"Kongens nei" handling?

[Fredsmegleren]

Nå har jeg både sett trailer og lest teaseren til filmen, men jeg skjønner likevel ikke helt hva den skal handle om. Handler den om kongens nei til å kapitulere? Eller er den basert på dersom kongen sa ja til å kapitulere? Har hørt så mye forskjellig. 
Noen som eventuelt også kan utdype om selve historien bak de omtalte "3 døgnene"?

( @WubWub ) 

[WubWub]

1 time siden, Fredsmegleren skrev:

Nå har jeg både sett trailer og lest teaseren til filmen, men jeg skjønner likevel ikke helt hva den skal handle om. Handler den om kongens nei til å kapitulere? Eller er den basert på dersom kongen sa ja til å kapitulere? Har hørt så mye forskjellig. 
Noen som eventuelt også kan utdype om selve historien bak de omtalte "3 døgnene"?

( @WubWub ) 

Nei så gøy du utfordret meg! Elsker slikt. Har ikke hørt om filmen men jeg regner med at Kongen's nei handler om Hitler's ultimatum? Isåfall forteller jeg gledelig om historien rundt dette :

Etter første verdenskrig følte alle kongehus seg utrygge rundtom i Europa og Kronprins Olav hadde meddelt til en venn at han regnet med at han aldri kom til å bli konge. Faren og morens fetter (Tsar Nikolai II) hadde blitt skutt i Russland, Den tyske keiser hadde og Habsburg-monarkiet hadde falt og onkelen ; kongen av Danmark hadde nesten blitt avsatt pga en politisk krise. 

På toppen av det hele hadde Kong Haakon og Hornsrud-regjeringen en konflikt som førte til at  kongen truet med å abdisere i 1913 men det ble ikke noe av.

Ved stortingsvalget i 1936 var Norge klar til å demonterer hele monarkiet. Det hadde stått om bare 2 mandater. 

Kong Haakon hadde valgt ligge veldig lavt i terrenget fra 1913 frem til 9.april 1940 hvor han ble en sentral aktør som tok del i å forme Norges historie og befeste kongehuset og monarkiet som en samlende kraft.

9. april 1940 gav Adolf Hitler i kjent Gudfar stil Kong Haakon "An offer he couldnt refuse" via sitt sendebud Curt Brauer.

Tilbudet/ultimatet Kongen fikk var noe ala : "Hitler ønsker styrke din makt og dynastiet ditt i Norge. I retur vil vi at du skal utnevne Vidkun Quisling som ny statsminister og at du blir sittende som Konge. Alternativet er døden."

Nå var det ikke ordrett slik det ble sagt men i store trekk ble kongehuset lovet den politiske makten de hadde før 1884 i bytte mot han ble sittende som Konge med Quisling som statsminister og hvis han sa nei så ville han bli skutt.

Den 10 april hadde Kong Haakon og Brauer et nytt lukket møte hvor Kongen informerte Brauer om at "Jeg avslår å akseptere Quisling som statsminister fordi det var i strid med den norsk grunnlov og hele min kongelige gjerning i Norge".

Kongen informerte også Brauer om at den endelige avgjørelsen lå hos regjeringen da det er formelt de som styrer landet men at han ville abdisere om regjeringen valgte innsette Vidkun Quisling som statsminister. (Regjeringen nei for innsettelse av Quisling like etter,)

I praksis hadde Kongen sagt nei til Hitlers ultimatum etter 1 dag, ikke 3. Den 7. juni flykter Kong Haakon og Kronprins Olav ombord i et engelsk krigsskip for å unngå henrettelse. 3 dager senere kapitulerte de norske styrkene. 

For å forstå Kongens rungende "Nei" så tenker jeg det kan være interessant å se litt hva som lå til grunne for denne motstanden. Han hadde jo alt å tjene på og si Ja da Hitler hadde garantert Kongen mer reell makt og innflytelse. Han ble lovet at posisjonen hans var sikret , trygg og stabil (som nevnt så var situasjonen for kongehusene rundt i Europa ustabile) og på den tiden var det ikke noe særlig tyskerfrykt eller motstand i Norge. 

Tvert imot så var det Stalins Russland og den kommunistiske frykten som skremte nordmenn - ikke Hitler-Tyskland. Noen av våre store aviser syntes faktisk at Hitler ikke var så verst som Aftenposte skriver "Vi må ikke dømme tyskerne for dette. De har mye rett i sin oppfatning av jødene" når det ble kjent 1.april 1933 at jøder ble boikottet i Berlin.

I motsetning til nordmenn flest og tilogmed journalsiter så hadde Kong Haakon i den perioden han hadde holdt seg lavt i terrenget studert Hitler og Goebbels, han hørte på alle talene deres, han studerte Mein Kampf, lyttet til radion hver gang det var nye nytt fra Tyskland. Kongen ble også briefet av sine allierte i andre Europeiske land og konklusjonen han kom frem til var at Adolf Hitler var en mann han ikke kunne samarbeide med pga moralske overbevisninger og ideologiske motsetninger og fundamentalt forskjellige verdi syn.

Uansett: Hva om kongen hadde sagt Ja? Jeg tror at Kong Haakon ville fått en kule i hodet sammen med Quisling  under landssviker oppgjøret eller kanskje sendt i eksil? Det som er nesten sikkert er at et slik ja fra kongen ville ført til at monarkiet ville blitt avviklet og at vi ville vært en republikk idag. Kong Haakon ville blitt synonymt med "sviker" likt som "quisling" ble.

Endret 8. september 2016 av WubWub

[WubWub]

Har funnet et par linker om emnet om du virkelig vil sette deg inn i dette :

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article909734.ece

HITLERS SENDEMANN TIL NORGE 9. APRIL 1940
Ville holde Norge nøytralt
Curt Braüer måtte fronte Hitlers angrep på Norge, men var uenig i strategien. Han hadde også nettopp søkt seg til Norge med sin gravide kone – for å slippe unna krig.

