Når hans sønn virkelig hater meg

[AnonymBruker]

For snart halvannet år siden flyttet jeg inn sammen med min mann. Han hadde en sønn fra et tidligere forhold og vi har nå et felles barn sammen. Hans sønn er nå 12 år og jeg kom inn i bildet da han var 8 år gammel så vi flyttet ikke sammen i all hast men tok det pent og rolig. Det virket som om sønnen likte meg, men den følelsen er nå endret. Her er noe av det som har skjedd det siste året og dette var mens jeg var gravid.

1. Tok piller fra dosetten min og spylte nedi do, jeg bruker endel medisiner og alt er i samråd med lege. Jeg endte opp på sykehus. Og ja, dosetten ligge ri låst medisinskap som han brøt opp.

2. Hadde invitert folk på middag, mens kjøttgryten kokte uten mitt tilsyn helte han oppi masse salt. Han nektet men gav seg når faren presset ham litt. Maten ble uspiselig og måtte kastes.

3. Har snakket sygt om meg til lærerne sine så jeg ble kalt inn til møte med skolen og barnevernet. Anklagene var absurde.

4. Han sier høyt at han hater meg og hater babyen og truer meg når faren ikke hører det. 

5. Han har klippet i stykker flere dyre plagg, nekter for det i ettertid. 

Dette er bare noe. 

Jeg er rådløs og vet ikke hva vi skal gjøre. FVK var lite til hjelp. 

Anonymkode: 5ece9...360

[AnonymBruker]

Hva har dere forsøkt så langt? 

Anonymkode: a18ca...f5e

[AnonymBruker]

Hva slags konsekvenser\straff gir dere han? Tid begynte det? Hvordan er han mot babyen?

 

Har du prøvd å snake med han? Hva gjør pappaen?

Anonymkode: 2c16d...075

[AnonymBruker]

Har du snakket med far til barnet om dette? Her må jo han alvorlig på pletten og sette tydelige grenser.

Anonymkode: 76412...237

[AnonymBruker]

Han føler seg tydeligvis oversett eller frykt for at han vil bli satt til side nå når dere får barn sammen. Er det i det hele tatt mulig å ikke skjønne av seg selv?

Anonymkode: e03b6...1a3

[Sh999]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For snart halvannet år siden flyttet jeg inn sammen med min mann. Han hadde en sønn fra et tidligere forhold og vi har nå et felles barn sammen. Hans sønn er nå 12 år og jeg kom inn i bildet da han var 8 år gammel så vi flyttet ikke sammen i all hast men tok det pent og rolig. Det virket som om sønnen likte meg, men den følelsen er nå endret. Her er noe av det som har skjedd det siste året og dette var mens jeg var gravid.

1. Tok piller fra dosetten min og spylte nedi do, jeg bruker endel medisiner og alt er i samråd med lege. Jeg endte opp på sykehus. Og ja, dosetten ligge ri låst medisinskap som han brøt opp.

2. Hadde invitert folk på middag, mens kjøttgryten kokte uten mitt tilsyn helte han oppi masse salt. Han nektet men gav seg når faren presset ham litt. Maten ble uspiselig og måtte kastes.

3. Har snakket sygt om meg til lærerne sine så jeg ble kalt inn til møte med skolen og barnevernet. Anklagene var absurde.

4. Han sier høyt at han hater meg og hater babyen og truer meg når faren ikke hører det. 

5. Han har klippet i stykker flere dyre plagg, nekter for det i ettertid. 

Dette er bare noe. 

Jeg er rådløs og vet ikke hva vi skal gjøre. FVK var lite til hjelp. 

Anonymkode: 5ece9...360

Oi, han høres jo nesten farlig ut! Han har jo tydelig store problemer, så her må jo noe skje! Dere kan ikke ha det sånn her. Han er jo truende til og skade babyen. Jeg ville kontaktet lege/helsesøster/barnevernet for og få hjelp til dette. Dette går liksom forbi og være litt sjalu. Håper det løser seg.

[Polly Ester]

Uten flere detaljer i historien din så høres det ut som en gutt som føler at du har stjålet faren hans og prøver å "hate deg ut". 

Hvor er faren oppi alt dette? 

Du sier at FVK ikke var til hjelp, så jeg skjønner at dere har forsøkt endel. 

