Klarer ikke komme over henne...

[AnonymBruker]

Beklager hvis dette blir litt langt men jeg har endel ting som jeg bare må lufte og få ut, og vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, har ingen venner å snakke med om dette så da skriver jeg det like så greit her inne!

I sommer var jeg på ferie i Italia. Mens jeg var der nede fikk jeg øye på ei flott dame som jobbet som servitrise på en restaurant jeg var på hver dag, dere kan vel tenke dere hvorfor jeg kun ville dra dit? Vet ikke om de jeg var sammen med skjønte hvorfor da!  La nok igjen litt for mye tips også, hehe! Vet ikke hva det var med henne, men første gang vi så hverandre så føltes det ut som at vi kjente hverandre på en måte. Vi snakket ikke sammen, men samtidig, så gjorde vi det på en måte, haha det høres sikkert teit ut! Kanskje teit å si dette også, men det var virkelig kjærlighet ved første blikk. Og jeg kunne se at hun kikket på meg også.

Men jeg fikk aldri muligheten til å snakke med henne dessverre, utenom et hei og hadet da, men jeg klarte ikke å slutte å se på henne mens jeg var der. Hun var så vakker, ikke kun det ytre, men hele væremåten hennes var helt utrolig. Jeg følte en helt ubeskrivelig god følelse når hun var i nærheten, noe jeg aldri har opplevd tidligere med noen. Det rare med det er at jeg ALDRI faller for noen, jeg føler ALDRI noen "connection" med noen jeg møter og jeg har vært singel så lenge jeg kan huske og har for lengst forsonet meg med å leve alene. Så traff jeg henne, på en restaurant langt nede i Italia. Jeg hadde virkelig lyst til å be henne ut, men følte det ble feil med tanke på at hun var på jobb og at jeg var med andre og spiste. Jeg ville ikke gjøre henne ukomfortabel og er klar over at jeg helt sikkert ikke er den første som "forelsker" seg i henne og som gir henne oppmerksomhet mens hun er på jobb.

Så var oppholdet over og jeg måtte dra hjem igjen. Jeg husker jeg gråt på flyet, jeg ville ikke dra. Jeg ville bare bli igjen og snakke med henne og se hva som kunne skje, uansett utfall. Når jeg kom hjem, så gikk ukene, og jeg måtte tilbake til hverdagen. Men jeg greide bare ikke slutte å tenke på henne. Så etter mye frem og tilbake, bestemte jeg meg for å forsøke å finne henne på Facebook. Jeg følte at siden jeg følte det så sterkt for denne personen, så var jeg bare helt nødt til å gjøre noe med det. Og tro det eller ei, jeg klarte å finne henne! Etter mye om og men, så skrev jeg en melding og fortalte at jeg hadde sett henne og ville bare si hei. Hun svarte, og fortalte meg at hun følte det på samme måte! Vi ble litt bedre kjent som dagene gikk, helt til en dag, hvor hun fortalte at hun ikke var sikker på om vi kunne fortsette å ha kontakt, fordi hun allerede hadde en kjæreste og at hun var redd han ville se hva vi skrev eller tolke det feil.

Så nå har jeg forsøkt å ikke snakke noe med henne mer, men hun tar fortsatt kontakt med meg, hun sier hun er glad for at hun har møtt meg og at hun er glad for å ha snakket med meg. Men jeg vil ikke være en fyr som stjeler dama til en annen, og jeg vil ikke såre henne på noen som helst måte eller ødelegge noe i hennes liv. Så bor vi jo langt unna hverandre, men akkurat der er jeg veldig fleksibel om vi skulle passet sammen og kommet godt overens. Så, nå føler jeg rett og slett jeg må komme meg videre, men det er så vanskelig! Det som gjør det ekstra spesielt og på mange måter vakkert, er at jeg i forkant av denne ferie turen var fast bestemt på å ta livet mitt etter turen var over. Det var absolutt ingen ting som kunne få meg til å endre mening tenkte jeg. Jeg hadde allerede resignert og mistet viljen til å fortsette etter mange år med depresjon og hadde endelig fått nok. Så møtte jeg henne, og jeg ville fortsette å leve igjen, fortsette å kjempe. Og dette er noe som forsterker følelsene jeg har for henne. Hun reddet rett og slett livet mitt! Men, ikke vær redd, jeg har det bra nå! De tankene har jeg ikke lenger i dag. På en eller annen rar måte, så føler jeg at vi kommer til å finne hverandre en vakker dag uansett...