Oslo 8. april 1940: Klokken 18.30 ringer det på døra hos Tysklands sendemann i Norge, Curt Bräuer. Utenfor står oberstløytnant Hartwig Pohlman, som har reist til Oslo fra Berlin i forkledning.

Han overleverer papirene som inneholder Hitlers ultimatum til Norges konge og regjering. Curt Bräuer skal spille hovedrollen.

Bräuer tilhører den gamle skolen av diplomater. Alt skal gjøres korrekt og legalt. Eneste løsningen på situasjonen er å få en avtale med konge og regjering, slik Norges konstitusjon tilsier. Kong Haakons bror, danske kong Christian X, har tross alt kapitulert tidligere samme dag.

Hitler blander seg inn
Parallelt med Bräuers diplomati blander Hitler seg direkte inn i begivenhetene. I en telefonsamtale overkjører han alle Bräuers forsøk på å forklare hva som er klokest. Hitler vil ha Quisling som statsminister. Punktum.

Dette gjør Bräuer nedstemt igjen. Han har fortsatt tro på en forhandlingsløsning. Men vet at Hitlers krav er umulig.

Til slutt godtar Koht og kongen å møte Bräuer. Sendemannen reiser nordover med et forslag han ikke tror på. Møtet finner sted på Elverum folkehøgskole 10. april klokken 14.45.

Igjen spiller Bräuer sin rolle godt. Han påpeker at mange unge liv vil gå tapt dersom konge og regjering ikke overgir seg. Bräuer returnerer og skal få svar senere på dagen.

På tross av det ufravikelige Quisling-kravet, bruker kongen og Koht to timer på avgjørelsen. Koht har senere fortalt at Haakon var på gråten, og at de to falt i armene på hverandre.

Konge og regjering reiser til Nybergsund, der kongen holder en tale i et ekstraordinært statsråd. Han sier at han ikke kan gå med på de tyske kravene. Regjeringen står fritt til å velge. Men hvis den overgir seg, vil kongen abdisere. Haakon gråter åpenlyst under talen. Regjeringen slutter seg til kongens nei.

Loddet er kastet. Det blir kamp.

http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=29435

Kongens første nei
Et ekstratog forlot Østbanen i Oslo med Norges politiske ledelse om bord. På Elverum ga Stortinget Konge og Regjering fullmakt til å styre landet så lenge krigen varte.

10. april møtte Kong Haakon tyskernes sendemann, Curt Bräuer. Tyskerne krevde at regjeringen Nygaardsvold, som hadde nektet å kapitulere, måtte gå av og at Kongen skulle utevne en ny, tyskvennlig regjering under ledelse av nasjonalsosialisten Vidkun Quisling.

Kongen la de tyske kravene fram for et ekstraordinært statsråd i Nybergsund. Han erklærte at regjeringen selvfølgelig sto fritt til å fatte sin beslutning, men at han selv ikke kunne gå med på de tyske kravene. Han ville heller abdisere enn å utnevne Quisling til statsminister.

Regjeringen sluttet seg til Kongens nei og opprettholdt motstandslinjen. Tyskerne svarte med massive bombeangrep mot Nybergsund.

Kong Haakon og Kronprins Olav reiste veidere nordover sammen med Norges lovelige regjering. Fra 2. mai til 7. juni hadde de tilhold i Trangenhytta i Balsfjord, for å hindre at Tromsø eller andre større steder skulle bombes, slik Elverum og Molde var blitt. En drøy måned ble det frie Norge styrt fra den lille tømmerhytta Tømmerhytta i indre troms. 

https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig

Den sittende regjeringen i Norge, ledet av Johan Nygaardsvold, avviste tyskernes ultimatum om å overgi seg ved invasjonen 9. april. Regjeringen flyktet i stedet sammen med Stortinget og kong Haakon til Hamar og deretter Elverum, hvor Stortinget holdt sitt siste møte om kvelden 9. april.

Det var da uklart om regjeringen ville holde fast på motstandslinjen, og Stortinget var innstilt på å forhandle med tyskerne. Imidlertid endret situasjonen seg dramatisk samme kveld da Quisling søkte å gjennomføre et statskupp. Over radio erklærte han at han hadde utnevnt en ny regjering med seg selv som statsminister, og at all motstand måtte opphøre.

Neste dag krevde tyskerne at kongen godtok Quisling som ny regjeringssjef. Det kunne kongen og regjeringen ikke gå med på og satset i stedet på kamplinjen. 11. april utnevnte de en ny og handlekraftig forsvarssjef, Otto Ruge. Norge var definitivt blitt en krigførende stat i storkrigen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Br%C3%A4uer

Oslo 1939/1940 Han ble den 3. november 1939[3] sendemann, med ambassadørs rang,[4] sendt til Oslo, og utøvde dette embede til 16. april 1940. Fra 16. april til 24. april var han Bevollmächtiger des Reichs in Norwegen [5].

Bräuer visste ikke om den forestående invasjonen av Norge før han fikk beskjed om kvelden 8. april (bare timer før angrepet) om å overlevere et ultimatum til den norske regjeringen ved utenriksminister Halvdan Koht neste dag. Ultimatumet inneholdt en oppfordring om at Norge ikke måtte yte motstand mot de ankommende tyske styrker, en anmodning nordmennene ikke etterkom. I en samtale med kong Haakon VII prøvde han neste dag å innhente hans godkjennelse av Vidkun Quislings kuppregjering, men uten hell. Quisling måtte snart etter tre tilbake etter påtrykk fra den tyske riksregjering.