Når du får høre at du er lik de du synes er kjedelige..

[AnonymBruker]

Jeg har vært "hun stille" hele livet. Klart å være noenlunde utadvendt, men det er så kortvarig. En tidligere klassekamerat har maset litt på face om at vi skal møtes. Han var også enormt stille. Litt kjedelig å være med. Jeg sa ja til slutt og traff ham for noen uker siden. Jeg fortalte så ei venninne som har kjennskap til problemet mitt (hun er 12 år eldre en meg) og jeg sa at jeg hadde vært ute med en kompis før jeg møtte henne. Husker ikke hvordan vi kom inn på det, men hun liker å diskutere personligheter og slik. Jeg sa at han var litt krevende pga at han var liksom aldri bestemt, snakket tydelig osv. Aldri noe morsom. Veldig stille, forsiktig og jeg synes han var litt kjedelig. Så sa hun at det høres ut som meg. Han må være prikk lik meg. Jeg føler også noen ganger at jeg må ta avgjørelsen på hva vi skal og at du er veldig forsiktig sa hun. Hun mener ingenting stygt. Hun kjenner meg veldig godt, da vi er åpne til hverandre. Men jeg trodde ikke jeg var oppfattet slik, da jeg oppfatter meg selv mer slik jeg ønsker å være. Men det er i hodet mitt dessverre.. I virkeligheten er det vanskelig å være energisk og utadvendt!  Faen asså!! Jeg har slitt hele livet. Jeg opplever dette på jobb og. Folk tuller med hverandre, vet hva de skal si..kan løfte opp humøret på folk. Jeg er hun som ingen kjenner, etter å ha jobbet i to år! Jeg er nesten villig til å gå dit at jeg tar piller 💊 for å bli utadvendt. Gidder ikke leve innestengt i denne introvertheten!!!

Anonymkode: 75f48...b21

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg.. det er noe dritt. Når man prøver å si noe misforstår folk også i tillegg. Er det ikke gøy?

Jeg gir opp..

Anonymkode: 54f14...fe3

[Gjest The damned]

Ja, jeg føler ikke at jeg blir oppfattet slik jeg ser meg selv, men jeg forstår hvorfor folk oppfatter meg slik.

Jeg synes det var mye verre før. Når folk hele tiden skulle dømme meg som kjedelig og ble sjokkert over at jeg var ute og drakk for eksempel. Fordi sånt gjorde ikke kjedelige,skoleflinke og stille meg.Var ikke engang så veldig skoleflink(var midt på treet),men folk elsker å putte andre i bås.

At andre ikke får se hvem jeg er nå har egentlig mest med at jeg har angst,mens det å være stille og introvert har jeg egentlig bare godtatt. Jeg er sånn og det er helt greit. Allikevel forstår jeg at det er kjipt siden folk gjerne skal kritisere og kommentere det konstant,men de som gjør det tror jeg ikke har mye forståelse for at ikke alle er like og at ikke alle har samme behov som dem. Det er egentlig ingenting å bry seg om,men det kan være ganske irriterende til tider.

Endret 8. september 2016 av The damned
Halve innlegget forsvant på mobil. Måtte inn på pc'en for å fikse innlegget.

[AnonymBruker]

Hun dømmer deg slik du dømmer han gutten. Syns du burde ta dette som en vekker og se hvordan du egentlig dømmer folk. Du syns ikke du selv er kjedelig selv om du er stille, men du syns han gutten er det. Jeg er ganske sikker på at den gutten har like mye interesser, meninger og sprell som du selv har, men han som du tørr ikke nødvendigvis vise det frem.

Anonymkode: 91aa7...227

[Gjest The damned]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun dømmer deg slik du dømmer han gutten. Syns du burde ta dette som en vekker og se hvordan du egentlig dømmer folk. Du syns ikke du selv er kjedelig selv om du er stille, men du syns han gutten er det. Jeg er ganske sikker på at den gutten har like mye interesser, meninger og sprell som du selv har, men han som du tørr ikke nødvendigvis vise det frem.

Anonymkode: 91aa7...227

Du har rett i det,men tror også at man kan dømme når man er usikker på seg selv. Man selvsagt burde man kanskje vurdere hvordan man ser på andre mennesker før man klager over hvordan andre behandler en.