Skikkelig forvirret - langt!

[Gjest gjest akkurat nå]

Akkurat nå ønkser jeg ikke og være logget på, for jeg er i en utrolig rar situasjon..............

jeg og en vennegjeng av meg var på dansketur i helga, og der festet vi og hadde det kjempe morsomt, jeg kom i prat med et par gutter som var kjempe koselige og prate med. Den ene gutten var det et eller annet med som gjorde at jeg nesten ble glad i han med det samme. Jeg festet sammen med vennene mine igjen og så ikke HAN noe mer. Men så plutselig kom han og satte seg ved siden av meg og la armen rundt meg og pratet i vei. Vi var inne på diskoteket og fant ut at vi skulle gå et annet sted som vi kunne prate. Jeg skulle inn på lugaren min men siden jeg ikke hadde noe nøkkel og det var ingen av de jeg delte lugar med som var i nærheten. Så vi gikk rundt på båten og kikket litt. så spurte han om jeg ikke ville være med opp på lugaren hans og drikke litt. Og jeg som alltid pleier og være forsiktig ble med han!!!! HAn var så utrolig snill, satt og kilte meg på ryggen, og spurte om han kunne få et nuss, noe jeg sa nei til ( jeg har samboer, og skal gifte meg til neste år!!!!) og jeg fortalte om samboeren min. Og han respekterte mitt svar! men så skjønner dere jeg hadde nok fått i meg litt for mye alkohol for jeg tok hånden hans og førte den under genseren min og på brystet mitt!!!!!

vi koste litt, men vi gjorde ikke noe mere!!!

SÅ dagen etter satt han på en kafe på båten da jeg gikk forbi, og han ropte på meg og lurte på om jeg ikke ville sette meg, vi pratet litt og han lurte på om jeg var flau for hva som hadde skjedd kvelden før, noe jeg svarte nei til. FOr og være helt ærlig med dere, angrer jeg nesten på at det ikke skjedde noe mer, for han var bare så utrolig, hadde mange komplimenter til meg og var bare........ja jeg veit ikke hva jeg skal si jeg.

Jeg gikk etterhvert for og rydde lugaren min, og etter det satte jeg meg ned ute ved resepsjonen og veit dere hvem som kom , jo ingen andre enn HAN!!! han lurte på om jeg ikke ville bli med ut en tur, og jeg ble selvfølgelig med, og ei venninne av meg. han pratet i vei.

etterhvert som vi nærmet oss land kom han og ga meg en stor klem og sa hadet, og sa at jeg måtte ringe han hvis jeg skulle på danmarkstur igjen, for han kom gjerne...

DA jeg kom hjem fra turen var jeg så utrolig forvirret, noe jeg egentlig er enda fordi jeg tenker så utrolig mye på han, kanskje det kommer av at jeg har fått litt oppmerksomhet av en annen en samboeren min?!?!? jeg veit ikke, men jeg føler meg så utrolig tiltrukket av denne andre mannen............får håpe det snart går over, for jeg og sambo har det jo så utrolig bra sammen, nei nå må jeg ta meg sammen her, kan jo ikke holde på sånn!!!!!!

Måtte bare lette mitt hjerte her inne, for jeg vil ikke snakke med noen andre om akkurat dette er så redd for og såre noen.

fint hvis noen har kommentarer til dette

[Grooo]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men vil i alle fall gi deg en god klem.

[Gjest Anonymous]

tusen takk groo, dette er ikke så veldig lett for meg, fordi jeg har det jo så bra sammen med min sambo, og vi planlegger det store bryllupet vi begge ser fram til.

Men det er vel ikke noe unormalt selvom jeg er litt betatt av en annen mann???? jeg har jo ikke vært utro da :-?

[Gjest Anonymous]

Nei, unormalt kan man knapt kalle det. Vi treffer jo gjerne flere ulike mennesker som pirrer vår nysgjerrighet og som kanskje gir oss litt etterlengta oppmerksomhet fra tid til annen. Men årsaken til at du ikke lot det gå noe videre, er vel at du har det bra med samboeren din? Du kjenner jo ikke denne gutten du traff på danskebåten annet ann at han var svært hyggelig og gav deg masse komplimenter? Så med det som utgangspunkt synes jeg ikke det virker som du har noen videre grunn til å føle deg ille for det lille som skjedde der på lugaren..med hånda innunder genseren

[Gjest Anonymous]

vær litt obs når du får masse komplimenter slengt, du vet jo hvordan menn er..og du vet hvor bra du har det med samboeren din, du vil innerst inne ødelegge det! det er lov å bli betatt, men du ødelegger ikke et bra forhold for noe sånt som det du beskriver..jeg har lett for å bli betatt selv, men faller ikke for kompliment-gutta..de som ikke er sånn har med å komme med, og vil kunne utgjøre en trussel mot forholdet mitt

[Gjest Anonymous]

vær litt obs når du får masse komplimenter slengt' date=' du vet jo hvordan menn er..og du vet hvor bra du har det med samboeren din, du vil innerst inne ødelegge det! det er lov å bli betatt, men du ødelegger ikke et bra forhold for noe sånt som det du beskriver..jeg har lett for å bli betatt selv, men faller ikke for kompliment-gutta..de som ikke er sånn har NOE å komme med, og vil kunne utgjøre en trussel mot forholdet mitt[/quote']

[majan]

heisann gjest, hvordan går det med deg nå?

[Gjest Anonymous]

Ja, det er uutholdelig sursøt kløe-svie det der, når man møter noen og faller pladask. Men det sier jeg deg bare - HOLD DEG UNNA ANDRE MENN ELLER KOM DEG UT AV FORHOLDET! Samboeren din fortjener ikke at du går videre med han andre, og uansett om du savner oppmerksomhet eller hva du gjør i forholdet, så er det din fordømte plikt som en del av det forholdet å jobbe med det derfra (eller gå fra ham, og det virker lite aktuelt). Jeg dømmer deg ikke fordi du var "litt dum" i fylla, det kan skje lettere enn man får sagt kake. Men dersom du går videre med det, DA dømmer jeg deg. For du har faktisk forpliktet deg til å være trofast i det du har et seriøst og fast forhold (vel, ikke alle har det, noen har jo helt andre grenser, og "avtaler", men jeg går ut fra at din samboer ville finne det helt uakseptabelt.)

Altså - vi møter før eller siden folk vi blir ekstra fascinert av. Men når man har valgt en partner, og atpåtil har tenkt å leve resten av livet sammen med ham, slik jeg tolker at du som skal gifte deg med ham har... da har man altså allerede valgt bort ganske så mange muligheter. Selvsagt kan det henne at du og han andre wunderschöne fyren kunne få det fantastisk sammen. Men i det du utforsker den muligheten, så har du allerede gått alt for langt og lengre enn det! Du MÅ ta det forholdet du er i - og respektere det og din partner nok til at du i det minste gjør det slutt på en ordentlig måte, før du utforsker din nye mulighet.

Har du tenkt å fortelle samboeren din om det som hendte? Jeg ser to sider her. Den ene er at det som hendte var så lite, og at du bør bære din egen dårlige samvittighet selv, bære straffen selv. Hvorfor skal han som ikke har gjort en flue fortred, måtte bli såret over å høre at du nesten rota med en fyr...?! Du har jo som du skriver, ikke vært utro! Den andre siden er, at det kan hende det var en grunn til at du gjorde det du gjorde, og at den grunnen ligger i forholdet mellom deg og samboeren. Kanskje er det lureste du gjør å fortelle om hendelsen, og om dine tanker, for da har dere større sjanse til endring!? Og i og med at du ikke har gjort noe veldig forferdelig mot ham, bare driti deg ut litt i fylla, så er det både mindre fare for at forholdet tar slutt, og større sjans for at dere skal kunne klare å forbedre det forholdet dere allerede har.

