss etter å ha vært kjærester i 6 mnd., og er fortsatt gift og kjærester etter 11 år og to barn. ALle trodde det var pga. graviditet, men ha! første barnet kom først etter 4 år. Hadde jeg vært gravid, hadde viventa med brylluptet til etter fødsel. – I vår bransje er det nokså høy skilsmissestatistikk generelt. Av par som ble sammen og senere gift på våre studiekull er vel rundt 60% skilt i dag. Og det var ikke de som gifta seg kjapt. Kjenner ellers sååå mange par som etter flere års samboerskap "endelig"gifter seg stort og flott – et år eller to etter er det brudd. Vi gifta oss forresten stort og flott vi også. Og ja, mye lar seg planlegge på kort tid, selv om vi var i ferd med å avslutte lange studier da vi gifta oss. Riktignok sier statistikk fint lite om enkelttilfeller, men lurer likevel litt på det der med hva folk legger i "sikker" og "kjenne hverandre godt nok". Betyr det at man vil ha ekstefellen slik h*n er der og da, og tror han h*n skal forbli der for evig? Folk utvikler seg og må få rom tll det, også i et ekteskap. Men, en bør ha rimelig klart for seg at dette er noe en vil og ønsker å jobbe for å få til. hilsen ei anna halvgal dame
Gjest halvgal Skrevet 16. november 2004 #20 Skrevet 16. november 2004 Takk for tilbakemeldinger, alltid moro å høre hva andre mener Brukernavnet mitt lyver kanskje litt, jeg er nemlig kjent for å være en jordnær jente som tenker nøye gjennom viktige avgjørelser, og som alltid fullfører det jeg begynner på. Opp gjennom årene har jeg hatt mange typer, men har ALDRI tenkt på å gifte meg eller få barn med noen av de. Så nå når jeg har spredt det glade budskap til venner og familie får jeg kun positive tilbakemeldinger, nesten ingen ble overrasket en gang. De merket at dette var noe helt annet, og de vet at jeg har tenkt nøye gjennom avgjørelsen. Jeg har alltid også sagt at jeg vil være gift før jeg evt. får barn, da jeg synes det er riktig å velge hverandre uten at det at man har felles barn skal virke inn. Jeg synes også det med å få barn er en mer alvorlig avgjørelse enn å gifte seg, men hvor mange reagerer på om et par blir gravid etter å ha vært sammen i ti mnd???? Til slutt kan jeg jo nevne at vi har bodd sammen fra dag en, etter to uker hilste jeg på hans familie, og det gikk under en mnd før han ble med på ferie til mine foreldre. Det "klikket" med en gang, og i tillegg har vi altså brukt mye tid på å bli kjent og inkludere hverandre hos familie og venner. Har tro på dette jeg!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå