Tilgi mennesker som virkelig går inn for å gjøre deg vondt.. ?

[AnonymBruker]

Hadde du tilgitt noen som virkelig hadde intensjoner om å gjøre deg vondt? Noen som over lengre tid gjorde alt de kunne for å plage/mobbe/pine deg? Hvis ja, hva måtte vedkommende ha gjort for å få din tilgivelse? Jeg har tenkt litt på det å tilgi i det siste. Jeg mener at en ting er å gjøre andre vondt uten å ha ha intensjoner om det. Vi alle kan trå feil og såre noen uten å mene det. Men det blir noe annet når man har intensjoner om å være slem. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi sistnevnte. Uansett hvor tårevåt unnskyldning og vanskelig oppvekst eller andre vonde ting personen hadde vært utsatt for, spiller egentlig ingen rolle for meg. Det er ingen unnskyldning for å bevist tyrannisere noen. Hva mener dere? 

Anonymkode: fee56...3c0

[Gjest Catalina Culès]

Nei, hadde ikke tilgitt.

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde aldri tilgitt dem. Og aldri latt dem vite at dem er tilgitt. Det er to forskjellige ting, det å legge det bak seg og det å tilgi.

Anonymkode: 83228...a7e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg hadde aldri tilgitt dem. Og aldri latt dem vite at dem er tilgitt. Det er to forskjellige ting, det å legge det bak seg og det å tilgi.

Anonymkode: 83228...a7e

Ja, en ting er å forsone seg med det for sin egen del fordi man selv fortjener å få fred. Det betyr ikke at man tilgir vedkommende. Det er to forskjellige ting. Enig med deg. Ts

Anonymkode: fee56...3c0

[Aamu]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du tilgitt noen som virkelig hadde intensjoner om å gjøre deg vondt? Noen som over lengre tid gjorde alt de kunne for å plage/mobbe/pine deg? Hvis ja, hva måtte vedkommende ha gjort for å få din tilgivelse? Jeg har tenkt litt på det å tilgi i det siste. Jeg mener at en ting er å gjøre andre vondt uten å ha ha intensjoner om det. Vi alle kan trå feil og såre noen uten å mene det. Men det blir noe annet når man har intensjoner om å være slem. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi sistnevnte. Uansett hvor tårevåt unnskyldning og vanskelig oppvekst eller andre vonde ting personen hadde vært utsatt for, spiller egentlig ingen rolle for meg. Det er ingen unnskyldning for å bevist tyrannisere noen. Hva mener dere? 

Anonymkode: fee56...3c0

Hvis noen hadde bedt om tilgivelse, hadde jeg gjort alt i min makt for å klare og tilgi dem. 

[AnonymBruker]

Kanskje om personen virkelig gikk inn for å endre atferd, helst med profesjonell hjelp. Hadde nok hatt problemer med å glemme det, og vært litt på vakt rundt personen uansett.

Anonymkode: 366c7...5bf

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke poenget med å tilgi eller ikke tilgi. Dropp skadelige personer og legg fortiden bak deg. Det viktigste er at du selv klarer å komme deg til et punkt der du er ok mentalt. Du vet at personen er en drittsekk, men å gå rundt og være sint bare forlenger skaden han gjorde mot deg. Legg det bak deg og gå videre. Du trenger ikke "tilgi", du trenger bare legge det bak deg.

Om noen er kjipe, så vet jeg at jeg ikke kan stole på de og reduserer eller kutter kontakt med de. Tilgi blir på en måte irrelevant. Det handler ikke om å tilgi, men finne ut hvordan du skal behandle dem videre i fremtiden. Om det er å gi dem en rolle i livet ditt som er mindre, eller forlate dem totalt.

 

Anonymkode: 74fb6...a39

[AnonymBruker]

Jeg tilgir ikke sånt. Jeg konfronterer folk som er så forbanna jævlig og spørr rett ut hva i helvete de holder på med.

Anonymkode: fa313...829

[BritneyBitch]

Kommer helt an på situasjonen, men jeg hadde nok prøvd å tilgi, i alle fall for min egen del. Det betyr ikke at personen fortsatt ville vært i livet mitt, men jeg tror ikke det er sunt for egen mental helse å ikke tilgi.

[AnonymBruker]

 Nei, dette ville jeg aldri giddet.

 Bare å kutte dem ut, rett og slett.

Anonymkode: 79fcd...bb0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tilgir ikke sånt. Jeg konfronterer folk som er så forbanna jævlig og spørr rett ut hva i helvete de holder på med.

Anonymkode: fa313...829

Hvordan har det gått å konfrontere? Ts

Anonymkode: fee56...3c0

[Puny]

Å tilgi er noe man gjør for sin egen del. Å gå rundt å bruke energi på å hate/mislike/ha vonde tanker  noen skader bare en selv. Da er jeg enig med Buddah; “Holding onto anger is like drinking poison and expecting the other person to die.” Du skader bare deg selv. 

 

Så ja jeg kan tilgi, men det er for min egen del.

Endret 8. september 2016 av Puny

[AnonymBruker]

Kommer virkelig an på hva det gjelder.

Men til dags dato har jeg prøvd å tilgi alle som har gjort meg vondt, og det har jeg fått til. Sier det samme som jeg har sagt i en annen tråd.. Gode mennesker elsker mest, fordi de har blitt såret dypest.

Anonymkode: 870f2...3a7

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har det gått å konfrontere? Ts

Anonymkode: fee56...3c0

Bra.

Folk har en eller annen rar formening om at å late som ingenting når folk gjør bedritne ting er det rette. Det forstår jeg ikke. De som gjør dritt mot andre, forsetter jo, sålenge alle tilsynelatende godtar det ved å ikke si i mot.

Jeg har skreket og ropt rett i personen at det de gjør faen ikke er greit. Det ser ut som om meldingen gikk inn.

Anonymkode: fa313...829

[Beach]

Den 8. september 2016 at 17.51, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke poenget med å tilgi eller ikke tilgi. Dropp skadelige personer og legg fortiden bak deg. Det viktigste er at du selv klarer å komme deg til et punkt der du er ok mentalt. Du vet at personen er en drittsekk, men å gå rundt og være sint bare forlenger skaden han gjorde mot deg. Legg det bak deg og gå videre. Du trenger ikke "tilgi", du trenger bare legge det bak deg.

Om noen er kjipe, så vet jeg at jeg ikke kan stole på de og reduserer eller kutter kontakt med de. Tilgi blir på en måte irrelevant. Det handler ikke om å tilgi, men finne ut hvordan du skal behandle dem videre i fremtiden. Om det er å gi dem en rolle i livet ditt som er mindre, eller forlate dem totalt.

 

Anonymkode: 74fb6...a39

Veldig enig i dette.

[Djungelvrål]

Nope. Kall meg et dårlig menneske, men JEG har ikke plaget noen bevisst over flere år.  Så jeg er uansett et bedre menneske enn de som lever for å mobbe og plage andre!

[AnonymBruker]

Den 9/8/2016 at 8.57, BritneyBitch skrev:

Kommer helt an på situasjonen, men jeg hadde nok prøvd å tilgi, i alle fall for min egen del. Det betyr ikke at personen fortsatt ville vært i livet mitt, men jeg tror ikke det er sunt for egen mental helse å ikke tilgi.

Uenig. Aldri I verden om jeg vil tilgi ondskapsfulle handlinger.      Syns ikke noe om det presset som enkelte kommer med at "tilgi og såæå kan man liksom endelig gå fri".      Det er  helt umulig å tilgi  enkelte handlinger. MEN det man gjør er å gi blanke f og vel så det I vedkommende. 

Anonymkode: 0223e...80a

[AnonymBruker]

Jeg tror heller det er verre for mental helse å tvinge frem en slags tilgivelse,  å bli manipulert til å tro at DA kan du endelig gå videre. Er man liksom smålig fordI man ikke før helvete fryser til is vil tilgi? 

Nei. Tilgi ikke, men gi absolutt beng.

Anonymkode: 0223e...80a

[AnonymBruker]

Hva er egentlig tilgivelse? Noen som kan forklare meg det? Jeg har droppet noen mennesker i livet mitt som bevisst var ute etter å skade, men tilgi dem, hva gjør jeg? Og moren min, som er død....vet ikke om jeg klarer å tilgi henne eller om jeg engang vet hva det betyr. Jeg vet bare at jeg var livredd henne og at jeg aldri følte at jeg fikk noen støtte fra henne, og hvordan tiligir man det? Hvordan tilgir man at noen har hindret en til å vokse opp til å bli et fungerende menneske?

Anonymkode: 85017...c52

[AnonymBruker]

Vi må tilgi Anders Behring Breivik å slippe han ut tidligere for at han oppfører seg bra i fengsel.

 

Anonymkode: 274f3...234