Jeg har selv opplevd noe som ligner litt på din situasjon. Dvs jeg klina med en fyr i Syden, i dritfylla, og angret som en hund etterpå! (Forskjellen til din situasjon var at han nok betydde mindre for deg enn han fyren gjorde for deg, grunnen til at jeg gjorde det var nok noen behov som var i meg, og som jeg aldri skulle tatt hensyn til! Herregud!). I hvert fall, så snakka jeg med venninna mi om den episoden, og jeg beklaga overfor han fyren da jeg traff ham dagen etter igjen. Etter å ha diskutert frem og tilbake om jeg skulle fortelle til mannen min (som jeg var kjempeglad i og hadde vært sammen med i 6 år og som både jeg og alle andre mente at jeg delte et strålende forhold med) - så fant vi ut at jeg skulle la vær. At han hadde rett til å ikke bli straffet for mine dumheter, i form av å bli såret. At jeg selv skulle bære min elendige samvittighet, som var som en spiss sterne som snurret rundt og rundt i brystet og magen på meg. Men nå i ettertid, angrer jeg kanskje litt på at jeg ikke fortalte ham det med en gang: For nå vet jeg nemlig at samtidig som jeg klina i ti sekunder med han fyren i syden, så var mannen min allerede i gang med å være utro med en 17-åring. (!!! og vi er 26 år!!) :o Og det forholdet begynte med godt tone, og en tiltrekning som ble for stor, mellom dem. Jeg tenker - at hvis jeg bare hadde fortalt ham at jeg klina med han fyren i noen få sekunder.. da kanskje alt hadde vært annerledes... at han kanskje også hadde kommet med sine innrømmelser da. At forholdet til hun andre ikke hadde utviklet seg. At hun ikke hadde flyttet etter ham, til samme by som oss, at han ikke hadde overnattet hos henne mens jeg trodde han var på fest.. osv osv.

Så derfor sier jeg - at kanskje det smarteste du gjør, er å snakke med ham om det? Å, men jeg må jo si kronargumentet for å snakke om det (om ikke med ham, så i hvert fall med NOEN!): I det du snakker om det, kan det hende forelskelsen din går over! Det lyder utrolig, men er helt sant! Jeg har selv vært skikkelig forelska i en fyr, en annen enn han jeg klina med, men klarte å mote meg opp til å fortelle noen om det. Og da forsvant forelskelsen. Da mannen min til slutt motet seg opp til å fortelle meg om det flere mnd lange forholdet til hun andre, så var det akkurat som han våknet. Han kom liksom til seg selv igjen etter flere mnd inni en boble, hvor han hadde vært trukket i to retninger, slik som du virker til å være. Han hadde jo ikke hatt det godt han heller, men når han først sa det, så rant forelskelsen av ham. Nå er det 3 mnd siden han fortalte meg det, og har fremdeles ikke følelser for henne! Og DET etter å ha vært så glad i henne at han lurte på om han skulle gå fra meg! Skjønner du? Å snakke med noen kan faktisk stikke hull på den store, spennende ballongen!

I tillegg så fins det kanskje ting som dere ikke er klar over at dere bør endre på i forholdet. Mannen min og jeg delte synet med "alle andre" om at vi hadde et kjempegodt forhold, alle så opp til oss, jeg vet ikke hvor mange venner som har sagt til meg at de vil ha et sånt forhold med noen, som jeg har til mannen min. De kommer og spør hvor man graver opp flotte menn som han, etc. Og likevel. LIKEVEL skjedde dette! NÅ ser vi at det ikke var så perfekt likevel, det forholdet. Ser at det er masse vi må endre på. At vi har en lang vei å gå, selv hvis vi trekker fra all belastningen som kom ekstra pga utroskapen. Og den belastningen er altså veldig stor.

Så - mine råd er:

1. Ikke lytt til råd fra andre, du vet selv best og bestemmer selv ;-)

2. Stikk hull på forelskelses-ballongen du har til han andre, ved å snakke om det!!!!!!!!!!!! Du har jo begynt ved å skrive her, og det er bra. Fint om du tør å snakke med noen IRL også.

3. Kanskje (vurder selv) er det faktisk aller best å snakke med samboeren din om det. Du har ikke gjort noen dødssynd, og dere kan kanskje få det (enda) bedre da! Kommunikasjon er viktig!!!

Lykke til!

Hilsen en som skrev laaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt