Når tid involvere ungene i spørsmål vedrørende samvær?

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne ha andres meninger på følgende problemstilling:

Jeg og moren til mine barn er uenige om en del ting rundt samvær. Jeg har ikke involvert ungene i de spørsmålene, ikke så mye for å forsvare eksen, men for at de skal få lov til å være barn, og ikke involveres i foreldrenes uenigheter. Men når tid kan tiden være inne for å si hvordan ting er? I 'min uke' så har jeg barna:

tirsdag etter skole/barnehage - torsdag morgen (leverer på skolen/barnehagen) og

vanlig helgesamvær fredag - søndag.

Jeg har lenge synes dette er en rar løsning, enten burde det være onsdag-søndag eller mandag-onsdag morgen + helgesamvær.

Nå i det siste har vår eldste begynt å spørre hvorfor det er slik, hun skjønner ikke hvorfor det er en dag de skal tilbake til mor, og så hit igjen (hun er 12). Hun klager på at dette er tungvint og slitsomt for henne. Tidligere har jeg besvart slike spørsmål med at mamma og pappa har bestemt at det skal være slik til tross for at jeg egentlig er uenig. Jeg har tatt opp tidspunktene i 'min' uke lenge med mor, men uten resultat, og uten noe større forklaring. 

Er det greit å fortelle min eldste hvorfor tidspunktene er som de er? Kan jeg fortelle henne hva jeg ønsker? Eller er hun fortsatt for liten til dette? Kommer ikke å involvere minsten på 6.

Anonymkode: 8e618...e55

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan det skal eller bør være, men når jeg ble 12 så satte mamma og pappa seg ned med meg og hørte hva jeg syntes. Da var jeg hos pappa hver torsdag og annenhver helg. Jeg syntes det var helt ok siden jeg ikke hadde eget rom der. Når jeg var 15 så flyttet jeg inn hos pappa på heltid. Og det var helt greit for de begge. Syns man bør få si sin mening i det minste når man nærmer seg tenårene. 

Anonymkode: cbb36...6ab

[skruf]

Hadde ikke ville involvert en 12-åring i første omgang. Men, igjen, en 12-åring skal ha rett til å bli hørt ang tanker om samvær. Men tror ikke det er riktig at den ene av foreldrene begynner å diskutere dagens samværsordning med barnet selv. 

Hadde heller kontaktet FVK for å komme frem til en løsning på samvær som fungerer bedre enn den dere har nå.

Enig i at den ordningen du beskriver virker helt borti natta teit!. 

[Gjest H Smith]

Her virker jo mor rett og slett vanskelig, har vanskeligheter med å se at denne ordningen skal være til det beste for ungene, og det er jo det en samværsavtale bør handle om.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan det skal eller bør være, men når jeg ble 12 så satte mamma og pappa seg ned med meg og hørte hva jeg syntes. Da var jeg hos pappa hver torsdag og annenhver helg. Jeg syntes det var helt ok siden jeg ikke hadde eget rom der. Når jeg var 15 så flyttet jeg inn hos pappa på heltid. Og det var helt greit for de begge. Syns man bør få si sin mening i det minste når man nærmer seg tenårene. 

Anonymkode: cbb36...6ab

Jeg håper at vi skal kunne sette oss ned sammen, men mor ser ikke ut til å ha noe stort ønske om å delta på det. Er jo enig med det om at når et barn kommer i en viss alder, så må de jo kunne ha sine selvstendige meninger.

51 minutter siden, skruf skrev:

Hadde ikke ville involvert en 12-åring i første omgang. Men, igjen, en 12-åring skal ha rett til å bli hørt ang tanker om samvær. Men tror ikke det er riktig at den ene av foreldrene begynner å diskutere dagens samværsordning med barnet selv. 

Hadde heller kontaktet FVK for å komme frem til en løsning på samvær som fungerer bedre enn den dere har nå.

Enig i at den ordningen du beskriver virker helt borti natta teit!. 

Enig i det, men nå er det hun eldste som har tatt opp dette selv. Uten noen stor begrunnelse, så vil barnemor ha det slik det er av en grunn. Jeg er ikke interessert i hennes privatliv, men synes det er merkelig at hun ikke kan komme opp med en grunn til at det skal være slik det er. Jeg føler at det blir feil om jeg skal forsvare dagens ordning, når jeg selv er uenig i den. 

Anonymkode: 8e618...e55

[skruf]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper at vi skal kunne sette oss ned sammen, men mor ser ikke ut til å ha noe stort ønske om å delta på det. Er jo enig med det om at når et barn kommer i en viss alder, så må de jo kunne ha sine selvstendige meninger.

Enig i det, men nå er det hun eldste som har tatt opp dette selv. Uten noen stor begrunnelse, så vil barnemor ha det slik det er av en grunn. Jeg er ikke interessert i hennes privatliv, men synes det er merkelig at hun ikke kan komme opp med en grunn til at det skal være slik det er. Jeg føler at det blir feil om jeg skal forsvare dagens ordning, når jeg selv er uenig i den. 

Anonymkode: 8e618...e55

Du burde prøve å få endret dagens samværsordning til ei som fungerer bedre. 

Det er jo ikke sånn at moren til ungene skal bestemme og du bare ta til takke med det hun bestemmer. 

Derfor ville jeg tatt tak i det og kontaktet FVK. 

Det er mulig å endre ei samværsordning. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det omtrent som dine barn til jeg var omtrent 12-13. Da begynte jeg å ta opp spørsmålet selv og lurte på om jeg ikke kunne få annenhver uke så da ble det sånn så langt det passet. Jeg husker jeg synes det var deilig at vi endret på det for jeg var blitt eldre og hadde behov for å være mer på ett sted. Synes man i hvert fall bør lytte til barna når de begynner å bli eldre. Det kan være en god grunn til at de spør.

Anonymkode: 6aac3...d24

[AnonymBruker]

12 minutter siden, skruf skrev:

Du burde prøve å få endret dagens samværsordning til ei som fungerer bedre. 

Det er jo ikke sånn at moren til ungene skal bestemme og du bare ta til takke med det hun bestemmer. 

Derfor ville jeg tatt tak i det og kontaktet FVK. 

Det er mulig å endre ei samværsordning. 

Jeg har selvsagt tatt opp at jeg ønsker endret ordning, mor ønsker ikke å endre. Har foreslått FVK, men det ønsker ikke barnemor, ut fra det jeg vet er det ingen møteplikt på FVK. Jeg hadde ikke tatt opp overskriften/spørsmålet her, om jeg ikke hadde forsøkt å endre på normal måte først  det er vel derfor spørsmålet om å forklare hun eldste har dukket opp nå.

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det omtrent som dine barn til jeg var omtrent 12-13. Da begynte jeg å ta opp spørsmålet selv og lurte på om jeg ikke kunne få annenhver uke så da ble det sånn så langt det passet. Jeg husker jeg synes det var deilig at vi endret på det for jeg var blitt eldre og hadde behov for å være mer på ett sted. Synes man i hvert fall bør lytte til barna når de begynner å bli eldre. Det kan være en god grunn til at de spør.

Anonymkode: 6aac3...d24

Takk for svar, er viktig å vite hva de som har vært i samme situasjon tenker  

Jeg ønsker jo ikke å dra ungene inn i uenighet mellom de voksne, samtidig som jeg ser at hun eldste reagerer på dagens ordning. 

Anonymkode: 8e618...e55

[AnonymBruker]

Går det ikke an å gjøre det slik at du anerkjenner ditt eldste barns innvending som om det er noe du aldri har tenkt på en gang. At du sier at det er en god idé, det er du enig med henne i og vil ta opp, - og så tar du det opp som noe barnet ditt selv har etterspurt. Da slipper du å skylde på mor for tidligere uoverenskomster overfor barnet, samt at mor har stadig tynnere grunner for å holde på ordningen, både overfor barnet og deg.

Anonymkode: 629ff...3f6

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går det ikke an å gjøre det slik at du anerkjenner ditt eldste barns innvending som om det er noe du aldri har tenkt på en gang. At du sier at det er en god idé, det er du enig med henne i og vil ta opp, - og så tar du det opp som noe barnet ditt selv har etterspurt. Da slipper du å skylde på mor for tidligere uoverenskomster overfor barnet, samt at mor har stadig tynnere grunner for å holde på ordningen, både overfor barnet og deg.

Anonymkode: 629ff...3f6

Jeg har tatt dette opp med barnemor  tidligere, så hun er ikke helt ukjent med hva jeg ønsker

Har bestemt meg for å ta det opp igjen som tema uansett.

Anonymkode: 8e618...e55

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt dette opp med barnemor  tidligere, så hun er ikke helt ukjent med hva jeg ønsker

Har bestemt meg for å ta det opp igjen som tema uansett.

Anonymkode: 8e618...e55

Nei, mor er nok ikke ukjent med at du ønsker det, men nytt nå er at du nå har flertall for ditt ønske   Tenkte mest på hvordan du opptrer overfor barnet.

Lykke til uansett!

Anonymkode: 629ff...3f6

[AnonymBruker]

Det er møteplikt på FVK dersom du kontakter dem og sier du vil ha meklingsmøte.

Anonymkode: 4e0b0...d22

[AnonymBruker]

Kontakt FVK.

Anonymkode: c1145...9c3

[AnonymBruker]

Våre barn på 6, 9 og 11 er helt klart involvert i samværsordningen. Vi har 50/50, og har normalt ungene annenhver uke. I sommer prøvde vi kjøre 2 og 2 uker hos hver for å gjøre det litt enklere i forhold til å ta evt ferieturer. Og da fikk vi i etterkant klar beskjed av ungene at de syns 2 uker borte fra den andre forelderen var altfor lenge. Så den ordningen blir ikke gjentatt. Vi har også hele tiden sagt at de ikke skal være redde for å si fra om det er noe de ikke er fornøyd med, at vi voksne ikke blir lei oss, men ønsker at de skal ha det best mulig. Men da går det selvfølgelig på litt annet enn at minstemann av og til ikke har veldig lyst til å dra til pappa når han får høre at det er byttedag igjen. Det er heldigvis bare små hjertesukk fra en som selvfølgelig helst ville hatt oss begge der hele tiden.

Fra ungene er 12 år så skal faktisk deres ønsker i forhold til samvær tillegges stor vekt (det er selvfølgelig helst hvis man havner i retten da). Jeg syns du har all grunn til å ta opp dette med moren, og få henne med til familievernkontoret. Samværsavtale gjelder for 1 år om gangen og kan så revideres om en av partene ønsker det. Så hun kan egentlig ikke helt uten videre nekte det. Men om hun nekter så er vel eneste pressmiddel du har å ta det for retten. Og det skjønner jeg at du ikke ønsker.

 Men er det noen spesiell grunn til at hun vil ha det akkurat sånn? noe spesielt hun skal de dagene? Eller noe spesielt i forhold til ungene de andre dagene som ikke kan la seg løse når du har dem? Er det noe du kan se om du kan komme henne i møte på, som kan gjøre at hun kan godta en annen ordning?

Anonymkode: 04d55...243

[AnonymBruker]

En ting til. Hvis du skal si noe til hun eldste så kan du jo si at det er sånn fordi mamma syns det er mest praktisk. Men at du er enig med henne at det er en litt slitsom ordning, og at du gjerne kan høre med mamma om det er mulig å gjøre det på en annen måte. men vær veldlig forsiktig med å si noe negativt rundt moren.

Anonymkode: 04d55...243

[AnonymBruker]

Jeg var i kontakt med FVK i går, og de kommer til å innkalle til samtale. Basert på tidligere erfaringer så er jeg litt nervøs for at barnemor vil bli vanskelig grunnet dette. Er vel sånn at dersom jeg foreslår noe, eller mener noe, så gjør det at hun ønsker å samarbeide mindre. Men jeg kan jo ikke gå å være redd for henne hele livet heller.

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Men er det noen spesiell grunn til at hun vil ha det akkurat sånn? noe spesielt hun skal de dagene? Eller noe spesielt i forhold til ungene de andre dagene som ikke kan la seg løse når du har dem? Er det noe du kan se om du kan komme henne i møte på, som kan gjøre at hun kan godta en annen ordning?

Jeg vet faktisk ikke. Gangen i det er at jeg lenge har sagt at det er upraktisk for meg og ungene med den ene dagen i mellom de 2 samværene. Den gangen jeg gikk med på det, så var det for å få fred, jeg oppfattet det som viktig for eksen at hun fikk føle at hun bestemmer, og jeg var så sliten av å krangle at jeg sa at det var greit. I min verden er det slik at når vi diskuterer samvær, så bør partene selv si hvorfor de mener at et forslag er godt og hvorfor et annet er dårlig. Så jeg føler vel at det er hun som burde si noe om hvorfor hun vil ha det slik. Jeg ønsker ikke å grave i hennes privatliv. Men har ikke fått noen forklaring på dette, håper vel at det vil komme opp på FVK.

Anonymkode: 8e618...e55

[Peter007]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne ha andres meninger på følgende problemstilling:

Jeg og moren til mine barn er uenige om en del ting rundt samvær. Jeg har ikke involvert ungene i de spørsmålene, ikke så mye for å forsvare eksen, men for at de skal få lov til å være barn, og ikke involveres i foreldrenes uenigheter. Men når tid kan tiden være inne for å si hvordan ting er? I 'min uke' så har jeg barna:

tirsdag etter skole/barnehage - torsdag morgen (leverer på skolen/barnehagen) og

vanlig helgesamvær fredag - søndag.