Er det bare med deg at gutten har et problem?

[Gjest NotNaomi]

Dette var drøyt,og jeg tenker at dette er langt forbi da gutten trenger hjelp. Han må ha profesjonell hjelp,for dette handler ikke om konsekvenser og regler,dette handler om en gutt som er i stand til å gjøre ting som er til fare for omgivelsene. Barn kan si og gjøre mye rart og "stygt"når de er sjalu,men dette går langt forbi. Ta tak i det før han blir verre,kontakt psykolog.

[Gjest NotNaomi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han føler seg tydeligvis oversett eller frykt for at han vil bli satt til side nå når dere får barn sammen. Er det i det hele tatt mulig å ikke skjønne av seg selv?

Anonymkode: e03b6...1a3

Hvem skjønner ikke det? Det er uansett alvorlig når en spyler ned piller,truer og ødelegger ting. Men en kan jo forstå seg ihjel og la ham fortsette å utagere på denne måten. Denne gutten må ha hjelp han,og det fort.

[AnonymBruker]

Bare si at faren må velge mellom deg og ungen. Da blir du garantert kvitt ungen og problemet er løst.

Menn velger alltid dama før ungen.

Anonymkode: ea5da...bea

[AnonymBruker]

 Dump ham! 

Anonymkode: e822f...257

[AnonymBruker]

BUP snarest! Ring fastlegen nå. En ting er a han er sjalu og har negative følelser mot deg, det kan forklares og kanskje bedres ed hjelp av familieterapi eller opdragelse, tilknytningsøvelser, han må trygges or whatever.

Men måten han håndterer disse følelsen på, det er bekymringsfullt!

Anonymkode: 8ef66...d6c

[AnonymBruker]

12 år, oi. Snakker vi diagnose eller? Han ønsker deg nok vekk ja, fordi han vil at ting skal tilbake dit det var før samt er han redd for å ikke være midtpunkt.

 

Han må bli satt hardt på plass og få skikkelige konsekvenser for sine handlinger. Han lever i sitt eget ego, får han ingen konsekvens for sine handlinger, er det fare for at han blir der i voksen alder også. Han prøver å manipulere, men flaks nok for deg, virker et som om han ikke er smart nok til å gjøre noe stort ut av det.

 

Anonymkode: 458d9...064

[kikkana]

19 minutter siden, NotNaomi skrev:

Dette var drøyt,og jeg tenker at dette er langt forbi da gutten trenger hjelp. Han må ha profesjonell hjelp,for dette handler ikke om konsekvenser og regler,dette handler om en gutt som er i stand til å gjøre ting som er til fare for omgivelsene. Barn kan si og gjøre mye rart og "stygt"når de er sjalu,men dette går langt forbi. Ta tak i det før han blir verre,kontakt psykolog.

Enig. Han er for gammel til at "å bli satt på plass" fungerer. Hvis han ikke har utviklet evne til å vise anger eller sympati nå, er det ikke usansynlig at han aldri gjør det. Vet ikke om en psykolog gjør susen her heller, men bedre å prøve en å ikke gjøre det.

[AnonymBruker]

Han må få profesjonell hjelp! Man kan ikke bare "vente å se". Dere har en baby i hus!

Anonymkode: e832b...91d

[AnonymBruker]

Jeg er enig i det flere over her sier om at dere trenger hjelp. Kanskje bup eller barnevern kan bistå. Han er nok forferdelig redd for å bli miste faren når han reagerer på denne ekstreme måten.

Og ikke la han være alene med babyen!

Anonymkode: 1f905...dbf

[Gjest Mythic]

Ta kontakt med PPT og få en utredning, og videre henvisning til BUP. Dette er et barn som har så store atferdsvansker at dere trenger hjelp nå, før det skjer noe virkelig dramatisk. En 12-åring som holder på sånn, mangler mye i både sin kognitive og følelsesmessige utvikling.

[AnonymBruker]

...kan det være den biologiske moren til denne gutten som har hvisket noen stygge ord om den onde stemoren i hans øre.

Anonymkode: ef9dc...cb8

[AnonymBruker]

har dere gjørt noe som er KUN for gutten?  Eller har alle fokuset vært på deres felles siden den ble født? 

Anonymkode: 9343f...97a