Så hva tenker dere, er det noe håp? Eller burde jeg bare glemme henne og komme meg videre? Vet at det mest rasjonelle er å bare glemme hele greia, men kjærlighet er jo aldri rasjonell. Og jeg kan ikke bestemme over mine følelser...

 

Anonymkode: b80a5...ff4

[Aamu]

Og jeg som nettopp har sett "tatt av vinden", der selve essensen var at hovedpersonen var "forelsket i en hun aldri kunne få", skal ikke spoile for mye altså. Men jeg har tenkt mye på det (tenker ofte på filmer jeg har sett) og jeg synes absolutt du skal komme deg videre. Det føles kanskje fantastisk ut, med det "kjærlighet ved første blikk"-greiene, men hun har kjæreste og hun ønsker ikke å gå fra ham mest sannsynlig. Dessuten vet du jo egentlig ingenting om henne, det er ikke sikkert at dere hadde passet sammen engang. Var jeg deg, hadde jeg ikke fôret forelskelsen, men heller forsøkt å komme over den. Det går til slutt Med mindre du, som sagt, fôrer forelskelsen og innbiller deg at hun er "the one". Det finnes garantert noen andre der ute for deg.

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 4133e...6c4

[AnonymBruker]

1 time siden, Aamu skrev:

Og jeg som nettopp har sett "tatt av vinden", der selve essensen var at hovedpersonen var "forelsket i en hun aldri kunne få", skal ikke spoile for mye altså. Men jeg har tenkt mye på det (tenker ofte på filmer jeg har sett) og jeg synes absolutt du skal komme deg videre. Det føles kanskje fantastisk ut, med det "kjærlighet ved første blikk"-greiene, men hun har kjæreste og hun ønsker ikke å gå fra ham mest sannsynlig. Dessuten vet du jo egentlig ingenting om henne, det er ikke sikkert at dere hadde passet sammen engang. Var jeg deg, hadde jeg ikke fôret forelskelsen, men heller forsøkt å komme over den. Det går til slutt Med mindre du, som sagt, fôrer forelskelsen og innbiller deg at hun er "the one". Det finnes garantert noen andre der ute for deg.

 Du vil få det bedre Aamu 

Anonymkode: 4133e...6c4

[AnonymBruker]

Er litt som da jeg ble forelsket i psykologen min. Han reddet på en måte livet mitt.. Men jeg måtte videre  

Anonymkode: db678...4da

[piaisabella]

Jeg var i romantikkens land, Italia i sommer. Kunne ønske det var meg , men jeg var ikke servitør. Jeg satt bare på resturanter og smakte på den gode italienske rødvinen, pluss den supergode italienske maten i den kokende varmen. Fantastisk herlig.. Var himmelsk bra mat overalt der, og fantastisk serviceinnstillte skjønne servitører . Ble svak for italienerne selv... 

Jeg vil ikke kalle det kjærlighet ved første blikk. Det får man til barna. Men når man treffer en ukjent person så er det betatthet ved første blikk. Man elsker ikke en person før man blir kjent og glad i dem. Kjærlighet er for meg å elske en person. Men selvfølgelig kan du føle en slags kjærlighet til henne om hvordan du opplevde henne. 