Jeg har lenge synes dette er en rar løsning, enten burde det være onsdag-søndag eller mandag-onsdag morgen + helgesamvær.

Nå i det siste har vår eldste begynt å spørre hvorfor det er slik, hun skjønner ikke hvorfor det er en dag de skal tilbake til mor, og så hit igjen (hun er 12). Hun klager på at dette er tungvint og slitsomt for henne. Tidligere har jeg besvart slike spørsmål med at mamma og pappa har bestemt at det skal være slik til tross for at jeg egentlig er uenig. Jeg har tatt opp tidspunktene i 'min' uke lenge med mor, men uten resultat, og uten noe større forklaring. 

Er det greit å fortelle min eldste hvorfor tidspunktene er som de er? Kan jeg fortelle henne hva jeg ønsker? Eller er hun fortsatt for liten til dette? Kommer ikke å involvere minsten på 6.

Anonymkode: 8e618...e55

 Når hun er 12 år bestemmer datter i realiteten selv hvordan samvær hun ønsker. Videre hvor hun vil bo. En av dere eller hos dere begge . Dette om det hele ikke er helt urimelig av henne. Dette jf.Barnelova  

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i kontakt med FVK i går, og de kommer til å innkalle til samtale. Basert på tidligere erfaringer så er jeg litt nervøs for at barnemor vil bli vanskelig grunnet dette. Er vel sånn at dersom jeg foreslår noe, eller mener noe, så gjør det at hun ønsker å samarbeide mindre. Men jeg kan jo ikke gå å være redd for henne hele livet heller.

Jeg vet faktisk ikke. Gangen i det er at jeg lenge har sagt at det er upraktisk for meg og ungene med den ene dagen i mellom de 2 samværene. Den gangen jeg gikk med på det, så var det for å få fred, jeg oppfattet det som viktig for eksen at hun fikk føle at hun bestemmer, og jeg var så sliten av å krangle at jeg sa at det var greit. I min verden er det slik at når vi diskuterer samvær, så bør partene selv si hvorfor de mener at et forslag er godt og hvorfor et annet er dårlig. Så jeg føler vel at det er hun som burde si noe om hvorfor hun vil ha det slik. Jeg ønsker ikke å grave i hennes privatliv. Men har ikke fått noen forklaring på dette, håper vel at det vil komme opp på FVK.

Anonymkode: 8e618...e55

Du har rett, dersom hun har en god grunn til at hun vil ha det slik, så er det hun som må informere, legge kortene på bordet, og så kan dere eventuelt ta det derfra. Det skal ikke bli sånn at du må spekulere eller grave i årsakene, så lenge de er skjult er de skjult.

Det kan være det at hun ønsker å ha kontrollen som du sier. Det i seg selv kan være grunn nok til at hun holder kortene tett til brystet. Ønsket om kontroll handler ofte om en redsel for å bli lurt, være godtroende, naiv. Det du kan gjøre da er å uttrykke forståelse for dette. Gjenta at du ønsker å spille på lag og skape et best mulig miljø for ungene, og at du vil ta hensyn til hennes følelser så langt det lar seg gjøre. Ved å imøtekomme hennes behov trapper du ned konfliktnivået og da kan det hende at hun forteller om eventuelle årsaker av seg selv. Kanskje er det så enkelt som at hun savner ungene og har lyst til å treffe de en gang i løpet av perioden. Er det noe du kunne ha gått med på for å komme henne i møte?

Du skriver at du er redd, nervøs, lei av å krangle. Når dere fokuserer på egne ønsker og krav, øker det konfliktnivået og dere ender begge opp med å være nervøs for den andre. Når dere åpner opp om egne følelser av savn, mangel på kontroll, redsel, tilkortkommenhet, så trapper dere ned konflikten. Det å vise svakhet er ofte en styrke. Jeg tenker at FVK kan gi dere enda flere innspill og jeg synes du er lur som har tatt kontakt med de!  

 

Anonymkode: 629ff...3f6

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med dere, trådstarter? Fikk dere til et bra møte på FVK?

Anonymkode: 629ff...3f6

[minister-mio]

Du skal ikke involvere barna, men her har jo 12-åringen tydelig uttalt seg og da er det ditt ansvar at meningen blir hørt.