Hva er riktig å forvente av samboer?

[AnonymBruker]

Vi har to små barn. I løpet av de siste ukene har samboer først vært på helgetur med gutta, deretter brukte han hele siste helg på (sin) hobby. Så reiste han bort i flere dager pga jobb (fair enough- jobb er jobb), og kom hjem i går ettermiddag.

Jeg har hatt ansvar for "alt"- barna, henting/levering i barnehage, handling, klesvask og annet husarbeid. Jeg jobber for øvrig 100%.

Kjenner det koker litt nå- han sto ikke opp for å ta barna i dag tidlig, det ble min jobb å opp og ordne matpakker og det som hører med.

Mannfolk!!

Anonymkode: 449fc...298

[missLynch]

Jeg hadde nok forventet at han tok i et tak på hjemmebane. Kanskje du burde komme deg litt ut og overlate ansvaret til ham?

[Pilea]

Dere burde dele ansvaret 50/50 med mindre dere BEGGE har blitt enige om noe annet. Du må snakke med ham om det.

[AnonymBruker]

Og dette er grunnen til at de fleste mødre får hovedomsorg for barna, og far ender opp som "helgepappa" ved samlivsbrudd. 

Anonymkode: d58a9...f5e

[AnonymBruker]

Jeg leser litt mellom linjene her- du er sliten! Hvor gamle er barna? La ham ta ungene og alt husarbeid i helgen  

Anonymkode: 449fc...298

[AnonymBruker]

Gjør det samme. Dra på helgetur med venninnene dine, og så bruker du en helg på en av dine hobbyer, og så drar du ut å spiser med en kollega eller noe.

Anonymkode: ac797...afc

[AnonymBruker]

Slutt å forvent! Bestem, fordel, snakk sammen og til en viss grad godta (hvis det er rimelig). Er det urimelig, krev. Men ikke bare forvent. Han skjønner ikke hva du forventer, om det er aldri så innlysende for deg.

Min mann var mye på jobbreise da våre var små, og jeg ble stadig utrolig skuffa for hans manglende interesse for barna (og meg) rundt dette. Han reiste for eksempel typisk søndag kveld (for han forsøkte å være helgene hjemme, noe jeg tolket om at han ønsket å være hjemme med OSS og bidra) og kom hjem lørdag morgen uken etter. Da trodde jeg det var selvsagt at han skulle bruke hele lørdag og søndag før han dro på familien. Men før en slik reise hadde han spesielt mye å gjøre og ordne og jobbe med forberedelser, han trengte helgene til ekstraarbeidet reisen medførte, at vi så han jo ikke hele helgen, og jeg satt der med barna alene og hadde ikke lagt noen planer. Det samme bare verre når han kom hjem, da var jeg sliten og lei av å gjøre alt alene og hadde ikke planlagt noe og gikk bare automatisk ut i fra at han hadde savnet oss, skjønte hvor sliten jeg var og ville sette av all tid til barna og ta over det meste. Men da forsvant han rett på jobb eller inn på hjemmekontoret, og jeg gråt av skuffelse. Da jeg til slutt så mønsteret i dette, begynte jeg å regne en slik reise med to dagers ekstra fravær, la egne planer som ikke involverte ham, spurte konkret om hva jeg kunne forvente, og alt ble mye bedre. Nå spør jeg hver gang jeg trenger at han tar mer initiativ og ansvar. Av og til har han gode grunner til å ikke gjøre det.

I deres situasjon: En helg borte med gutta, en hel med hobby, det ser han sikkert helt uavhengig av jobbtur. Han ser ikke for deg er resultatet det samme: Han bidrar ikke hjemme. Da må du SI: Nå må du ta ansvaret disse dagene. Ikke hint og "bevis" det ved å dra vekk selv og håpe ha skal se lyset.

 

Anonymkode: adcd6...744

[AnonymBruker]

TS her. Takk for gode svar. Det som er tingen, er at han aldri har behøvd å være alene med ansvaret for hus og barn og egen jobb i mer enn ett døgn! Jeg har aldri vært borte noe særlig, så han greier nok ikke å sette seg inn i min situasjon; dvs at man faktisk kan bli sliten av å være "aleneforelder"...

Anonymkode: 449fc...298

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takk for gode svar. Det som er tingen, er at han aldri har behøvd å være alene med ansvaret for hus og barn og egen jobb i mer enn ett døgn! Jeg har aldri vært borte noe særlig, så han greier nok ikke å sette seg inn i min situasjon; dvs at man faktisk kan bli sliten av å være "aleneforelder"...

Anonymkode: 449fc...298

Nei, så du må sette han inn i den. Forklare, og kreve og si hva du forventer. Han vet det ikke. Han har aldri vært alene med dem, han vet ikke hvor lei du blir, det går jo greit ikke sant? Antageligvis går det jo mye greiere når han er borte, enn når han ligger og sover og er tilstede men allikevel ikke.

Anonymkode: adcd6...744

[Peter007]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to små barn. I løpet av de siste ukene har samboer først vært på helgetur med gutta, deretter brukte han hele siste helg på (sin) hobby. Så reiste han bort i flere dager pga jobb (fair enough- jobb er jobb), og kom hjem i går ettermiddag.

Jeg har hatt ansvar for "alt"- barna, henting/levering i barnehage, handling, klesvask og annet husarbeid. Jeg jobber for øvrig 100%.

Kjenner det koker litt nå- han sto ikke opp for å ta barna i dag tidlig, det ble min jobb å opp og ordne matpakker og det som hører med.

Mannfolk!!

Anonymkode: 449fc...298

Er det slik hver uke? 

[Gjest BabyBlue]

Norge skal liksom være på toppen når det kommer til likestilling, men eldre holdninger sitter fortsatt godt plantet i mange mennesker om at menn er de som skal jobbe og ha rett til fritid siden "jobben deres er så krevende, stakkars", og kvinnene skal ta seg av barna og huset - selv om de også, pga. de moderne tidene, i tillegg til det må prioritere jobb. Snakk med han og si at du med din timeplan ikke har tid til å være en husmor fra femtitallet. 

Problemet her er også at du lar han tro at det er en selvfølge, han vet sikkert ikke bedre fordi du har ikke protestert nok. Menn er menn, og de må få ting inn på en direkte måte. Gjennom ord, ikke utfrysing og surmuling. Hvis du er sliten, noe du sikkert er pga. alt ansvaret, så kan du til helga ta deg en pause og gjøre det klart for han at NÅ skal han ha hovedansvar for hus og barn. Om han skal jobbe så kan han ta det på seg når han kommer hjem igjen, hans fritid er da ikke mer verdt enn din. Du jobber 100% og har barn og plikter i hjemmet, jeg hadde klikket for lenge siden. Du er et sterkere menneske enn jeg er  Pass på at dere får snakket om skeivfordelingen før det koker over for deg. Da kan det føre til et uheldig utbrudd over noe han tror er en småting -  men som egentlig er et resultat av flere irritasjonsmomenter som har bygget seg opp over tid. 

[Gorgonzola]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to små barn. I løpet av de siste ukene har samboer først vært på helgetur med gutta, deretter brukte han hele siste helg på (sin) hobby. Så reiste han bort i flere dager pga jobb (fair enough- jobb er jobb), og kom hjem i går ettermiddag.

Jeg har hatt ansvar for "alt"- barna, henting/levering i barnehage, handling, klesvask og annet husarbeid. Jeg jobber for øvrig 100%.

Kjenner det koker litt nå- han sto ikke opp for å ta barna i dag tidlig, det ble min jobb å opp og ordne matpakker og det som hører med.

Mannfolk!!

Anonymkode: 449fc...298

Slik jeg leser innlegget ditt forteller du om situasjonen de tre ukene (to helger etter hverandre med egentid, deretter flere dager borte pga jobb. Da lurer jeg på; var disse tre ukene et unntak eller er det sånn dere pleier å ha det? Hvis du ser tilbake på de siste 12 månedene, hvordan har dere organisert ansvar og oppgaver med unger, hus og heim? 

3 timer siden, BabyBlue skrev:

Norge skal liksom være på toppen når det kommer til likestilling, men eldre holdninger sitter fortsatt godt plantet i mange mennesker om at menn er de som skal jobbe og ha rett til fritid siden "jobben deres er så krevende, stakkars", og kvinnene skal ta seg av barna og huset - selv om de også, pga. de moderne tidene, i tillegg til det må prioritere jobb. Snakk med han og si at du med din timeplan ikke har tid til å være en husmor fra femtitallet. 

Problemet her er også at du lar han tro at det er en selvfølge, han vet sikkert ikke bedre fordi du har ikke protestert nok. Menn er menn, og de må få ting inn på en direkte måte. Gjennom ord, ikke utfrysing og surmuling. Hvis du er sliten, noe du sikkert er pga. alt ansvaret, så kan du til helga ta deg en pause og gjøre det klart for han at NÅ skal han ha hovedansvar for hus og barn. Om han skal jobbe så kan han ta det på seg når han kommer hjem igjen, hans fritid er da ikke mer verdt enn din. Du jobber 100% og har barn og plikter i hjemmet, jeg hadde klikket for lenge siden. Du er et sterkere menneske enn jeg er  Pass på at dere får snakket om skeivfordelingen før det koker over for deg. Da kan det føre til et uheldig utbrudd over noe han tror er en småting -  men som egentlig er et resultat av flere irritasjonsmomenter som har bygget seg opp over tid. 

Dette blir jo bare tullete. Vi vet da ingenting om situasjonen deres annet enn at TS, berettiget nok, er fed-up fordi det har blitt mye på henne de siste tre ukene. Du går i den klassiske likestillings-gnåle-fella der kvinner, når de går litt lei, drar kortet om at nå må menn ta sin halvdel av ansvaret. Et ansvar de fleste av dere helst ser at menn ikke tar når dere har overskudd og er på topp. Alle som har levd lenger enn 19 år kan med sikkerhet hevde at kvinner, i kraft av å være kvinne, er premissleverandører og vet best, tross alt, når det kommer til hus og unger. Kvinner skjærer igjennom, pirker, dikterer, kommanderer, rådgir, tar over og initierer så mye rundt organisering av familien at menn trekker seg litt unna og tenker; so be it. Og da er begge egentlig ganske happy. Helt til mor føler at "i det siste har det blitt litt mye". 

Nei jenter, hvis du greier å holde ut i gruppetimene på treningsstudioet får du jammen trene litt på stayer-evne på hjemmebane også. Alternativt, gi fra deg halve makta hjemme, sånn på ordentlig. 

[Gjest BabyBlue]

17 timer siden, Gorgonzola skrev:

Dette blir jo bare tullete. Vi vet da ingenting om situasjonen deres annet enn at TS, berettiget nok, er fed-up fordi det har blitt mye på henne de siste tre ukene. Du går i den klassiske likestillings-gnåle-fella der kvinner, når de går litt lei, drar kortet om at nå må menn ta sin halvdel av ansvaret. Et ansvar de fleste av dere helst ser at menn ikke tar når dere har overskudd og er på topp. Alle som har levd lenger enn 19 år kan med sikkerhet hevde at kvinner, i kraft av å være kvinne, er premissleverandører og vet best, tross alt, når det kommer til hus og unger. Kvinner skjærer igjennom, pirker, dikterer, kommanderer, rådgir, tar over og initierer så mye rundt organisering av familien at menn trekker seg litt unna og tenker; so be it. Og da er begge egentlig ganske happy. Helt til mor føler at "i det siste har det blitt litt mye". 

Nei jenter, hvis du greier å holde ut i gruppetimene på treningsstudioet får du jammen trene litt på stayer-evne på hjemmebane også. Alternativt, gi fra deg halve makta hjemme, sånn på ordentlig. 

Det skal være likestilt fordeling og rett skal være rett. Jeg ser ikke noe problem i å gi fra seg halve makta, det er jo da man får en balanse i hjemmet. Hvis mannen sitter der med fingeren i ræva og bare halvveis får med seg at kona støvsuger hele huset etter at begge har vært på jobb hele dagen, da er den kvinnelige parten minst like skyld i skeivfordelingen som mannen (der er jeg enig med deg, man må være klar på hvordan man skal fordele arbeidsoppgavene). Jeg skal ikke bli noen husmor som alltid må være den som vasker klær eller alltid bytter sengetøy, fordi "han gjør det feil". Menn er ikke hjernedøde heller, og de vet da forskjell på vaskepulver ment for hvitt tøy og farget tøy eller at de skal rydde inn i oppvaskmaskinen etter de har spist. 

Men for å ta en annen sak satt på spissen: hvorfor er det alltid sånn at det er barna av det kvinnelige kjønn som blir satt til å hjelpe til mest i huset når foreldrene skal få de til å hjelpe til med husarbeid? I nesten alle hjem jeg har vært i har det vært sånn. Eksempel: Eldstemann er gutt, han sitter og gamer, også kommer moren og prikker datteren på skulderen og spør henne om "ikke hun kan få kjøkkenet til å se fint ut, det er jo hun som gjør det skikkelig." Oppdragelsen i hjemmet har mye å si for hvilken oppgave man tar i hjemmet når man selv skal ut og få seg hus og partner, og der er foreldrene virkelig likestillingsverstingene og de som gir kvinner feil type holdning. Holdningen som tilsier at menn kan vaske hus og passe på barn, de bare gjør det ikke like ordentlig fordi menn er menn. Jeg driter i biologiske faktorer som tilsier at det er oppgaver kvinner er best til fra naturens side, når kvinner og menn i dagens Norge jobber begge to, så skal begge to hjelpe til like mye i hjemmet. Det sier seg selv... håper jeg.