 

Endret 8. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

Jeg tror du søkte etter livsgnist, fordi du ikke hadde den. Hun ble redningen, fordi hjertet ditt og du trengte det så sårt. Du ville ikke bort, du ville leve. Og nå kan du bruke den positive energien du fikk av dette videre, dette kan gjøre det til et bedre menneske, for all forelskelse og kjærlighet gjør oss til bedre mennesker. Spesielt den typen som vi tenker på når vi trenger det, når vi trenger det aller mest så kan tanken på den kjærligheten redde oss. Noen er bare rett og slett spesielle for oss, og det tror jeg rett og slett er det beste for oss.

Anonymkode: dc0fd...d5d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, piaisabella skrev:

Jeg var i romantikkens land, Italia i sommer. Kunne ønske det var meg , men jeg var ikke servitør. Jeg satt bare på resturanter og smakte på den gode italienske rødvinen, pluss den supergode italienske maten i den kokende varmen. Fantastisk herlig.. Var himmelsk bra mat overalt der, og fantastisk serviceinnstillte skjønne servitører . Ble svak for italienerne selv... 

Jeg vil ikke kalle det kjærlighet ved første blikk. Det får man til barna. Men når man treffer en ukjent person så er det betatthet ved første blikk. Man elsker ikke en person før man blir kjent og glad i dem. Kjærlighet er for meg å elske en person. Men selvfølgelig kan du føle en slags kjærlighet til henne om hvordan du opplevde henne. 

 

TS her. Du har rett. Jeg tror kanskje jeg over tid, har over-romantisert henne og "oss" og kanskje skapt et falskt glansbilde og et håp om at det skulle bli oss. Jeg innser nå at jeg aldri kommer til å bli sammen med henne og det gjør så sinnsykt vondt, men så lenge hun er sammen med noen andre, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Det er bare så sykt kjipt at når jeg først faktisk klarer å falle for noen, så funker det ikke.

Anonymkode: b80a5...ff4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du søkte etter livsgnist, fordi du ikke hadde den. Hun ble redningen, fordi hjertet ditt og du trengte det så sårt. Du ville ikke bort, du ville leve. Og nå kan du bruke den positive energien du fikk av dette videre, dette kan gjøre det til et bedre menneske, for all forelskelse og kjærlighet gjør oss til bedre mennesker. Spesielt den typen som vi tenker på når vi trenger det, når vi trenger det aller mest så kan tanken på den kjærligheten redde oss. Noen er bare rett og slett spesielle for oss, og det tror jeg rett og slett er det beste for oss.

Anonymkode: dc0fd...d5d

TS her igjen. Ja, det tror jeg også. Men jeg er så lei av å leve alene, det er ikke bra i lengden, ikke for meg hvertfall. Jeg har nå endelig innsett det, jeg trenger en dame i mitt liv. For å oppnå mine mål og drømmer, så trenger jeg noen som er der som kan gi meg mening med livet, og motivasjon til å ikke gi opp. I mange år hadde jeg overbevist meg selv det motsatte, men sannheten er at jeg ikke klarer å leve dette livet helt alene, og jeg vil ikke heller. Så det er jo noe positivt å ta med seg videre!

Anonymkode: b80a5...ff4

[AnonymBruker]

Hmm..du kunne vel nevnt til henne at det ikke hadde vært deg i mot om hun kontaktet deg om hun plutselig ikke har kjæreste mer

Anonymkode: 34d1f...830

[piaisabella]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Du har rett. Jeg tror kanskje jeg over tid, har over-romantisert henne og "oss" og kanskje skapt et falskt glansbilde og et håp om at det skulle bli oss. Jeg innser nå at jeg aldri kommer til å bli sammen med henne og det gjør så sinnsykt vondt, men så lenge hun er sammen med noen andre, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Det er bare så sykt kjipt at når jeg først faktisk klarer å falle for noen, så funker det ikke.

Anonymkode: b80a5...ff4

Italia Italia , romantiske Italia . Trøst deg med at jeg har hatt det på samme måte, og er ennå ikke over det, men det går fremover. Jeg fallt for en fra et annet land tidligere. Jeg elsket språket hans. Og elsket personen. Vi var sammen en stund, men det varte ikke. Jeg visste at det aldri kom til å vare. Jeg var fullt klar over det. Jeg skapte et bilde av at han var så fantastisk, men han hadde noen egenskaper som kom frem som overhodet ikke var fantastiske så man har lett for å se litt rosenrødt på folk når man er forelsket. Det gjelder å faktisk se virkeligheten! .  Dette var ikke en italiener vel og merke. Italienerne reddet meg litt faktisk. De fikk meg til å se at jeg kan falle for folk fra enda et land til og. Var så mange flotte italienere. . Så faktisk : for første gang etter et brudd, begynte jeg å føle meg lykkelig da jeg satt på resturantene i italia  

Endret 8. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hmm..du kunne vel nevnt til henne at det ikke hadde vært deg i mot om hun kontaktet deg om hun plutselig ikke har kjæreste mer

Anonymkode: 34d1f...830

Jeg er ganske sikker på at hun kommer til å gjøre det, hvis den dagen kommer! Det har hvertfall virket sånn ut ifra hva hun har sagt.. men, føler det blir feil å gjøre noe nå, vil ikke ødelegge for henne eller såre henne på noen som helst måte.

Anonymkode: b80a5...ff4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen. Ja, det tror jeg også. Men jeg er så lei av å leve alene, det er ikke bra i lengden, ikke for meg hvertfall. Jeg har nå endelig innsett det, jeg trenger en dame i mitt liv. For å oppnå mine mål og drømmer, så trenger jeg noen som er der som kan gi meg mening med livet, og motivasjon til å ikke gi opp. I mange år hadde jeg overbevist meg selv det motsatte, men sannheten er at jeg ikke klarer å leve dette livet helt alene, og jeg vil ikke heller. Så det er jo noe positivt å ta med seg videre!

Anonymkode: b80a5...ff4

Selvsagt skal du ikke leve alene! Du skal opp og stå, ut i verden og ha mennesker rundt deg som vil deg vel og som motiverer deg 

Kjærlighet er ikke det "enkleste", kan man trygt si........Men alle trenger det. Og det kommer i mange forskjellige former og utgaver...

Men fortell henne at hun kan prøve å sjekke inn når hun blir klar eller hvis hun blir singel  Ikke gi opp SÅ lett. Gjør det, i det minste  Vet hun at hun kan det, og hun liker deg godt nok og du føler at dette var sterkt nok, så er det ikke farlig av deg å si det. 

Anonymkode: dc0fd...d5d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Du har rett. Jeg tror kanskje jeg over tid, har over-romantisert henne og "oss" og kanskje skapt et falskt glansbilde og et håp om at det skulle bli oss. Jeg innser nå at jeg aldri kommer til å bli sammen med henne og det gjør så sinnsykt vondt, men så lenge hun er sammen med noen andre, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Det er bare så sykt kjipt at når jeg først faktisk klarer å falle for noen, så funker det ikke.

Anonymkode: b80a5...ff4

Aldri si aldri! Det skal du virkelig vite. Don`t do it!  

Anonymkode: dc0fd...d5d

[piaisabella]

Var du i Sør Italia, eller Nord Italia, trådstarter? . Både jeg og reisefølgene mine var enig i at både italienske mennene og damene var flotte mennesker! Der var vi faktisk helt enig! 

Endret 8. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt skal du ikke leve alene! Du skal opp og stå, ut i verden og ha mennesker rundt deg som vil deg vel og som motiverer deg 

Kjærlighet er ikke det "enkleste", kan man trygt si........Men alle trenger det. Og det kommer i mange forskjellige former og utgaver...

Men fortell henne at hun kan prøve å sjekke inn når hun blir klar eller hvis hun blir singel  Ikke gi opp SÅ lett. Gjør det, i det minste  Vet hun at hun kan det, og hun liker deg godt nok og du føler at dette var sterkt nok, så er det ikke farlig av deg å si det. 

Anonymkode: dc0fd...d5d

Ja, takk for gode ord! Ja, det er nok ikke enkelt. Alt jeg vil, er egentlig å bare ha noen å elske. Som jeg kan ta meg av og motsatt, som jeg kan lære av og som kan gi mening og glede i livet mitt. Det er alt jeg ønsker. Tja, vet ikke om jeg skal gjøre det altså. Vi har ikke snakket på noen dager, og det siste som skjedde var at jeg klarte å sende en emojii med masse hjerter haha (rent tilfeldig faktisk) da min iphone ikke var lukket, så jeg sendte dette ved et uhell. Fikk panikk, siden dette kan tolkes feil og av hensyn til kjæresten hennes, så forklarte jeg dette til henne, så sa hun at noen ganger så kan det være det ikke var et uhell allikevel. Har ikke hørt noe fra henne siden.

Anonymkode: b80a5...ff4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg husker jeg gråt på flyet, jeg ville ikke dra. Jeg ville bare bli igjen og snakke med henne og se hva som kunne skje, uansett utfall.

 

Anonymkode: b80a5...ff4

Uææh.. Kjenner meg så godt igjen i historien din selv om detaljene er annerledes, så er det emosjonelle så velkjent.

Kjærlighet er ikke så lett bestandig. Men håper du klarer å få noe positivt ut av dette. Man gjør hvert fall det beste man kan gjøre, tro det eller ei. Og det er mer enn nok.

Lykke til 

 

Anonymkode: 6d35a...e2d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, piaisabella skrev:

Var du i Sør Italia, eller Nord Italia, trådstarter? . Både jeg og reisefølgene mine var enig i at både italienske mennene og damene var flotte mennesker! Der var vi faktisk helt enig! 

Sør Italia! Fantastisk land, folk, klimaet, maten, alt. Kunne flytta ned dit faktisk, likte meg så godt der. Følte meg lykkelig der.

Anonymkode: b80a5...ff4

[piaisabella]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uææh.. Kjenner meg så godt igjen i historien din selv om detaljene er annerledes, så er det emosjonelle så velkjent.

Kjærlighet er ikke så lett bestandig. Men håper du klarer å få noe positivt ut av dette. Man gjør hvert fall det beste man kan gjøre, tro det eller ei. Og det er mer enn nok.

Lykke til 

 

Anonymkode: 6d35a...e2d

Som du sier: Kjærlighet er ikke lett. Det er som man sier det vondeste man kan miste. Kjærlighet og kjærlighet, men vi får kalle det kjærlighet selv om det var i en så tidlig fase

[piaisabella]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sør Italia! Fantastisk land, folk, klimaet, maten, alt. Kunne flytta ned dit faktisk, likte meg så godt der. Følte meg lykkelig der.

Anonymkode: b80a5...ff4

Jeg var i Nord Italia! . Jeg tror både Sør Italia og Nord Italia er fantastisk fint!. Jeg trives superbra i Nord Italia, og kunne gledelig flyttet dit. Det skal være like varmt i Nord Italia som i Sør Italia på sommeren sies det. Det var kokende varme. Elsket klimaet. Maten var himmelsk. Og vinen: Beste!!!  .Fantastiske fine katolske kirker, fantastiske utsmykninger på bygninger, og så herlig sandstrand, og hyggelige italienerne som alltid var vennlige og hjelpsomme. De spillte så romantisk musikk der nede, og alt var så romantisk at jeg følte det samme som deg.. Både meg og reisefølgene mine opplevde det som en filmopplevelse. Jeg følte meg lykkelig i italia . Vil ned dit igjen!!!!. Var veldig lett å finne frem der vi var, behøvde ikke å lete oss frem overalt. Enkelt!. Var så koselig. 

Endret 8. september 2016 av piaisabella